Slektstavle til
familien Servan Homme

Cornelius Bentsen Rasvåg

Cornelius Bentsen Rasvåg

Mann 1692 - 1748  (56 år)    Har 2 aner og 659 etterkommere i Familietreet.

 Set As Default Person    

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Cornelius Bentsen Rasvåg 
    Født 1692  Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location 
    Kjønn Mann 
    Bygdebok Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  [1
    Cornelius Bentsen Rasvåg. Født 1692, 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 30.8.1748.
    Gift ca. 1717 med Karen Pedersdatter Hestad, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Datter av Gunhild Andersdatter Veisdal og Peder Asbjørnsen Hestad. Se under gnr. 23, bnr. 2. Det er antakelig Karen Pedersdatter som kaltes for Karen Langenes i kirkeboka da hun nevnes som fadder i 1730-årene.

    Barn:
    1. Gunhild, skifte 2.5.1776 på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 1. gang 3.3.1737 med Peder Andersen Fidja. Gift 2. gang 11.12.1748 i Feda med Hans Pedersen Fedevollen under Feda. Gift 3. gang 2.3.1753 i Feda med Hans Kjøstelsen Træland fra Liknes sogn (Kvinesdal). Bosatt på ytre Ulland i første ekteskap, senere på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Se under gnr.5, bnr. 3.
    2. Berent, vitnet i en sak på tinget 3.3.1740 angående tollsvik av spansk salt. Han er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1748 og må derfor være død før den tid uten livsarvinger.
    3. Anders, født 1725, begravet 1.3.1739, død 14 år, 3 måneder, 2 uker og 1 dag gammel.
    4. Lars, født 1727, begravet 1.3.1739, død 12 år og 3 dager gammel. Lars og Anders omkom ifølge kirkeboka «da de skulle fare med deres Fader til Qvindisdal».
    5. Tomas, døpt 30.10.1729. Ved skiftet etter faren i 1748 er det nevnt at Tomas for tiden var fraværende i Holland. Han nevnes i kirkeboka for Hidra som forlover for Nils Hammerberg i Rasvåg i 1751.
    6. Cornelius, døpt 25.3.1732, født i Rasvåg. Skifte 9.10.1771. Gift 28.1.1753 med Elen Tostensdtr. Veisdal. Se nedenfor.
    7. Marie, døpt 1.1.1734, født i Rasvåg, begravet 29.11.1804. Gift 1. gang 4.1.1753 med Paul Pedersen Bøgvad fra Sande i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 2. gang 12.11.1756 med Berent Bjørnsen Midbø fra Åna-Sira. Se nedenfor, og under gnr. 59, bnr. 9. 
    Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23–31 (Jan Helge Trelsgård, 2019) - Side 206-207
    Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23–31 (Jan Helge Trelsgård, 2019) - Side 206-207
    Bygdebok (utfyllende beskrivelser) Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  [2
    Død 1748  Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location 
    Skifteopptegnelser 30 Aug 1748  Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location 
    Person ID I12642  Servan Homme
    Sist endret 1 Mai 2020 

    Far Bent Nilsen Rasvåg,   f. Skjæløy, Onsøy sogn, Østfold, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 24 Nov 1728, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location 
    Mor Maren Tomasdatter 
    Famile ID F4142  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Aner Karen Pedersdatter Hestad,   d. Aug 1751, Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location 
    Gift ca. 1717  Hidra, Rogaland, Norway Find all individuals with events at this location 
    Barn 
    Gift: 3x  1. Kvinne Gunhild Corneliusdatter Rasvåg
       2. Mann Berent Corneliussen Rasvåg,   d. Før 1748
       3. Mann Anders Corneliussen Rasvåg,   f. 1725, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location,   gravl. 1 Mar 1739, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 14 år)
       4. Mann Lars Corneliussen Rasvåg,   f. Feb 1727, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location,   gravl. 1 Mar 1739, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder ~ 12 år)
       5. Mann Tomas Corneliussen Rasvåg,   f. 1729, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location
    +  6. Mann Cornelius Corneliusen Rasvåg,   f. 1732, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location,   d. 1770, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location  (Alder 38 år)
    Gift: 2x  7. Kvinne Marie Corneliusdatter Rasvåg,   f. 1733, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Find all individuals with events at this location,   gravl. 29 Nov 1804  (Alder ~ 71 år)
    Sist endret 25 Apr 2020 
    Famile ID F4131  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødt - 1692 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBygdebok - Cornelius Bentsen Rasvåg. Født 1692, 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 30.8.1748. Gift ca. 1717 med Karen Pedersdatter Hestad, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Datter av Gunhild Andersdatter Veisdal og Peder Asbjørnsen Hestad. Se under gnr. 23, bnr. 2. Det er antakelig Karen Pedersdatter som kaltes for Karen Langenes i kirkeboka da hun nevnes som fadder i 1730-årene. Barn: 1. Gunhild, skifte 2.5.1776 på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 1. gang 3.3.1737 med Peder Andersen Fidja. Gift 2. gang 11.12.1748 i Feda med Hans Pedersen Fedevollen under Feda. Gift 3. gang 2.3.1753 i Feda med Hans Kjøstelsen Træland fra Liknes sogn (Kvinesdal). Bosatt på ytre Ulland i første ekteskap, senere på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Se under gnr.5, bnr. 3. 2. Berent, vitnet i en sak på tinget 3.3.1740 angående tollsvik av spansk salt. Han er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1748 og må derfor være død før den tid uten livsarvinger. 3. Anders, født 1725, begravet 1.3.1739, død 14 år, 3 måneder, 2 uker og 1 dag gammel. 4. Lars, født 1727, begravet 1.3.1739, død 12 år og 3 dager gammel. Lars og Anders omkom ifølge kirkeboka «da de skulle fare med deres Fader til Qvindisdal». 5. Tomas, døpt 30.10.1729. Ved skiftet etter faren i 1748 er det nevnt at Tomas for tiden var fraværende i Holland. Han nevnes i kirkeboka for Hidra som forlover for Nils Hammerberg i Rasvåg i 1751. 6. Cornelius, døpt 25.3.1732, født i Rasvåg. Skifte 9.10.1771. Gift 28.1.1753 med Elen Tostensdtr. Veisdal. Se nedenfor. 7. Marie, døpt 1.1.1734, født i Rasvåg, begravet 29.11.1804. Gift 1. gang 4.1.1753 med Paul Pedersen Bøgvad fra Sande i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 2. gang 12.11.1756 med Berent Bjørnsen Midbø fra Åna-Sira. Se nedenfor, og under gnr. 59, bnr. 9. - - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBygdebok (utfyllende beskrivelser) - Ved kvittering dat. 23.12.1717, tl. 2.10.1719 bekreftet Cornelius Bentsen at han hadde mottatt konas fars- og morsarv av formynderen Anders Kristensen Fidja. På tinget 10.10.1720 ble Cornelius sammen med faren Bent Nilsen og Jan Larsen Kjøyda (senere Eie) innstevnet av lensmannen på fogdens vegne. De tre ble spurt om de ikke i sommer og forrige år hadde reist «udaf Riget fra deris gaarder», hvor lang tid de hadde vært borte, med hvem de hadde reist ut, og med hvem de hadde reist tilbake. Cornelius svarte at han i forrige år hadde gjort to reiser til Holland. Den første reisen gikk fra Abelsnes med en hollandsk smakke. Den andre reisen gikk fra Rasvåg, også den med en hollandsk smakke. På hjemreisen seilte han med en hollandsk smakke til Rekefjord i Sokndal. På første reise hadde han vært borte i fem uker, på den andre reisen noe lengre. I dette år hadde han vært en tur til Holland. Reisen gikk med en hummerbusse fra Rasvåg, hjemreisen gikk med en hollandsk smakke som landet ved Abelsnes. Cornelius forklarte at formålet med reisene «var alle gange at søge raad for sin schade hand haver i sin høyre haand og arm, og med det samme at bringe Breve imellem, saa og for at lade i Holland farve vadmel, hoser, garn og Stof, som een og anden sender med hannem her fra, hvilcket har været hans næring siden den vanhilsen ere hannem tilslagen». Cornelius hadde ikke gitt øvrigheten beskjed om reisene og hadde ikke søkt pass fordi han ikke visste at dette var påkrevet. Cornelius forklarte ellers at han ikke hadde borgerbrev. Han hadde brukt gården Hestad i et par år, men på grunn av sin skade hadde han måttet oppgi gårdsbruket og «sidder nu till huuse paa samme gaard». Cornelius nektet for at han hadde utført eller innført handelsvarer på sine reiser, men var ikke villig til å avlegge ed på dette. Fogden begjærte vitnemålet nedskrevet og advarte de tre «effter dags ej at udfare nogen stedz at reise uden rigtig Pass og bevis fra øvrigheden». Saken kom opp igjen på vårtinget 6.3.1721. De tre innstevnte forklarte nå at selv om de ved forrige ting hadde påstått ikke å ha utført varer, «saa maa de nu tilstaa ej alleene at have giort nogle Reiser til Holland men og har de medbragt paa samme Reiser lax og saadant i smaat som de der kunde faa afsat, dog størstedeelen for deres fornødenhed, hiembragt har de igien af Smaa kiøbmandskaber, gryder, Toback, [...] og saadant som de her kunde faa Solt, men har icke veret meget». De tre mente at «floget saadant maa de have ved hænderne om de skall kunde subsistere [overleve]», især Bent Nilsen som var en gammel mann, og sønnen Cornelius Bentsen som var vanfør i den ene hånden. Fogden påsto at de tre på grunn av deres tilståelse årlig måtte svare 2 rd i næringsskatt. I likningen over ekstraskatt av «strandsiddere, smaahandlere, PeberSvenner, haandverckerfolck, huusmænd og deslige» for året 1721 ble Cornelius Bentsen «Hæstad» oppført med 2 rd i skatt. I året 1722 ble det opplyst om Cornelius og faren Bent at det «effter beretning skal falde dennem tungt at Svare den paalignede Skatt». De ble allikvel utliknet med 2 rd i næringsskatt inntil «de anviser noget til deris befielse». I 1723 ble det opplyst om Cornelius at han fortsatt måtte svare 2 rd i skatt inntil han «beviser noget til sin befrielse, Endskiønt hand er een vanfør mand». I 1724 ble Cornelius Bentsens skatt nedsatt fra 2 rd til 48 sk på grunn av at han var «vanfør i hans høyre haand». Cornelius Bentsen fikk festebrev av Rolf Jakobsen, Jakob Rolfsen og Jakob Akselsen Veisdal på plassen Veisevåg under Veisdal dat. 27.3.1723, tl. 25.6.1723. Ved en ekstrarett på Feda 29.7.1726 ble en rekke personer fra tinglaget innstevnet for manglende betaling av konsumpsjonsskatt i perioden 1717-25. Om Cornelius Bentsen og faren Bent Nilsen forklarte vitner at de av og til reiste til Holland med laks og returnerte med andre handelsvarer. Vitnene opplyste også at de hos Cornelius iblant hadde «kiøbt et krus øl og et glas Brendevin Sampt lidet Tobak». På tinget 17.10.1727 ble på ny en del innbyggere i tinglaget innstevnet for resterende konsumpsjonsskatt. Cornelius Bentsen og faren Bent Nilsen var blant dem som møtte fra Hidra sogn. De «formente at burte være befriet for dette paabud formedelst deris nærings Ringhed». Saken kom opp igjen 4.12. samme år. Bent Nilsen forklarte da på egne og sønnen Cornelius' vegne at de ikke drev «saadan handling eller drift, som kand falde nogen Consumption af, selv er hand een gammel og svag mand og hans Søn vanfør og affeldig». I likning over ekstraskatt av strandsittere, husmenn, peppersvenner og småhandlere for året 1728 ble allikevel Comelius Bentsen på nedre Veisdalgrunn oppført med 48 sk i skatt som husmann. Dette ble han også liknet for i de påfølgende år frem til 1748. På tinget 29.11.1729 møtte konsumpsjonsforpakteren Boy Tausen og innstevnet en del av allmuen for manglende betaling av konsumpsjons- og folkeskatt i perioden 1726-28. Cornelius Bentsen og broren Brynild Bentsen var blant de innstevnte. Cornelius og Brynild forklarte at de eide et fartøy som de hadde gjort tre reiser med i årene 1727 og 1728. Reisene gikk østover med fiskevarer, som de selv hadde fisket og deres naboer hadde sendt med dem, «hvor iblant de og hafde noget for sig self, som de hafde kiøbt og solte. Cornelius kunde og icke negte at have hafft andet Smaat som mest har veret til huus fornøden». På sommertinget 25.6.1739 kom det opp en sak der brødrene Daniel og Nils Akselsønner Sveiga fra Nes sogn (Flekkefjord) sto innstevnet for slagsmål mot Cornelius Bentsen Rasvåg. Vitner forklarte at de tre hadde hatt en diskusjon om gården Sveiga da de begynte å slåss. Daniel Sveiga hadde dyttet Comelius så han falt over en «bordstoel». Cornelius sin tjenestepike, Guri Akselsdatter, løp da ut etter hjelp. Da hun kom tilbake, hadde Daniel og Nils Sveiga kommet ut av huset. I huset så hun Cornelius ligge på golvet «og gav sig meget ilde, Sagde at Daniel og Nils hafde Skued ham saa ilde at hand tvilede om at kunde komme hiem». De tre kamphanene bekreftet at de alle hadde vært beruset da slagsmålet inntraff. Retten fant det bevist at brødrene fra Sveiga hadde «skuffet Cornelis Bendtsen i gulvet, af hvilket stød hand endnu siger sig at have mindelse». I tillegg var slagsmålet «skeed i Dagningen paa Sabathen». Daniel og Nils Akselsen ble dømt til å bøte tre ganger seks lodd sølv, samt 1 rd i saksomkostninger. Karen Pedersdatter og Cornelius Bentsen var involvert i en tollsviksak på tinget 16.10.1739. Toller Abildgaard i Flekkefjord hadde ved den anledningen innstevnet tingsvitner i forbindelse med at en engelsk skipper ved navn William Abbott fra Ramsgate hadde rømt med sitt skip, som var blitt tatt i arrest av tolleren i Rasvåg. Skipet skulle ifølge rykter ha losset og solgt en del ufortollet spansk salt mens det lå i Rasvåg. Vitner forklarte at tolleren hadde kommet til Cornelius Bentsens hus i forbindelse med undersøkelser i saken. Cornelius selv «var gaaen til Holland». Tolleren hadde bedt Karen Pedersdatter om å åpne ei sjøbu som lå like ved huset. Karen hadde da forklart at bua var solgt til en mann på Lista, og at det var ham som hadde nøkkel til den. Lensmannen forklarte at «paa den omspurte Søeboed var der 2de Dører, een som vende til landet og een som vende til Søen». Da tolleren og hans menn skulle åpne døra, var det flere kvinner og unggutter foran døren som vendte mot land. Døren ble åpnet med øks. Samtidig observerte man at Didrik Fester lå med sin store båt på utsiden av bua. Han hadde med seg to tjenestepiker og «satte Seyl paa Baaden og gick ud af det vester gab ad Rasvog hafn» med flere sekker som han hadde fjernet fra sjøbua. Saken fortsatte på vårtinget 3.3.1740. Karen Pedersdatter forklarte at «medens det Engelske Skib laag i havnen Rasvog, kom Diderich Fæster til hende og begierede at maatte legge noget Salt i hendes Søeboed, nefnte icke hvor meget, men at hand ville kiøbe Salt saa skulle hun faa, derpaa hun gav hannem det Svar at hun ville icke have hand skulle legge det Salt udj hendes Søeboed». Didrik hadde ifølge Karens vitneprov trosset henne og lagt saltet i sjøbua «effterdj den eene Dør som vente til Søen var icke laas for». På spørsmål fortalte hun at da døren til bua ble slått opp, så hun et par kvinner som bar sekker og presenninger fra bua. Hun gjenkjente Gjertrud Larsdatter Vallås og Seli Stålesdatter Rasvåg. Hun hadde også sett at Johanne Langeland hadde hatt noe salt i en sekk hun bar på. Ifølge Karens forklaring hadde tjenestepikene vært med Didrik Fester. På spørsmål om ikke tolleren hadde bedt om nøkkelen til bua, svarte hun at «Joe hun erindrede sig at Tolderen begierede Nøgelen til Søeboeden, men hun havde den icke, sagde nu ellers at da Diderich Fæster Endelig ville have nøgelen hos hende og lovede hende at være ansvarlig for ald tiltale, saa tog een af hendes Børn og satte Nøgelen i Dørren, dereffter saag hun een morgen til ig Folck i een Baad kom Roende til hendes Søeboed, udj hvilken Baad var Diderich Fæster, men hvad der var i Baaden veed hun icke, dog slutter det maatte være Salt, effterdj Diderich tilforne havde Begieret Nøgelen til Søeboeden for at legge Salt der ind». Tjenestepiken i huset, Guri Akselsdatter, forklarte at da tolleren var i Rasvåg og foretok husundersøkelser, rodde Didrik Fester forbi hennes husbond Cornelius Bentsens hus og ropte «at der vilde komme een ned og hielpe ham i Søeboen med noget Salt». Da Guri kom til sjøbua, bad Fester henne «stræbe det beste hun kunde at hielpe hannem hans Salt i Baaden, som hand havde staaende i bemelte Søeboed, hvilcket skieede, og forClarer at de Secker som af Søeboen kom i Baaden var Ste a 10 Secker og i hver effter gisning ½ Tønde Salt». Mens de holdt på, hørte hun tollbetjenten Andreas Abildgaard rope fra den andre siden av vannet «at hand skulle fare derfra og icke befatte sig dermed, men Diderich Fæster Roede strax af med Baaden, som Seckene var kommen udj, allene og løb ud det vester gab af hafnen, og førend hand saaleedes tog bort bad hand Provet og de andre at de ville giøre sit beste og faa det Salt som effterlaa i Søeboen udbaaren, saa at Tolderen icke skulle komme derover, hund hørde icke af Diderich Selv at hand vilde hugge hull paa gulvet for at Styrte Saltet der igien, men at de andre der nærværende sagde det». Etter at Guri og Seli Stålesdatter hadde fått en sekk ut av døren som vendte mot land, kom tollerens sønn og losset sekkene og gikk med sine menn derfra. Vitnet så at Johanne Langeland løp avsted med en sekk som det var omtrent en skjeppe salt i. Saken ble utsatt til neste ting. Den ble etter hvert en sak som mer omhandlet ærekrenkelser mellom Didrik Fester og tolleren Petter Abildgaard og pågikk over flere ting. Dom falt 20.12.1740. Fester ble dømt til å betale 200 rd i bot i tillegg til saksomkostninger. Det ser ikke ut til at Karen Pedersdatter fikk noen bot for å ha oppbevart totalt 32 sekker salt for Fester. På høsttinget 20.10.1740 innstevnet Cornelius Bentsen en del personer fra Sveiga i Nes sogn (Flekkefjord): Nils og Daniel Akselsønner, Lars Osmundsen og hans to utenlands fraværende sønner Ole og Tønnes Larsen, samt svogeren Svend Sivertsen for 1/2 hud jordegods i Sveiga som Cornelius mente å være løsningsberettiget til på sin kones vegne. Jordegodset skulle ha blitt pantsatt av hennes forfedre til de innstevntes slekt. De inn-stevnte fikk «år og dag» (ett år og seks uker) på å fremskaffe bevis for sin rett til godset. På vårtinget 8.3.1741 innstevnet Cornelius Rasvåg 33 personer i Kvinesdal, Feda og Gyland for gjeld. På sommertinget 21.6. samme år kom saken opp igjen. Fem av debitorene hadde betalt sin gjeld. De øvrige ble pålagt å betale innen en måned. Saken om gårdsparten i Sveiga kom opp igjen på tinget 19.12.1741. Det ble opplyst at to innstevnte vitner, Au-kjell Jonsen Kleppa og Mads Trondsen Kåda, var døde siden forrige stevning. Retten ville derfor høre vitneprovene til to andre menn, Hans Trondsen Dåtland og Peder Hansen Fidsel, «saasom de ere gamle Mænd og befrygtelig som de forige afdøde kand frafalde i den nu saa stærk grasserende smitsomme Syge». Peder Hansen Fidsel bekreftet at det var opprettet et lovlig pantebrev mellom Karen Pedersdatters forfar, Peder Jensen (Fid-sel), og gården Sveigas oppsittere. Han mente også at Karen var nærmest odelsberettiget til jordegodset. Hennes farfars far, Lars Pedersen (Hestad), var eldste sønn til nevnte Peder Jensen. Peder Hansen Fidsel mente at selv om Lars Pedersen, sønnen Asbjørn Larsen og sønnesønnen Peder Asbjørnsen hadde hatt flere barn, kjente han ingen nålevende som var nærmere berettiget enn Karen Pedersdatter. På vårtinget 5.3.1742 kom saken opp igjen. Cornelius Rasvåg hadde da innstevnet enka Kirsten Berentsdatter Sveiga. Hun var imidlertid bosatt utenfor tinglaget og hadde ikke fått tilstrekkelig varsel. Comelius Bentsen lå for øvrig syk og kunne ikke møte. Saken måtte av den grunn utsettes. I kirkeboka nevnes under overskriften «De Siuges Berettelser 1742» den 21.4.1742 «Cornelius Rasvog». Saken om jordegodset i Sveiga ble tatt opp igjen på sommertinget 29.6.1742. Lars Pedersen Austad møtte på Cornelius sine vegne da han var «en Svag og Krøbel Mand». De innstevnte, Kirsten Berentsdatter og hennes nåværende mann Berent Bjørnsen Hauge på Lista, møtte ikke. Kirsten Berentsdatters lagverge, Dominikus Berentsen Straumsland (Kjøyda) møtte heller ikke. Saken måtte av den grunn på ny utsettes. Saken ble tatt opp igjen på høsttinget 18.10.1742, men ingen møtte. Det var usikkert om Berent Bjørnsen Hauge var stevnet til å møte. Saken ble derfor utsatt til oppsettelsestinget. Først på vårtinget 8.3.1743 omtales saken igjen i tingboka. Cornelius Bentsen møtte da og fremviste «et brev udgiven af forlængst afgangne Gunder Thorsen [Klungland] til hans Daatter Ingebor Gundersdaatter gifft med dend Peder Jensen [Fidsel] som før omprovet er datert Nytaarsdag 1603». Cornelius mente med dette å vise sin rett til godset, som senere var pantsatt. Han hadde sett brev om godset for noen år siden sammen med Tarald Sande. Motpartene Nils Akselsen Sveiga og Berent Bjørnsen Hauge hadde innlevert et skriftlig svar i saken. Foreløpig dom i saken falt dagen etter. Retten påla Cornelius å finne sikrere bevis på at jordegodset var bortpantet av hans kones forfedre. Dersom dette ikke var mulig, måtte han føre saken som åstedssak. Noe mer om denne saken er ikke funnet i tingbøkene. Ved skiftet etter Cornelius i 1748 eide stervboet et våningshus i Langenes under nedre Veisdal. Det besto av ei stue med fem fagvinduer, et kjøkken med to vinduer og oppmurt skorstein og et loft eller kammers med tre vinduer. Utenfor stuedøra var det et bislag. I den nordre enden av kjøkkenet var det ei sval av bord. Huset var kledd med en gammel forfallen bordkledning. Taket var kledd med takstein og et underliggende lag av bord og never «til Taget der bedre at Conservere». Huset ble taksert til 60 rd. Boet eide også en stolpebod som sto på seks stolper. Taket på stolpeboden var også kledd med takstein med underliggende bord og never. Boden ble taksert til 7 rd. Ellers nevnes ei sjøbu av bord og stein, med bordtak, taksert til 2 rd, et gammelt «fæhuus» med en liten låve, taksert til 2 rd 2 ort, et gammelt tørkehus av tømmer for 2 rd, et gammelt ildhus oppmurt av gråstein med noen trevegger og nevertak. I ildhuset var det oppmurt en skorstein og bakerovn og huset ble taksert til 4 rd. Det var også ei båtstø taksert til 3 ort. Boet bar preg av at Cornelius hadde drevet handelsvirksomhet. Stervboet hadde til gode pengebeløp hos adskillige personer i flekkefjordsdistriktet, samt Feda og Kvinesdal. Enka fremviste ei regnskapsbok som hadde tilhørt avdøde. Det siste året av livet hadde Cornelius vært svakelig, og det var sønnen Thomas Corneliussen som hadde tatt seg av forretningene. Han var nå fraværende i Holland, og enka visste ikke om noe av de skyldige beløpene i regnskapsboka var tilbakebetalt. De vanligste varene som Cornelius hadde handlet med var tobakk, mel og lerret. Enka forklarte at avdøde også hadde til gode en betydelig sum hos folk i Holland. Hvor mye visste hun ikke med sikkerhet, og det var for øvrig uvisst om denne gjelden lot seg inndrive. Stervboet eide også en større båt. Båten var for tiden fraværende og måtte derfor takseres ved en senere anledning. Skiftet ble utsatt inntil den fraværende sønnen Tomas Corneliussen kom hjem fra Holland. Den 18.10.1748 ble skiftet tatt opp igjen til behandling. Sønnen Tomas forklarte da at han ikke hadde klart å inndrive penger for stervboet i Amsterdam. Mannen som skyldte boet penger, hadde nemlig reist fra byen på grunn av gjeldskrav, og Tomas hadde ikke klart å oppspore ham. Det var derfor uvisst om dette beløpet lot seg inndrive. Tomas hadde 50 rd av farens «rede» penger til oppbevaring. Den store båten ble taksert til 30 rd. Kanselliråd von Koss og kontrollør Bredesen i Flekkefjord skyldte hver boet 30 rd. Brutto formue var 695 rd 3 ort 19 sk. Avdødes eldste datter hadde fått 100 rd i hjemmegifte, mens de øvrige barna ikke hadde fått noe. De tre fikk derfor utbetalt 100 rd hver. Netto formue ble av den grunn bare 304 rd 3 ort 13 sk. Av løsøret nevnes blant annet følgende av sølv: ei skei med knapp og bokstavene L:J:S:M:L:H:L:K:, ei skei med bokstavene G:C:B: M:T:D:, ei skei med bokstavene H:O:S: og årstall 1707, ei skei med bokstavene N:L:S: og årstall 1697, ei skei med bokstavene A:M:S: J:A:D: og årstall 1712, ei skei med bokstavene S:P:S:H: A:T:D: og årstall 1724, et sølvbeger med bokstavene H:O:S: og årstall 1708, et par skospenner, et par bukseknapper, ei skei med bokstavene H:O:S: og årstall 1709, ei skei med bokstavene S:P:S:S:H: A:T:D:S: og årstall 1702 og ei skei med bokstavene K:D:S:E:V:J:D:P:H:. Av tinn nevnes et dypt fat med årstall 1730, to andre dype fat, et dusin tallerkener, et dusin flate tallerkener, et dusin mindre flate tallerkener, to flate fat, ei nattpotte, et par lysestaker, en enkel lysestake, ei lita rund skål, ei tekanne og to kopper. Av messing nevnes adskillige lysestaker, ei lyseplate, ei lysesaks og ei smørpotte med skaft. Av jern nevnes et steikejern, en del gryter, en kakkelovn, ei bakstehelle, ei vekt på 4 lispund, et vaffeljern, ei stekepanne og ei stekerist. Av glass nevnes et «spidsglas», tre «studsglass», to «bouteljer» og fire flasker. Av gangklær nevnes en sort vest av klede, ei blå undertrøye av kirsey med «beenknapper», ei brun undertrøye av sars, ei undertrøye av bomull med fjorten sølvknapper i, seks lerretsskjorter, en sort «kiol» (kjortel) av klede, et par brune bukser av klede, et par gamle bukser, et par støvler, ei brun og ei blå trøye av klede, en «reysekiole» av blått klede, en brystduk av kalemank med fjorten flate sølvknapper i, samt et par bukser av plysj. Blant enkas klær var det en gammel kjole av sars, en blå kjole av stoff og et grønt skjørt av sars. Av sengeklær nevnes ei overdyne med blå og røde striper, ei overdyne med blå, hvite og røde striper, to blå og hvitstripete overdyner, ei stripete overdyne med overtrekk av kartun, to blå og hvitstripete underdyner, ei småstripete underdyne, ei brun og hvitstripete underdyne, ei hodepute med overtrekk av lerret, to stripete hodeputer med overtrekk av lerret, ei blå og hvitstripete hodepute med overtrekk av lerret, to stripete hodeputer med overtrekk, ei hodepute med putevar, ei hodepute med overtrekk av lerret, seks laken av lerret, tre grønne omheng av stoff til en seng med kappe, to omheng av stoff til en seng med kappe, to omheng av kartun til en seng med kappe, et par laken av «hørlærret», to dreielsduker på fire alen, et gult, sort og hvitt dekken, en duk av «bygkorns vævning» og en strieduk. Av bøker nevnes Møllers huspostill, en gammel bibel, ei «fuldkommen» salmebok, ei kirkesalmebok, ei gammel bok kalt «Beedendes kiæde», ei bok kalt «den Danske Søebog», ei gammel salmebok, «Salig Doctor Møllers taare og trøste kilde» og ei bok kalt «Cathe-chis-mus paa sang». Av husdyr nevnes to kyr. Av fiskeredskap nevnes to sildegarn og en bakkeline med 100 kroker. Boet eide også en gammel seksærings båt, en god seksærings båt, en gammel åtteærings båt, et kro-skap, et vevredskap, en slipestein med jernås og sveiv, et lite tebord, et speil med sort ramme, et speil med forgylt ramme, adskillige tønner og en kobberkjele. Cornelius Rasvågs enke og Andreas Smed på Festevoll ble innstevnet til tinget 28.6.1749 av Hidra kirkes eiere ved kirkevergen Lars Ferøe fordi de «udj Hitterøe kirkegaard haver ladet Needsette liig uden at Erlegge nogen Betaling». Lars Ferøe krevde betaling av enka Karen Pe-dersdatter for gravstedet til Cornelius og hans to sønner, samt klokkeringing på samme tid. Han krevde også betaling for fjorten års stolleie i kirken. Saken fortsatte på høsttinget 17.10. samme år. Vitnet Sakarias Atlaksen Hummeråsstrand forklarte at strandsittere i Hidra sogn hadde deltatt sammen med den øvrige kirkealmue ved reparasjonen av kirkegårdsmuren noen år tidligere. Strandsitterne mente at de av den grunn «skulle nyde frie begravelse Inden kirkegaarden for saadant arbeyde, ligesaa og frie Stole stæd». Dom i saken falt 27.6.1750. Retten henviste til en kongelig forordning av 13.8.1734, der niende artikkel forklarte at «de som haver Møller eller andre Eyendomme, haandverksfolk, borgere som boer paa landet, Strandsiddere, Kroemænd og dislige, skulle betale for deres begravelses stæder effter dend af vice Stadtholder Høg og Biskop Rosing forfattede taxt, ligesom og dend foregaaende forordning af 14 Junj 1687 udj dend 2de Artikkel som fastsadt saadan orden ved kirkerne, at inted liig maae Needsettes førend de vedkommende er bleven udviist Stædet hvor der skal graves, dog de Gaarder som haver visse gravstæder paa kirkegaarden hermed ey meent». Takstene for begravelse var, ifølge en forordning fra 1687, 1 rd for et voksent menneske, 2 ort 16 sk for en ungdom, og 1 ort 8 sk for et barn under ti år. For klokkeringing med den minste klokke skulle det betales 1 ort og for de andre klokker 1 ort 8 sk. Retten fant det oppsiktsvekkende at Comelius Rasvågs enke nektet å betale for gravstedet, og især at hun kontrastevnet med formening at hun hadde fritt gravsted på grunnlag av arbeide med kirkegårdsmuren som var lovpålagt arbeide, «at Salig Cornelius Rasvog ej som een Gemeen eller fattig huusmand kand ansees, det bevises med i Rettelagde Extract af Skiffte og Justitz Protocollerne, foruden at det er alle Bekiendt hand i sin levetiid var meere handler og Borger end Bonde». Retten fant det rimelig at enka betalte for både gravstedene og ringingen i klokkene. Når det gjaldt stolestedene, så hadde ikke saksøkeren nevnt hvor mye dette kostet, men dersom saksøker og anklagede ikke kom til enighet, skulle saken igjen opptas for retten. Cornelius Rasvågs enke ble for sin motstridighet dømt til å betale 2 1/2 rd. i saksomkostninger. Skiftet etter enka Karen Pedersdatter ble holdt i «Ras-vog havn under gaarden Weisdal». Avdøde hadde arvet 152 rd 1 ort 18 1/2 sk ved skiftet etter mannen Comelius. Av dette ble nå 68 rd 15 1/2 sk avkortet slik at det ble igjen 84 rd 1 ort 3 sk til deling blant arvingene. - - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Anders Corneliussen Rasvåg - 1725 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Lars Corneliussen Rasvåg - Feb 1727 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Tomas Corneliussen Rasvåg - 1729 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Cornelius Corneliusen Rasvåg - 1732 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Marie Corneliusdatter Rasvåg - 1733 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsSkifteopptegnelser - 30 Aug 1748 - Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Kilder 
    1. [S4632] Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23-31, Jan Helge Trelsgård, (Flekkefjord Historielag, 2019), Side 207.

    2. [S4632] Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23-31, Jan Helge Trelsgård, (Flekkefjord Historielag, 2019), Side 207-211.