Rolleiv Bjørnsen Tveiten

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Bjørnsen Tveiten, født omkring 1540-årene, nevnt 1595-1602. Sønn til Bjørn Ådnesen Lunde som opprinnelig kom fra Nomeland i Valle i Setesdal. Se mere om dette under Lunde, bnr. 21. Gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland i Setesdal, n. 1603-1624. Datter til Salve Tollaksen Langeid. Hennes mor var datter til en Atlak Langeid. Barn som kjennes: 1) foren Rolleivsdatter, gift med Åsulv Ver-mundsen Regevik, bodde blant annet på Tveiten, se senere. 2) Åsa Rolleivsdatter, gift 1)med Tore Tolleivsen Tveiten, se senere, gift 2) med Anders Madsen Josdal/Tveiten/Ødegården, se senere. 3) Torid Rolleivsdatter, gift med Atlak Madsen Josdal. Bodde på Skeie, Eigeland og til sist Josdal, bnr. 10. 4) Gunhild Senum i Hornes herred i Aust-Agder. 5) datter, gift med Peder Skeie. Rolleiv Tveiten eide mye jord i Sirdal. Han eide hele Skeie samt Tveiten med ødegården. Videre hele Eigeland. Den siste gården kjøpte han i 1595 av Bjørn Torbjørnsen Bersagel i Høle, Arne Atlaksen Nødeland i Forsand (foregåendes brorsønn) og Njeld Olsen Usken i Hetland. Det kan se ut som om Rolleiv løser inn Eigeland fra slektninger, og det er nærliggende å regne med at hans mor må være fra Sirdal. Han kan neppe ha kommet i besiddelse av noe av jordegodset gjennom sin kone for begge hennes foreldre var fra Langeid i Austad sogn i Bygland. I tillegg til ovenstående var Rolleiv arveberettiget til jord andre steder. Den 15. april 1614 ble Rolleivs efterlevende enke Berit Salvesdatter, som da bodde på Skeie, innstevnet i anledning en odelssak om fjerdeparten i Nomeland i Valle. Dette var jord som Rolleiv var arveberettiget til gjennom farfaren Arne Bjørnsen Nomeland. Men også Berit Salvesdatter hadde arvet jordegods. Den 12. mars 1630 solgte hennes efterkommere all hennes arvepart i gården Holum i. Valle i Setesdal. Dette var jord som hennes far Salve Tollaksen Langeid hadde kjøpt den 14. september 1582. I 1599 ble det utstedt et dokument som antagelig er en av de første sykemeldinger som ble utstedt her i landet. I dette forteller Ståle Kalleli fra Forsand og Tore Olavsen at de i året 1599 hadde vært hos «Rollef Thued ij Siredall». Her kom de i snakk om noe jordegods som folkene på Liland for tiden hadde sak gående om. I den anledning uttalte Rolleiv Tveiten: «Jeg vilde jeg viste hvor jeg kunde faa et gaubeskind, daa skulle jeg se til om det kunde ikke hjelpe mig». (Rettskrivningen er normalisert). Videre ba Rolleiv om ikke Tore Olavsen kunne være ham behjelpelig med å skaffe et gaupeskinn, og han sa: «Jeg skall give dig igjen rede daler for gaubeskinnet». Den ovennevnte lille episode ble så behørig dokumentert og bevidnet av Ståle Kalleli og Tore Olavsen. Den eneste forklaringen på at det var nødvendig å skrive ned noe slikt må være at Rolleiv Tveiten trengte en attestasjon for at han ikke kunne møte i retten og vidne i Lilandsaken. Og grunnen til dette var antagelig at han hadde vondt i ryggen (lumbagoischias?). Gaupeskinn var vel en forbedret utgave av det fortsatt populære katteskinn til behandling av denne sykdom. Men kan man spørre. Var det virkelig nødvendig den gangen å skaffe seg en slik attestasjon? Enkelte ganger var det det, for eksempel hvis man hadde vært innstevnet tidligere og ikke hadde efterkommet stevningen, og kanskje særlig hvis man slett ikke hadde lyst til å avgi vidneprov i retten. Man sitter igjen med en fornemmelse av at Rolleiv ikke var interessert i å møte. De siste år av sitt liv bodde Rolleiv på Skeie. Der er han nevnt frem til 1602, men året efter nevnes kun en enke som oppsitter der, og dette er antagelig hans kone Berit. I odelsmanntallet av 1617 er Berit Skeie nevnt som eier av hele Skeie, Tveiten (med Ødegård) og Eigeland. Hun var da fortsatt i live og hadde ikke skiftet med sine barn. Skiftet ble imidlertid avholdt den 24. september 1621. Da var Berit fortsatt i live. Man ble da enige om at gården Skeie skulle tilfalle svigersønnene Peder Skeie og Åsulv Vermundsen Regevik. Disse 2 skulle også i fellesskap utrede føderådet for Berit. Hun skulle årlig blant annet ha 3 vetter korn. De 2 andre svigersønnene Andreas Madsen Tveiten og Atlak Madsen Eigeland skulle sammen med «deris medarffuinger» få gårdene Tveiten og Eigeland. Til gruppen medarvinger hørte de barn som Anders Madsen Tveitens kone Åsa Rolleivsdatter hadde fra sitt første ekteskap. Berit Skeie levde neppe så mange årene efterpå, før 1630 var hun død. Rolleiv Bjørnsen Tveiten bodde utvilsomt på nedre Tveiten. Alt taler for at Tveiten var delt i øvre og nedre Tveiten så tidlig som på 1500-tallet. Rolleiv, og senere hans enke Berit, eide hele Tveiten, og siden de senere oppsittere på øvre Tveiten eide sin part av gården, er det nærliggende å anta at de også hørte til Rolleiv Tveitens efterkommere. Men det må være med en tidligere kone, for de er ikke nevnt som arvinger efter Rolleivs kone Berit Salvesdatter. Noe som kan støtte opp under denne hypotese er at Tolleiv Torjesen øvre Tveiten blant annet hadde sønnene Rolleiv og Bjørn. Den som i første omgang overtok bruket her på nedre Tveiten var Rolleivs svigersønn Åsulv Regevik.

Familie/Ektefelle/partner: Berit Salvesdatter Langeid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Joren Rolleivsdatter Tveiten ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
2. Åsa Rolleivsdatter Tveiten ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
3. Torild Rolleivsdatter Tveiten ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
4. Gunhild Rolleivsdatter Tveiten ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
5. ? Rolleivsdatter Tveiten ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Den første oppsitter man kjenner på Lunde er: Bjørn Ådnesen Lunde, n. 1563. Han var bror til Torkel Ådnesen vestre Tonstad, bnr. 12. Foreldrene var Ådne (Arne) Bjørnsen Nomeland i Valle i Setesdal, og Astrid Helgeslatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Det er gjort nærmere rede for disse familieforholdene under vestre Tonstad, bnr. 12. Bjørn Ådnesen bodde en tid på Tveiten i Valle. Før 1563 var han kommet til Lunde. Konens navn er ukjent, men det er ikke usannsynlig at det var gjennom henne eiendomsretten til Lunde gikk. Det er usikkert hvor mange barn Bjørn Ådnesen Lunde hadde, men de efterfølgende kan antagelig regnes som sikre: 1) Rolleiv Bjørnsen Tveiten i Sirdal, n. 1595-1602, død før 1603, gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland. Se under Tveiten, bnr. 1. 2) Tolleiv Bjørnsen Lunde, n. 1597-1606, død før 1610, gift med Gunvor Gunnars-datter fra Viki fra Valle i Setesdal. Se senere, bnr. 21. «Der oppe». 3) Torjei Bjørnsen Lunde, n. 1593-1603, død før 1606, gift med Gjertrud Jørundsdatter Kvåle fra Bygland i Setesdal. Se senere, bnr. 31, «Der framme». 4) Tora Bjørnsdatter Nordland i Kolabygda i Forsand, gift med en Gunnar, muligens identisk med den Gunnar som bodde på Skeie i 1563. Det er meget sparsomme opplysninger man har om Bjørn Ådnesen Lunde. Siden 2 av sønnene ble sittende med halve gården hver er det nærliggende å tro at Bjørn eide hele Lunde, og at gården således på hans tid var udelt. Efter Bjørns tid ble det 2 bruk på gården. Det ene svarer så noenlunde til brukene «Der oppe» idag, og det andre ble muligens senere kalt «Der nere», men dette svarer idag til bruket «Der framme».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ådne Bjørnsen Nomeland hadde vært gift med Astrid Helgesdatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Med henne hadde han 2 sønner. Ådne må antas å være født omkring 1480, og han døde antagelig omkring 1560. Denne Astrid Helgesdatter var imidlertid sinnssyk, og vidner kunne fortelle at det hadde hun vært allerede mens hun var ung pike, men efterat Ådne hadde giftet seg med henne «bleff hun aldelis wild oc affsindig, løb udj schow oc marckenn, kom vndertiden hiem at wilde brende huset aff oc dræbe hendes egenn mand, saa hand ingenlunde kunde holde husz met hende». Ådne Bjørnsen fikk senere 6 sønner og 2 døtre med sin tjenestepike ved navn Torborg Torulvsdatter. Nå var det slik den gang at barn født utenfor ekteskap ikke var arveberettiget efter foreldrene. Da Ådne Bjørnsen ble eldre søkte han derfor geistligheten om å få innvilget skilsmisse fra sin første kone og dertil bli viet til sin tjenestepike. Dette gikk forsåvidt i orden idet sognepresten i Valle hr. Jakob Mikkelsen ikke fant noe betenkelig ved dette, og han viet dem en gang mellom 1551 og 1557. Det sognepresten hadde unnlatt å gjøre var imidlertid å søke om biskopens godkjennelse på forhånd. Efter Ådnes død ble det i mange år tautrekking mellom barna i de 2 ekteskap angående arven efter Ådne. Så sent som i 1596 var dette ennu ikke avgjort. Den 2. desember 1593 var Torkel Ådnesen Tonstad i Stavanger og la frem saken for domkapitlet, og hans søstersønn Levor Ulvson var samme sted den 28. februar 1596. Domkapitlets avgjørelse gikk ut på at siden sognepresten ikke hadde hatt biskopens godkjennelse til vielsen mellom Ådne Bjørnsen og Torborg Torulvsdatter, så kunne dette ekteskapet ikke anses lovlig, og dermed ble de barna Ådne og Torborg hadde sammen ansett som avlet «vdj hoer». Ådne Bjørnsen Nomeland var en meget velstående mann i Setesdal, og han eide jord i flere gårder. Flere av hans barn har betydning for Sirdal (se oversiktstavlen). Grunnen til at Torkel Ådnesen Tonstad og hans søstersønn i 1590-årene tok denne saken opp var at Ådnes barn i første ekteskap ikke ville godta barna i annet ekteskap som ektefødte og derfor nektet dem å arve noe efter Ådne. Det ser ut til at barna av første ekteskap vant saken. Ådne hadde i første ekteskap sønnene Eivind Ådnesen Nomeland i Valle og Bjørn Ådnesen Lunde i Sirdal. Sammen med Tora Torulvsdatter hadde han 6 sønner og 2 døtre. Av disse barna kjenner man sønnene Askild Ådnesen Liland og Torkel Ådnesen Tonstad samt to sønner ved navn Salve og Knut. De to siste sønnenes navn er ikke kjent, og man vet heller ikke navnene på døtrene, men en av dem må ha vært gift med en Ulv og være mor til Torkel Ådnesen Tonstads søstersønn Levor Ulvson som møtte i Stavanger i 1596.

Ådne + Astrid Helgesdatter Moland. Astrid ble født , Moland, Fyresdal, Telemark, Norway; døde, Nomeland, Valle, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tonstad, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ådne Bjørnsen Nomeland hadde vært gift med Astrid Helgesdatter fra Moland sogn i Fyresdal i Telemark. Med henne hadde han 2 sønner. Ådne må antas å være født omkring 1480, og han døde antagelig omkring 1560. Denne Astrid Helgesdatter var imidlertid sinnssyk, og vidner kunne fortelle at det hadde hun vært allerede mens hun var ung pike, men efterat Ådne hadde giftet seg med henne «bleff hun aldelis wild oc affsindig, løb udj schow oc marckenn, kom vndertiden hiem at wilde brende huset aff oc dræbe hendes egenn mand, saa hand ingenlunde kunde holde husz met hende». Ådne Bjørnsen fikk senere 6 sønner og 2 døtre med sin tjenestepike ved navn Torborg Torulvsdatter. Nå var det slik den gang at barn født utenfor ekteskap ikke var arveberettiget efter foreldrene. Da Ådne Bjørnsen ble eldre søkte han derfor geistligheten om å få innvilget skilsmisse fra sin første kone og dertil bli viet til sin tjenestepike. Dette gikk forsåvidt i orden idet sognepresten i Valle hr. Jakob Mikkelsen ikke fant noe betenkelig ved dette, og han viet dem en gang mellom 1551 og 1557. Det sognepresten hadde unnlatt å gjøre var imidlertid å søke om biskopens godkjennelse på forhånd. Efter Ådnes død ble det i mange år tautrekking mellom barna i de 2 ekteskap angående arven efter Ådne. Så sent som i 1596 var dette ennu ikke avgjort. Den 2. desember 1593 var Torkel Ådnesen Tonstad i Stavanger og la frem saken for domkapitlet, og hans søstersønn Levor Ulvson var samme sted den 28. februar 1596. Domkapitlets avgjørelse gikk ut på at siden sognepresten ikke hadde hatt biskopens godkjennelse til vielsen mellom Ådne Bjørnsen og Torborg Torulvsdatter, så kunne dette ekteskapet ikke anses lovlig, og dermed ble de barna Ådne og Torborg hadde sammen ansett som avlet «vdj hoer». Ådne Bjørnsen Nomeland var en meget velstående mann i Setesdal, og han eide jord i flere gårder. Flere av hans barn har betydning for Sirdal (se oversiktstavlen). Grunnen til at Torkel Ådnesen Tonstad og hans søstersønn i 1590-årene tok denne saken opp var at Ådnes barn i første ekteskap ikke ville godta barna i annet ekteskap som ektefødte og derfor nektet dem å arve noe efter Ådne. Det ser ut til at barna av første ekteskap vant saken. Ådne hadde i første ekteskap sønnene Eivind Ådnesen Nomeland i Valle og Bjørn Ådnesen Lunde i Sirdal.