Anna Torjusdatter Osen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Torjus giftet seg med Torborg Pedersdatter Osen etter 1687, Sirdal, Vest-Agder, Norway. Torborg (datter av Peder Bjørnsen Osen og Åsa Rolleivsdatter Regevik, den eldre) ble født , Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde, Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Evert + Astrid Vermundsdatter Østre Tonstad. Astrid (datter av Vermund Einarsen Østre Tonstad og Joren Evertsdatter Øksendal) ble født , Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Peder Bjørnsen Osen, 46 år i 1664 (for lavt), nevnt 1641-1683. Gift med Åsa Rolleivsdatter Regevik, bnr. 11, «Der heima», datter til Rolleiv Asulvsen Regevik og Adlaug Larsdatter Fintland. Barn: 1) Torborg Pedersdatter, se senere. 2) Adlaug Pedersdatter, gift med Gunnar Evertsen Tonstad d.e I, bnr. 1, «Indre Hauan». Peder ble således den tredje av brødrene her på bruket. Han bygslet 1 pund smør i gården i 1641/1642 «faderen i Lige maade Opgaff», som det heter. Peder ble videre den første selveier på dette bruket idet han fikk kjøpt gården av Jens Lauritsen på Sirnes ved skjøte av 25. august 1681. Kjøpesummen var 100 rd for 24 mark.

Peder + Åsa Rolleivsdatter Regevik, den eldre. Åsa (datter av Rolleiv Åsulvsen Regevik og Adlaug Larsdatter Fintland) ble født 1637 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde 1727, Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Apr 1727, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Finsnes, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Mellom 1607 og 1649, Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Gunnar Halvardson Finsnes/Fintland, n. 1607-1649, sønn til Halvard A. Finsnes på lnr. 67. Konens navn ukjent. Barn (som kjennes): 1) Ole Gundersen Fintland, n. 1632-1633. Han er muligens identisk med Ole Gundersen Hammersmark på bnr. 3, «Der heima». 2) Torkel Gundersen Fintland, 46 år i 1664, se senere. 3) Evert Gundersen østre Tonstad, 40 år i 1664, gift med Astrid Vermundsdatter østre Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan». Bosatt: samme sted. Gunnar bygslet bnr. 1, «Der heima» på Hompland i 1607-1608, men før 1609 var han flyttet til Fintland. Ved pantebrev av 29. mars 1649 hadde Gunnar tilpantet seg 11/2 hud i Josdal fra Guttorm Kolbensen Josdal. Pantesummen var 240 riksdaler. Dette pantet gikk senere over til sønnen Torkel.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Vermund Einarson Tonstad, f. ca. 1584, 80 år i 1664, 91 år i 1676, gift med Joren Evertsdatter Øksendal, bnr. 4, «Der heima», datter til Evert Rolleivson Øksendal. Skifte efter henne 11.6.1669. Barn: 1) Ingrid Vermundsdatter, gift med Askild Sigbjørnsen Liland I, bnr. 4, «Der framme». 2) Ingeborg Vermundsdatter, gift med Torjus Atlaksen Josdal, bnr. 10, «Der heima». 3) Astrid Vermundsdatter, gift med Evert Gundersen Fintland, bnr. 4, «Slette». Bodde: Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan». 4) Guri Vermundsdatter, gift med Ståle Kidelsen Finsnes, lnr. 66. Bodde: Tonstad, bnr. 1, «Indre Hauan», senere Finsnes, lnr. 67. 5) Sønn bosatt på Øksendal, gift med en Åsa. Han var død før 1669. 6) Sønn død før 1669. Vermund er nevnt som bruker på Tonstad fra 1617. 11647 vet man at han leide 2/3 av hele østre Tonstad, nemlig 2 2/3 hud. I 1661 står han som leietager av halvparten idet den andre halvdelen da var bortleid til Vermunds svigersønn Ståle Kidelsen. I 1665 ble skylden på begge disse brukene nedsatt til 11 engelsk. Det nye bruket ble antagelig kun kalt «Hauan» eller «på Hauan». Vermund eide 7 engelsk i Øksendal. Dette var jord han antagelig hadde fått gjennom sin kone. På skiftet efter Vermunds kone Joren Evertsdatter i 1669 blir det opplyst at det falt 1 7/8 engelsk på brorlotten og 7/8 engelsk på søsterlotten. Dette viser at Vermund må ha hatt 2 sønner og 4 døtre. Skiftet er nemlig meget uklart på flere punkter. For det første kalles Jorens efterlatte ektefelle «Efuert Einertzøn» istedenfor Vermund Einarson. Dertil står som de to eldste barna følgende: «Salig Gunder Einertzøns børn og salig Aase Øystendahls Børn». Dette må antagelig bety at Vermund har hatt en sønn som har etterlatt seg sønnen Gunnar som nu igjen er død. Vermund selv ville være ca. 85 år på skiftet. På grunn av den nevnte jordegodsfordelingen må «Salig Aase Øystendahls Børn» også være barna efter en sønn av Vermund. Hva denne het vites ikke. Den 2. juledag 1613 kom Vermund i skade for å drepe Eibrand Eivindsen Øksendal i et julegilde som antagelig fant sted på Øksendal. Det bega seg slik at de 2 søskenbarna Eibrand Evertsen Øksendal og Eibrand Eivindsen Øksendal kom i trette og begynte å slåss. Vermund Tonstad forsøkte å skille de to kamphanene, men da ble Eibrand Eivindsen Øksendal og hans far Eivind Rolleivson Øksendal rasende, og de ga Vermund en del knyttneveslag i hodet. Eibrand Eivindsen fikk også tak i en øks og sprang efter Vermund med den slik at denne fant det tryggest å flykte ut. De andre julegjestene fikk avvæpnet Eibrand Eivindsen, men umiddelbart efterpå kom Vermund inn igjen med sin øks, og han ga Eibrand hugg med den. Da fikk Eibrand tak i sin egen øks påny og gjorde et sprang utpå gulvet med øksen hevet mot Vermund, men så stupte han plutselig død om. Drapet må jo sies å ha skjedd i nødverge, og som skikken var søkte Vermund om landvist, det vil si fritt leide inntil saken var opp og avgjort med vanlige bøter. Søknad om landvist måtte sendes til Kongen, og den ble vanligvis avgitt av kansleren på Kongens vegne. Kansleren Jens Bjelke ville i første omgang ikke utstede landvist i dette tilfellet av forskjellige grunner, blant annet fordi drapet var skjedd 2. juledag «paa huilken thiedt mand besønderligen burde att haffue fredelighedt medt huer andre», og «fordij dett er scheedt i druckenschaff» som er årsak til de fleste drap her i landet, som han uttalte. Et annet viktig moment var at Vermund hadde brukt øksen på et tidspunkt da Eibrand var blitt fratatt sin. I Vermunds favør talte dog den ting at det var Eibrand som hadde yppet tretten, og han hadde dertil først truet Vermund med sin øks. Saken kom frem på Herredagen på Akershus i 1616. Det var datidens høyesterett. Her fikk likevel Vermund landvist. Saken ble siden avgjort på vanlig måte. Vermund måtte betale dobbelt mannsbot i dette tilfelle. Til sammen 23 ½ daler. Dette var boten til statskassen som kongen skulle ha for tap av en undersått (det vil si: en skattebetaler). I tillegg kom boten til de pårørende, men hvor stor den var vites ikke. Ofte kunne det dreie seg om 30 riksdaler, men ikke sjelden mere. I budsjettåret 1618/1619 måtte Vermund bøte 4 rd fordi han hadde stukket Bjørn Jonsen ytre Sandsmark i Bakke «i hands Arm met een Kniff». Vermund oppnådde høy alder. Han møtte som vidne i en åstedssak på Tonstad i 1676, og han uttalte da at han var 91 år gammel, hvilket passer bra med aldersangivelsen 80 år i 1664. Han sa videre at han var født på Tonstad og hadde bodd der hele sitt liv. Svigersønnen Ståle Kidelsen bodde en tid på bnr. 1, «indre Hauan». Han makeskiftet bygselgård med svogeren Evert Gundersen Fintland som da bodde på Finsnes. På den måten kom Evert Gundersen til å bo på «Indre Hauan». I skiftet efter Vermunds kone i 1669 er opplyst at svigersønnen Evert Gundersen skulle ta svigerfaren i føderåd. Man må vel da regne med at Evert drev både sitt eget bruk «Indre Hauan» og «Der nere» på samme tid. Den neste brukeren her på bruket efter Everts tid var sønnen Gunnar Evertsen Tonstad.

Vermund + Joren Evertsdatter Øksendal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Skifteopptegnelser: 11 Jun 1669, Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Mellom 1603 og 1648, Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Bjørn Kidelsen Osen, n. 1603-1648, Herkomst ukjent. Kone ukjent. Barn (som kjennes): 1) Kidel Bjørnsen Osen, n. 1630. Bodde: Osen, bnr. 2, «Der ude». 2) Rasman Bjørnsen Osen, n. 1645. Se bnr. 2, «Der ude» . 3) Johannes Bjørnsen Osen, 60 år i 1664, se senere. 4) Peder Bjørnsen Osen, 46 år i 1664, gift med Åsa Rolleivsdatter Regevik d.e. fra bnr. 11. Bosatt: Osen, bnr. 2, «Der ude». Bjørn Kidelsen Osen bygslet 6 engelsk i gården i 1. tage i budsjettåret 1603-1604. Dette var tydeligvis den andel av gården som Maurits Tolleivson på bnr. 2, «Der ude» hadde forlatt. På forhånd drev Bjørn tydeligvis resten av Osen. Efter 1603 ser det i hvert fall ut til at Bjørn drev hele Osen alene i nærmere 20 år fremover. I 1621 overlot han 18 mark til sønnen Johannes.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Åsulvsen Regevik, 52 år i 1664 (for lavt), sønnesønn til foregående bruker (Vermund Regevik). Gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, bnr. 1, datter til Lars Ommundsen Fintland. Barn: 1) Ole Rolleivsen Regevik I, 20 år i 1664. 2) Halvard Rolleivsen Skeie, 12 år i 1664, gift 1) med Asa Bjørnsdatter, gift 2) med Anna Knutsdatter Stuhaug fra Bakke (Flekkefjord). Bodde: Skeie, bnr. 1-4-9. 3) Asa Rolleivsdatter d.e., begr. 20.4.1727, 90 år gammel, gift med Peder Bjørnsen Osen, bnr. 2. 4) Siri Rolleivsdatter, gift med Ånen Vedlesen Espeland fra Bjerkreim. Bodde: Regevik, bnr. 1, «Dammen». 5) Åsa Rolleivsdatter d.y., gift med Sigbjørn Tollaksen Rusdal i Lund. 6) Gunvor Rolleivsdatter, gift med Ommund Tollaksen Rusdal i Lund. 7) Berte Rolleivsdatter, gift med Bjørn Håversen Lunde, bnr. 6. Gift 2) med Todne Johannesdatter. Barn: 8) Åsulv Rolleivsen Mysing i Helleland, 36 år i 1701, bodde først på Eikelandsdal i Heskestad. Gift 2 ganger. Hans siste kone het Eli Jakobsdatter. Rolleiv Åsulvsen er nevnt i Regevik i årene 1628-1648. Hans alder i 1664 må være minst 10 år for lav. Fra 1661 eller muligens noe før overtok han morens arvepart i Skeie og flyttet dit, bnr. 1-4-9. Han eide halve Netland i Fjotland så sent som i 1661, men før 1680 må efterkommerne ha solgt Netland til oppsitterne der, for i 1680-årene oppstod det odelssak om Netland hvor en mengde av Gunnleiv Kolbensen Josdals oldebarn forsøkte å ta igjen Netland på odel. Rolleiv fikk utvirket deling av gården i 2 bruk mellom sønnen Ole og datteren Siri som var gift med Anen Espeland fra Bjerkreim. Den nesteldste sønnen overtok bruket på Skeie.

Rolleiv + Adlaug Larsdatter Fintland. Adlaug (datter av Lars Ommundsen Fintland) ble født , Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway