Eli Andersdatter Ytre Årsnes

Familie/Ektefelle/partner: Sjur Eivindsen Gløtningvåg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Anders Nilsens bruk Skyld: 2 ½ gsk. Anders Nilsen, som er oppført som bruker på Ytre Årsnes i 1660-årene, må ha vært en sønn av tidligere nevnte Nils Hansen. Anders Nilsen, født ca. 1605-10, dsk. 1670 gift med Asgjerd Jørgensdatter (Støle i Randesund?), dsk. 1683. Barn: 1) Hans, født ca. 1639, gift med Anne Andersdatter, til Støle i Randesund, hans dsk. 1681. 2) Ommund, født ca. 1653, gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, se Ommund Andersens bruk. 3) Bertel, født ca. 1658, gift med Anne Torsdatter Stangenes, se Bertel Andersens bruk. 4) Nils, født ca. 1661, død før 1670. 5) En datter, gift med Henrik Nilsen Ytre Årsnes/Fjelldal, til Fjelldal. 6) Eli, gift med Sjur Eivindsen Gløtningsvåg, til Gløtningsvåg. Anders Nilsens bruk utgjorde 2 ½ gsk. likt 7 ½ ksk. Hele eiendommen var selveie. Det ble holdt skifte etter Anders Nilsen 26. mai 1670. Selve skiftebrevet er ikke bevart, det omtales bare kort ved skiftet etter sønnen Ommund i 1712. Av odelsskatten 1671 ses hvilke parter barna hadde arvet. Hans, Ommund og Bertel arvet hver sine 1 7/8 ksk. Henrik Fjelldal og Sjur Gløtningsvåg skattet av 15/16 ksk. på sine koners vegne, altså to søsterparter. Til sammen utgjorde dette 7 ½ ksk., dvs. hele bruket. De to søsterpartene ble solgt til broren Ommund Andersen i 1684. Kona til Anders Nilsen, Asgjerd Jørgensdatter, nevnes i et skifte på Dvergsnes i Randesund i 1692. Det var Anne Andersdatter Dvergsnes som var død, og hun hadde vært gift tre ganger. Den andre mannen hennes var Hans Andersen, og med ham fikk hun tre barn som er nevnt i skiftet. Alle tre var umyndige, og «deres faderbroder» Ommund Andersen Ytre Årsnes var til stede ved skiftet for å ivareta deres interesser. Hans og Anne hadde bodd på Støle i Randesund, det var først i hennes tredje ekteskap at hun kom til Dvergsnes. I skiftet etter Anne nevnes skiftebrevene både etter Hans Andersen og etter dennes mor, Asgjerd Jørgensdatter. Skiftet etter Hans ble avholdt 20. juni 1681, og etter Asgjerd 7. mai 1683. I det sistnevnte arvet Hans Andersens barn 50 rd. i kontanter, sølv verdt 7 rd., og annet løsøre verdt 4 rd. Dette er også alt som refereres av innholdet i skiftet. Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund. Hans og Annes hjemmel til gårdsbruket de hadde på Støle, kom imidlertid ikke fra Asgjerd. Annes far, Anders Terjesen (Torgisen) Holte, hadde nemlig kjøpt størstedelen av bruket fra Jørgen Lassesen Støle i 1646, og fra Anders gikk det videre til datteren. Også denne opplysningen framkommer i det nevnte skiftebrevet etter Anne. Ommund kan følges videre under overskriften Ommund Andersens bruk nedenfor. Også den yngre broren Bertel fikk etterslekt på gården (se Bertel Andersens bruk).

Anders + Asgjerd Jørgensdatter. Asgjerd døde ca. 1683, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Anders Nilsens bruk Skyld: 2 ½ gsk. Anders Nilsen, som er oppført som bruker på Ytre Årsnes i 1660-årene, må ha vært en sønn av tidligere nevnte Nils Hansen. Anders Nilsen, født ca. 1605-10, dsk. 1670 gift med Asgjerd Jørgensdatter (Støle i Randesund?), dsk. 1683. Barn: 1) Hans, født ca. 1639, gift med Anne Andersdatter, til Støle i Randesund, hans dsk. 1681. 2) Ommund, født ca. 1653, gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, se Ommund Andersens bruk. 3) Bertel, født ca. 1658, gift med Anne Torsdatter Stangenes, se Bertel Andersens bruk. 4) Nils, født ca. 1661, død før 1670. 5) En datter, gift med Henrik Nilsen Ytre Årsnes/Fjelldal, til Fjelldal. 6) Eli, gift med Sjur Eivindsen Gløtningsvåg, til Gløtningsvåg. Anders Nilsens bruk utgjorde 2 ½ gsk. likt 7 ½ ksk. Hele eiendommen var selveie. Det ble holdt skifte etter Anders Nilsen 26. mai 1670. Selve skiftebrevet er ikke bevart, det omtales bare kort ved skiftet etter sønnen Ommund i 1712. Av odelsskatten 1671 ses hvilke parter barna hadde arvet. Hans, Ommund og Bertel arvet hver sine 1 7/8 ksk. Henrik Fjelldal og Sjur Gløtningsvåg skattet av 15/16 ksk. på sine koners vegne, altså to søsterparter. Til sammen utgjorde dette 7 ½ ksk., dvs. hele bruket. De to søsterpartene ble solgt til broren Ommund Andersen i 1684. Kona til Anders Nilsen, Asgjerd Jørgensdatter, nevnes i et skifte på Dvergsnes i Randesund i 1692. Det var Anne Andersdatter Dvergsnes som var død, og hun hadde vært gift tre ganger. Den andre mannen hennes var Hans Andersen, og med ham fikk hun tre barn som er nevnt i skiftet. Alle tre var umyndige, og «deres faderbroder» Ommund Andersen Ytre Årsnes var til stede ved skiftet for å ivareta deres interesser. Hans og Anne hadde bodd på Støle i Randesund, det var først i hennes tredje ekteskap at hun kom til Dvergsnes. I skiftet etter Anne nevnes skiftebrevene både etter Hans Andersen og etter dennes mor, Asgjerd Jørgensdatter. Skiftet etter Hans ble avholdt 20. juni 1681, og etter Asgjerd 7. mai 1683. I det sistnevnte arvet Hans Andersens barn 50 rd. i kontanter, sølv verdt 7 rd., og annet løsøre verdt 4 rd. Dette er også alt som refereres av innholdet i skiftet. Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund. Hans og Annes hjemmel til gårdsbruket de hadde på Støle, kom imidlertid ikke fra Asgjerd. Annes far, Anders Terjesen (Torgisen) Holte, hadde nemlig kjøpt størstedelen av bruket fra Jørgen Lassesen Støle i 1646, og fra Anders gikk det videre til datteren. Også denne opplysningen framkommer i det nevnte skiftebrevet etter Anne. Ommund kan følges videre under overskriften Ommund Andersens bruk nedenfor. Også den yngre broren Bertel fikk etterslekt på gården (se Bertel Andersens bruk).

Notater:

Navn:
Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Hansen, nevnt 1624-57 kona ukjent, i live 1645. Barn: 1) Anders, født ca. 1605-10, se Anders Nilsens bruk. 2) Marte, nevnt 1645. 3) Eli, nevnt 1645. Nils var i 1624 til stede som lagrettemann ved en markegang mellom de to Vennesla-gårdene Rugenes og Honnemyr. Han betalte koppskatt i 1645 for seg selv, kona, og de to døtrene Marte og Eli. I listene for kontribusjonsskatten i perioden 1647-57 er han årlig oppført som eier og bruker av 2 ½ gsk. Den Nils som er oppført i kvegskatten 1657, og i et selveiermanntall samme år, var trolig identisk med Nils Hansen. Av selveiermanntallet ses nemlig at skyldparten er oppgitt til 2 ½ gsk., altså samme skyldpart som Nils Hansen hadde både i 1624 og senere. En annen Nils vi har nevnt tidligere, Nils Sørensen, eide en mye større gårdpart.