Rolleiv Åsulvsen Regevik

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Åsulvsen Regevik, 52 år i 1664 (for lavt), sønnesønn til foregående bruker (Vermund Regevik). Gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, bnr. 1, datter til Lars Ommundsen Fintland. Barn: 1) Ole Rolleivsen Regevik I, 20 år i 1664. 2) Halvard Rolleivsen Skeie, 12 år i 1664, gift 1) med Asa Bjørnsdatter, gift 2) med Anna Knutsdatter Stuhaug fra Bakke (Flekkefjord). Bodde: Skeie, bnr. 1-4-9. 3) Asa Rolleivsdatter d.e., begr. 20.4.1727, 90 år gammel, gift med Peder Bjørnsen Osen, bnr. 2. 4) Siri Rolleivsdatter, gift med Ånen Vedlesen Espeland fra Bjerkreim. Bodde: Regevik, bnr. 1, «Dammen». 5) Åsa Rolleivsdatter d.y., gift med Sigbjørn Tollaksen Rusdal i Lund. 6) Gunvor Rolleivsdatter, gift med Ommund Tollaksen Rusdal i Lund. 7) Berte Rolleivsdatter, gift med Bjørn Håversen Lunde, bnr. 6. Gift 2) med Todne Johannesdatter. Barn: 8) Åsulv Rolleivsen Mysing i Helleland, 36 år i 1701, bodde først på Eikelandsdal i Heskestad. Gift 2 ganger. Hans siste kone het Eli Jakobsdatter. Rolleiv Åsulvsen er nevnt i Regevik i årene 1628-1648. Hans alder i 1664 må være minst 10 år for lav. Fra 1661 eller muligens noe før overtok han morens arvepart i Skeie og flyttet dit, bnr. 1-4-9. Han eide halve Netland i Fjotland så sent som i 1661, men før 1680 må efterkommerne ha solgt Netland til oppsitterne der, for i 1680-årene oppstod det odelssak om Netland hvor en mengde av Gunnleiv Kolbensen Josdals oldebarn forsøkte å ta igjen Netland på odel. Rolleiv fikk utvirket deling av gården i 2 bruk mellom sønnen Ole og datteren Siri som var gift med Anen Espeland fra Bjerkreim. Den nesteldste sønnen overtok bruket på Skeie.

Familie/Ektefelle/partner: Adlaug Larsdatter Fintland. Adlaug (datter av Lars Ommundsen Fintland) ble født , Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Åsa Rolleivsdatter Regevik, den eldre ble født 1637 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde 1727, Osen, Sirdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Apr 1727, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
2. Ole Rolleivsen Regevik ble født ca. 1642 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
3. Halvard Rolleivsen Skeie ble født ca. 1652 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
4. Siri Rolleivsdatter Regevik ble født , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde ca. 1691, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
5. Åsa Rolleivsdatter Regevik, den yngre ble født , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
6. Gunvor Rolleivsdatter Regevik ble født , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
7. Berte Rolleivsdatter Regevik ble født , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Åsulv Vermundsen Regevik, n. 1604-1662, gift med foregåendes datter Joren Rolleivsdatter Tveiten. Barn som kjennes: 1) Rolleiv Åsulvsen Regevik/Skeie, 52 år i 1664, alt for lavt, gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, gift 2) med Todne Johannesdatter. Se om ham under Rege-vik, bnr. 11. 2) Tolleiv Åsulvsen Regevik, 48 år i 1664, se Regevik, bnr. 13, «Der ude». Gift med Torborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. 3) Ole Åsulvsen Regevik, 46 år i 1664, gift med Ingeborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. Se Regevik, bnr. 7. Åsulv bodde på Tveiten i årene 1604-1611. Fra og med 1612 bodde han i Regevik, og her ble han frem til 1643. Men før 1645 hadde han flyttet til Skeie, og her ble han til han døde. Efterat Åsulv flyttet fra Tveiten ble det hans svoger Tore Tolleivsen som overtok dette bruket. I 1605/6 ble «Asolff paa Thuedt» bøtelagt for «Kniffstingh och nogle neffue schlaug» han hadde gitt Ole Tolleivsen Hompland. Forseelsen ble ansett så betydelig at han måtte punge ut med hele 7 daler.

Åsulv + Joren Rolleivsdatter Tveiten. Joren (datter av Rolleiv Bjørnsen Tveiten og Berit Salvesdatter Langeid) ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Åsulv Vermundsen Regevik, n. 1604-1662, gift med foregåendes datter Joren Rolleivsdatter Tveiten. Barn som kjennes: 1) Rolleiv Åsulvsen Regevik/Skeie, 52 år i 1664, alt for lavt, gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, gift 2) med Todne Johannesdatter. Se om ham under Rege-vik, bnr. 11. 2) Tolleiv Åsulvsen Regevik, 48 år i 1664, se Regevik, bnr. 13, «Der ude». Gift med Torborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. 3) Ole Åsulvsen Regevik, 46 år i 1664, gift med Ingeborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. Se Regevik, bnr. 7. Åsulv bodde på Tveiten i årene 1604-1611. Fra og med 1612 bodde han i Regevik, og her ble han frem til 1643. Men før 1645 hadde han flyttet til Skeie, og her ble han til han døde. Efterat Åsulv flyttet fra Tveiten ble det hans svoger Tore Tolleivsen som overtok dette bruket. I 1605/6 ble «Asolff paa Thuedt» bøtelagt for «Kniffstingh och nogle neffue schlaug» han hadde gitt Ole Tolleivsen Hompland. Forseelsen ble ansett så betydelig at han måtte punge ut med hele 7 daler.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Den første oppsitter man kjenner i Regevik var Vermund Regevik Nevnt på gården i tidsrommet 1602-1626. Han må antas å være født omkring 1550 da han hadde voksne barn i 1603. Kone ukjent. Barn (som kjennes): 1) Åsulv Vermundsen Regevik, n. 16021662, gift med Joren Rolleivsdatter Tveiter', bnr. 1. Se Regevik, bnr. 13-14, «Der ude». 2) Tolleiv Vermundsen Regevik, n. 1610, se bnr. 13-14. 3) Siri Vermundsdatter, gift med Jon Tollaksen Hompland, bnr. 7. Vermund satt opprinnelig alene på gården. Han leide gården av Kronen, men Kronens leilendinger hadde det likevel svært fritt så sant man ikke vanskjøttet gården. I 1610 overlot han en del av gården til sønnen Tolleiv, men da denne døde kort efter fikk Vermund ordnet det slik at sønnen Åsulv isteden overtok halve Regevik. Åsulv hadde tidligere bodd noen år på Tveiten. Den andre halvdelen av Regevik fortsatte Vermund å drive selv inntil sønnesønnen Rolleiv Åsulvsen overtok den i 1628/1629. Vermund tilpantet seg i 1592 hele gården Netland i Fjotland fra Gunnleiv Kolbensen Josdal. Dette pantet gikk siden i arv til sønnesønnen Rolleiv Åsulvsen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Bjørnsen Tveiten, født omkring 1540-årene, nevnt 1595-1602. Sønn til Bjørn Ådnesen Lunde som opprinnelig kom fra Nomeland i Valle i Setesdal. Se mere om dette under Lunde, bnr. 21. Gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland i Setesdal, n. 1603-1624. Datter til Salve Tollaksen Langeid. Hennes mor var datter til en Atlak Langeid. Barn som kjennes: 1) foren Rolleivsdatter, gift med Åsulv Ver-mundsen Regevik, bodde blant annet på Tveiten, se senere. 2) Åsa Rolleivsdatter, gift 1)med Tore Tolleivsen Tveiten, se senere, gift 2) med Anders Madsen Josdal/Tveiten/Ødegården, se senere. 3) Torid Rolleivsdatter, gift med Atlak Madsen Josdal. Bodde på Skeie, Eigeland og til sist Josdal, bnr. 10. 4) Gunhild Senum i Hornes herred i Aust-Agder. 5) datter, gift med Peder Skeie. Rolleiv Tveiten eide mye jord i Sirdal. Han eide hele Skeie samt Tveiten med ødegården. Videre hele Eigeland. Den siste gården kjøpte han i 1595 av Bjørn Torbjørnsen Bersagel i Høle, Arne Atlaksen Nødeland i Forsand (foregåendes brorsønn) og Njeld Olsen Usken i Hetland. Det kan se ut som om Rolleiv løser inn Eigeland fra slektninger, og det er nærliggende å regne med at hans mor må være fra Sirdal. Han kan neppe ha kommet i besiddelse av noe av jordegodset gjennom sin kone for begge hennes foreldre var fra Langeid i Austad sogn i Bygland. I tillegg til ovenstående var Rolleiv arveberettiget til jord andre steder. Den 15. april 1614 ble Rolleivs efterlevende enke Berit Salvesdatter, som da bodde på Skeie, innstevnet i anledning en odelssak om fjerdeparten i Nomeland i Valle. Dette var jord som Rolleiv var arveberettiget til gjennom farfaren Arne Bjørnsen Nomeland. Men også Berit Salvesdatter hadde arvet jordegods. Den 12. mars 1630 solgte hennes efterkommere all hennes arvepart i gården Holum i. Valle i Setesdal. Dette var jord som hennes far Salve Tollaksen Langeid hadde kjøpt den 14. september 1582. I 1599 ble det utstedt et dokument som antagelig er en av de første sykemeldinger som ble utstedt her i landet. I dette forteller Ståle Kalleli fra Forsand og Tore Olavsen at de i året 1599 hadde vært hos «Rollef Thued ij Siredall». Her kom de i snakk om noe jordegods som folkene på Liland for tiden hadde sak gående om. I den anledning uttalte Rolleiv Tveiten: «Jeg vilde jeg viste hvor jeg kunde faa et gaubeskind, daa skulle jeg se til om det kunde ikke hjelpe mig». (Rettskrivningen er normalisert). Videre ba Rolleiv om ikke Tore Olavsen kunne være ham behjelpelig med å skaffe et gaupeskinn, og han sa: «Jeg skall give dig igjen rede daler for gaubeskinnet». Den ovennevnte lille episode ble så behørig dokumentert og bevidnet av Ståle Kalleli og Tore Olavsen. Den eneste forklaringen på at det var nødvendig å skrive ned noe slikt må være at Rolleiv Tveiten trengte en attestasjon for at han ikke kunne møte i retten og vidne i Lilandsaken. Og grunnen til dette var antagelig at han hadde vondt i ryggen (lumbagoischias?). Gaupeskinn var vel en forbedret utgave av det fortsatt populære katteskinn til behandling av denne sykdom. Men kan man spørre. Var det virkelig nødvendig den gangen å skaffe seg en slik attestasjon? Enkelte ganger var det det, for eksempel hvis man hadde vært innstevnet tidligere og ikke hadde efterkommet stevningen, og kanskje særlig hvis man slett ikke hadde lyst til å avgi vidneprov i retten. Man sitter igjen med en fornemmelse av at Rolleiv ikke var interessert i å møte. De siste år av sitt liv bodde Rolleiv på Skeie. Der er han nevnt frem til 1602, men året efter nevnes kun en enke som oppsitter der, og dette er antagelig hans kone Berit. I odelsmanntallet av 1617 er Berit Skeie nevnt som eier av hele Skeie, Tveiten (med Ødegård) og Eigeland. Hun var da fortsatt i live og hadde ikke skiftet med sine barn. Skiftet ble imidlertid avholdt den 24. september 1621. Da var Berit fortsatt i live. Man ble da enige om at gården Skeie skulle tilfalle svigersønnene Peder Skeie og Åsulv Vermundsen Regevik. Disse 2 skulle også i fellesskap utrede føderådet for Berit. Hun skulle årlig blant annet ha 3 vetter korn. De 2 andre svigersønnene Andreas Madsen Tveiten og Atlak Madsen Eigeland skulle sammen med «deris medarffuinger» få gårdene Tveiten og Eigeland. Til gruppen medarvinger hørte de barn som Anders Madsen Tveitens kone Åsa Rolleivsdatter hadde fra sitt første ekteskap. Berit Skeie levde neppe så mange årene efterpå, før 1630 var hun død. Rolleiv Bjørnsen Tveiten bodde utvilsomt på nedre Tveiten. Alt taler for at Tveiten var delt i øvre og nedre Tveiten så tidlig som på 1500-tallet. Rolleiv, og senere hans enke Berit, eide hele Tveiten, og siden de senere oppsittere på øvre Tveiten eide sin part av gården, er det nærliggende å anta at de også hørte til Rolleiv Tveitens efterkommere. Men det må være med en tidligere kone, for de er ikke nevnt som arvinger efter Rolleivs kone Berit Salvesdatter. Noe som kan støtte opp under denne hypotese er at Tolleiv Torjesen øvre Tveiten blant annet hadde sønnene Rolleiv og Bjørn. Den som i første omgang overtok bruket her på nedre Tveiten var Rolleivs svigersønn Åsulv Regevik.

Rolleiv + Berit Salvesdatter Langeid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Den første oppsitter man kjenner på Lunde er: Bjørn Ådnesen Lunde, n. 1563. Han var bror til Torkel Ådnesen vestre Tonstad, bnr. 12. Foreldrene var Ådne (Arne) Bjørnsen Nomeland i Valle i Setesdal, og Astrid Helgeslatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Det er gjort nærmere rede for disse familieforholdene under vestre Tonstad, bnr. 12. Bjørn Ådnesen bodde en tid på Tveiten i Valle. Før 1563 var han kommet til Lunde. Konens navn er ukjent, men det er ikke usannsynlig at det var gjennom henne eiendomsretten til Lunde gikk. Det er usikkert hvor mange barn Bjørn Ådnesen Lunde hadde, men de efterfølgende kan antagelig regnes som sikre: 1) Rolleiv Bjørnsen Tveiten i Sirdal, n. 1595-1602, død før 1603, gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland. Se under Tveiten, bnr. 1. 2) Tolleiv Bjørnsen Lunde, n. 1597-1606, død før 1610, gift med Gunvor Gunnars-datter fra Viki fra Valle i Setesdal. Se senere, bnr. 21. «Der oppe». 3) Torjei Bjørnsen Lunde, n. 1593-1603, død før 1606, gift med Gjertrud Jørundsdatter Kvåle fra Bygland i Setesdal. Se senere, bnr. 31, «Der framme». 4) Tora Bjørnsdatter Nordland i Kolabygda i Forsand, gift med en Gunnar, muligens identisk med den Gunnar som bodde på Skeie i 1563. Det er meget sparsomme opplysninger man har om Bjørn Ådnesen Lunde. Siden 2 av sønnene ble sittende med halve gården hver er det nærliggende å tro at Bjørn eide hele Lunde, og at gården således på hans tid var udelt. Efter Bjørns tid ble det 2 bruk på gården. Det ene svarer så noenlunde til brukene «Der oppe» idag, og det andre ble muligens senere kalt «Der nere», men dette svarer idag til bruket «Der framme».