Nålevende

Nålevende + Nålevende. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 18 Okt 1979

Tormod giftet seg med Elisabeth Bergh 23 Jul 1949. Elisabeth (datter av Jasper Marinius Bergh og Ivara Eline Kjelsberg) ble født 30 Jan 1927 , Tromsø, Troms, Norway; ble døpt 24 Jul 1927 , Tromsø, Troms, Norway; døde 5 Jan 2015, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 6 Feb 2015, Elverhøy kirke, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Elisabeth Bergh (Richardsen) - f. 30.01.1927 – d. 25.01.2015 Elisabeth ble født i 30. januar 1927 og er Ivara og Jasper yngste datter. Hun vokste opp i Tromsø sammen med sine foreldre og 3 søsken. Da hun gikk i 6. klasse ble det krig i Norge. 9. april 1940 okkuperte tyske tropper landet vårt. Nord-Norge kapitulerte imidlertid ikke i første omgang. Dermed ble det krigstilstand i byen, og stadige flyangrep fra tyske fly skapte engstelse og forstyrret hverdagslivet. Foreldrene bestemte derfor at de skulle evakuere fra byen, og i slutten av april måned reiste de på landet til Elisabeths besteforeldre, for der var det mye tryggere å være. De ble der til Norge kapitulerte 7. juni 1940. Familien reiste så hjem til Tromsø igjen og forsøkte å komme tilbake til et tilnærmet normalt liv selv om tyske soldater okkuperte landet. Etter skoleslutt på Tromsø Folkeskole gikk veien for Elisabeth til 5-årig gymnas på Kongsbakken høyere skole. Tyskerne okkuperte i den tiden alle skolene, så undervisningen måtte foregå på forskjellige lokaliteter andre steder i byen. Slik fortsatte det helt til krigen var slutt i 1945. Da først fikk de Kongsbakken skole tilbake, og klassen hennes fikk for første gang undervisning i et ordentlig skolebygg. Allerede på gymnaset traff hun sin kjære Tormod, og de planla allerede da å dele livet sammen. De var da bare 16 og 17 år gamle, men forholdet viste seg å vare resten av det livet de fikk sammen. Etter fullført studenteksamen begynte hun på Rosenvilde husmorskole i Sandvika, og Tormod tok handelsskoleutdanning. Da Elisabeth kom hjem fra husmorskolen, fikk hun stilling som kontorassistent på Tromsø Museum. Der arbeidet hun i 6 år. Tormod hadde kontorjobber i flere forskjellige firmaer. De forsøkte begge å få tjent opp litt penger, for de hadde selvfølgelig planer for fremtiden sammen. De giftet seg 23. juli 1949. Den gang var det veldig vanskelig å få et sted å bo, og de var glad for å få et "innsmett" på kvisten i Jaspers hus i Kirkegårdsveien 2, som han hadde arvet etter sin mor. Der bodde de i 8 år og hadde fått Astrid og Marit, deres to eldste døtre, før de fikk ferdig nytt hus i Langnesveien 43. Da de flyttet var Marit og Astrid henholdvis seks og ett år gamle. De var selvsagt begeistret for å få flytte inn i nytt hus, og de voksne var ikke mindre fornøyde. Men å bygge hus er ikke gratis. Tormod måtte arbeide ekstra på kveldstid i mange år for å kunne betale ned på huslånet, og Elisabeth tok seg forskjellige vikariater for å spe på inntektene. Til slutt havnet Tormod i elektrobransjen som selvstendig næringdrivende. Men så ble det plutselig slutt for Elisabeth å jobbe på kontor. I 1961 kom sønnen Jan Tore til verden, og i 1963 ble Unni født. Med fire barn (to små og to store) og ganske stort hus var det nok å henge fingrene i. Barnehager var ikke "oppfunnet" den gangen, det fantes bare barneparker hvor barna kunne være fra kl. ti til to om formiddagen. De fire timene hver dag ble ikke mer enn et lite pusterom for en sliten mamma. Slik gikk livet for Elisabeth i de neste ti årene, og nå var det ingen som trodde at hun skulle komme ut på arbeidsmarkedet igjen. Men skjebnen ville det annerledes. Da Unni begynte i 1. klasse (i 1970) var Elisabeth blitt 45 år, og hun fikk plutselig tilbud om å begynne i 1/2 dags stilling på Universitetet i Tromsø som da var nylig åpnet. Selvsagt takket hun ja. Hun begynte som kontorfullmektig på avdelingen for matematiske realfag og arbeidet der i fire år. Men så ble det avertert en stilling som førstekontorfullmektig på Medisinsk fysiologisk avdeling. Den hadde hun lyst på hun søkte den og fikk den. Dette ble hennes fremtidige arbeidssted. Hun hadde fått drømmejobben med verdens beste sjef og gode kolleger. Hun ble i denne stillingen helt til pensjonsalderen, det vil si i 18 år. I oktober 1979 døde Tormod plutselig av lungeemboli bare 53 år gammel og et halvt år senere lå Elisabeth på operasjonsbordet for å bli operert for brystkreft. Del var et hardt slag for hele familien. Det eneste positive var at brystkreften ble oppdaget så tidlig at det ikke var noen spredning av sykdommen. Hun ble bare behandlet med kirurgi - ingen stråling eller cellegift. Prognosen var altså god. Tiden som kom var ikke lett. Men verden går videre enten man vil det eller ei. Elisabeth hadde tidligere syntes det var strevsomt med så mange barn. Nå var hun derimot glad hun hadde dem alle. På Medisinsk fysiologisk avdeling drev legene med hjerte-forskning. Utallige medisinske artikler ble skrevet og publisert i utenlandske medisinske tidsskrifter. Også doktorgrader ble produsert i et stort antall. Alt ble skrevet på engelsk. Hun ble involvert i skrivingen og utformingen av disse produktene og følte snart at hun kunne trenge litt mere kunnskaper i medisin og engelsk. Resultatet ble at hun fikk permisjon uten lønn i to semestre for å studere Medisin grunnfag og senere studerte hun engelsk ved siden av jobben. Det gikk fint fordi hun hele tiden var i halv stilling mens hun studerte engelsk. Etter noen år hadde hun fullført engelsk mellomfag. Men hun ga seg ikke med det. Litt senere satset hun på nok et grunnfag, denne gangen psykologi. Elisabeth hadde hatt en drøm om å oppnå en cand. mag.- grad. Nå hadde hun fått den. Hun hadde nådd sitt mål, og stillingen ble oppgradert til førstesekretær. Hun ble pensjonist i 1994. Det var hun i grunnen glad for selv. Nå fikk hun tid til å få pusset opp huset ganske mye og hadde egentlig ikke planer om å flytte. I 2000 ble det en voldsom snøvinter som hun rett og slett ikke kunne hanskes med. Hun solgte huset og kjøpte seg en koselig og lettstelt blokkleilighet på Fagerting sør på Tromsøya. Der budde hun frem til hun døde i en alder av 88 år - like før denne boken gikk i trykken.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 3 Nov 1972

Jasper giftet seg med Ivara Eline Kjelsberg 15 Jul 1920, Alta Kirke, Finnmark, Norway. Ivara (datter av Ole Christensen Kjelsberg og Elisabeth Paulsen) ble født 14 Sep 1894 , Eiby, Alta, Finnmark, Norway; ble døpt 2 Des 1894 , Alta, Finnmark, Norway; døde 21 Nov 1982, Tromsø, Troms, Norway; ble begravet 25 Nov 1982, Tromsø gravlund, Tromsø, Troms, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Ivara Eline Kjeldsberg - f. 14.09.1894 – d. 21.11.1982 Ivara vokste opp sammen med sine foreldre og søsken i Eiby i Alta. Det er tydelig at av alle sine søsken var det hennes yngre søster Julie som sto henne nærmest. Det finnes mange bilder fra barndomstiden der hun og Julie er fotografert sammen. Som ung jente oppholdt Ivara seg en lengere periode hos sin eldre søster Marie (som egentlig var døpt Ingrid Marie, men som brukte bare sitt navn nummer to). Hun bodde på gården Osvold på Stange nær Mjøsa sammen med sin mann Ole Refsahl. De fikk etter hvert 6 barn, så Ivara var nok til god hjelp for familien. Mens Ivara oppholdt seg på Osvold fikk hun gå på Grundnes husmorskole i Elverum. Det finnes et bilde fra denne skolen der hun er fotografert sammen med de andre elevene. Senere kom Ivara til Tromsø, og der arbeidet hun en tid som hushjelp i et stort herskapshus. Hun har senere fortalt at det var så mye å gjøre i det store huset at hun ble helt overarbeidet og at hun stadig var nervøs for ikke å klare alt arbeidet. Sannsynligvis traff hun sin Jasper i Tromsø, og de ble et par. De holdt stort bryllup i Eiby i juli 1920. Selvsagt var Jaspers mor og far, Jermine og Steffen, tilstede i bryllupet, men gjestelisten besto nok for det meste av Ivaras venner og familie. Kontrasten mellom Jaspers og Ivaras familie var stor. Mens Ivara hadde 8 søsken, var Jasper enebarn. Etter bryllupet flyttet de unge til Tromsø. Jermine og Steffen bodde i Halsteinvik i Øksfjord hvor Steffen drev med fiskeoppkjøp og drev en liten landhandel. Selv om de hadde hus og hjem i Øksfjord, så eide Jermine flere hus og et ganske stort tomteområde i Tromsø. De unge flyttet inn i et av husene hennes, sannsynligvis Vannsletta (senere Kirkegårdsveien 2). Deres første barn, Solveig Jermine ble født i 1921, og deretter kom de tre neste med ca. 2 års mellomrom. Det ble strevsomt for Ivara med fire barn under 6 år, men heldigvis var det veldig vanlig å ha hushjelp i den tiden. Jasper startet sin egen agenturforretning i 1923, og i 1930 hadde han og Ivara bygd sitt eget hus, antagelig plassert på en av Jermines tomter (nå Paul Figenschous vei 14). Dette huset ble hele familiens bolig i alle år, og huset er fremdeles i familiens eie. Så kom krigen i 1940, og den endte jo med brenning av alle hus i Finnmark. Jermine og Steffen var da for gamle til å bygge opp den nedbrente eiendommen sin, så resten av livet ble de boende hos Ivara og Jasper. De to gamle var nokså skrøpelige og kunne ikke etterlates alene hjemme, og det betydde at Ivara og Jasper ble nokså bundet i mange år. Steffen døde i 1952 og Jermine i 1953. Da var Tvara og Jasper henholdsvis 59 og 60 år, så da var det på tide at de fikk tenke litt på seg selv og kanskje reise litt og oppleve noe hyggelig sammen. Jasper kjøpte seg en liten bil som de brukte flittig til å besøke venner og familie. De kjørte flere ganger til Alta. De fikk seg også en minnerik tur til Italia i 1958.