Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Olav + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 3 Mai 1946
• Magasin / Avisoppslag: 4 Mai 1946

Hans giftet seg med Aagoth Marie Sunde 12 Jun 1937, Lillehammer, Oppland, Norway. Aagoth ble født 11 Feb 1911 , Lunner, Oppland, Norway; ble døpt 9 Jul 1911 , Lunner, Oppland, Norway; døde 16 Sep 2000, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 22 Sep 2000, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1920, Ringsaker, Hedmark, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073705005019 Sivilstand: ugift Yrke: Forsørget barn Fødselsdato: 1911-02-11 Fødested: Lunner

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Jacob ble kavalerioffiser. Han drev gården Saxlund på Stange. Han var gift med Hjørdis Dehli, og de hadde 10 barn. Også denne familien ble hjemsøkt av ulykker, men dette kan sikkert andre fortelle bedre om enn jeg kan. Til tross for at jeg aldri har sett onkel Jacob, synes jeg at jeg husker ham ganske godt. Som gutt sto jeg ofte foran bildet av rittmesteren, og ønsket at jeg skulle komme til å ligne ham litt. Jeg hadde naturligvis ingen forhåpninger om å få en så fin uniform, men onkel Jacob hadde så fine øyelokk. De hang ned foran øynene som gardiner. Jacob var den gang en eldre herre på henimot seksti, og jeg tenkte at hvis jeg ble gammel nok, kunne jeg kanskje også få slike fine øyelokk. Når jeg nå ser meg i speilet, ser jeg at mine forhåpninger fullt ut er gått i oppfyllelse. Jeg har fått minst like fine gardiner som onkel Jacob hadde. Men når jeg husker onkel Jacob så godt, skyldes det verken uniformen eller øyelokkene, men et brev jeg fikk fra ham. Det vil jeg gjerne komme tilbake til helt til slutt. ... Jeg nevnte at jeg husket Jacob så godt på grunn av et brev, og det var et brev jeg fikk til min 15 årsdag i 1925. Nu kan man spørre hvorfor i all verden en onkel på 60 år skulle skrive til en grandnevø som han aldri hadde sett? Det kan jeg forklare. Man vil kanskje huske at Johan Mangelsen Brun, som vi i sammenheng med dette stevne, regner som vår stamfar, var født 30. april 1825. Da min mor skulle sette meg til verden i 1910, passet hun på at det også skjedde 30. april. Dette var onkel Jacob blitt oppmerksom på, og syntes vel jeg fortjente en hilsen på min 15 årsdag i anledning min oldefars 100 årsdag. Brevet har jeg dessverre ikke, men jeg husker temmelig nøyaktig hva onkel Jacob skrev til slutt: “Min far var nesten en god mann, men du vet, ingen er god, uten Gud.”
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001048
• Folketelling: 1900, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468001332
• Folketelling: 1910, Asker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374002539
• Beskrivelse i Litteratur: 1911
• Minneord / Nekrolog: 28 Des 1931

Jacob giftet seg med Hjørdis Bühring-Dehli 16 Jun 1900, Furnes, Hedmark, Norway. Hjørdis (datter av Bertel Dehli og Agnes Ingebjørg Brynhild Ihle) ble født 11 Sep 1881 , Furnes, Hedmark, Norway; ble døpt 13 Nov 1881 , Vang prestegjeld, Furnes, Hedmark, Norway; døde 14 Jan 1940, Gubberud stoppested, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet 18 Jan 1940, Stange kirke, Hedmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Levanger, Nord-Trøndelag, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037468001333
• Folketelling: 1910, Asker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036374002540
• Magasin / Avisoppslag: 15 Jan 1940; Misforståtte eller ikke mottatte signaler årsak til ulykken ved Gubberud? Forsinkelsen nødvendiggjorde ny kryssning som bomvoktersken sier hun ikke har fått beskjed om. Undersøkelsene omkring bilulykken ved Gubberud hvor fire mennesker mistet livet fortsetter i formiddag med befaring på åstedet og vidneavhøring av alle som hadde med signalsystemet å gjøre og andre som direkte var vidner til ulykken. Ennu i middags var ikke alle de vidner avhørt som man ønsket å avhøre og hverken politiet eller jernbanemyndighetene ønsket å si noget bestemt om ulykkens årsak. Så meget synes imidlertid å være på det rene at det må være en feil ved signalsystemet som er årsak til at bommene ikke var nede og at Bruns bil derfor kom direkte ned på jernbanelinjen uten varsel. Det var en meget tett tåke på ulykkesstedet da ulykken inntraff og det har været reist det spørsmål om ikke varebilen vilde ha sprengt bommen og allikevel ha kollidert med toget. Men det sier sig vel selv at ulykken i så fall hadde fått et langt mindre omfang, lastebilen vilde i så fall ikke ha fått denne skjebnesvangre posisjon før den blev revet med av toget som her går med meget stor hastighet. Det er på det rene at man ikke kan se toget fra det punkt av veien hvor bilen er kommet og at chaufføren sannsynligvis ikke har hørt togets fløitesignal idet bilen var helt innelukket. Først når man er kommet helt ned til overgangen kan man se toget. Vi har talt med politimester Beichmann, som fremhever at man ennu ikke kan si noget om hvordan signalsystemet har virket. Efter de forklaringer bomvoktersken foreløbig har gitt ser det ut som om hun har fått to signaler og at dette har forvirret henne. Hun var ikke sikker på hvordan dette var å forstå. Hun kan heller ikke med sikkerhet si hvor langt ned bommen var kommet eller hvilken bom hun først hadde senket. Forholdet er jo at det er to bomoverganger som begge betjenes fra Gubberud og sveiveapparatene for disse befinner sig like i nærheten, av hverandre. Men disse spørsmål vil bli klarlagt i løpet av dagen samtidig som man vil bringe på det rene hvordan signalsystemet har virket og hvor det i tilfelle har sviktet. Distriktschef Poppe forteller at såvidt man foreløbig har bragt på det rene er det sendt telefonisk varsel om forsinkelse og dermed også om ny krysning og at denne er mottatt av bomvoktersken. Når så toget kommer sendes det fra Stange stasjon et varsel til Hamar og dette varsel passerer Gubberud i form av et klokkesignal. Men bomvoktersken har ikke anledning til å besvare mottagelsen. Bomvoktersken sier selv at hun ikke fikk beskjed om hvor kryssingen skulde finne sted. Bomvoktersken ved Gubberud, Odbjørg Hoel, er ca. 40 år gammel. Hun er såvidt vi vet vikar ved jernbanen, men har betjent Gubberud stasjon i lengere tid. Hun bor her sammen med en annen dame, og det er disse to som har alle vakter døgnet rundt. Igår ettermiddag hadde den annen fri og frøken Hoel var alene på stasjonen. Hun hadde sin søster og dennes forlovede Tormod Jonstad hos sig til kaffe og de satt inne i stuen og pratet da telefonmeldingen om forsinkelsen kom. Forholdet er at det tog som kommer til Hamar normalt klokken 17.15 går fra Ottestad stasjon klokken 17.10 To minutter efter at dette tog er kommet til Hamar går så hurtigtoget i motsatt retning og dette passerer Gubberud nogen minutter senere. Det er derfor to tog å passe på i tiden omkring 17.15. Nu forteller en av dem som var tilstede igår ettermiddag at bomvoktersken sier at hun fikk beskjed om forsinkelsen men ikke at den nye kryssing skulde finne sted på Ottestad stasjon. Hun gikk derfor ut på plattformen og ventet derute for å høre efter togene og dermed få senket bommene i tide. Hun visste imidlertid ikke hvilket tog kom først og var derfor forberedt i begge retninger. Mens hun opholder sig herute hører de som sitter inne i stuen at det klemter på klokken og Jonsrud løper ut og varsler at toget kommer. En kort stund efter kommer så toget fra Hamar og passerer på vanlig måte. Da frøken Hoel ikke vet hvor togene skal krysse, går hun inn, igjen for å vente på nærmere beskjed, hun vet jo at det blir varslet. Hun setter sig på kjøkkenet, og de andre forstår på henne at hun er nervøs. Hun er engstelig, fordi hun ikke sikkert vet når toget kommer. Plutselig hører Denstad og hans forlovede signal fra toget og hører i det samme at frøken Hoel smeller igjen kjøkkendøren og løper ut. Hun rekker så vidt å komme op til sveive-apparatene og har fått tatt et par tak i den ene sveiven da bilen og toget kolliderer og den redselsfulle ulykken utspilles like foran hennes øine. Sannsynligvis er bommen kommet så langt ned at den har subbet biltaket eller er kommet i slike svingninger at den er kommet bort i et eller annet som har gjort at den har knekket. Den er nemlig ikke brukket, bare knekket og henger fremdeles på plass. Efter de undersøkelser som er gjort idag går man ut fra at bilen ei blitt slengt på høikant og at ødeleggelsene på toget dermed er skjedd ved at bilen har skrapt langs vognrekken som her suser forbi i meget stor fart. Dette forklarer også at to av de omkomne er slengt ut av bilen og at vognen efter ulykken ligger med hjulene i været. Idet den siste vogn er kjørt forbi har bilen gjort et rundkast og er havnet inne på plattformen, hvor den ligger fullstendig knust. De omkomne. De omkomne var meget godt kjent i Stangebygden og den ca. 60 år gamle fru Hjørdis Brun var en av Stangebygdens mest kjente kvinner, elsket og aktet av alle, ikke minst for sin store gavmildhet og omgjengelige vesen. Hennes mann døde for et par år siden. Leiv Brun var født i Asker i 1911, sønn av gårdbruker og major Jacob Brun og frue, født Bühring-Dehli. Da Widerøes Flyveselskap blev startet i 1934, tok han ivrig del i opbyggingen av selskapet — levende interessert som han var i flyvningens fremme i Norge. I 1935 tok han sitt flyvercertifikat, deltok også i flere flyvekonkurranser og tok bl. a. 1. premie i en orienteringsflyvning som N. A. K. arrangerte. Leiv Brun arrangerte en rekke flyvestevner mens han var i Widerøes tjeneste og senere for Norsk Aeroklubb, bl. a. de store stevnene på Øieren, hvor der deltok ca. 60 fly, åpningsstevnet på Sola flyplass varen 1937 o. fl. Under sine mange flyvninger kom han nærsagt til alle kanter av landet. Brun var i flere år styremedlem i N. A. K. Som flyver var han solid, grundig og forsiktig og fremholdt alltid læresetningen: Safety first! når det var tale om flyvning. Som bilist var han sikker og rolig. To av Leiv Bruns brødre er flyvere: marineflyveren, løitnant Bertil Brun og Lorentz Brun — sistnevnte har særlig gjort sig kjent som en dyktig seilflyver. Han opholder sig for tiden i Finland som frivillig. Leiv Brun drev nu farens og morens gård, som er på 600 mål dyrket mark og 100 mål gartneri. Gården blir antagelig nu overtatt av avdødes bror, gartner Hans Jacob Brun. Leiv Brun var en god kamerat, som skapte fest og liv om sig — han vil bli dypt savnet av en stor venneskare.
• Magasin / Avisoppslag: 16 Jan 1940
• Minneord / Nekrolog: 3 Feb 1940
• Magasin / Avisoppslag: 7 Mai 1940