 |
Kim Elm Bleika (1976-2021) - Minneord i Grimstad Adressetidende den 25. mars 2021
Kim Elm Bleika
Kjære Kim.
Vi ventet lenge på deg, hele 7 år, og stor var gleden da du kom. Du var en snill baby, men du kunne også si i fra både høyt og tydelig.
Du var bare 9 måneder gammel da det første sykehusoppholdet kom, og siden gikk det jo slag i slag. Det var mye vondt, men du var alltid trygg på sykehuset. Vi var der jo hele tiden. Du klaget aldri! Da du ble 4 år, fant de ut på Rikshospitalet at du led av Ehlers-Danlos syndrome, en sjelden bindevevssykdom. Det ble mange turer til Oslo, og vi fikk den beste hjelp.
Noe av det jeg husker best fra disse turene var din lidenskap for musikk og piano. Jeg trillet sengen din ned i vestibylen på Riksen, og du lå og spilte i lang tid. Legevisitten stanset opp og de kalte deg «vår lille Paganini» etter den store mester, som led av den samme sykdommen.
Etter hvert kunne du aldri gå forbi et piano uten å røre ved det. Mange år senere spilte du på Elvis' piano i Sun Studio i Memphis. Så 6 år, begynte du å spille hos Salve Kallevig. Dere fant hverandre fra første stund, du gikk hos ham i 10 år - noe som utviklet seg til et vennskap som varte livet ditt ut. Du ble med i familiebandet hans, og de stundene satte du mest pris på av alt.
Så kom skoleårene og fotballen. Du likte begge deler, fotballen best! Du spilte på Express guttelag, der pappa var trener, og du ble en del av gjengen. Gutter som ble dine venner livet ut. Dere var på Dana-Cup flere ganger og hadde det gøy. Det var vel da Arsenal kom inn i livet ditt. Når du brant for noe, så gjorde du det «all in». Det ble klubben i ditt hjerte, og på Highbury var vi flere ganger alle tre, og avsluttet gjerne kvelden med en musikal. Du likte best «Phantom of the Opera», som vi også så på norsk i Oslo i 2019.
En av dine største opplevelser var i New Orleans på jazzfestivalen i 2015, der du spilte sammen med de lokale musikerne. Du falt rett inn!!
For Mor, din mormor på 100,5 år, var du en stor støtte. Du luftet hunden hennes, handlet og snakket med henne og klemte. Du var raus med klemmene, Kim. Hun savner deg også sårt.
Din oldemor, min mormor Gøta, var fra Sverige. Hun hadde et valgspråk: «Intet kommer i en lukket hånd.» De ordene hadde du alltid med deg. Din hånd var alltid åpen, både for mennesker og dyr.
Du var så utrolig glad i Lily, din beste venn, snart 14 år. Dere to var alltid sammen, Kim - og Lily var et begrep. I Vegusdal der du har huset ditt hadde vi mange fine stunder både ute og inne. Vi sto på kjøkkenet og laget kjøttsuppe, mens Lily og Toya svinset rundt med nesene i været. Vi fyrte i ovnen, du spilte piano og jeg laget løksaus.
Ja, Kim, du var glad i livet og var ikke den som smalt høyest med dørene. Men du satte dype fotspor etter deg.
Takk for at jeg fikk være din mamma, og fikk låne deg i 45 år, og for alt du gav oss. Og som ABBA sang: «Thank you for the music, for giving it to me».
Sov godt, skatten min!
- Din mamma |
Slektstavle til 
1976 - 2021 (45 år)
Har 594 aner men ingen etterkommere i Familietreet.
Nålevende 
