25.13.4. Jakob Akselsen Veisdal
Født 1700, 6 år ifølge sjølegdrullen 1706, begravet 14.1.1731. Skifte 6.12.1730 og 19.12.1731. Sønn av ovennevnte Gjertrud Ånensdatter og Aksel Jakobsen Veisdal.
Gift med Astrid Jakobsdatter Langeland, født 1691, begravet 2.3.1782, 91 år gammel. Datter av Johanne Hansdatter og Jakob Andersen Langeland. Se under gnr. 28, bnr. 2.
Barn:
1. Johanne, født 1718, begravet 1.3.1800. Gift 1. gang 1.1.1743 med Jakob Stålesen Veisdal. Gift 2. gang 28.12.1747 med Ole Olsen Veisdal. Se nedenfor.
2. Aksel, f. 1723, 7 år gammel 1730. Skifte 31.1.1742. Ugift.
3. Gjertrud, skifte 31.1.1742. Ugift.
4. Jakob, føft 1729. Død før 1742.
5. Jamine, døpt 9.12.1730. Gift 15.3.1764 med Fredrik Kiddelsen øvre Feda fra Feda sogn (Kvinesdal). Ved avkall dat. og tl. 16.10.1764 bekreftet Fredrik Kiddelsen på vegne av kona at hun hadde fått utbetalt arven etter faren som døde ,for 34 år siden og broren Aksel som døde for 23 år siden, totalt 46 rd.
Jakob mistet faren i ung alder. Mora ble gift på ny til Reppen i Nes (Flekkefjord) da Jakob var omkring ti år gammel. Ifølge den militære manntallsrullen 1718 bodde han hos søskenbarnet Jakob Rolfsen på nedre Veisdal (bnr. 2).
Ifølge pantebrev dat. 4.11.1724, tl. 1.3.1725 lånte Jakob 80 rd av Kasper Pedersen Bukstad mot pant i 1 hud jordegods i nedre Veisdal.
Jakob Akselsen var en av fire menn fra Hidra sogn som utferdiget likningen over ekstraskatt av strandsittere og husmenn i 1726.
Jakob fikk skjøte på 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal dat. 20.6., tl. 27.6.1729.
Jakob døde omkring 30 år gammel. Ved skiftet i 1730 nevnes blant annet følgende løsøre: to dusin sølvknapper festet i ei ullskjorte, tolv par sølvmaljer med snørebånd, et par sølvspenner og en dobbelt sølvhalsknapp. Av messing nevnes en gammel lysestake. Av jern nevnes blant annet en kakkelovn i stua taksert til 5 rd 2 ort, en del gryter, to skorer, åtte ljåer, to spader, to sigder og ei ildtang. Av treverk nevnes blant annet to bryggerkar, et standkar, en stor og fem mindre standtønner, to ølanker, to halvanker, ei kinne, tre ambere, en åtteærings båt med seil taksert til 6 rd, samt en seksærings båt med seil taksert til 2 rd 3 ort 4 sk. Av fiskeredskap nevnes sju makrellgarn. Av sengeklær nevnes ei hvit og blåstripete hodepute, et par strielaken og et sengeklede. Det var også en gammel bordduk av strie. Avdødes gangklær var ei brun trøye av klede med et par bukser, ei gammel mørkebrun trøye av klede med bukser, ei blå ullen skjorte av kirsey og en gammel hatt. Enkas gangklær var et sort skjørt av sars, ei sort trøye av sars, et grønt «raskis skiørt», et «brandgullfarvet» vadmelsskjørt, ei rød undertrøye av stemanet, ei gammel trøye av kartun og et rødt snøreliv. Av husdyr nevnes fem kyr, ei kvige, seks sauer, fire lam, tre geiter og en unggeit. Boet eide også ei utekvern med redskap taksert til 4 rd. Av jordegods eide boet 10 1/2 engelsk i nedre Veisdal som Jakob Ak-selsen dels hadde arvet, dels innløst av sine medarvinger. Enka hadde ingen bevis å fremvise for hjemmelen til dette jordegodset. Avdøde hadde som tidligere nevnt kjøpt 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal, og skjøtet på det jordegodset var nå levert til tinglysning. Kasper Pedersen Bukstad fremkom med et pantebrev dat. 4.11.1724 der Jakob Akselsen hadde lånt penger av ham mot pant i 1 hud (12 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Av det lånte beløpet hadde avdøde hvert år betalt 10 rd, samt renter for årene 1726-30. Det restet 30 rd av pantebeløpet. Hver engelsk jordegods ble taksert til 10 rd, så Kasper Bukstad fikk utlagt 3 engelsk jordegods som sikkerhet for gjelden. Enka beklaget seg over at hun var «megit svag af hendis nyelig ilagte Barselseng». Hun bad om at skiftebehandlingen ble utsatt inntil hun kunne fremvise brev på jordegodset. Av bort-skyldig gjeld nevnes bl.a. 2 rd til sogneprest Christen Bloch, samt 1 ort til sognedegnen «for Testamentet [liktalen] at skrive».
Den 19.12.1731 ble skiftet tatt opp igjen til slutning. Det ble fremvist kvitteringer og bevis på at boet eide totalt 1 hud jordegods i nedre Veisdal. Brutto formue i løsøre var 58 rd 2 ort 2 sk, netto 42 rd 2 ort 12 sk.
Som nevnt ovenfor hadde Jakob Akselsen og mora Gjertrud Ånensdatter hatt en årelang strid om Gjertruds folgeforpliktelser. Gjertrud innstevnet Jakobs enke Astrid Jakobsdatter til tinget 15.10.1732. Også denne gang gjaldt det folgekontrakten som Gjertud hadde inngått med sønnen Jakob den 26.6.1727. Gjertrud forklarte at hun og hennes nåværende mann var bosatt i Nes sogn. Hun hadde ikke hatt kjennskap til tidspunktet da skiftebehandlingen etter Jakob ble sluttet. Av den grunn hadde hun ikke fått anledning til å fremme kravet om folget ved skiftebehandlingen. Den saksøkte enka Astrid Jakobs-datter fremviste skiftet etter mannen. Lensmannen «erindrede sig at Citantjndens mand Peder Reppen var hos Astri Jacobsdatter mellem Registrering og Endelig schifte, men icke paa forretningerne». Dom i saken falt 17.10. Retten kunne ikke endre folgekontrakten som Gjertrud Ånensdatter hadde inngått med den avdøde sønnen. Gjertrud ble derfor tilkjent den mengde korn som hun ifølge kontrakten hadde krav på, 1/2 tønne årlig.
Ved skiftet etter svigersønnen Jakob Stålesen i 1745 ble det opplyst at Astrid Jakobsdatter fortsatt brukte 1/2 hud (6 engelsk) jordegods i nedre Veisdal.
Astrid satte seg i folge til datteren Johanne og svigersønnen Ole Olsen ifølge folgekontrakt dat. og tl. 25.6.1771. Ole Olsen skulle få overta 2 av hennes 6 engelsk jordegods mot å yte folget. I tillegg skulle han leie de øvrige 4 engelsk av Astrid mot en årlig leie på 2 rd. |
Slektstavle til 
1691 - 1782 (~ 91 år)
Has ingen aner men 52 etterkommere i Familietreet.
[1] 
Aksel Jakobsen Veisdal, f. 1723, Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway 
