Ola Eilevsen Lykkedrang

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Familie/Ektefelle/partner: Tone Nilsdatter Ve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nils Olsen Lykkedrang ble født ca. 1657 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1721, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway.
2. Ellef Olsen Lykkedrang døde 1696.
3. Christen Olsen Bjørnestad / Lykkedrang ble født 1663 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1731, Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway.
4. Ranni Olsdatter Lykkedrang ble født ca. 1657 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1737, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway.
5. Marthe Olsdatter Lykkedrang

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Lykkedrang Garden kan være gått ut fra Drange, og har fått et rosende navn, noe likt «det lykkelige Drange». Garden var av gammelt mellom de største i bygda, landskylda var 4 huder. Men før 1661 blei det nedsatt til 3, og 1668 gikk skylda ytterligere ned —til 2 ½ hud. «Søegaard i baglie og lett vunden», er karakteristikken 1723. 1668 kunne de så 5 tn og fø 1 hest, 14 naut og 16 småfe. 1723 er det 2 hester, 12 naut og 20 sauer, og utsåd 6 tn. 1661 var der eikeskog til 7-10 alens barkuner, foruten til ved. 1723: «Skog til smaalast, lidt saugtømmer og husfornødenhed». Både 1661 og 1723 hadde de ei flomkvern «til gaardsfornødenhed». Eiere og brukere Den første vi møter på garden er Gunder Løchedrang som var lagrettemann 1586. Den neste er Eilef Lychedrang som var bruker fra før 1610 til etter 1645. 1612 betalte han hele 11 dlr i soldatskatt under Kalmarkrigen. 1618 måtte han først bøte 1 dlr for han slo Rasmus Hånes et øksehammerslag. Verre var det at han blei tiltalt for ulovlig salg av eikelast til en skotte. Han blei dømt til å bøte halvparten av det han eide, utenom odelsgodset. Dette kom likevel bare til vel 7 dlr! Det var lite for en som brukte heile garden og i 1645 hadde 2 drenger og 1 jente. 1624 hadde han og medeiere 2 huder odel og 1 hud pant i Lykkedrang. 1647 er han eier av 3 ½ hud, Gullaug Hamre i Tveit hadde resten, som han arva etter foreldra 1601. Eilev brukte heile garden. Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661.