Daniel Eilifsen Knarrevik

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen. 1706 står Daniel Eilevsen Knarrevig som eier av 1/3 av Kosvig. Her hadde han en «husmann» boende, Tommes Bjørnsen fra Vegusdal, 57 år gl. Sønnen hans, Berent, (14) var født på Strømme. 1711 betalte han skoskatt for seg, kone og et barn. På den tid i alle fall dreiv Tommes garden som leilending. Å.e. betalte han ½ rd i krigsskatt. Ved skiftet etter Girke Kosvig (Anstein-bruket) 1719 fikk Daniel Knarrevig 2/3 av hennes bruk. Dette solgte han videre 1722 til sønnen Ellef Danielsen. Ved skiftet etter mora 1711 hadde han dessuten fått arv i farsbruket i Kosvig. Han løyste ut søstrene her, og 1723 sitter han som bruker av nesten 2/3 av Kosvig (21 2/3 eng.).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen.
• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.

Eilif + Gunhild Helliksdatter Natvig. Gunhild (datter av Hellik Eilifsen Natvig og ? Kristensdatter Hellenes ?) ble født ca. 1620 , Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1698, Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.
• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Gunhild, datter av Hellik Eilifsen Natvig, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, gift 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. Hennes bror, Nils Helliksen, må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Daniel + Gunlaug Berulvsdatter Kosvig. Gunlaug (datter av Berulv Olsen Kosvig) ble født , Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Eilif Ådnevig i Randesund satt i 1624 med en halv hud giftegods i Natvig. Vi kjenner ikke navnet på kona, men det må ha vært deres sønn som var bruker her fra ca. 1647, Hellik Eilifsen Natvig. Før ham var det imidlertid en annen bruker, nevnt i koppskatten 1645. Han het Torstein Svendsen. Det viser seg at han byttet bruk med Hellik Eilifsen omkring 1646, slik at Torstein flyttet til Ådnevig, og Hellik til Natvig, fra Ådnevig. I koppskatten 1645 finner vi nemlig Torstein på Natvig, og Hellik på Ådnevig. I Skattematrikkelen 1647 er derimot Torstein Svendsen bruker på Ådnevig, mens Hellik er på Natvig. Det er ingen som helst tvil om at Hellik i 1645 og 1647 er samme person, det ses av at han det siste året kalles Hellik Ådnevig, selv om han er oppført som bruker på Natvig. Men også for Torsteins vedkommende er dokumentasjonen god nok. I 1644 er det nemlig oppgitt at Torstein Natvig eide en halv hud i Natvig. Andre eiere av Natvig det året var Mats og Kristen, begge bosatt på Natvig. Tre år senere er fortsatt Mats og Kristen eiere, mens den tredje eieren nå er Hellik. Det betyr at Torstein og Hellik makeskiftet gods seg i mellom. Torstein Svendsen kan kanskje ha vært en sønn av Svend Eilifsen ovenfor. Hellik Eilifsen må derimot ha vært sønn av Eilif Ådnevig. Hellik Eilifsen, nevnt 1661-77, død ca. 1679 Gift med fornavn ukjent (Kristensdtr. Hellenes?) , n. 1680-1705. Barn: 1) Gunhild, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, g. 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. 2) Nils, nevnt 1650-59, trolig død ca. 1665. Hellik flyttet som nevnt fra Ådnevig til Natvig mellom 1645 og 1647. Han var gift i 1645, men konas navn oppgis ikke i koppskatten. Det er grunn til å tro at kona kan ha vært en datter av Kristen Hellenes. Hellik satt nemlig, trolig på sin kones vegne, med jordegods som tidligere hadde tilhørt Kristen Hellenes (se Hellenes). Fra 1647 av er han oppført i odelsskattlistene som eier av 2 1/2 huder i Vessøya i Fjære, riktig nok sammen med medeiere. Året etter nevnes ytterligere to gårder der Hellik eide gårdparter, det gjaldt Hellenes og Ådnevig. Han betalte odelsskatt av de to sistnevnte fram til og med 1680. Odelsskatten av Ådnevig ble imidlertid ikke innkrevd etter 1662, så jordegodset der ble nok avhendet. Det er kommet med i landkommisjonens liste over odel og «brugelig pant». Da satt Hellik med 4 ksk. i Ådnevig, 2 1/2 hud i Vessøya og 4 ksk. i Hellenes. I 1649 måtte han ut med ei meget stor bot, 10 rd. Han hadde unnlatt å betale tiende. I 1661 lånte Hellik ut 23 rd. uten noen form for sikkerhet til ei enke, Anne Svendsdtr. Kjøstveit. Det ble utstedt en kvittering, og den er bevart (se foto i bd. 1, s. 433). Hellik var kirkeverge for Høvåg kirke i åremålsperioden 1675-77. Han døde trolig omkring 1680. Hellik hadde iallfall en sønn, Nils. Han er nevnt første gang i 1650, da han skattet 1 rd. i skatteklassen `bondesønner'. I ungkarsmanntallet 1655 slapp Nils Helliksen unna militærtjeneste. Det ble nemlig lagt fram et brev som bekreftet at han tjente Lars Beintsen, som var skogsfogd. I tida etter må han likevel ha tjenestegjort, for i 1658/59 fikk han ei saftig bot for å ha desertert to ganger. Bota var hele 16 rd., det tilsvarte verdien av godt og vel fem kyr. Fogden smurte kanskje litt tjukt på da han betegnet dette som desertering, som betyr å rømme fra militærtjeneste. En annen kilde viser nemlig at Nils ikke møtte fram, selv om han var innkalt. Det gjelder iallfall i det ene av de to tilfellene. Nils Helliksen må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Hellik + ? Kristensdatter Hellenes ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
nevnt 1680-1705. Navnet usikkert

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: -
• Notat: https://www.geni.com/people/Eiliv-Ryen/6000000010761541980

Eilev + ? Christophersdatter Jomfruland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Etterfølgeren Berul Koesvig eide 1 hud her 1624, 1/3 av garden. Men attpåtil satt han med 1 ½ hud i øvre Odde, 1 hud i Eftevåg, ½ hud i Hægeland (Øvrebø) og ¼ hud i Skofteland (Audnedal). Mesteparten var nok arv fra foreldra, sokneprest Oluf Jørgensen i Holum og Gunhild Bergulvsdatter fra Odde. Heilt fra 1593 til ut 1600-tallet førte denne slekta rettssaker om Kosvig, Knarrevig og Lyngøya —seg imellom og mot andre ( se nedenfor). Både Berulv Olsen og versønnen måtte m.a. føre sak mot Christen Hjort på Ve, som var gift med søster til Berulv.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Eilif Ådnevig i Randesund satt i 1624 med en halv hud giftegods i Natvig. Vi kjenner ikke navnet på kona, men det må ha vært deres sønn som var bruker her fra ca. 1647, Hellik Eilifsen Natvig. Før ham var det imidlertid en annen bruker, nevnt i koppskatten 1645. Han het Torstein Svendsen. Det viser seg at han byttet bruk med Hellik Eilifsen omkring 1646, slik at Torstein flyttet til Ådnevig, og Hellik til Natvig, fra Ådnevig. I koppskatten 1645 finner vi nemlig Torstein på Natvig, og Hellik på Ådnevig. I Skattematrikkelen 1647 er derimot Torstein Svendsen bruker på Ådnevig, mens Hellik er på Natvig. Det er ingen som helst tvil om at Hellik i 1645 og 1647 er samme person, det ses av at han det siste året kalles Hellik Ådnevig, selv om han er oppført som bruker på Natvig. Men også for Torsteins vedkommende er dokumentasjonen god nok. I 1644 er det nemlig oppgitt at Torstein Natvig eide en halv hud i Natvig. Andre eiere av Natvig det året var Mats og Kristen, begge bosatt på Natvig. Tre år senere er fortsatt Mats og Kristen eiere, mens den tredje eieren nå er Hellik. Det betyr at Torstein og Hellik makeskiftet gods seg i mellom. Torstein Svendsen kan kanskje ha vært en sønn av Svend Eilifsen ovenfor. Hellik Eilifsen må derimot ha vært sønn av Eilif Ådnevig.