Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende

Familie/Ektefelle/partner: Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Georg + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ole Georg Kjelsberg Ole Georg Kjelsberg ble født på gården Valset i Eiby. Han var eldst av fem søsken og måtte derfor lede de andre i arbeidet. Det ble derfor lite lek og mye arbeid på Ole. Det første arbeidet han hadde ansvaret for var å hugge ved. All veden de brukte om vinteren ble sagd i skogen om sommeren, henta ned om vinteren, kappet og kløyvd påfølgende vår og sommer. Arbeidet med veden var en helårig oppgave siden de benyttet vedfyring til både oppvarming og matlaging. Barna hadde stor respekt for de voksne og måtte tidlig lære seg å bidra i arbeidet på gården. Ole var ansvarsbevisst og gjorde ein flid med arbeidet. Han forsto tidlig at ansvaret for gården og familien ville bli hans når faren ikke klarte dette arbeidet lenger. Fram til han var ti år gikk han på skolen 14 uker pr. år, deretter var det 16 ukers skolegang pr. år fram til han var 15 år. Skoleveien var kort, skolen lå bare 100 meter fra hjemmet. Respekten for lærerne var stor. Lystret de ikke, så ble de plassert i skammekroken eller måtte sitte inne i friminuttene. Ole likte geografi og regning best. Han var også glad i å lese og «Barnetidende» var det bladet han leste mest. Han lånte ofte bøker av skolens boklager, og spesielt husket han «Onkel Toms hytte» og «Den siste mohikaner». Skolegangen for de fleste ble avsluttet ved 15 års alderen med en eksamen. Deretter var det ut i arbeid for de aller fleste, men Ole valgte å ta et år i tillegg på fylkesskolen. Om sommeren var det litt mere frihet. Det ble en del arbeid i våronna, og han som var eldst måtte kjøre gjødsel og havre til åkrene. Hesten var han vant med fra han var ti år. I slåttonna var det høykjøring og hesjing av gress. Da måtte alle være med, og det ble mange og lange dager. Hadde han noen fridager, så tok han fiskestangen med seg og stakk til elva eller til et fjellvann. På 14 års dagen dro han og bror Leif til fjells for å fiske, og de kom hjem med 120 ørreter! Om vinteren drev de med snarefangst av hare, ryper og røyskatt og da gikk de på ski for å sette snarene. Ole ble konfirmert den sommeren han fylte 15 år. Konfirmasjonstiden varte i seks uker og da syklet han to mil hver dag for å delta på konfirmasjonsundervisningen i Alta kirke. Han var bare 18 år da han måtte overta det meste av gårdens arbeid hjemme og i skogen. Far hans ble syk og klarte ikke å drive gården lenger. Det ble mange lange dager med hardt arbeid og lite fritid for Ole. Han måtte sørge for at både mor og søsknene fikk mat og klær. Det var heller ingen lørdagsfri den gang, det var alltid noe arbeid som måtte gjøres og de var aldri arbeidsledig. Han brukte aldri alkohol eller tobakk, det var det heller ikke penger til. Han mente selv at det var derfor han aldri var syk. Litt fritid hadde han likevel, og han deltok på bygdedans og lignende sammen med andre ungdommer i bygda. I en alder av 24 år giftet han seg i 1931 med Gunvor Flage fra Elvebakken og de fikk etter hvert barna Kristian og Kari. Gunvor døde svært ung, 2. august 1935. Etter noen år som enkemann traff han Eli Mohrsen fra Otterøya i Nord-Trøndelag. Eli var kommet til bygda noen år tidligere som hushjelp for sin tante som var gift og bosatt i Eiby. Ole og Eli giftet seg i 1938 og fikk to barn sammen, Asbjørn og Tove. I årene 1940-1945 ble livet snudd om for de fleste i bygda. Tyskerne okkuperte landet og i Eiby fikk mange familier husene beslaglagt av tyskerne. På Valset måtte de flytte ut av hovedhuset og inn i en bårstue på gården. Samtidig ble Ole utkommandert til kamp mot tyskerne sammen med Alta Bataljon. Han deltok i kamper blant annet i Narvik. Ole ville nødig snakke om krigen og de opplevelsene han var med på, sannsynligvis var dette altfor traumatisk og vondt for ham. På sine gamle dager mottok han imidlertid medalje og diplom for sin innsats for Norge sammen med de gjenlevende veteranene i Alta Bataljon. I 1944 ble familien, i likhet med Finnmarks øvrige befolkning, evakuert sørover. All bebyggelse i Eiby ble brent ned, dyrene ble slaktet og folk fikk kun ta med seg det nødvendigste. Ole og Eli dro til Otterøya der Eli hadde sin familie. Etter at krigen var over dro Ole tilbake til Alta og begynte gjenreisningen av gården, og i 1946 kom Eli med resten av familien tilbake til Eiby. Ole var interessert i alt levende liv og likte å prøve ut nye ting. Han hadde god kontakt med landbrukskontoret i Alta og fikk stadig oppdrag med å prøve ut nye solbær, rips- og jordbærarter for å finne de artene som egnet seg best for dyrking her i nord. Han hadde stor omsorg for dyrene i fjøset og det var tunge dager for Ole når dyrene skulle slaktes. Han arbeidet ute på gården hele dagen, året rundt. Når han en sjelden gang satte seg ned i godstolen så fordypet han seg ofte i en bok. Han likte å lese biografier, historie, og bøker om jakt og fiske. Bladet "illustrert vitenskap" satte han spesielt stor pris på. Han var også sterkt engasjert i Eiby Jeger-og Fiskerforening hvor han blant annet var kasserer i en årrekke. Sin første ordentlige ferie hadde Ole i en alder av 77 år. Da dro han og Eli på et to ukers besøk til familien på Otterøya, og sønnen Asbjørn passet gårdun og dyra. Det var meningen at Asbjørn skulle overta gården, men i 1985 døde Asbjørn brått og planen ble endret. I en alder av 79 år avsluttet Ole gårdsdriften i 1986 og leverte alle dyrene til slakteriet. Gården ble senere overtatt av Tove i 1990. Ole var en beskjeden mann, han likte ikke å stikke seg fram på noen måter. Han utstrålte ro og trygghet, han var tålmodig med både barn og voksne, og hevet aldri stemmen eller snakket dårlig om noen. Ole ble 86 år gammel.

Ole + Gunvor Flage. Gunvor ble født 21 Mar 1910; døde 2 Aug 1935, Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 7 Aug 1935, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kristian Saxe Kjelsberg, f. 10.8.1875 - d. 11.5.1932 Kristian ble født 10.08.1875 på Berg i Senja og ble også døpt der. På slutten av 1870-tallet, flyttet familien til Alta og Eiby. Han var den eldste av ti søsken, og han måtte tidlig lære å hjelpe til hjemme på gården. Faren jobbet flere steder i distriktet, så gårdsarbeidet ble Kristians ansvar. I tillegg var det også skogsarbeid, og det ble nok mange tunge tak for en ungdom. Jakt og fiske var hans store lidenskap, og han tok ofte sine brødre med på dette. Laksefiske var nok det gjeveste syntes han, og det var mange storlakser han fikk i årenes løp. Fiske på fjellvann var også populært. Da kjørte de med hest og vogn til fjells, og kom tilbake med tønner fulle med fisk. Dette var et godt tilskudd i matveien utover vinteren. Da han fikk egne barn, fikk de også oppleve dette livet. Kristian ble gift med Magna Ivara Holten, som var datter av Ole Holten fra Surnadal og Ingrid lversdatter Sveen som kom fra Folldal. Magna var født 31.10.1874 i Alta. Både Kristian og Magna var etterkommere av Streitlien familien, men uten direkte blodsbånd. De fikk fem barn, som alle bosatte seg i Alta. Ole, Ingrid, Hans og Elisabeth i Eiby, og Leif på Elvebakken. Kristian overtok farsgården på Valset, og kjøpte også eiendommen Borkhusholmen ved Eibyelva. Denne eiendommen overførte han til yngste-sønnen Hans da han var liten, derfor tilhører den Moen gård. Kristian var en god og kunnskapsrik far, og han satte familien veldig høyt. Han ble rammet av kreft i 50 års alderen, og ble operert i Tromsø flere ganger. Han var syk i mange år. Dette var en tung tid for hele familien. De to yngste barna Hans og Elisabeth, var jo ennå små. De hjalp til med stell og pass av faren, og det var nok tungt mange ganger. Hans fortalte at han en gang som 12-åring måtte springe til Bossekop en natt fordi han måtte hente medisin til faren. Det var en hendelse som satte spor i et barnesinn. Det var et stort savn for familien da Kristian døde, bare 57 år gammel. Ryggraden i hjemmet ble borte, og Magna hadde hovedansvaret nå. Barna hjalp til så godt de kunne, de eldste var blitt voksne. Kristian opplevde ikke selv å bli bestefar, så ingen av barnebarna fikk bli kjent med han. Dette har vært et stort savn for dem i alle år. Etter noen år ble Magna gift med Ole Hilmar Haldorsen fra Eiby, de bygde nytt hus på Moen, og flyttet dit. Eldstesønnen Ole overtok Valsetgården. Da Ole Haldorsen døde i 1957, flyttet Magna til datteren Elisabeth og mannen John Strøm. Hun fikk et langt liv, og hadde en god helse, selv om mye arbeid og slit kunne røyne på. Besta, som barnebarna sa, var en snill og kjærlig bestemor, som lærte dem mye, og fortalte fra sine barne og ungdomsdager. Hun sang ofte, og var alltid blid. De siste årene bodde hun på Alta Sykestue, hvor hun døde 96 år gammel.

Kristian giftet seg med Magna Ivara Holten 6 Jan 1907, Alta, Finnmark, Norway. Magna ble født 31 Okt 1884 , Bossekop, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 23 Nov 1884 , Alta, Finnmark, Norway; døde 8 Feb 1981, Alta helsesenter, Alta, Finnmark, Norway; ble begravet 13 Feb 1981, Alta kirke, Alta, Finnmark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Kristian Saxe Kjelsberg, f. 10.8.1875 - d. 11.5.1932 Kristian ble født 10.08.1875 på Berg i Senja og ble også døpt der. På slutten av 1870-tallet, flyttet familien til Alta og Eiby. Han var den eldste av ti søsken, og han måtte tidlig lære å hjelpe til hjemme på gården. Faren jobbet flere steder i distriktet, så gårdsarbeidet ble Kristians ansvar. I tillegg var det også skogsarbeid, og det ble nok mange tunge tak for en ungdom. Jakt og fiske var hans store lidenskap, og han tok ofte sine brødre med på dette. Laksefiske var nok det gjeveste syntes han, og det var mange storlakser han fikk i årenes løp. Fiske på fjellvann var også populært. Da kjørte de med hest og vogn til fjells, og kom tilbake med tønner fulle med fisk. Dette var et godt tilskudd i matveien utover vinteren. Da han fikk egne barn, fikk de også oppleve dette livet. Kristian ble gift med Magna Ivara Holten, som var datter av Ole Holten fra Surnadal og Ingrid lversdatter Sveen som kom fra Folldal. Magna var født 31.10.1874 i Alta. Både Kristian og Magna var etterkommere av Streitlien familien, men uten direkte blodsbånd. De fikk fem barn, som alle bosatte seg i Alta. Ole, Ingrid, Hans og Elisabeth i Eiby, og Leif på Elvebakken. Kristian overtok farsgården på Valset, og kjøpte også eiendommen Borkhusholmen ved Eibyelva. Denne eiendommen overførte han til yngste-sønnen Hans da han var liten, derfor tilhører den Moen gård. Kristian var en god og kunnskapsrik far, og han satte familien veldig høyt. Han ble rammet av kreft i 50 års alderen, og ble operert i Tromsø flere ganger. Han var syk i mange år. Dette var en tung tid for hele familien. De to yngste barna Hans og Elisabeth, var jo ennå små. De hjalp til med stell og pass av faren, og det var nok tungt mange ganger. Hans fortalte at han en gang som 12-åring måtte springe til Bossekop en natt fordi han måtte hente medisin til faren. Det var en hendelse som satte spor i et barnesinn. Det var et stort savn for familien da Kristian døde, bare 57 år gammel. Ryggraden i hjemmet ble borte, og Magna hadde hovedansvaret nå. Barna hjalp til så godt de kunne, de eldste var blitt voksne. Kristian opplevde ikke selv å bli bestefar, så ingen av barnebarna fikk bli kjent med han. Dette har vært et stort savn for dem i alle år. Etter noen år ble Magna gift med Ole Hilmar Haldorsen fra Eiby, de bygde nytt hus på Moen, og flyttet dit. Eldstesønnen Ole overtok Valsetgården. Da Ole Haldorsen døde i 1957, flyttet Magna til datteren Elisabeth og mannen John Strøm. Hun fikk et langt liv, og hadde en god helse, selv om mye arbeid og slit kunne røyne på. Besta, som barnebarna sa, var en snill og kjærlig bestemor, som lærte dem mye, og fortalte fra sine barne og ungdomsdager. Hun sang ofte, og var alltid blid. De siste årene bodde hun på Alta Sykestue, hvor hun døde 96 år gammel.