Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Bent Nilsen Rasvåg

Bent Nilsen Rasvåg

Mann - 1728    Has ingen aner men 663 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Bent Nilsen Rasvåg 
    Fødsel Skjæløy, Onsøy sogn, Østfold, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Bygdebok Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Bent Nilsen Rasvåg. Født 1654, 52 år gammel 1706, død 24.11.1728. Skifte 19.1.1729. Bent Nilsen var ifølge sjølegdrullen 1706 født på «Skielløe» ved Moss, som antakelig er Skjæløy
    i Onsøy sogn i dagens Fredrikstad kommune (Østfold). Gift med Maren Tomasdatter Skifte 14.12.1722. Foreldre ukjent.

    Barn:
    1. Lars, født 1686 på «Sluelløe», 20 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706 og var på det tidspunktet utenlands. Død før 1722 uten livsarvinger.
    2. Cornelius, født 1692 på «Skielløe», 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Gift med Karen Pedersdatter Hestad. Se nedenfor.
    3. Brynild, født 1697 på «Skielløe», 9 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 25.11.1749. Gift 13.11.1729 med Anne Olsdatter Fidja. Bosatt på Husøyna under Våge. Se under gnr. 2, husmannsplasser på Husøy i Rasvåg.
    4. Anne, skifte 15.5.1741 på Husøyna i Rasvåg under Våge. Ugift.
    5. Elen, Skifte 12.2.1751. Gift med Hans Larsen Langelandstrand. Bodde først på Lavoll under Flikka i Nes sogn (Flekkefjord) og senere på Langelandstrand. Se under gnr. 29, bnr. 6.
    6. Malene, skifte 14.12.1737. Gift 1. gang med Daniel Bergesen Rasvåg. Gift 2. gang 19.11.1730 med Hans Rolfsen Veisdal. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, et revet hus under bnr. 176.  
    Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23–31 (Jan Helge Trelsgård, 2019) - Side 204-205
    Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23–31 (Jan Helge Trelsgård, 2019) - Side 204-205
    Bygdebok (utfyllende beskrivelser) Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Død 24 Nov 1728  Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Skifteopptegnelser 19 Jan 1729  Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I12668  Servan Homme
    Sist endret 26 Apr 2020 

    Familie Maren Tomasdatter 
    Barn 
    +  1. Mann Cornelius Bentsen Rasvåg,   f. 1692, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1748, Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 56 år)
    Famile ID F4142  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 26 Apr 2020 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsBygdebok - Bent Nilsen Rasvåg. Født 1654, 52 år gammel 1706, død 24.11.1728. Skifte 19.1.1729. Bent Nilsen var ifølge sjølegdrullen 1706 født på «Skielløe» ved Moss, som antakelig er Skjæløy i Onsøy sogn i dagens Fredrikstad kommune (Østfold). Gift med Maren Tomasdatter Skifte 14.12.1722. Foreldre ukjent. Barn: 1. Lars, født 1686 på «Sluelløe», 20 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706 og var på det tidspunktet utenlands. Død før 1722 uten livsarvinger. 2. Cornelius, født 1692 på «Skielløe», 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Gift med Karen Pedersdatter Hestad. Se nedenfor. 3. Brynild, født 1697 på «Skielløe», 9 år gammel ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 25.11.1749. Gift 13.11.1729 med Anne Olsdatter Fidja. Bosatt på Husøyna under Våge. Se under gnr. 2, husmannsplasser på Husøy i Rasvåg. 4. Anne, skifte 15.5.1741 på Husøyna i Rasvåg under Våge. Ugift. 5. Elen, Skifte 12.2.1751. Gift med Hans Larsen Langelandstrand. Bodde først på Lavoll under Flikka i Nes sogn (Flekkefjord) og senere på Langelandstrand. Se under gnr. 29, bnr. 6. 6. Malene, skifte 14.12.1737. Gift 1. gang med Daniel Bergesen Rasvåg. Gift 2. gang 19.11.1730 med Hans Rolfsen Veisdal. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, et revet hus under bnr. 176. - - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBygdebok (utfyllende beskrivelser) - I sogneprest Søren Jørgensen Bruns opplysninger til kopp- og ildstedskatt for året 1700 ble «Bent i Vogen» oppført som husmann i Hidra sogn. Ifølge sognepresten satt Bent i «armod og ælendighed med 7 a 8 smaa børn». Ifølge sjølegdrullemanntallet 1706 var Bent Nilsen utenlands. I militærrullen 1718 kaltes han for «Gamle Bent i Waagen». Ved skiftet etter Peder Bjørnsen Hummerås 27.5.1715 ble «Berent Cornelesen Rasvog» utnevnt til enkas lagverge. Dette var antakelig det navnet Bent benyttet under sine opphold i Holland (se for øvrig nedenfor). Bent Nilsen deltok ved bergingen av en fransk hukkert som ble rodd inn til Langelandstrand, ror- og masteløs. Saken kom opp ved en ekstrarett på Langelandstrand 16.11.1715. Skipets kaptein, Carol Lafere, snakket bare fransk, men en passasjer om bord, Joseph Dyvelaer, oversatte til tysk under sjøforklaringen. Det ble opplyst at losen Eivind Larsen Tjørve fra Lista hadde vært fører av første båt som kom til skipet. Deretter hadde Peder Fidja og Bent Nilsen Rasvåg ankommet med sine båter og hjulpet med bukseringen. Bent Nilsens båt med fem mann om bord fikk utbetalt 3 rd 3 ort i bergelønn. På vårtinget 24.3.1718 ble Bent Nilsen sammen med en del andre strandsittere ved Rasvåg innstevnet av gjestgiveren Jens Christoffersen Ferøe på Festevoll for «indpas i hans brød og næring». Den 14.12.1717 hadde lensmannen og flere menn etter gjestgiverens ordre foretatt husransakelser i denne anledning. Saken kom opp igjen på tinget 16.9. samme år. Vitner som hadde deltatt ved ransakelsen forklarte at de hos Bent Nilsen hadde funnet to halve anker med øl, et halvt anker fransk brennevin og et halvt anker med en slump «Flensburger Brendeviin». Bent hadde for mennene lovet «ej effter denne dag at giøre gastgiveren nogen forfang, uden det var med hans villie». Bent Nilsen Rasvåg fikk festebrev av gården nedre Veisdals oppsittere på plassen «Veisvog» dat. 4.10., tl. 11.10.1720. En kongelig forordning av 23.1.1719 påla at bygselbrev skulle utstedes på stemplet papir. Det er derfor sannsynlig at Bent hadde hatt feste på samme tomt også tidligere. På tinget 10.10.1720 ble Bent sammen med sønnen Cornelius Bentsen og Jan Larsen Kjøyda (senere Eie) innstevnet av lensmannen på fogdens vegne. De tre ble spurt om de ikke i sommer og forrige år hadde reist «udaf Riget fra deris gaarder», hvor lang tid de hadde vært borte, med hvem de hadde reist ut, og med hvem de hadde reist tilbake. Bent forklarte at han i dette år hadde gjort en reise til Holland med en hummerbusse fra Rasvåg. Han returnerte med en hollandsk smakke som anløp Abelsnes. Reisen varte 5 ½ uke. Formålet med reisen var å «søge arv for 4re Persohner paa Lister», nemlig to personer fra Kalleberg, en fra Nordhassel og en han ikke husket opphavet til. Bent forklarte ellers at han hadde måttet «effterlegge Commissionen i Holland fordj hand icke udstod at vere der lenger». På reisen hadde Bent dessuten fordret gjeld hos en mann ved navn Anfinn Olsen, som «er herfra til Holland for 2 aar siden afreist og var hannem skyldig noget». Bent hadde ikke søkt pass eller gitt øvrigheten beskjed om reisen. Han beskrev seg selv som en fattig husmann og «schatter ej videre end som dagschat — 1 rd, for andre schatter er hand hidtill befriet for hans fattigdoms skyld». Bent avviste at han hadde utført eller innført «noget slags kiøbmandschab», men var ikke villig til å avlegge ed på dette. Fogden begjærte at vitnerprovene skulle nedskrives. De tre inntevnte ble for øvrig advart «effter dags ej at udfare nogen stedz at reise uden rigtig Pass og bevis fra øvrigheden». Saken kom opp igjen på vårtinget 6.3.1721. De tre innstevnte forklarte nå at selv om de ved forrige ting hadde påstått ikke å ha utført varer, «saa maa de nu tilstaa ej alleene at have giort nogle Reiser til Holland men og har de medbragt paa samme Reiser lax og saadant i smaat som de der kunde faa afsat, dog størstedeelen for deres fornødenhed, hiembragt har de igien af Smaa kiøbmandskaber, gryder, Toback, [...] og saadant som de her kunde faa Solt, men har icke veret meget». De tre mente at «noget saadant maa de have ved hænderne om de skall kunde subsistere [overleve]», især gamle Bent Nilsen og sønnen Cornelius Bentsen som var vanfør i den ene hånden. Fogden påsto at de tre på grunn av deres tilståelse årlig måtte svare 2 rd i næringsskatt. I likningen over ekstraskatt av «strandsiddere, smaahandlere, Pebersvenner, haandverckerfolck, huusmænd og deslige» for året 1721 ble Bent Nilsen oppført med 2 rd i skatt. I året 1722 ble det forklart om Cornelius og faren Bent at det «effter beretning skal falde dennem tungt at Svare den paalignede Skatt». De ble allikvel avkrevd 2 rd i næringsskatt inntil «de anviser noget til deris befrielse». I 1723 heter det om Bent at han er «een gammel og udlevet mand, der icke kand have nu den næring at hand deraf kand skatte, tilmed er hand icke Eyermand for sit iboende huus, men er næsten tilfalden hans børn effter deris for omtrent et aar siden afdøde moder, faar dog i aar staa for huusmandskat 48 sk. effterdj skiffiebrevet effter hans qvinde ej tilstedehaves». Bent betalte 48 sk i ekstraskatt også i årene 1723-24. I 1725 het det om han at han var «meget aldrende, taget stor skade og ikke eene Eiger sit iboende huus, gaar derfor af». Ved skiftet etter Maren Tomasdatter i 1722 eide boet blant annet følgende løsøre: to flatskaftede sølvskeier, en messinglysestake og en messing «liuseplade», to «liusesaxer», en del tinnfat og tinntallerkener, en kakkelovn til 8 rd, en del kobber- og jerngryter, ei helle, to skorer, ei steikepanne og adskillig steintøy. Av glass nevnes seks «botelier» (flasker), et «spidzglas» og to «studzglas». Av sengeklær nevnes to underdyner som var blå «randet», ei «randet» overdyne, to lange og fire kortere hodeputer som var blå «randet», to røde og sorte samt gulstripete sengeklær, to sengeklær som var «duche vevet», to stripete sengeklær, et stripete dekken «af adskillig colleur», to små «støcher sporlagen af graa stof» og ei gammel benkedyne. Av lin nevnes to par «hørlærets Jagen», to par strielaken, to putevar og en dreielsduk. Av husdyr nevnes ei ku som var kjøpt av Ebbe Hummerås, men som ikke var betalt. Av fiskeredskap nevnes en seksærings båt og en part i ei mortenot. Stervboet hadde adskillige fordringer til andre, hovedsaklig små beløp hos en rekke personer i Flekkefjords- og Kvinesdals-området. Dette indikerer at Bent Nilsen drev småhandel i relativt stor skala. Stervboet eide et nytt firenavet hus på «Næsgrund» (i Flekkefjord?) med bordtak. Huset ble taksert til 5 rd 2 ort. Dessuten var det et våningshus på Veisdalsgrunn bestående av ei stue med sju små vinduer og et sengested, et loft over med et vindu og to sengesteder, et gammelt ildhus ved enden av huset og ei lita sval på nordsiden, alt under ett tak. Huset ble taksert til 35 rd. Det var også ei ny firenavnet sjøbu på Veisdalsgrunn taksert til 8 rd. Bygningene som lå under gården Veisdal, sto på ei tomt som var festet av nedre Veisdals eiere ifølge grunnbrev dat. 4.10.1720. Brutto formue var 285 rd 3 ort 13 sk, netto 154 rd 3 ort. Sønnen Cornelius og datteren Elen hadde fatt 20 rd da de giftet seg. Til bryllupet hadde datteren Elen fatt to tønner malt til en verdi av 4 rd, et halvt anker fransk brennevin for 3 rd og annet brennevin for 1 rd. I hjemmefølge hadde hun dessuten fått ei hodepute, et sengeklede, et strielaken og et steinfat. Total verdi var 28 rd 3 ort 22 sk. De tre ugifte barna, Brynild, Anne og Malene fikk derfor utlagt tilsvarende verdier i stervboet. Av annen bortskyldig gjeld ble det opplyst at enkemannen hadde lånt 23 rd 1 ort 16 sk i «kryds mynt» (trolig kryssdaler eller albertusdaler, som var en mye benyttet handelsmynt i Nord-Europa) av Rasmus Clausen i Flekkefjord. Bent Nilsen var vitne i en ekstrarett i Rasvåg 5.7.1726. Saken gjaldt fregattskipet «de Junge Isach» fra Amsterdam og dets skipper, Jochum Fischer. Toller Abildgaard i Flekkefjord hadde konfiskert en del småmynt om bord på skipet 1.7. I tillegg krevde han straffebøter da det ifølge kongelig forordning var forbudt å bringe med seg utenlandsk småmynt til landet. Bent Nilsen vitnet at han sammen med svigersønnen Daniel Bergesen hadde vært om bord på skipet da tolleren kom roende. Tolleren hadde forfulgt en av sjøfolkene fra land og ropte ifølge Bents vitneprov «holt mig dend karl eller knegt fast». Bent hadde ikke skjønt hva Abildgaard mente med dette. Da tolleren kom om bord, spurte han vitnene etter sjømannen. Tolleren mente sjømannen hadde hatt med seg en pose med penger som han hadde forsøkt å skjule for ham. Bent Nilsen hadde ikke sett noe til sjømannen, men tolleren fant ham og pengeposen i kabyssen. Sjømannen, Kristen Nilsen fra Lista, tilsto at det var hans egne penger. Etter ransakelse ble det også funnet flere penger. Etter opptelling viste det seg at det var 200 rd i tolv-skillinger, annen småmynt og fremmede tolvskillinger og toskillinger. Det var også en del «Indlendske» åtteskillinger og en dansk tolvskilling «som var kiendelig forfalsket», totalt for 2 rd. I danske kroner fant man 9 rd 1 ort 8 sk, 4 engelske «croner» og 1 1/2 engelsk skilling, samt fire enkle hollandske gylden. Skipperen forklarte at de pengene han selv hadde hatt med seg «har hand medbragt fra Amsterdam til sin Reises fortsettelse og behørig brug, baade i Østersøen og andensteds, hvor han maatte arrivere». Han forklarte at han ikke kjente til forbudet mot innførsel av utenlandsk småmynt. Skipperen mente at ingen av pengene var brukt her i landet og påsto derfor at han burde frikjennes for innførsel. Dommen viste til forordninger av 21.8.1705, 4.11.1720 og 14.6.1724 som «melder at hverken ind- eller udlendske nationer maa udenrigs fra til Norge indbringe nogen slags Courant eller smaamyndt, som er under halve danske Croner». Retten fant det bevist at pengene var innført i strid med forbudet og gav derfor tolleren medhold i at pengene, totalt 202 rd, kunne beslaglegges. Skipperen måtte i tillegg betale et tilsvarende beløp i straffebøter, samt 10 rd i saksomkostninger. Ved en ekstrarett på Feda 29.7.1726 sto en rekke personer fra tinglaget innstevnet for manglende betaling av konsumpsjonsskatt i perioden 1717-1725. Om Bent Nilsen og sønnen Cornelius forklarte vitner at de «kand have faret iblant til Holland med Smaa Comissioner, saasom at hente arv og deslige, Sampt de Sager overføre». Bent Nilsen møtte selv for retten og tilsto at han inntil for fire år siden hadde betalt næringsskatt. Han tilsto også at han «vell kunde føre nogen faa lax til Holland og tilbage igien et pund Strye. og humle». Andre vitner forklarte også at Bent av og til reiste til Holland «med hans smaa comissioner». På reisene hadde han som regel med seg en del laks, mens han på hjemturen som regel innførte en del stry og tobakk. Ved skiftet etter Bent Nilsen i 1729 fremgår det at han døde 24.11.1728. Ved skiftet møtte nemlig Ole Pedersen Lindland fra Feda «som haver fundet dend salig mands lig, ind i Feddefiorden Ved hans Reise baad, [og] lod fordre betaling derfor, som hand meener skal strecke sig til 3de parten af hvis Vahre og Pagage den salig mand havde med sig». Stervboet viste også denne gang at Bent hadde drevet utstrakt småhandel. Det var adskillig tilstående gjeld for varer, vin og brennevin. Bent hadde blant annet levert en matte tobakk til Torkel korporal på Feda. Det var uvisst hvor mye dette ville innbringe. Av løsøre nevnes følgende av sølv: en flatskaftet skei på 2 lodd, et par skospenner, et dusin runde knapper i ei blå ullskjorte, en dobbel halsknapp med en rød stein i, en liten enkel halsknapp med en stein i, dessuten et par bukseknapper og et par skospenner pantsatt av Gabriel Fredriksen Hangeland, samt en signet pantsatt av Osmund Bessesen Ståby. Av tinn nevnes en del fat og tallerkener, av messing nevnes to lysestaker og ei lysesaks. Av kobber nevnes en kjele pantsatt av Birgitte Lauritsdatter Hindsholm. Av jernvarer nevnes en kakkelovn i stua taksert til 7 rd 2 ort, en del gryter, ei helle og to skorer. Av steintøy nevnes en del fat og tallerkener. Av glass nevnes et stort og et mindre «studs» glass, et «spids» glass og et speil i sort ramme. Av treverk nevnes to halve oksehoder, et bryggerkar, en «pach» tønne, åtte standtønner, fem standtønner av eik, to øltønner, sju halve anker, to ambere, en holk, ei potte, 4 vassbøtter, ei gammel brødkurv, en åtteærings båt taksert til 4 rd og en femtepart i en seksærings båt taksert til 2 ort. Av sengeklær nevnes ei blåstripete underdyne, ei brunstripete underdyne med en lapp på, ei gråstripete køyedyne, to hvite, røde og blåstripete overdyner, seks små blåstripete hodeputer, et «duckevævit» sengeklede, et «brogget» sengeklede, et sengeklede som var «adskillig farvit og stribet, hvidt i enden», et grovere sengeklede med sorte striper, et hvitt og gråstripete sengeklede med rød fall i enden, et flamskvevet sengeklede, et gammelt stripete dekken «af adskillig colleur», en gammel rød og utslitt rye, en hvit kvitel, et hvitt og gråstripete putevar, ei gammel flamskvevet benkedyne, samt to gamle hvite og grå sengeomheng for en seng med kappe. Av linstoff nevnes blant annet et «hørlærits lagen», et par nye strielaken, to fine putevar av strie, to grovere putevar av strie og en gammel fin dreielsduk. Avdødes gangklær var en sort kjole av sars, en gammel sort vevet vest av klede, et par sorte bukser av plysj, ei brun trøye av klede med et par bukser, ei stripete undertrøye av kalemank, ei gammel blå undertrøye av klede, ei gammel forslitt undertrøye av kalemank, et par gamle sorte strømper, ei blå «stucken» silkelue med rødt oppslag av plysj, ei blå og rød nattlue av plysj, to par sko, samt et par sko med spenner, fem lerretsskjorter, to strieskjorter, en grå vadmels reisekjole og ei brun skinntrøye. Av bøker nevnes kun ei gammel kirkesalmebok. Av husdyr nevnes ei ku. Av fiskeredskap nevnes et laksegarn på 28 favner. Det var adskillig uviss tilstående gjeld i stervboet. Skiftet ble derfor utsatt for å forsøke å a klarlagt beløpet. Nytt skifte ble holdt 31.8.1729. Boets inntekt var 309 rd 1 ort 22 6/7 sk, samt 55 rd 2 ort 10 sk i uviss tilstående gjeld. Netto formue med den uvisse tilstående gjelden ble 336 rd 1 ort 9 6/7 sk. Ole Pedersen Lindland som hadde funnet avdødes lik drivende i båten i Fedefjorden, krevde i utgangspunktet tredjeparten av varepartiet som hadde vært om bord, i bergelønn. Arvingene fant dette ubillig og tilbød ham i stedet 1 rd 1 ort 8 sk. Dersom Ole ikke godtok tilbudet, ble han anbefalt å søke sin rett ved lov og dom. - - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Cornelius Bentsen Rasvåg - 1692 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsDød - 24 Nov 1728 - Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
    Link til Google MapsSkifteopptegnelser - 19 Jan 1729 - Hidra, Vest-Agder, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Kilder 
    1. [S4632] Jan Helge Trelsgård, Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23-31, (Flekkefjord Historielag, 2019), Side 204.

    2. [S4632] Jan Helge Trelsgård, Bygdebok for Hidra herred - Gård og slekt. Gårdsnummer 23-31, (Flekkefjord Historielag, 2019), Side 204-207.