Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve Ingeborg Nilsdatter (– død september 1551) var en norsk adelsfrue og godseier. Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdotter Rømer. Omkring 1540 lot hun seg vie til danskfødte Peder Hansen (Litle eller Basse), som gjennom giftemålet kom i tett forbindelse med Norges gamle adel. I årene etter vielsen bygget han opp en stor godssamling med tyngdepunkt på Eiker, og med Foss som setegård. Etter at han døde i 1555, overtok Ingeborg værgemålet over deres umyndige barn, sønnen Hans og døtrene Lisbet og Margrethe. Som enke satt hun igjen med en anseelig mengde gods, som hun måtte kjempe for å beholde fra anklagende bønder som ønsket at ektemannens kjøp skulle gå tilbake. Hun ble dog sittende med godset, og døde som Gyldenløveslektens siste medlem på Foss i 1597, etter å overlevet sin mann med 46 år. Både Ingeborg og ektemannen ble bisatt i et gravkammer under gulvet i Haug kirke. Gravstenen lå i kirkegulvet frem til en brann i 1818.

Ingeborg giftet seg med Peder Hansen Litle 1528, Kristiania, Norway. Peder ble født 1504 , Dresselberg, Sjelland, Denmark; døde 29 Sep 1551, Eiker, Buskerud, Norway; ble begravet 9 Okt 1551, Haug kirke, Eiker, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Magrete Pedersdatter Litle ble født 1547.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Nils Henriksson (eller Niels Henrikssøn; født ca. 1455, død 1523) var en norsk ridder, godseier, riksråd og rikshovmester; gift med Inger Ottesdotter Rømer, fru Inger til Austrått. Han var sønn av riksråd Henrik Jensson (ca. 1415–1477) og Elin Nilsdatter (eller Nikolasdatter), og gjennom ekteskapet med Ingerd bila han en arvestrid om Austråttborgen. Han var en av Norges største jordeiere, med interesser i Bergen, Vardøhus, Hålogaland, Fosen, Frosta, Stjørdal, Sunnmøre, Romsdal, Edøy, Selbu og Herjedalen. Han ble antagelig riksråd i 1483 og hadde en sentral rolle i riksstyret helt til sin død, men hadde tilsynelatende ingen tydelig politisk agenda på egne vegne. Tittelen rikshovmester som han fikk i 1514/1515 var trolig mest en ærestittel som ble brukt i forbindelse med at han sommeren 1515 deltok i delegasjonen som hentet Christian IIs nederlandske dronning Isabella av Burgund (1501–1526). Utenfor ekteskapet med Ingerd hadde han sønnen Henrik Nielssøn (1500–1567), som ble magister og kannik. Sammen med Inger hadde han fem døtre, se etterkommere av Inger Ottesdotter Rømer. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet.

Nils + Inger Ottesdatter Rømer. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Inger Ottesdotter Rømer (ca. 1475–1555), også kalt fru Inger til Austrått og Ingerd Ottesdatter, var adelskvinne, godseier og lensstyrer, mest kjent som eier av Austråttborgen ved Trondheimsfjorden, og fra Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad fra 1857. Liv Austråttborgen er en herregård ved Trondheimsfjorden i Ørland kommune. Austrått var setegård for mektige høvdingætter i tidlig middelalder. Ingerd Ottesdatter (1475–1555) og Ove Bjelke (1611–1674) er blant de mest kjente eierne. Ingerd Ottesdotter Rømer var datter av Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter. Hun giftet seg senest i 1494 med riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458–1523). Fru Ingerd spiller ingen offentlig rolle mens ektemannen lever, og er ikke nevnt i brev eller diplomer. Ekteskapet mellom Niels og Ingerd innebar også løsningen på en arvestrid om Austrått mellom to familiegrener, ettersom Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Kort tid etter Niels' død framtrer enkefruen både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Erkebiskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arve-rettssaker. Bjørkvik skriver at «ho var godsrik og hadde sans for økonomi og godsdrift, men kunne nytte ufine middel for å nå sine mål»; han nevner tre større rettssaker som hun tapte. Enkefru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. De ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' sønn fra et tidligere ekteskap. Etterkommere Ingerd og Niels hadde fem døtre, som alle ble gift med dansk-norske adelsmenn 1) Margrete (ca. 1495–1550), gift med Vincens Lunge, og deretter med Jens Splid 2) Eline (død 1532), gift med Niels Lykke 3) Anna (død 1557), gift med Erik Ugerup 4) Ingeborg (ca. 1507–1597), gift med Peder Hanssøn Litle 5) Lucie Nilsdatter (død 1555), gift med Jens Tillufssøn Bjelke