Anna Margrethe Jenssen

Familie/Ektefelle/partner: Herman Løchen. Herman (sønn av Ole Evensen Løchen og Randi Margrete Haagensdatter Tåsen) ble født 24 Aug 1822 , Drøbak, Akershus, Norway; ble døpt 21 Sep 1822 , Drøbak, Akershus, Norway; døde 2 Mai 1876, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Antonie Løchen ble født 13 Jul 1850 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 26 Aug 1850 , Inderøy, Nord-Trøndelag, Norway; døde 30 Apr 1933, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 3 Mai 1933, Tilfredshet kirkegård, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: Anthon Peter Jenssen (født 1794 i Trondheim, død 1862 i Trondheim) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1820 til 1851, og ordfører i Ytterøy 1838–39 og 1844–47. Han var nest eldste sønn av kjøpmann Matz Jenssen i Trondheim, og fikk handelsutdannelse i Hamburg. Han valgte likevel å satse på landbruket. Brødrene Nicolai Jenssen og Hans Peter Jenssen videreførte handelshuset etter farens død, og kjøpte i 1832 dertil Værdalsgodset og andre større landeiendommer. Begge var dertil ordførere i Trondheim og stortingsmenn. Den yngste broren, Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–1859), eide Ranheim gård og var ordfører i Strinda. Han giftet seg i 1820 med Fredrikke Johanne Christiane Støren (1798-1874). De fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp. Den eldste sønnen Benedict Jenssen (1822–1883) overtok Vinje og ble senere også ordfører som faren. Nest eldste datter Anne Margrethe giftet seg med Herman Løchen på Sundnes bruk i Inderøy. Da Jenssen overtok Vinje i 1820 var fem gårder slått sammen til en i 1770-årene av daværende eier, oberst Andreas Christian Bull. Bull bygde også en ny hovedbygning. Eiendommen omfattet Vinje, Troset, Blomåsen, Øver-Sundset, Lien, Kilen, Hindberg i Framverran og Rotvoll på Inderøy, i tillegg til Mosvik kirke og Ytterøy kirke. Jenssen kjøpte i tillegg gården Lilledalen, og grunnla et brenneri på Vinje i 1829. Han var vararepresentant til Stortinget i periodene 1830–1832 og 1839–1841. Han kjøpte og flyttet til Havstein gård på Byåsen i Trondheim i 1849, samtidig med at Benedict Jenssen tok over driften av Vinje. Benedict Jenssen fikk skjøte i 1851. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Anthon_P._Jenssen

Anton giftet seg med Fredrikke Johanne Christiane Støren 7 Jun 1820. Fredrikke (datter av Bendix Støren og Elen Margrethe Coldevin) ble født 13 Feb 1798 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Apr 1874, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Fredrikke (Rikke) Johanne Christiane Støren var født 13. februar 1798 i Trondhjem, og døde samme sted 3. april 1874. Hun fikk en solid oppdragelse av sin far, som leste tysk, historie og geografi med henne og søsteren. Hennes åndelige horisont var videre enn vanlig for datidens kvinner, og især i historie hadde hun ualminnelige kunnskaper. En av hennes 5 svigersønner sa ved hennes død at hun var det mest fullkomne menneske han hadde kjent, og at hun hadde en evne til å få frem det beste hos alle som hun kom i kontakt med. 7. juni 1820 ble hun gift med Anton Petersen Jenssen, sønn av kjøp¬mann i Trondhjem Matz Jenssen ( 1760-1813) og Anna Skjelderup Dorenfeldt (1763-1846). Han var født 28. desember 1794 i Trondhjem, og ble etter endt skolegang sendt utenlands for å utdanne seg til kjøpmann. Men hans lyst sto til landbruket. Han begynte i farens forretning, men løste ikke borgerbrev. Han bestyrte Bakkaune gård etter farens død, men i 1820 kjøpte han Vinje bruk i Mosvik. Der bodde han inntil han i 1849 solgte bruket til sønnen Benedict og kjøpte Havstein på Strinda, hvor han bodde fra 1850 og til sin død 28. mars 1862. Fredrikke Støren drev Havstein i noen år etter mannens død, inntil hun overlot den til sønnen Thorvald. Da flyttet hun ned i byen, hvor hun hadde en leilighet i Collingården ved Domkirken. Sine siste år bodde hun hos sin datter og svigersønn, dr. Bødtker's, hvor hun døde 3. april 1874. Hun hadde 10 barn

Notater:

Gift:
10 barn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Bendix Støren var født 13. desember 1760 i Bjørnør. Faren ville at han, i likhet med sine brødre, skulle studere teologi, men Bendix hadde mere lyst på den militære løpebane, og ble med farens samtykke korporal ved det Stjørdalske dragonkompani. Imidlertid innså han snart at det ville ta lang tid å oppnå en bedre stilling i det militære, og gjenopptok studiene. I 1781 begynte han på Trondhjems katedralskole, og i 1783 ble han dimittert derfra med karakter non contemn. I 1784 tok han philosophicum med karakter Haud, og året etter teologisk embetseksamen med karakter non contemn. 21. oktober 1785 ble han personell kapellan hos faren i Stjørdal. Da faren dødte i 1792, overtok Bendix soknekallet og bestyrte det ut nådeåret, og deretter dro han i 1794 til Kobenhavn for å sollicitere. 6. februar 1795 ble han utnevnt til prest ved Hospitalskirken i Trondhjem. Han ervervet seg egen gård i Sondre gate, hvor nå brannstasjonen ligger. Denne gård brente 2. juledag 1813. I 1814 hadde kong Christian Frederik lovet ham Bynes soknekall, men da kongen måtte abdisere, ble kallet gitt til en annen, mens Bendix Støren til gjengjeld 13. februar 1815 ble sokneprest i Vår Frue menighet i Trondhjem. Christian Thaulow skriver om ham i sin personalhistorie bl. a.: «Var som Prædikant saare lidet anseet.» Dette kom muligens av hans sterkt rasjonalistiske prekener. Han sto i sterk opposisjon til haugianerne. I årene 1814-15 var han medlem av direksjonen for Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, og han var i det hele tatt under sitt lange virke i byen en markant personlighet i Trondhjem, kjent for sitt rettsinn, sine meningers mot og også for sitt egensinn. 27. mai 1793 ble han gift med Elen Margrethe Coldevin, datter av oberstløytnant Christian Coldevin (1727-1802) og Cathrine Rasmusdatter Finne (1744-1827). Hun var født i Stjørdal 21. april 1768, og døde i Trondhjem 29. januar 1830. Hun hadde 3 barn. Bendix Støren tok avskjed 18.juni 1840 med en årlig pensjon på 500 Spdlr. Av disse utredet Vår Frue menighet 400, mens Oplysningsvæsenets Understørrelsesfond vetate 100 Spdlr. Han døde 13. juni 1846 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 15-17

Bendix giftet seg med Elen Margrethe Coldevin 27 Mai 1793. Elen ble født 21 Apr 1768 , Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 29 Jan 1830, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 5 Feb 1830, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]