Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Anne Olufsdatter Blomme

Anne Olufsdatter Blomme

Kvinne 1674 - 1741  (~ 67 år)    Has ingen aner men 14 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Anne Olufsdatter Blomme 
    Fødsel 1674  [1
    Kjønn Kvinne 
    Slektsbok Jens Pederssøn. Han blev prest, og blandt hans efterkommere var det prester — sønn efter far — i tilsammen 6 slektledd, helt til 1927. Jens Pederssøn blev født i Stavanger i 1666 som sønn av tolderen Peder Saxe og Maren Godtzen.
    Da han var 21 år gammel blev han immatrikulert ved universitetet i København, og da han hadde tatt sin teologiske embedseksamen blev han, 25 år gammel, personellkapellan hos sogneprest Oluf Bentsøn Blomme i Håland på Jæren, en mils vei sønnenfor Stavanger. Dette var i 1691. Sognepresten og hans hustru Helvig Berthelsdatter, født Bonde, hadde en datter på 17 år som het Anna Blomme, og det varte ikke mange måneder før hun og kapellanen var trolovet. Året efter — den 26. juli 1692 —blev de gift i Tjora kirke. (Denne søndagen var det forresten dobbeltbryllup i kirken, idet kapellanens bror Frederik Saxe samtidig blev gift med Elisabeth Berthelsdatter Bonde, en tante av kapellanens brud.)

    Prestene i Håland bodde i de tider dels på gården Håland og dels på gården Jåsund (som i 1654 var blitt enkesete for prestenes enker). Jens Saxe blev trolovet på Jåsund, men bodde visstnok selv all sin tid på Håland prestegård. Det var kort tid i forveien blitt pålagt sognepresten å holde denne gården forsvarlig ved like «så at prestene derpå fornøieligen kan residere». Denne gamle prestegården står der fremdeles den dag idag i sin oprinnelige skikkelse — med undtagelse av at det er påbygd en ny fløi. Den eies nå av Sola kommune og brukes som gamlehjem for folk som ikke kan forsørge sig selv.

    Det var tre kirker i Håland prestegjeld: Sola, Håland og Tjora. — Sola er den eldste. Den står på Erling Skjalgssøns gamle gård og er en liten steinkirke bygd antagelig i det 12. århundre. Strøket er i det hele tatt rikt på historiske minner; man har gjort en hel del funn fra steinalderen, og Hafsfjord ligger like i nærheten. I kirken var bi. a. en altertavle, en døpefont av kleberstein og et maleri av dr. Jacob Hanssøn Agricola (Bonde); han var sogneprest i Håland 1599-1628 og var oldefar til Anna Blomme Saxe; disse tre tingene fins nå i den nye Sola kirke. Gammel-kirken blev brukt til 1842; kort tid efter blev taket og inventaret fjernet, og nå ligger det ærverdige gudshus som ruin — og som et kjent sjømerke. — Håland kirke var en trekirke som nå er helt forsvunnet; den lå på det høidedraget hvor Håland arbeidsgård ligger idag. — Tjora kirke var også av tre; den er vekk, men kirkegården ses fremdeles. Her stod det tidligere tre eldgamle steinkors; sagnet forteller at de før stod på Orshaug lenger nord, men en natt var de plutselig flyttet til kirkegården på Tjora. Det ene står der ennå, og ett er i Bergens Museum. — Noen slags varmeapparater fantes naturligvis ikke i kirkene på den tid — slikt kom ikke i bruk før 200 år senere — så prestene i slekten har sikkert frosset mangen gang sammen med sine menigheter.

    Det blev i de dager stilt store krav til prestenes gjestfrihet, idet det var almindelig at reisende folk tok inn hos dem og fikk herberge og mat. De syke i bygden kom også ofte til «han far» for å bli kurert. Og efter at lensstyret var ophevet i 1660, var det embedsgårdene som blev de små kultursentrer utover landet. Prestene hadde en ganske sterk standsfølelse i de tider; det hendte ofte at sønn fulgte efter far i embedet, og prestefamiliene var ofte knyttet sammen ved giftermål og utgjorde tilsammen noe av en makt i samfundet. — Prestene hadde fri prestegård og var fri for de fleste skatter, men inntektene var som regel ikke store. Den faste lønn var ussel, men utenom denne fikk jo prestene tiende og offer for barnedåp, vielse, begravelse og andre kirkelige handlinger; disse avgiftene blev oftest levert i form av korn og fisk og kjøtt o.l. og presten måtte da omsette dette på beste måte.

    Hvad prestenes lære angår, så var stridighetene efter reformasjonen stilnet av og man var nådd frem til ortodoksien, en gold og streng rettroenhet. Det var en «lærd» tid med lange — og sikkert kjedelige — prekener som kunde vare i flere timer. Blandt de religiøse bøker som fantes hadde man f. eks. «Den søde och velsmagende Catechisme Bryst-Melck» og andaktsboken «En from Christens Nathue». Salmene var danske. På denne tiden begynte forresten prestekonen Dorothea Engelbretsdatter i Bergen å dikte sine norske salmer. Og fra Nordland kom Peter Dass's friske og kraftige røst.

    I 1697 døde sogneprest Oluf Blomme, og Jens Saxe reiste da ned til København for å søke embedet. Hans søknad blev antagelig levert til kong Christian V personlig, og den lyder slik i utdrag: «Stormektigste, aller nådigste arvekonge og herre! Udi dypeste underdanighet nedfalder jeg, Eders Majestets ringe undersått, for Eders høie kongelige nåde — — — Ti haver jeg været forårsaket å påta mig denne lange og besværlige reise og nu innflyr til Eders Majestets høie nåde at jeg fattige mann med denne ringe leilighet (presteembedet), som består av 50 riksdalers innkomme, måtte benådes. Jeg derimot stedse vil anholde hos Gud i mine bønner at han vil utgyde sin rike velsignelse over det ganske kongelige arvehus. Eders kongelige Majestets underdanigste og ydmygste forbeder, undersått og tjener.» — Han fikk embedet, og 12. søndag efter Trinitatis blev kongebrevet om hans utnevnelse lest op i Håland kirke; dette kallsbrevet fins ennå i familien — sammen med kallsbrevene for de øvrige prester ned igjennem slekten. — Og i 1699 var Jens Saxe en tur i Kristiansand for å avlegge troskapsed til den nye kongen Frederik IV.

    Likesom i andre embedsmanns-slekter hadde de også i Saxe-slekten et «våben» som bl. a. bruktes som signet; det forestilte et skjold med dødninghode, og over dette en hjelm med et kors og en slange på.

    Fra gammel tid hadde rektoren ved latinskolen i Stavanger —«den latinske skolemester» — en viss inntekt av Madla kall mot å preke der noen ganger om året. I 1707 avtalte han med Jens Saxe i Håland at denne skulde utføre de prestelige forretninger i Madla mot en årlig godtgjørelse av 6 riksdaler, og bispen i Kristiansand godkjente dette. Men to år senere heter det at «ærverdig og vellærde mann hr. Jens Saxe haver frasagt sig denne tjeneste formedelst reisenes besværlighet». I 1716 erklærte han sig forresten på anmodning villig til å påta sig tjenesten på nytt.

    Jens Saxe hadde mange barn, minst 13. Det er vanskelig å få rede på dem, ikke bare fordi kirkeboken er ført med gnidret skrift og dårlig blekk, men særlig fordi hr. Jens — i likhet med mange andre prester på den tiden — undlot å føre inn sine egne barns dåp i kirkeboken! — Det fremgår av et bispebrev fra 1716 at to av barna det året gikk på latinskolen i Stavanger hvor Jens Saxes svigersønn Hans Lindal da var rektor. Skolen var forresten i en kummerlig forfatning.

    Presten måtte også ta sig av sin gamle svigermor Helvig Berthelsdatter Blomme. I anledning av «Parykk-skatten» i 1711 skrev han bl. a.: «Min værmor er en gammel, svak og uformuende presteenke. Efter kallets ringhet kan hun ei have livs ophold av det som henne aller nådigst er tillagt, medmindre jeg efter ringe vilkår må legge til.» Svigermoren døde i 1719 og blev gravlagt ved Sola.

    Sognepresten selv var også plaget av langvarige sykdommer, og i juni 1721 døde han 55 år gammel. Hans enke Anna Blomme Saxe overlevde ham i 20 år; hun døde 1741 i en alder av 67 år og blev gravlagt ved Sola kirke. Der hviler antagelig også hennes mann, men nå er alle gravene jevnet med jorden.  [1
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 41
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 41
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 42
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 42
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 43
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 43
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 44
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 44
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 45
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 45
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 46
    Slekten Saxe i 400 år (Ludvig Saxe, 1940) - Side 46
    Begravelse 1741  Sola kirke, Sola, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Person ID I11124  Servan Homme
    Sist endret 12 Jul 2019 

    Familie Aner Jens Pedersen Saxe,   f. 1666, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Jun 1721 (Alder 55 år) 
    Ekteskap 26 Jul 1692  Tjora kirke, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Alder ved ekteskap Hun : ~ 18 år og 7 måneder - Han : ~ 26 år og 7 måneder. 
    Barn 
       1. Kvinne Maren Jensdatter Saxe,   f. 1693, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1695, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 2 år)
    +  2. Kvinne Helvig Jensdatter Saxe,   f. 1694, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1762 (Alder 68 år)
       3. Mann Peder Jensen Saxe,   f. 1696, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1745 (Alder 49 år)
    Gift: 1x  4. Kvinne Maren Jensdatter Saxe,   f. 1697, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
       5. Kvinne Anne Blomme Saxe,   f. Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Etter 1753
       6. Kvinne Elisabeth Jensdatter Saxe,   f. Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Etter 1753
       7. Kvinne Christiane Jensdatter Saxe,   f. Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Etter 1753
    Gift: 1x  8. Kvinne Anna Kristine Jensdatter Saxe,   f. 1703, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Gift: 1x  9. Mann Ole Jensen Saxe,   f. 1705, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1785 (Alder 80 år)
    Gift: 1x10. Mann Jens Jensen Saxe,   f. 1707, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 14 Des 1763, Avaldsnes, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 56 år)
     11. Mann Hans Jensen Saxe,   dp. 7 Mai 1713, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetgravl. 13 Jun 1755, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder ~ 42 år)
    Gift: 1x12. Mann Bertel Blomme Jensen Saxe,   f. Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Sep 1789, Stavanger, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet
    Gift: 1x13. Mann Søren Jensen Saxe,   f. 1718, Håland, Rogaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 22 Jun 1776, Bergen, Hordaland, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 58 år)
    Famile ID F3652  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 13 Jul 2019 

  • Kilder 
    1. [S3350] Ludvig Saxe, Slekten Saxe i 400 år, (1940), Side 41-46.