Jon Jørgensen Hånes

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jon står som bruker av de 6 ¾ eng. i 1706, 1712 betalte han 2 ¾ rd i krigsskatt. S.å. var han verje for halvsøstera. 1745 eide han heile bruket, med 41/2 eng. odelsgods og resten pant. Det siste må ha kommet fra Vigvoll. Buskapen var 3 kyr, 4 geiter og 2 sauer. Lausøret var 61 rd. Jon Jørgensen (1662) gift med Else Jacobsdtr Barn: Jürgen 1695 se nfr. Jacob (1704) g 1735 til Eftevåg med enka Torbor Andersdtr. Barbara 1709, 1 g Jens Gundersen Teistholmen, 2 g Jon Thommessen. Arnt, tilsjøs 1745. Maline g Christen Nilsen Vatne. Jørgen Jonsen overtok da foreldra gav opp til skifte 1745. 1752 overlot han og søsken 1 1/8 eng. pantegods til Siver Askildsen på grannebruket, slik at begge nå blei på 55/8 eng. Jørgen hadde bare en sønn, Gulu Jørgensen, gift med Kersten Jensdtr og budde på Lahelle. De hadde ikke barn. 1764 hadde Jørgen bare dattera Tone i live, gift med Henrik Henriksen Lyngøy. Han overdrar da bruket til Henrik, mot follaug. Tone døde alt 1767, da var der lausøre for 118 rd, men lite gjeld. 1783 var der 99 rd lausøre etter Henrik, men passiva 110 rd ( av det 70 rd morsarv).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det var ikke store bruket Jørgen Svendsen satt med — 4 ½ eng. (3/8 hud). Likevel sto han seg godt og fikk overtatt noe jord fra søstera Anne Svendsdtr. Arven etter han var omlag 200 rd, enda han ikke blei noen gammel mann. Jørgen Svendsen (1620)-68, dsk g Barbro Eriksdtr Borgen —1689, dsk Barn: Jon, til sjøs 1689. Johanne, ug 1689, g Knud Taraldsen, til Vigvoll. Gunvor, 1689 «fæst» Oluf Tommesen, til Isefjær.

Jørgen + Barbro Eriksdatter Borgen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Barbro Eriksdatter Borgen var først gift med Jørgen Svendsen. De hadde 3 barn sammen før han døde i ung alder. Barbro gifta seg igjen med Ulf Ommundsen som i 1676 sto som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.