Bodil Rasmusdatter Lerstang

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Lerstang"

Gravlagt:
"Rasmus Isachsen Leerstang 57 aar 21 uger"

Rasmus + Inger Hansdatter Skjelsvik. Inger (datter av Hans Arnesen Kjørholt og Gunhild Jensdatter) døde 1704. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Isak + Bodil Knudsdatter. Bodil ble født ca. 1625; døde ca. 1666, Ramberg, Eidanger, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Også omtalt under gården "Berg"

Hans + Gunhild Jensdatter. Gunhild ble født ca. 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han stod i 1625 som eier av 1 hud i Lerstang i Eidanger, og 1/2 hud i Stokke i Bamble i 1725. Han var omkring 1650 bruker av Lerstang sammen med broren Sto. Han eide Eidangergårdene Bjønnes og Ramberg, som han drev. Videre eide han en hud i Tveten, der broren Sto også eide en part. Foruten gården drev han med skipping. I Tollregnskapene finner en at han i 1631-32 betalte toll av en skute på 14 lester, og omkring 1650 eide han en skute sammen med broren Sto. Den eldste av brødrene var Stoe. Han arvet faren del på 3 huder i Lerstang. Han står oppført med 3 huder i Skjelsvik, 3 huder i Ørstvedt, 1 hud 10 skinn i Bjønnes, 2 huder i Asdal, 3 huder i Lerstang og 1 hud i Tveten i 1630. Rasmus hadde vært bruker på Lerstang sammen med faren da han døde. Det kom nå til en krangel mellom disse brødrene. Rasmus ville ikke flytte og Stoe ba befalingsmann, Eilert Urne, om hjelp til å få hans bror Rasmus til og flyttet til gods Rasmus selv eide. Schilbred viser til et brev av 24. august 1632 der Urne ber partene møtes på Lerstang. Urne må ha fått dem til å komme til en ordning og enighet for nå stod de begge som brukere av Lerstang en del år. Gode venner ble nok brødrene ikke for i 1651 kom det til et dramatisk oppgjør mellom dem. Et dokument datert 13. november 1651 tar for seg dette kraftige oppgjøret mellom Rasmus og Stoe som nå utspant seg. I grove trekk kom det til slagsmål mellom brødrene ombord i ei skute nedenfor Lerstang. Stoe sin sønn Amund ble en del av dette slagsmålet og det samme ble Rasmus sin sønn Anders. De endte i vannet der Rasmus fikk reddet Stoe og hans sønn Amund men hans egen sønn Anders ble funnet død. En tragisk ende på en familiekrangel. I et etterskrift opplyser Rasmus at brorsønnen Amund også tidligere hadde fart ille fram mot barna hans. Han hadde således en gang stukket sønnen Isach med kniv og skamfert ham ille. I Rosstjenesteskatten samme året står Rasmus med følgende jordgods: Ramberg 1 hud. Foldvik 3 huder, Tveten ½ hud, Bjønnes 3 ½ hud og Tveten ½ hud. Stoe Lerstang står med jordgodset: Tveten 3 huder og Lerstang 3 huder. I Femdalerskatten av 1650 stod fortsatt både Stoe og Rasmus som brukere på Lerstang. Der nevnes også plassen ”Løfføen” under Lerstang. Skattemanntallet av 1655 nevnes Stoe og enken etter Rasmus (nevnt som Åse Sørensdatter i 1664) som brukere på gården. Enken nevnes som eier og bruker av 1 hud i Ramberg og som eier av 4 huder i Bjønnes. Hennes sønn Isach brukte Bjønnes.

Rasmus + Aase Sørensdatter. Aase ble født ca. 1600; døde etter 1664. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Det kan jo ha vært han som nevnes blant leilendinger på Skavråker i 1619-20 som \"Arne Skafferuagger\". Det var nok hans bror Christopher som nevnes som bruker og eier der fra rundt 1630. Arne nevnes på Kjørholt som lagrettemann i 1624. I jordboken av 1624 finner vi \"Arne Kierolldt\" nevnt som lagrettemann. Da han satte seglet sitt som lagrettemann viste det initialene A K. Arne Kjørholt nevnes også sammen med sine medarvinger med følgende odelsgod: Kjørholt 6 huder, Tortvet i Hedrum ½ hud. Videre nevnes de med 1 hud og 4 skind i Kjørholt som var pantegods. De hadde, som en ser, en eierdel på ½ hud i Tutvet i Hedrum. Ifølge bygdeboken for Hedrum bind 2 hadde gården Tutvet en skyld på 2 huder og Asbjørn Tutvet eide i 1615 1 ½ hus. Den ½ huden som var eid av Arne og arvingene, var nok da den siste delen av gården. Fra 1623 skal denne delen ha blitt eid av lensherren i Tønsberg. Under rosstjenesteskatten i 1645 var Arne Kjørholt eier av 3 huder og 4 skind i Kjørholt. Tollef Tveten var blant annet eier av 8 skind i Kjørholt. Gunild Ørstvet eide 8 skind i Kjørholt. Under koppskatten samme året nevnes Arne Kjørholt med kvinne og et barn. Arne nevnes på gården Kjørholt frem til 1670-71. Skattemanntallet i 1650 nevnte de 6 hudene som Arne eide med sine arvinger fordelt slik: Arne selv hadde 2 huder, Christoffer Skavråker 2 huder, Anne Berg 8 skind, Mari Tveten 8 skind og Gunhild Ørestvet 8 skind. Dette var nok da odelsgods for Arne Kjørholt eide også det før nevnte pantegodset på 1 hud og 4 skind. Odelskatten av 1655 oppførte Arne Kjørholt som eier av 3 huder i gården som han brukte selv. Thor Berg eide 4 skind i gården, Christopher Skavråker eide 2 1/2 hunder og 2 skind, Niels Lunde eide 8 skind i gården. I skattemanntallet fra 1655 var også Arne bruker på Kjørholt. Han eide selv 3 huder og 4 skind med bygselsrett i gården, Christopher Skavråker eide 2 skind, Anne Berg eide 8 skind, Maren Tveten eide 8 skind og Gunild Ørstvedt eide 8 skind. Videre hadde gården en skyld på 1 tylt huggne bord til Eidanger prestebol. Landkommisjonen fra 1661 har oppført Arne og Hans som brukere av gårdens 7 huder 4 skind samt 1 tylft huggne bord. Arne og hans eide selv 3 huder og 8 skind i gården. Christopher Skavråker eide 3 huder, Nils Lunde eide 8 skind og så var det denne lille delen til Eidanger prestebol. I fogdens manntall fra 1664 var Arne 60 år oppsitter. Han hadde sønnen Jon Arnesen 22 år. I sogneprestens manntall fra 1664 nevnes Kjørholt med en skyld på 7 huder, 4 skind. Arne Kjeldsen 90 aar var oppsitter og han hadde sønnen Jørgen Arnesen på 16 aar. I odelskatten fra 1670-71 nevnes Hans Skjelsvik med blant annet 2 ½ hud og 6 skind i Kjørholt, Arne Kjørholt eide 8 skind som han brukte selv og Christopher Kjørholt eide 2 huder som han brukte selv. Videre finner en Isach Rasmussen som eier av 1 hud 8 skind i Kjørholt.