Siri Rolleivsdatter Regevik

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ånen Vedlesen Espeland/Regevik, 30 år i 1664 sønn til Vedle Ånensen Espeland og Åsgjerd Mauritsdatter øvre Maudal, begge fra gårder i Bjerkreim. Gift med Siri Rolleivsdatter Regevik fra bnr. 11, skifte 11.5.1691. Barn: 1) Vedle Ånensen Regevik, 45 år i 1701, se senere. 2) Vermund Ånensen Jødestøl, 32 år i 1700, gift med Ingeborg Olsdatter Ljosland fra Aseral. Bodde: Jødestøl, bnr. 2. 3) Rolleiv Ånensen Lindeland, 30 år i 1701, gift med Tora Pedersdatter Lindeland, bnr. 12. 4) Jon Ånensen Josdal, 25 år i 1701, gift med Ingeborg Gunnarsdatter Josdal, bnr. 10. Ånens far var sønn til Ånen Stigansen Åkre i Valle i Setesdal, og han igjen var sønn til Stigan Hovet i Hylestad sogn av Valle prestegjeld. Ånens mor var fra øvre Maudal som nu ligger i Gjesdal. Hun var datter til Maurits Tolleivsen øvre Maudal som var født på, Hompland, bnr. 1. Se mer om hennes slekt under denne gården. På skiftet efter Siri i 1691 eide boet 6 kuer, 4 kviger, 1 okse, 24 sauer og geiter, og dertil en gris. Det siste var sjeldent i Sirdal på den tiden.
• Skifteopptegnelser: 11 Mai 1691, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Familie/Ektefelle/partner: Ånen Vedlesen Espeland. Ånen ble født 1634 , Espeland, Bjerkreim, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Vedle Ånensen Regevik ble født ca. 1656 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde ca. 1714, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
2. Vermund Ånensen Regevik / Jødestøl ble født ca. 1668 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
3. Rolleiv Ånensen Regevik / Lindeland ble født ca. 1671 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway.
4. Jon Ånensen Regevik / Josdal ble født ca. 1676 , Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde før 06.1740, Josdal, Sirdal, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Åsulvsen Regevik, 52 år i 1664 (for lavt), sønnesønn til foregående bruker (Vermund Regevik). Gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, bnr. 1, datter til Lars Ommundsen Fintland. Barn: 1) Ole Rolleivsen Regevik I, 20 år i 1664. 2) Halvard Rolleivsen Skeie, 12 år i 1664, gift 1) med Asa Bjørnsdatter, gift 2) med Anna Knutsdatter Stuhaug fra Bakke (Flekkefjord). Bodde: Skeie, bnr. 1-4-9. 3) Asa Rolleivsdatter d.e., begr. 20.4.1727, 90 år gammel, gift med Peder Bjørnsen Osen, bnr. 2. 4) Siri Rolleivsdatter, gift med Ånen Vedlesen Espeland fra Bjerkreim. Bodde: Regevik, bnr. 1, «Dammen». 5) Åsa Rolleivsdatter d.y., gift med Sigbjørn Tollaksen Rusdal i Lund. 6) Gunvor Rolleivsdatter, gift med Ommund Tollaksen Rusdal i Lund. 7) Berte Rolleivsdatter, gift med Bjørn Håversen Lunde, bnr. 6. Gift 2) med Todne Johannesdatter. Barn: 8) Åsulv Rolleivsen Mysing i Helleland, 36 år i 1701, bodde først på Eikelandsdal i Heskestad. Gift 2 ganger. Hans siste kone het Eli Jakobsdatter. Rolleiv Åsulvsen er nevnt i Regevik i årene 1628-1648. Hans alder i 1664 må være minst 10 år for lav. Fra 1661 eller muligens noe før overtok han morens arvepart i Skeie og flyttet dit, bnr. 1-4-9. Han eide halve Netland i Fjotland så sent som i 1661, men før 1680 må efterkommerne ha solgt Netland til oppsitterne der, for i 1680-årene oppstod det odelssak om Netland hvor en mengde av Gunnleiv Kolbensen Josdals oldebarn forsøkte å ta igjen Netland på odel. Rolleiv fikk utvirket deling av gården i 2 bruk mellom sønnen Ole og datteren Siri som var gift med Anen Espeland fra Bjerkreim. Den nesteldste sønnen overtok bruket på Skeie.

Rolleiv + Adlaug Larsdatter Fintland. Adlaug (datter av Lars Ommundsen Fintland) ble født , Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Åsulv Vermundsen Regevik, n. 1604-1662, gift med foregåendes datter Joren Rolleivsdatter Tveiten. Barn som kjennes: 1) Rolleiv Åsulvsen Regevik/Skeie, 52 år i 1664, alt for lavt, gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, gift 2) med Todne Johannesdatter. Se om ham under Rege-vik, bnr. 11. 2) Tolleiv Åsulvsen Regevik, 48 år i 1664, se Regevik, bnr. 13, «Der ude». Gift med Torborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. 3) Ole Åsulvsen Regevik, 46 år i 1664, gift med Ingeborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. Se Regevik, bnr. 7. Åsulv bodde på Tveiten i årene 1604-1611. Fra og med 1612 bodde han i Regevik, og her ble han frem til 1643. Men før 1645 hadde han flyttet til Skeie, og her ble han til han døde. Efterat Åsulv flyttet fra Tveiten ble det hans svoger Tore Tolleivsen som overtok dette bruket. I 1605/6 ble «Asolff paa Thuedt» bøtelagt for «Kniffstingh och nogle neffue schlaug» han hadde gitt Ole Tolleivsen Hompland. Forseelsen ble ansett så betydelig at han måtte punge ut med hele 7 daler.

Åsulv + Joren Rolleivsdatter Tveiten. Joren (datter av Rolleiv Bjørnsen Tveiten og Berit Salvesdatter Langeid) ble født , Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; døde, Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Regevik, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Åsulv Vermundsen Regevik, n. 1604-1662, gift med foregåendes datter Joren Rolleivsdatter Tveiten. Barn som kjennes: 1) Rolleiv Åsulvsen Regevik/Skeie, 52 år i 1664, alt for lavt, gift 1) med Adlaug Larsdatter Fintland, gift 2) med Todne Johannesdatter. Se om ham under Rege-vik, bnr. 11. 2) Tolleiv Åsulvsen Regevik, 48 år i 1664, se Regevik, bnr. 13, «Der ude». Gift med Torborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. 3) Ole Åsulvsen Regevik, 46 år i 1664, gift med Ingeborg Atlaksdatter Birkeland fra Bakke. Se Regevik, bnr. 7. Åsulv bodde på Tveiten i årene 1604-1611. Fra og med 1612 bodde han i Regevik, og her ble han frem til 1643. Men før 1645 hadde han flyttet til Skeie, og her ble han til han døde. Efterat Åsulv flyttet fra Tveiten ble det hans svoger Tore Tolleivsen som overtok dette bruket. I 1605/6 ble «Asolff paa Thuedt» bøtelagt for «Kniffstingh och nogle neffue schlaug» han hadde gitt Ole Tolleivsen Hompland. Forseelsen ble ansett så betydelig at han måtte punge ut med hele 7 daler.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Lars Ommundsen Fintland, 84 år i 1664, nevnt fra 1604. Barn (som kjennes): 1) Johannes Larsen Fintland, 40 år i 1664, se senere. 2) Atlak Larsen Fintland, 30 år i 1664, bodde: Fintland, bnr. 8, «Bakken». 3) Joren Larsdatter, gift med Karl Torjeison Virak i Bakke (Flekkefjord). 4) Adlaug Larsdatter, gift med Rolleiv Åsulvsen Regevik, bnr. 11, «Der heima». 5) Ommund Larsen, n. 1638. 6) Peder Larsen Bjørnestad, bodde: Bjørnestad, bnr. 1, «Haugen I» 7) Gitle Larsen Bjørnestad, 40 år i 1664 (for lavt), gift med Gunhild Torjeisdatter Bjordal. Bodde: Bjørnestad, bnr. 6, «Einarågr». 8) Børel Larsen Bjørnestad, 50 år i 1664, Bodde: Bjørnestad, bnr. 1, «Haugen I». 9) Ole Larsen Regevik i Nes, 30 år i 1664, sk. 30.5.1672, gift med Torborg Ståles-datter Regevik (Nes). Av denne store barneflokken er de fire første barna sikre. Sønnen Ommund er kun nevnt i 1638 og kalles da Ommund Larsen uten gårdsnavn. Han mente seg dette året berettiget til noe jord i Bjørnestad, og Bjørnestad var nettopp en gård hvor Lars Fintland eide jord. Resten av barneflokken er nok også temmelig sikker selv om man ennu ikke har de absolutt sikre bevis. I 1661-1662 ble Lars Ommundsen skattlagt for jord i følgende gårder: Bjørnestad: 1 ½ hud (for meget) Vestre Tonstad: 1 hud og 6 mark smør Hove i Lund: 12 mark smør I budsjettåret 1633/1634 ble Lars og Gunnar Fintland samt Bjørn Sinnes og Bjørn Osen bøtelagt «for nogen motvillighed med Schat-ten och Steffnefaldsbøder». Hver av dem måtte ut med 5 mark sølv, det vil si 10 riksdaler. I 1640 ble en rekke bønder stevnet av fogden fordi de ikke hadde betalt den såkalte «Båtmannsskatt». En av disse var Lars Fint-land som lot Ommund Hove i Lund møte for seg på tinget. Lars sa «Att hand haffde iche hørt skatte breffuet, den schatt Var hannom Aldrig kreffuet, hand forstoed sig Aldrig der paa, huad eller huorledes hand der aff schulle schatte, ellers Ville hand den gierne Udgiffue». Samme året ble Lars og Gunnar Fintland bøtelagt med 6 daler «for uloulig dog Ringe Skouhug». Den 16. november 1643 måtte Lars Fint-land på tinget igjen. Denne gang ble han stevnet av Tore Frafjord i Forsand angående et sølvstøp som var stjålet fra Tore. Det bega seg slik at Lars Fintland hadde fått dette sølvstøpet av Børel Netland i Fjotland (Kvinesdal) i bytte for en hest. Tore Frafjord hadde bragt i erfaring at støpet nå var hos Lars Fintland, og han hadde fått lensherrens fullmektig til å utstede en befaling til Lars Fintland at støpet måtte bero hos Lars inntil saken ble oppklart. Lars hadde fått snusen i at sølvstøpet var tyvegods, og han hadde da levert det tilbake til Børel Netland førenn lensherrens befaling ble forkynt for ham. Han lovet ennu å skaffe sølvstøpet tilbake igjen til neste fjerdingsting. Det greide han sannsynligvis for saken kom ikke opp for retten senere. Lars leide ½ hud i Fintland i 1604-1605, men fra 1615-1616 leide han 1 hud og 4 engelsker hvilket svarte til 48 mark, og det utgjorde 2/3 av hele gården. Han drev på det tidspunkt også det bruket som Hans Fintland leide i årene 1606-1614, nemlig bnr. 8, «Bakken».

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Den første oppsitter man kjenner i Regevik var Vermund Regevik Nevnt på gården i tidsrommet 1602-1626. Han må antas å være født omkring 1550 da han hadde voksne barn i 1603. Kone ukjent. Barn (som kjennes): 1) Åsulv Vermundsen Regevik, n. 16021662, gift med Joren Rolleivsdatter Tveiter', bnr. 1. Se Regevik, bnr. 13-14, «Der ude». 2) Tolleiv Vermundsen Regevik, n. 1610, se bnr. 13-14. 3) Siri Vermundsdatter, gift med Jon Tollaksen Hompland, bnr. 7. Vermund satt opprinnelig alene på gården. Han leide gården av Kronen, men Kronens leilendinger hadde det likevel svært fritt så sant man ikke vanskjøttet gården. I 1610 overlot han en del av gården til sønnen Tolleiv, men da denne døde kort efter fikk Vermund ordnet det slik at sønnen Åsulv isteden overtok halve Regevik. Åsulv hadde tidligere bodd noen år på Tveiten. Den andre halvdelen av Regevik fortsatte Vermund å drive selv inntil sønnesønnen Rolleiv Åsulvsen overtok den i 1628/1629. Vermund tilpantet seg i 1592 hele gården Netland i Fjotland fra Gunnleiv Kolbensen Josdal. Dette pantet gikk siden i arv til sønnesønnen Rolleiv Åsulvsen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lunde, Sirdal, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Rolleiv Bjørnsen Tveiten, født omkring 1540-årene, nevnt 1595-1602. Sønn til Bjørn Ådnesen Lunde som opprinnelig kom fra Nomeland i Valle i Setesdal. Se mere om dette under Lunde, bnr. 21. Gift med Berit Salvesdatter Langeid fra Bygland i Setesdal, n. 1603-1624. Datter til Salve Tollaksen Langeid. Hennes mor var datter til en Atlak Langeid. Barn som kjennes: 1) foren Rolleivsdatter, gift med Åsulv Ver-mundsen Regevik, bodde blant annet på Tveiten, se senere. 2) Åsa Rolleivsdatter, gift 1)med Tore Tolleivsen Tveiten, se senere, gift 2) med Anders Madsen Josdal/Tveiten/Ødegården, se senere. 3) Torid Rolleivsdatter, gift med Atlak Madsen Josdal. Bodde på Skeie, Eigeland og til sist Josdal, bnr. 10. 4) Gunhild Senum i Hornes herred i Aust-Agder. 5) datter, gift med Peder Skeie. Rolleiv Tveiten eide mye jord i Sirdal. Han eide hele Skeie samt Tveiten med ødegården. Videre hele Eigeland. Den siste gården kjøpte han i 1595 av Bjørn Torbjørnsen Bersagel i Høle, Arne Atlaksen Nødeland i Forsand (foregåendes brorsønn) og Njeld Olsen Usken i Hetland. Det kan se ut som om Rolleiv løser inn Eigeland fra slektninger, og det er nærliggende å regne med at hans mor må være fra Sirdal. Han kan neppe ha kommet i besiddelse av noe av jordegodset gjennom sin kone for begge hennes foreldre var fra Langeid i Austad sogn i Bygland. I tillegg til ovenstående var Rolleiv arveberettiget til jord andre steder. Den 15. april 1614 ble Rolleivs efterlevende enke Berit Salvesdatter, som da bodde på Skeie, innstevnet i anledning en odelssak om fjerdeparten i Nomeland i Valle. Dette var jord som Rolleiv var arveberettiget til gjennom farfaren Arne Bjørnsen Nomeland. Men også Berit Salvesdatter hadde arvet jordegods. Den 12. mars 1630 solgte hennes efterkommere all hennes arvepart i gården Holum i. Valle i Setesdal. Dette var jord som hennes far Salve Tollaksen Langeid hadde kjøpt den 14. september 1582. I 1599 ble det utstedt et dokument som antagelig er en av de første sykemeldinger som ble utstedt her i landet. I dette forteller Ståle Kalleli fra Forsand og Tore Olavsen at de i året 1599 hadde vært hos «Rollef Thued ij Siredall». Her kom de i snakk om noe jordegods som folkene på Liland for tiden hadde sak gående om. I den anledning uttalte Rolleiv Tveiten: «Jeg vilde jeg viste hvor jeg kunde faa et gaubeskind, daa skulle jeg se til om det kunde ikke hjelpe mig». (Rettskrivningen er normalisert). Videre ba Rolleiv om ikke Tore Olavsen kunne være ham behjelpelig med å skaffe et gaupeskinn, og han sa: «Jeg skall give dig igjen rede daler for gaubeskinnet». Den ovennevnte lille episode ble så behørig dokumentert og bevidnet av Ståle Kalleli og Tore Olavsen. Den eneste forklaringen på at det var nødvendig å skrive ned noe slikt må være at Rolleiv Tveiten trengte en attestasjon for at han ikke kunne møte i retten og vidne i Lilandsaken. Og grunnen til dette var antagelig at han hadde vondt i ryggen (lumbagoischias?). Gaupeskinn var vel en forbedret utgave av det fortsatt populære katteskinn til behandling av denne sykdom. Men kan man spørre. Var det virkelig nødvendig den gangen å skaffe seg en slik attestasjon? Enkelte ganger var det det, for eksempel hvis man hadde vært innstevnet tidligere og ikke hadde efterkommet stevningen, og kanskje særlig hvis man slett ikke hadde lyst til å avgi vidneprov i retten. Man sitter igjen med en fornemmelse av at Rolleiv ikke var interessert i å møte. De siste år av sitt liv bodde Rolleiv på Skeie. Der er han nevnt frem til 1602, men året efter nevnes kun en enke som oppsitter der, og dette er antagelig hans kone Berit. I odelsmanntallet av 1617 er Berit Skeie nevnt som eier av hele Skeie, Tveiten (med Ødegård) og Eigeland. Hun var da fortsatt i live og hadde ikke skiftet med sine barn. Skiftet ble imidlertid avholdt den 24. september 1621. Da var Berit fortsatt i live. Man ble da enige om at gården Skeie skulle tilfalle svigersønnene Peder Skeie og Åsulv Vermundsen Regevik. Disse 2 skulle også i fellesskap utrede føderådet for Berit. Hun skulle årlig blant annet ha 3 vetter korn. De 2 andre svigersønnene Andreas Madsen Tveiten og Atlak Madsen Eigeland skulle sammen med «deris medarffuinger» få gårdene Tveiten og Eigeland. Til gruppen medarvinger hørte de barn som Anders Madsen Tveitens kone Åsa Rolleivsdatter hadde fra sitt første ekteskap. Berit Skeie levde neppe så mange årene efterpå, før 1630 var hun død. Rolleiv Bjørnsen Tveiten bodde utvilsomt på nedre Tveiten. Alt taler for at Tveiten var delt i øvre og nedre Tveiten så tidlig som på 1500-tallet. Rolleiv, og senere hans enke Berit, eide hele Tveiten, og siden de senere oppsittere på øvre Tveiten eide sin part av gården, er det nærliggende å anta at de også hørte til Rolleiv Tveitens efterkommere. Men det må være med en tidligere kone, for de er ikke nevnt som arvinger efter Rolleivs kone Berit Salvesdatter. Noe som kan støtte opp under denne hypotese er at Tolleiv Torjesen øvre Tveiten blant annet hadde sønnene Rolleiv og Bjørn. Den som i første omgang overtok bruket her på nedre Tveiten var Rolleivs svigersønn Åsulv Regevik.

Rolleiv + Berit Salvesdatter Langeid. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Tveiten, Sirdal, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Fintland, Sirdal, Vest-Agder, Norway; Ommund Fintland, n. 1599-1608. Kone ukjent. Barn (som kjennes): 1) Lars Ommundsen Fintland, 84 år i 1664. Ommund satt i begynnelsen som eneste oppsitter på gården. Fra 1604 fikk sønnen leie en del av Fintland, og fra 1608 fikk Hans Fintland leie ½ hud. Denne Hans Fintland må antas å være sønn eller svigersønn til Ommund. I 1609 leide Gunnar Halvardson Finsnes en del av gården. Han må også antas å være Ommunds svigersønn. Efter Ommunds tid ble det således 3 bruk på Fintland. Hva Ommunds herkomst angår vet man lite, men i en rettssak fra 1684 blir det opplyst at han var i slekt med lensmann Asbjørn Karlsen Hove i Lund. Det er sannsynlig at Ommund var i slekt med Maurits Fintland, for det var uvanlig at folk utenfor slekten hadde mulighet til å leie leilendingsgårdene til Kronen.