Jens Gunnsteinsen Strømme

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway; Jens Gunnsteinsen overtok bruket, 1661 står han som bruker sammen med sin stemor av 20 eng. Likens står han som eier av de 16 eng. faren hadde i bruket. Jens døde trulig like etterpå. Godset blei i alle fall pantsatt til de to eldste svogerne for 100 rd i 1669. Barna blei oppfødd hos slektningene. Det var 5 i alt, m.a. Ola (1658 ), Gonild og Inger. Disse 3 dro til Holland, ingen blei værende på Strømme. Det kom til et etterspill om jorda her. Kari Opseng kvitterte i 1702 for å ha mottatt 13 rd for arvegods i garden fra svogrene. Da var ho enke, men 1721 hadde sønnen Osmund Nilsen Opseng tiltale til tremenningen Gunnbjørn Jensen og søskenbarnet Ådne Olsen. Han krevde at de skulle legge fram skiftebrev som kunne vise hva hans arv var i garden. De møtte og la fram skiftet etter Gunnstein Strømme 1659, men skiftet etter Jens Gunnsteinsen «ingenlunde er at finde». De fortalte at de to døtrene til Jens hadde fart til Holland for over 40 år siden. Broren Ola hadde reist etter og skulle nå være død. Ingen kjente til arvinger, ikke noe arvekrav var reist. Retten avgjorde at arvingene må bevise at de som reiste ut er døde uten livsarvinger. Hvis dette ikke kunne bevises, måtte det anmeldes. 1733 møtte så Ådne og Ola Strømme på tinget. Lensmannen hadde krevd at de skulle vise hva de to døtrene arva i Strømme. Breva viste at de to hadde arva 313 eng., mot å løyse dette inn for vel 14 rd det sto i pant for. Brev viste ellers at brukerne hadde innloyst sætehuset for seg. Dertil skulle jentene bli oppfostra på dette godset til de blei myndige. Ådne og Ola meinte derfor at der ingen arv var å hente. (Lensmannens rolle var her å holde oppe kongens rett til part i arv fra utlandet.) Retten kom til at lensmannen måtte holde takst over hvor mye godset var verd, med unntak av sætehusa. Dette blei gjort, de kom til vel 133 rd for de 16 eng. Retten fant da å.e. at det ingen arv kunne være igjen. De 33 rd godset var mer verd enn pantesummen kunne ikke dekke mer enn kostnaden ved oppfostringa. Ådne og Ola blei frikjent.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
5 barn (Bygdeboken har bare navn på 3)

1. Ola Jensen Strømme ble født 1658 , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway.
2. Gunnhild Jensdatter Strømme ble født , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway.
3. Inger Jensdatter Strømme ble født , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway; Gunnstein Strømme var utsending til kongehyllinga i Kristiania 1648. Det var skifte etter han 1659. Barn: Jens (1635 ), Gunnhild g Ola Ådnesen, Inger g Kristen Jørgensen og Kari g Nils Åsmundsen Opseng i Høvåg.
• Skifteopptegnelser: 1659, Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tidlig på 1600-tallet blei heile den store garden brukt av Elling Strømme, som også eide alt bondegodset her. Han hadde 3 sønner og minst 2 døtre som levde opp. 1647 eide disse bondegodset — 4 huder. Garden var da delt i 3 like bruk mellom sønnene Gunnar, Gunnstein og Gunnbjørn. Den siste var nok yngst, 53 år 1665. Alle 3 var gifte i 1645 og hadde tjenestejente. Gunnar var nok eldst, han hadde en sønn som var over 15 år i 1645. Delinga i 3 bruk, hvert på 20 engelsker, kan vi følge framover. Videre bruksdeling skjedde stort sett ved kløyving av disse.