Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Jens Svalesen Auestad / Sande

Jens Svalesen Auestad / Sande

Mann 1610 - 1695  (85 år)    Has ingen aner men en etterkommer i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Media    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Jens Svalesen Auestad / Sande 
    Fødsel 1610  Auestad, Høyland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Bygdebok Todnem, Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Lat oss så fylgja Jens Svalesson litt nøyare sidan han gjorde seg til sjølveigar 50 år før nestemann i soknet. Kvar tok han pengane frå, og korleis gjekk det sidan den med godset? Som me såg, vart Jens leiglending på «bispeparten» i 1647 då han gifta seg med enka på bruket. Samstundes fekk han minst åtte steborn og eit par år etter ei dotter dei kalla Synnøve etter mor hans.

    I tillegg til den årlege landskylda, måtte Jens ut med 16 dalarar i eingongssum (fyrstebygsel) og 1 1/4 dalar kvart tredje år i tredjeårsbygsel, ei slag stadfesting av at han var interessert i å halda fram med å leiga bruket. Alt dette var avgifter som gjekk til jordherren, kongen. Kring 1660 førde kongen ein uheldig og kostbar krig med svenskane. Kontantane tok slutt for han, og sistpå vart han nøydd til mellom anna å nytta jordegods både som løn, pant og betaling for å kunna kosta krigføringa. Såleis fekk den danske adelsætta Gjedde i 1661 ei mengd jordegods i Rogaland som løn for krigsinnsatsen. Mellom dette jordegodset var desse 30 spanna i Todnem.

    For danskane var det upraktisk å sitja med jordegods i Noreg. Dessutan fekk den gamle danske adelen stigande økonomiske problem etter 1660. Difor tok medlemmene av Gjedde-ætta til å selja dette jordegodset alt i siste halvdelen av 1660-åra. Det meste gjekk til byborgarar i Stavanger. Men annleis vart det på Todnem. Her ville Jens gjera ein freistnad på å kjøpa bruket sitt. Med ei formue på omlag 100 dalarar var han og mellom dei meir velhavande bøndene i bygda.

    Jens lånar til kjøpesummen av lensmannen
    Men bruket var dyrt. For å kunna stilla pengane som trongst, måtte han gå til lensmann Knut Grødem og låna 108 dalarar av han. Med det kjøpte Jens dei 30 spanna han bruka og fekk samstundes skøyte på parten datert København, 12. juni 1668.

    Gjeldskrav og pengelaus
    Jens fekk ikkje vera full sjølveigar særleg lenge. Lånet han hadde fått var svært kortsiktig. Alt sommaren året etter kravde lensmannen att pengane sine med 14 dagars frist. Jens hadde ikkje pengane, og såg ingen annan utveg enn å selja noko av godset, truleg 15 spann, til stesonen Nils Øvre Tasta.
    4-5 månadar etter salet døydde kona hans, Kristi. Fire av borna hennar var då ennå ikkje gifte. Ein større del av buet måtte difor haldast attende til bryllaupsgjerd og heimgjerd jamnstort med det dei gifte borna hadde fått. Det som var att til arveskifte, fortel likevel om velstand på bruket: eit sølvbelte til fire dalarar og fire hestar. Ein bileggjaromn til sju dalarar fortel i tillegg at dei ikkje lenger budde i mellomaldersk årestove med jordgolv og ljore. Dessutan vart jordegodset skifta mellom enkemannen og steborna hans. Sidan Nils hadde kjøpt 15 spann, var det 15 spann att i buet. Av dette beheldt Jens 7 ½ spann medan borna delte resten.

    Leiglending att hjå sine eigne steborn
    Med det var Jens i løpet av eit par år redusert til jordeigar av berre 1/4 av bruket han dreiv. Elles var han leiglending hjå sine eigne steborn. Det må ha vore bittert for Jens. Venteleg var denne utviklinga ei av dei viktigaste årsakene til at det kom til open konflikt særleg mellom Jens og Nils Tasta. Fyrste gongen me høyrer om sjau, var i 1671.

    Slagsmål og fyllesjau
    I påsken det året hadde Jens vore på Tasta i gjestbod hjå Nils. Det vart sett fram drikkevarer, og i løpet av gjestebodet braut det ut kvass ordveksling mellom Nils og Jens. Emnet har ganske sikkert vore arveskiftet og jordegodssalet, og det enda med at Nils og Jens rauk i tottane på kvarandre.

    Diverre kom slagsmålet futen for øyro, og same hausten vart dei to stemnde for slagsmål og helgedagsbrot. Jens og Nils ville helst ha halde styresmaktene utanfor, og verja seg med at det heile berre var noko fyllesjau og at dei eigentleg heilt hadde semjast i saka dei hadde stridd om.

    Steborna prøver å pressa Jens frå jorda
    Men det hjelpte ikkje. Jens måtte bøta ein dalar til hospitalet i Stavanger og ein dalar i sakskostnad medan Nils bøtte ½ dalar. Semja vara ikkje lenge. Aret etter stemnde Nils stefaren på vegne av seg og syskena. Jens hadde ikkje levert dei arveskøytet på deira del av jordegodset. Dei fekk skøytet, og Nils sørga i løpet av 1673 for å kjøpa dei ut. Likevel hadde han ikkje meir enn 15 spann slik at han på eitt eller anna vis må ha late 7 ½ spann gå frå seg.

    Maren banka blå og blodig
    Konfliktane mellom Jens og steborna heldt fram. I 1687 banka ein annan steson, Ivar, opp kona hans, Maren, så ho vart både blå og blodig. Og i 1691 stemnde Jens Nils for noko gods han hadde kjøpt saman med broren og for noko dei hadde arva etter mora. Han vann likevel ikkje gjennom med desse krava.
    Nils må ha vorte lei all sjauen. I alle høve freista han året etter å få skilt ut dei 15 spanna han åtte i Todnem og dessutan å få stefaren til å flytta frå denne helvta. Rimelegvis ville Nils anten slå seg ned der sjølv eller leiga parten ut til ein annan leiglending.

    Men Jens hadde sørga for å betala alle landleigeavgiftene slik han skulle og elles fylgd alle dei reglene som galdt for leiglendingar. Etter lova kunne han difor ikkje jagast frå nokon del av bruket og vart buande. Etter denne dommen kvitta Nils seg med det han åtte i garden ved å selja til skipperen Henrik Govartsson i Stavanger i 1694. Henrik må alt tidlegare ha kjøpt 7 ½ spann i Todnem sidan han etter dette åtte 22 ½ spann i bruket.

    Jens og andre med han døyr i dysenteri-epidemien i 1695
    Om striden ikkje slutta då, slutta ho i alle høve våren 1695. Då døydde Jens og let etter seg ei formue verd 100 dalarar og berre 6 dalarar i gjeld. Han let og etter seg seks barn han hadde fått med Maren, alle ugifte. Og sidan dotter hans med førre kona, Synnøve, hadde fått 24 dalarar i bryllaupsgjerd og heimfylgje, skulle eigentleg like mykje ha vore sett av til dei andre borna. Så mykje var det ikkje i buet. Etter at annan gjeld var dregen frå, var det berre att noko over 18 dalarar til kvar av dei. Det var difor ikkje noko att til vanleg arvedeling.

    Siri Ivarsdotter, kona til Lars på bruk 3, døydde og i dysenteriepidemien denne våren. Det gjorde sikkert også nokre av borna på garden utan at me veit kor mange det kan ha vore. Også Lars forsvann frå garden på denne tida anten han nå døydde eller flytta bort. Etter det vart bruk 3 liggjande bygselledig til i 1706. På bruk 5 gifta Maren seg opp att med Ommund Larsson Nord-Tjemsland frå Varhaug straks mannen var død. Slik fekk ein eit generasjonsskifte på Todnem på tampen av eit hundreår som for denne garden sin del var prega av stort sett jamn velstand. Ein velstand som nok var størst på bruk 5 og som i 1668 toppa seg i at dette bruket som det fyrste i Randaberg gjekk over i bondesjølveige.
    --------------------
    Jens Svalesson (1647 - 1695), f. ca. 1610 på Auestad, hl. 8, Høyland, d. 1695.
    Gift 1. gang med Kirsti Nilsdotter, d. br. hl. 2, d. 1670.
    Ett barn:
    1) Synnøve, f. ca. 1649, Meling

    Gift 2. gang i 1670 med Maren Enoksdotter, Stangeland, br. 1, hl. 5i i Høyland, d. 1730,1 jfr. d. br. hl. 4.
    Seks barn:
    1) Berit, f. ca. 1677, g. m. Ola Kristoffersson Jåttå, d. br. hl. 5
    2) Jens, f. ca. 1679, nemnd i Holland og i Amsterdam 1701 - 1717
    3) Enok, f. ca. 1682, dreng på Todnem, br. 1, i 1701
    4) Kirsten
    5) Anna
    6) Maren, Tunge, br. 1, hl. 4 
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 213
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 213
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 214
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 214
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 215
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 215
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 237
    Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983) - Side 237
    Død 1695  Todnem, Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I10965  Servan Homme
    Sist endret 17 Jun 2019 

    Familie 1 Kirsti Nilsdotter   d. 1670, Todnem, Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Barn 
       1. Kvinne Synnøve Jensdatter Todnem,   f. ca. 1649, Todnem, Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Famile ID F3582  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 17 Jun 2019 

    Familie 2 Maren Enoksdatter Stangeland,   f. Stangeland, Høyland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1730, Todnem, Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Ekteskap 1670  Randaberg, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    • 6 barn
    Alder ved ekteskap Han : ~ 60 år - Hun : ??. 
    Famile ID F3583  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 17 Jun 2019 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsEkteskap - 1670 - Randaberg, Rogaland, Norway Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 

  • Bilder
    Jens Svalesen Sande - Bumerke 1654
    Jens Svalesen Sande - Bumerke 1654

  • Kilder 
    1. [S2800] Lindanger, Birger, Randaberg. 1 - Gard og ætt 1 (Lindanger, Birger, 1983), ([Randaberg] : Kommunen, 1983), Side 237, 8299107806.