Fridtjov Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrik Gustav Natvig, født i Kristiansand 22.10.1826, død i Kristiansand 27.6.1898. Han kom tidlig til sjøs og seilte en tid som styrmann i norske skip inntil han i 1848 tok over til Amerika hvor han allerede i 1850 tok ut sitt amerikanske borgerskap. Da gullforekomstene oppdagedes i California var han blant pionerene som tok vestover til gullfeltene, de såkaldte – forty niners – Etter flere års gullgraverliv kom han tilbake til San Francisco hvor han kjøpte seg skip som han seilte med på Stillehavskysten. Under sitt opphold der ute ble han medlem av den i 1855 organiserte – Committee of Vigilance of San Francisco for mutual protection of life and prosperity – en organisasjon av borgerne med det formål å rydde opp i korrupsjonen hos byens administrasjon, politivesen og domstol. Det var nær forbindelse mellom myndighetene og de organiserte bandene som plyndret gulltransportene fra gullgeltene, så rov og mord var en daglig foreteelse i San Francisco og omegn på den tid. Hurtig og energisk som Vigilance-komiteen gikk til verks – med rask og ubønnhørlig justis – lykkedes det borgerne å slå korrupsjonen ned, gjenreise lov og orden og derved skape sikkerhet for liv og eiendom igjen. Såsnart dette var oppnådd, nedla komiteen likeså raskt sitt selvgitte mandat (En skildring av disse eiendommelige forhold gir Stewart White i «The Grey Dawn» oversatt under navn av «Da San Francisco var ung») I 1857 er Henrik Natvig hjemme igjen. Han fører da skonnerten «Favoritt», som eies av ham og Sml Otto & Co. I Amerika er det sannsynlig at han har fått erfaring for hva det kunne gjøres med de skarp-seilende skonnerter, hvilke han da senere som skipsreder lar særlig bygge. Kristiansand-skonnertene eller rettere skonnertbrigger, som populært også kaldtes «Natvig-Skonnerter» ble spesielt bygget for fruktfarten Middelhavet – New York. Da dampskipene senere overtok denne fart, ble skonnertene anbrakt i brasiliansk kystfart og kaffefarten på Syd-Afrika. Fra 1864 fører han den nybyggete bark «Divico» som eies av ham og Sml Otto & Co. Og broren Jacob Natvig med 1/6, i salpeterfarten på Chile inntil han fra 1869 av fører skonnerten «Albatross» som eies av ham 2/3 og broren Jacob Natvig med 1/3 i kortere farvann i henimot et par års tid. Da sluttet han sjøen og begynner sin egentlige rederi-virksomhet i Kristiansand. Han blir da etterhånden den bestyrende reder også av skonnertbriggene «Fram», «Favorit», «Swift», «Solveig», «Finvad»(?), og tremastskonnertene «Albatross II», og «Seidi», barkskipene «Nor», «Sverre» og «Ran». Dertil er han en større medreder i adskillige andre Kristiansandske seilskiper. Flere av de nevnte skip er bygget på «Otterverftet» på Lundsiden, hvori han var medeier. Ved overgangen fra seil- til dampskip blir han sterkt interessert i dampskipsfart både passasjer og trampskip og sitter i direksjonen for flere av disse. I de samme år er det han også sterkt interessert deltar i den voksende industrielle virksomhet i og ved Kristiansand. Med de dype slektsrøtter han har i Kristiansand faller det naturlig at byens offentlige virksomhet fanger hans interesse allerede i 1862 sees han å være en av stifterne av Christiansands Sjømandsforening og var også en tid formann her. Men da han først slo seg til ro på landejorden varer det ikke lenge før det offentlige legger beslag på ham. Ikke alene blir han straks innvalgt i formannskapet – hvori han satt til sin død, men utallige er de kommunale offentlige og halvoffentlige verv som blir lagt på ham. Dette er så meget mer betegnende som det skjer i et tidsavsnitt da de bitre politiske kamper eller skapte det uforsonlige skille i vurderingen av personene. Noe av forklaringen tør ligge i at det her gjaldt en personlighet hvor handlekraft rettsinn og selvstendighet var meget sterke karaktertrekk. Som et av uttrykkene for den stilling han inntok blant sine medborgere er bystyrets beslutning om at hans jordferd skulle finne sted på Christiansands bekostning (Fædrelandsvennen, Chr.sands Tidende, Morgenbladet juni/juli 1898). Henrik Natvig ble 4.4.1861 gift i Kristiansand med Augusta Mathilde Hansen, født i Kristiansand 24.11.1835, død i Kristiansand 2.6.1882. De hadde 9 barn
• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Konfirmasjon: 3 Okt 1841, Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009209 Yrke: Skibsfører
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001902 Yrke: Skibsreder og Fører Bostedets navn: Dronningens gt. 55
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284008301 Yrke: Skibsreder Bostedets navn: Dronningensgade 55

Henrik giftet seg med Augusta Mathilde Hansen 4 Apr 1861, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Augusta (datter av Hans Christian Hansen og Karen Dorthea Olsen) ble født 25 Nov 1835 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Jan 1836 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 2 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Jun 1882, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Legat: Kristiansand, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173009210
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210001903 Bostedets navn: Dronningens gt. 55

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrick Christopher Eckleff Natvig. Født i Kristiansand 18.1.1789 og død i Kristiansand 23.1.1869. Han er oppkalt etter sin onkel og gudfar oberstløytnant Henrich Christopher Eckleff og derigjennom er det Henrick-navnet er kommet inn i slekten. Han tok ut skipperborgerskap i Kristiansand i 1819 men må tidligere ha seilt på sitt skippersertifikat da han allerede i 1814 sees å føre fartøyet «Vrau Helene Cathrine» tilhørende hans søskenbarn Georg Moe. I 1820-årene fører han «Aurora» tilhørende samme rederi. I 1830- og 1840-årene «Concordia» hvori han visstnok er medeier og senere «Neptunus» tilhørende statsråd Hegermanns enke. I 1855 ble han konstituert havnefogd og i 1857 karanteneinspektør på Odderøya. Til karantenestasjonen med lasareterne hørte inspektørbolig med jordvei til. Da han eide sitt eget hus i byen, reserverte han seg der et par værelser hvor hen han flyttet vinterdag når isvintrene sperret Østersjøhavnene og anløpene fra smittehavnene omtrent opphørte. Ved sin avgang som inspektør i 1867 flyttet han helt tilbake til byen. Hans byhus Kongensgate 19 strøk med i den store brand i 1892 og nå ligger St. Josephs Hospitals Kapell på en del av tomten. Huset som han hadde kjøpt i 1842 av Abel Gjerdrum var to etasjers med 9 værelser hvortil hørte en stor have som strakte seg dypt inn i kvartalet. Det var av disse karakteristiske Kristiansandshus med den høye trapp hvorpå var anbrakt faste benker. Sønnen Henrik Natvig bodde også i huset inntil han i 1847 flyttet til sitt da innkjøpte hus i Dronningens gate 55. Huset i Kongensgate ble etter Gunhild Natvigs død solgt i 1879 til snekkermester Chr. S. Jonassen. Som det gamle hus i Kongensgate var karakteristisk for sin tids byggeskikk ved slutten av 1700-tallet, så gir bekjentgjørelse i Stiftsavisen i 1841 tilkjenne et forhold som i de store trekk også karakteriserer en svunnen tid., nemlig det gode forhold innen husstanden. Det heter nemlig: «at Pigen Inger Olsdatter Mollestad der i 51 år har hatt sitt opphold hos oss avgikk ved døden 30te Januar i en alder av 106 år etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt tilsengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente. H. C. E. Natvig, J. A. Natvig» Henrick Christopher Eckleff Natvig ble 26.11.1822 gift med Gunhild Stray, født i Kristiansand 6.3.1796, død Kristiansand 14.12.1875. Strayslekten skal etter tradisjonen være fra Skjervrak i Setesdalen, men finnes i slutten av 1500-tallet bosatt på ytre Stray i Oddernes. Henrick Natvig og Gunhild Stray hadde 4 barn: 1) Jacob Andreas Natvig, født i Kristiansand 12.9.1823, død i Rio de Janeiro 7.3.1891. Gift 1. gang 1853 med Rachel Othilie Rolfssen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862 Gift 2. gang 1865 med Johanne Christine Natvig, født Stavanger 27.3.1844, død i Oslo 5.7.1931. Datter av hans tremenning losoldermannen Thomas Natvig (født i Kristiansand 5.9.1803, død i Stavanger 25.8.1890. Han er stamfaren for Stavangergrenen av Kristiansandslekten Natvig. Sønnesønn av Jacob Sørensen Natvigs eldre bror Nils Sørensen Natvig, f. på Natvig 1734, d. i Lillesund 24.1.1773) 2) Emilie Caroline Natvig, født. 31.7.1825, d. 3.7.1902. Ugift. 3) Henrik Gustav Natvig, født 22.10.1826 4) Gunille Henriette Natvig, født 1829, død i Kristiansand 1900. Gift 1855 med Lars Johannes Hjelm, født i Kristiansand 6.4.1825
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004427
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012155 Yrke: Qvarantaine Opsyndmand

Henrich giftet seg med Gunhild Stray 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gunhild (datter av Jacob Olsen Stray og Karen Svendsdatter Hejrefos) ble født 4 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 14 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004834
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012156

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Hans Christian Hanssen, født Hitterøy 10.12.1791, død Kristiansand 17.10.1860. I konfirmasjonsalderen kom han til Kristiansand. I de første årene der sees at han har brukt gårdsnavnet Gullestad som tilnavn. Etter å ha vært hos kjøpmann Thomas Stousland noen år, kom han på kontoret hos byfogd Lahm. Deretter til marineauditøren. Senere arbeidet han i Kongens verft Magasinforvaltning inntil avviklingen av denne fant sted etter krigen. Han ble da i 1816 ansatt ved den – samme år – opprettede Laane og Disconto Forretning inntil denne etter opprettelsen av Norges Bank også ble avviklet i 1820-årene. Han ble bokholder i firmaet Reinhardt. I 1822 ble han gift med Karen Dorthea Olsen, født i Kristiansand 26.4.1803, død i Kristiansand 19.1.1889. Hun var datter av skipsfører Marcus Olsen, født i Kristiansand 1777, omkommet ved forlis i Nordsjøen 1824 og Ragnhild (Rannel) Marie Davidsen, født i Vige 1781, død i Kristiansand 1844.
• Beskrivelse i Litteratur: H. C. Hansen 1828 ble eiendommen kjøpt av kontorbetjent Hans Christian Hansen for 300 spesiedaler. Han var født 1791 på Hidra og døde i Kristiansand 1860. Han var i mange år ansatt på kontoret hos Reinhardt og steg til bokholder og fullmektig. Han ble i 1822 gift med Karen Dorothea Olsen (1803-1889), datter av skipsfører Marcus Olsen her i byen. Hun var som ung kjent for sin skjønnhet. Og det fortelles at hun var vakker helt opp til alderdommen. Hun var dertil meget livlig og hadde en brilliant hukommelse. De har en meget stor etterslekt i Kristiansand. Og det vil sikkert interessere de eldre leserne at jeg nevner følgende av barna deres: 1) Karen Marie (1826-1908), gift med handelsfullmektig Jacob Ditlef Stray. 2) Ida Margrethe (1831-1909), gift med skipsfører Christian Mathias Tønnesen. 3) Wilhelm August (1832-1882), handelsfullmektig, gift med Karen Gurine Gundersen. 4) Augusta Mathilde (1835-1882), gift med skipsreder Henrik Gustav Natvig. 5) Hans Christian (1839-1918), ingeniør og gassverksbestyrer.
• Folketelling: 1801, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058347000707 Bostedets navn: Hommeraas
• Konfirmasjon: 16 Okt 1803, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
Oppført med Etternavnet "Gullestad" t.o.m. ved Konfirmasjonen. Bruker bare "Hansen" etter dette

Hans giftet seg med Karen Dorthea Olsen 2 Aug 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 26 Apr 1803 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 19 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 26 Jan 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: H. C. Hansen 1828 ble eiendommen kjøpt av kontorbetjent Hans Christian Hansen for 300 spesiedaler. Han var født 1791 på Hidra og døde i Kristiansand 1860. Han var i mange år ansatt på kontoret hos Reinhardt og steg til bokholder og fullmektig. Han ble i 1822 gift med Karen Dorothea Olsen (1803-1889), datter av skipsfører Marcus Olsen her i byen. Hun var som ung kjent for sin skjønnhet. Og det fortelles at hun var vakker helt opp til alderdommen. Hun var dertil meget livlig og hadde en brilliant hukommelse. De har en meget stor etterslekt i Kristiansand. Og det vil sikkert interessere de eldre leserne at jeg nevner følgende av barna deres: 1) Karen Marie (1826-1908), gift med handelsfullmektig Jacob Ditlef Stray. 2) Ida Margrethe (1831-1909), gift med skipsfører Christian Mathias Tønnesen. 3) Wilhelm August (1832-1882), handelsfullmektig, gift med Karen Gurine Gundersen. 4) Augusta Mathilde (1835-1882), gift med skipsreder Henrik Gustav Natvig. 5) Hans Christian (1839-1918), ingeniør og gassverksbestyrer.
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173010888
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052210012024 Yrke: Afdrag og Rente af det engang solte Hus Bostedets navn: Henrik Wergelandsgt. 21, Consomstons Gade
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284012788 Bostedets navn: Henrik Wergelandsgade 21

Notater:

Fødsel:
Ikke oppgitt i Kristiansand Kirkebok. Opplysning stammer fra notater fra overlærer Christian Emil Olsen (1847-1933), som drev med slektsforskning

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Gullsmed Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate nr. 13. Dette huset hørte sammen med nr. 15 helt til 1841. Der var en våning her allerede før 1734, og et nytt hus ble bygd opp igjen straks etter. Men vi har ikke noe særlig å fortelle fra disse lengst forsvunne år. Det eneste måtte være at eiendommen i 1752-60 ble eid av Anders Sørensen Reetz. Familien Reetz hadde i 1700-årene og utover en tid i 1800-årene flere representanter her i byen. Nå er der visst ingen igjen av dette navnet. Men der er nok etterkommere av slekten, da der var slektskapsforbindelse mellom denne og familien Thorngaard. Og Mette Marie Reetz, enken etter skipsfører Ole Marcussen Olsen, levde helt til 1873. Fra 1760-årene til 1795 ble huset eid av Svend Johnsen Heyrefos og gikk så over til svigersønnen hans, gullsmed og kjøpmann Jacob Olsen Stray. Og med ham stifter vi bekjentskap med de eldste leddene av den tallrike Stray-slekten her i byen. Faren hans, Ole Ulfsen Stray, var eier av den øverste gården på Ytre Strai, men flyttet ned til byen hvor han døde i 1773. Det var gjerne tilfelle at der var store barneflokker innen denne slekten. Ole Ulfsen hadde 12 barn. Og et av dem var Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate. Han var født 1760 og døde 1815. Han var både gullsmed, kjøpmann og kemner og var en av byens eligerte menn (magistratene rådgivere i tiden før formannskapsloven). Han var en meget aktet og kjent mann. Ja, så kjent var han, at man en tid kalte dette kvartalet av gaten for «Gullsmed Strays gate». En nylig innflyttet buntmaker averterte for eksempel i 1808 at han bodde i Gullsmed Strays gate i huset nr. 530. (Svarende til nåværende Henrik Wergelands gate nr. 30). Stray var gift to ganger. Først med Karen Svendsdatter Heyrefos og så med Ingeborg Jensdatter Glæde. I disse to ekteskapene hadde han til sammen 14 barn. Av barna i første ekteskap må jeg nevne sønnen Ole Jacobsen Stray som var skipsfører, kjøpmann og vert i Borgerklubben, og datteren Gunhild som ble gift med skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig. Og blant barna i annet ekteskap var den kjente fullmektig og bankadministrator Svend Olaus Stray som stiftet «De Gamles og Efterladtes Venner». Eiendommen i Henrik Wergelands gate var i Strays tid ganske stor. Våningen var toetasjes med krambod og mange værelser. Og der var fullt opp av uthus. Etter at han døde i 1815 overtok sønnen Ole Jacobsen Stray huset og hadde det til 1828. Jeg vil fortelle utførlig om ham når vi tar den historiske spaserturen vår i Dronningens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004829 Yrke: Guldsmed og handelsmand

Jacob giftet seg med Karen Svendsdatter Hejrefos 20 Nov 1787, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Svend Jonsen Liane og Joran Tellefsdatter Stie) ble født 12 Aug 1770 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 17 Aug 1770 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 13 Aug 1803, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 18 Aug 1803, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004830

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Sokndal prestegjeld, Rogaland, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058347000704 Yrke: Jordløs huusmand samt skoemager Bosted: Hommeraas
• Sølvskatten 1816: 1816, Lister fogderi, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000325389

Hans giftet seg med Karen Maria Corneliusdatter 15 Okt 1782, Hidra Kirke, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Cornelius Corneliusen Rasvåg og Elen Tostensdatter Veisdal) ble født 27 Jan 1754 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble døpt 3 Feb 1754 , Hidra, Vest-Agder, Norway; døde 4 Jan 1831, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 12 Jan 1831, Hidra Kirkegård, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
4. søndag etter Hellige tre kongers dag => 3. februar

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: 1807 sees Skipper Marcus Olsen at ha eiet i Fjeldgaden paa nordre side at hus No. 615 paa 1 etage, 2 værelser med 4 fag vinduer, værdi 100 Rd. Dette var i 1812 nedrevet og istedet opført et nyt 2 etages vaaningshus med 7 værelser og 20 vinduer, til værdi 1000Rd. og i gaarden et 2 etages uthus, værd 200Rd. Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005332 Sivilstand: Ugivt Yrke: Styrmand

Marcus giftet seg med Rendel Marie Vilhelmsdatter 3 Aug 1802, Oddernes, Vest-Agder, Norway. Rendel (datter av Villum Davidsen Justnes og Mette Christine Samuelsdatter Vige) ble født 1 Sep 1781 , Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 9 Sep 1781 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 27 Mar 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Apr 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333000444 Sivilstand: Ugivt Yrke: Tienestefolk Bosted: Østerbyen Tangen

Notater:

Gift:
Ungkarl og Styrmand Marcus Olsen Chrsand og pigen Renild Marie Wellemsdr Wige