 |
Else Reppen, født Staaby (1933-2006) - Dødsannonse i Agder den 3. mars 2006
Vår inderlig kjære mamma og
svigermamma, elskede «MOR»,
og oldemor, søster,
svigerinne og tante
Else Reppen
reiste hjem til Himmelen i dag, 72 år gammel.
Sørlandet sykehus
Flekkefjord, 28. februar 2006.
En rose på jorden er reist
hjem til Gud
der hviler hun på fløyel og
Himmelsk skrud.
Smerte skal hun ei mer kjenne
nå som hun hos Jesus er hjemme.
Nils Terje - Beata
Sissel
Philip, Patrick, Alexander,
Svein Erik og Karin,
Odd Helge og Hilde,
Veronica,
Geir Olav
Oldebarn
øvrige familie
Begraves fra Søyland kapell tirsdag 7. mars kl. 12.30.
Like kjært som blomster, er en gave til Polens Venner. |
 |
Else Reppen, født Staaby (1933-2006) - Nekrolog i Fædrelandsvennen den 10. mars 2006
Else Reppen til minne.
Det er ikke lett å gi slipp på en hånd man har holdt i 45 år. Tirsdag 28. februar måtte jeg gjøre nettopp det da min mor Else Reppen døde på Sørlandet Sykehus i Flekkefjord.
Else Reppen var veldig mye, og hun var det for veldig mange. Hun var et kjærlig og elskelig menneske. Hun var primus motor i en rekke sammenhenger, med en forkjærlighet for de svake i samfunnet. I godt voksen alder begynte hun en karriere først som forlagssekretær, senere ble hun reisesekretær i Det Hvite Bånd i Oslo. Etter en tid ble hun også landsleder i Det Hvite Bånd. Hun hadde flere verv gjennom årene, også politiske.
På toppen av det hele hadde hun også en nøkkelfunksjon i Polens Venner, der hun sammen med sjåfør Torleif Sigbjørnsen, min søster Sissel og andre trofast har drevet nødhjelpsarbeid i Polen i 20 år. Polens Venner var nok det arbeidet som sto hennes hjerte nærmest når alt kom til alt. De har gjennom årene hjulpet en rekke kristne organisasjoner i Polen, men først og fremt er det flere barnehjem som har nytt godt av deres hjelp.
Alle mammas verv og funksjoner gjorde at hun måtte reise veldig mye både i Norge og i utlandet. Det var ikke alltid like greit å reise til Nord-Norge eller langt inn i de vestlandske fjorder midt på vinteren, men det var uhyre sjelden hun beklaget seg eller ytret noe som helst negativt etter slitsomme reiser over flere uker av gangen.
Mamma hadde en utrolig styrke, et fantastisk livsmot og livsvilje. Hennes livsvilje gjorde at vi fikk ha henne blant oss så lenge som vi gjorde. Nå er jo ikke 72 år en spesiell høy alder blant norske kvinner, men som Pater Kjell Arild Pollestad skriver i en av sine bøker: det er ikke bare livslengden som teller, men også bredden og fylden i livet. Mamma hadde et rikt liv.
En situasjon som illustrerer hennes holdning godt er følgende; på vei til Kjevik flyplass for et par år siden hadde hun et trafikkuhell. Understellskadene på bilen var så store at den ble kondemnert. Hun ble fraktet i ambulanse til Kristiansand, der de kunne konstantere at hun var uskadet. I stedet for å avlyse turen til Bodø der hun skulle delta i en konferanse samme helg, satt hun seg i en drosje, kjørte til Kjevik, gikk på flyet og drog rett til Bodø.
Det er vel det som på godt norsk heter «å ha gufs»!
I hennes arbeid og på utallige reiser traff hun en rekke prominente personer. Statsledere, ministrer, ambassadører, kjente artister og en rekke personligheter av betydning og interesse. Men det var alltid de svake i samfunnet som sto hennes hjerte nærmest. I Oslo var hun hver jul med på utdeling av mat og klær til de narkomane på «Plata». Blant gatas folk i Oslo ble hun ganske enkelt kalt for «Hvite Bånd-dama».
Mammas liv hadde også en sterk åndelig side. Hun var kristen hele sitt liv. Troen og den åndelige dimensjon var alltid et bærende element for henne. Hennes evighetsspørsmål var avklart. Hun visste at hun hadde en himmel i vente, men ønsket likevel ideelt sett å få noen år til her på jorden. I løpet av det siste året ble imidlertid hennes sykdom så forverret, med stadige sykehusinnleggelser, at selv for en kjempe som henne ble det for mye. Hun kom i en situasjon der man enten fikk fullstendig helbred, eller ble tatt hjem til evigheten. Gud valgte å ta henne hjem. Hennes tid var nå inne, og først da ga jeg slipp på henne. Ja, jeg kunne faktisk ane et snev av glede oppe i sorgen.
Og da Gud tok mamma hjem til sin himmel, kom også himmelen til meg og min familie, og vi opplevde en fred og styrke som ikke er av denne jord.
Jeg vil takke spesielt min søster Sissel som var hos mamma døgnet rundt, min kone Beata, min kusine Annemor som kom fra Sverige for å våke over mamma, mine nevøer Svein Erik og Odd Helge, min niese Veronica som alle var med og våket over mamma. Jeg vil også rette en stor takk til pastor Odd Bergum. Du er den stille styrke, med velvalgte ord fra både Skriften og deg selv, til trøst for oss alle. Takk til personalet ved Sørlandet Sykehus i Flekkefjord. Omsorgen for både mamma og oss var rørende, og familien kan ikke få uttrykt sterkt nok hvor mye det betydde. En stor ektefølt takk til dere alle. En stor takk også til den hjemmebaserte omsorgen i Kvinesdal Kommune. Deres innsats gjorde at mamma kunne være mer hjemme enn hun ellers kunne vært. Avslutningsvis vil jeg også få takke alle som sto med oss i bønn for mamma. Det gav meg og mine umåtelig håp og styrke i denne prøvelsens tid.
Kjære mamma: Din ånd og arv vil leve videre!
Jeg lyser fred over min mor, Else Reppens minne.
Nils Terje Reppen |
Slektstavle til 
1933 - 2006 (72 år)
Has ingen aner men 2 etterkommere i Familietreet.
Magne Reppen, f. 16 Apr 1924, Reppen, Flekkefjord, Vest-Agder , Norway 
Nålevende