Slektstavle til
familien Servan Homme

Skriv ut Legg til bokmerke
Christopher Andersen Nedenes / Jomfruland

Christopher Andersen Nedenes / Jomfruland

Mann    Has ingen aner men 538 etterkommere i Familietreet.

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Christopher Andersen Nedenes / Jomfruland 
    Kjønn Mann 
    Beskrivelse i Litteratur Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norway Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Christoffer Andersson - lensmann og fogd
    Den 14. februar 1549 fikk Christoffer Andersson kongebrev på den gården på Jomfruland som hans hustrus nå avdøde far hadde hatt. Han forpliktet seg til å svare årlig leidang, landskyld og annen rettighet til kronen, og til å bygge og forbedre gården. Han fikk ikke hogge mer i skogen enn til nødvendig brenneved og til reparasjon av gårdsbygningen. Dessuten måtte han love å betale Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) på kongens vegne en sum av 50 daler i gårdfesting. Det var en betydelig sum etter tidens forhold, og det viser at Jomfruland må ha blitt sett på som en verdifull eiendom.

    Ikke bare Jon Nilsson, men også sønnen Gunnar må ha avgått ved døden før 1549. Kongebrevet nevner ikke navnet på Christoffer Anderssons hustru. Trolig har hun vært en datter av Jon, muligens av Gunnar. Enkelte slektsforskere mener at Nils Jonsson (Skak) til Ulefoss var hennes far, og at han igjen var sønn av Jon Nilsson på Jomfruland. I et skattemanntall fra 1528 («Gjengjærd af Skide-Syssel») finner vi navnet Nils Jonsson nevnt like etter Jon Nilsson Jomfruland. Det kan ikke ha vært andre enn hans sønn. Men er han den samme som Nils Jonsson (Skak) til Ulefoss?
    Gjenaierd: Avgift som avløste kongens gamle veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet.

    Disse sprikende antakelser viser hvor vanskelig det er å ha bastante meninger om slektshistorie fra en så tidlig tidsperiode. Vi kan likevel slå fast at Christoffer Andersson giftet seg inn i Jon Nilssons Jomfrulandsfamilie engang før 1549.

    Hvem var så denne fremmede mannen med Jomfruland som setegård? Nyere forskere setter ham i forbindelse med Christoffer Andersson fra «Skielledgaard» i Sverige, som den 7. desember 1536 fikk kongebrev på at han etter den dato skulle ha alt sitt arvegods i Norge kvitt og fritt for støt, leidang, gjesteri og sakefall i hans livstid. Det betydde at han hadde alle adelige friheter.
    Gjesteri el. foring: Betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. Gjesteri el. foring bestod oppr. i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap.
    Sakefall: Fellesbetegnelse på alle bøter og forbrudt gods som den dømte skulle betale det offentlige.


    I 1543 nevnes Christoffer Andersson som fogd på Nedenes, og i et dokument fra 1557 omtaler soknepresten i Fyresdal ham som kongelig majestets vår nådige herres lensmann (dvs. lensherre). Han hadde da Bygland som stevnested.

    Christoffer Anderssons navn knyttes til Jomruland ved flere anledninger. I Pouel Hvidtfeldts stiftsbok fra 1575 blir det opplyst at Christoffer Jomfruland i sin tid hadde eid gårdparter i Nedre Våg, Gonge, Mo og Østre Fossing, alle i Bamble. Når det gjaldt Østre Fossing, er hans navn nevnt i en rettstvist fra 13. november 1564. Siste gang Christoffer Andersson omtales, skal være i 1576. (Jfr. Valand: «Agder-problemer»).

    Vi har tidligere sett at Jon Nilsson Jomfruland av enkelte slektsforskere er blitt knyttet til adelsslekten Skak, med eiendommer i Kaupanger i Sogn og på Foss i Eiker. Nå finner vi det pussige sammentreffet at navnet Christoffer Andersson også opptrer i Sogn. Han var fogd der og skal ha vært gift med en datter av Nils Jonsson Skak. (Jfr. Sollied: «Gamle ætter i Sogn»). Men fogd Christoffer Andersson i Sogn døde i 1566, og det faller ikke sammen med Valands opplysninger om Christoffer Jomfrulands levetid. Det må vel også her dreie seg om to forskjellige personer. Et ytterligere bevis på det er at de førte ulike våpen i sine segl. Christoffer Andersson i Sogn hadde en åtte-oddet stjerne i skjoldet, mens vi i Christoffer Jomfrulands segl finner fem bølger. (Jfr. segl i brev fra 1549). Sistnevntes bror, Bent Andersson Hård, førte også bølger i sitt skjold (3 i tallet). Det samme finner vi i Jørgen Christofferssons segl. (Han var sønn til Christoffer Andersson til Jomfruland).

    Christoffer Jomfrulands adelsslekt, som tidligere ikke er beskrevet i sammenheng, har av en yngre forsker, Tore H. Vigerust , fått betegnelsen «Bølger av Jomfruland». - Når sant skal sies, et ganske vakkert navn!

    Christoffer Anderssons etterslekt
    Det er lite vi vet om Christoffer Anderssons aller nærmeste etterslekt. Hans sønn Jørgen Christoffersson er nevnt blant underskriverne i den norske adels hylling ved tronfølgervalget i 1582.

    Fem år senere får Abraham Jensson kongebrev på at han kan beholde den gården på Jomfruland som foreldrene til hans hustru «udi mange fremfarne Aar have besiddet». Hans hustrus navn er ikke nevnt. Mest sannsynlig var hun datter av Jørgen Christoffersson. Men teoretisk kan hun også ha vært en søster av Jørgen.

    Vi vet at en datter av Christoffer Jomfruland ble gift med lensmann Eilev Arnulvsson, som bodde på Ryen i Tveit sogn ved Kristiansand i 1585. Eilev Ryen var en rik mann. Omkring 1610 satt han med en godssamling til en verdi av tils. 25 huder. Det tilsvarer over 6 fullgårder.

    Hans sønn Christen Hjort var en enda større godsbesitter, ja faktisk den mektigste i sin tid på Agder. I 1636 satt han med eiendommer av tils. 82 ½ hud. Det meste av dette hadde han i Oddernes og Tveit, men også noe i Bratsberg len. At Christen Hjort hadde tilknytning til Jomfruland, hans bestefars setegård, ser vi av et dokument dat. 9. mars 1630. Da makeskiftet han «en Ø ved Jomfruland i Bratsberg len af skyld 1 hud», og ved et mellomlegg på 180 riksdaler fikk han igjen 2 ½ hud i gården Store Heimdal i Vegusdal. Øya ved Jomfruland kan tenkes å ha vært Stråholmen. Den ble lenge satt i en skyld av 1 hud og hørte i sin tid under Jomfruland.

    Hud: I middelalderen kunne landskyld (og andre avgifter) betales enten med penger (gull, sølv) eller med visse produkter av jordbruk og fiske. I denne sammenheng var det fastsatt normalpriser for slike betalingsvarer. Derved var også deres innbyrdes verdiforhold bestemt, f.eks. var i lang tid 1 kyrlag (dvs. verdien av en ku) = 6 sauer = 3 huder (dvs. kuhuder) = 12 geiteskinn. Foruten ved betaling av avgifter ble kyrlag eller hudlag (dvs. verdien av 1 hud) i stor utstrekning også anvendt ved eiendomshandel eller skifte.
    Setegård: Adelsgård som var innrømmet visse privilegier, særlig skatte- og tiendefrihet. 
    Jomfruland (Håkon Finstad, 1991) - Side 62-63
    Jomfruland (Håkon Finstad, 1991) - Side 62-63
    Jomfruland (Håkon Finstad, 1991) - Side 64-65
    Jomfruland (Håkon Finstad, 1991) - Side 64-65
    Person ID I13610  Servan Homme
    Sist endret 15 Jul 2020 

    Barn 
    +  1. Kvinne ? Christophersdatter Jomfruland
    Famile ID F4528  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 14 Jul 2020 

  • Kilder 
    1. [S4699] Håkon Finstad, 1991, Jomfruland, Side 62-65.