Christian Emil Olsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/emil_olsen/
• Folketelling: 1885, Tønsberg, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053270001018 Yrke: Skolebestyrer og Lærer ved Middelskolen
• Folketelling: 1890, Tønsberg, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052803001002
• Folketelling: 1900, Tønsberg, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037132000792
• Folketelling: 1910, Tønsberg, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036488001060
• Magasin / Avisoppslag: 22 Des 1914, Tønsberg, Vestfold, Norway
• Publikasjon: Jun 1927, Oslo, Norway; Slekthistoriske meddelelser av Emil Olsen Overlærer. Oslo, juni 1927. Fætter Hans Hansen fortalte mig at Marcus Olsens slekt skulde være kommet fra Hagen i Greipstad eller Aastøl Søgne, som en av forfædrene skulde ha faat i erstatning for at avgi sin eiendom (paa Grims grund), da Grim blev bymark ved Kristiansands anlæg. Traditionen er maaske en forveksling med den at Justnæsslekten skulde skrive sig fra Eg, der skulde være opgivet ved samme anledning mot erstatning i Fogedgaarden Fuskeland i Mandalen. Marcus Olsens slekt paa mandssiden kan føres tilbake til Endre, hvis søn Gunbjørn sitter paa Gjeruldstad i Greipstad i det 17de aarhundrede; han brukte i den 5 gjeteskind 1 eng. Mens av hans 7 barn Osmund faar sitte paa Gjeruldstad, er Ole boset paa Aastøl, der makeskifter med en tredje bror sin anpart av Gjeruldstad mot dennes anpart av Aastøl; broren her Ellef Nodeland. Osmund Gunbjørnsen Gjeruldstads son Gundbjørn finder vi derimot boende paa Hagen; hans enke Kari Carladatter gifter sig med Sivert Andersen Hagen med hvem hun faar flere barn. Hendes barn med Gunbjørn var Marcus og Ingeborg. (Deres samlede arv var: 1 rødkollet ko, 1 gjet og 1 trækar). Ved skifte fik han i fædrenearv 1 Rd. 3 mk. 16 sk. og hun 3 mk. 20sk. Da denne arv var for liten for ham til at gjøre sin odeleret til Hagen gjældende, maa han forlate sin fædrenegaard og bosætte sig i Kristianssand, hvor hans 4 barn blev født; hans hustru het Inger Povelsdtr. Om hans stilling og handes slakt vites intet. Han har vel været arbeider eller sjømand. Hun var fra Moen i Søgne; de blev trolovet 22de søndag efter Trintlitatis (se Greipptad Kirkebog) og viet Epifaniasøndag 1733 i kirken der. Han bodde i Hospitalsgaden (Persillestrædet), nu Tordenskjoldsgt. No 8. Huset var ikke stort: 1 etage, 2 værelser med kjøkken og spiskammer, værd 90Rd. + vedskjul 10 Rd. (i 1787). Der blev i 1787 fremvist et skjøte av 1693. Marcus Gunbjørnsen døde her; baade han og hustru blev begravet paa Hospitalskirkegaard. I dette hus fødtes da Ole Marcussen Hagen; han blev kaldt i kirkebogen ved sit ægteskap med den "dydrige og gudelskende Pige Karen Dorothea Corneliusdatter". "den agtbare og søbefarne". Han var i 1785 enrouleret matros og blev skibsbygmester. Om hans første hustru Anne Margrethe Haakonsdtr. vites intet. Men hans anden hustru var en datter av den "konsterfarne Mand" Mester Skrædder Cornelius Samuelsen Green (søn av Samuel Corneliussen) og gift 24/1 1736 med Inger Hansdtr.; de hadde foruten Karen Dorothea 2 døtre Appolonia Marie, f. 1736 og Martha, f. 1740. Ole Marcussen og Karen Dorothea blev viet i Domkirken av Hr. Schjelderup og "hevde" ringesett Lys"; de blev begge begravet paa Domkirkegaarden. Hun var, sien H. Hansen, en snil og flink kone; hun bar hans mor, der fik hendes navn, til daaben; var født i Jacob Natvigs senere hus i Kongens gate. 1807 sees Skipper Marcus Olsen at ha eiet i Fjeldgaden paa nordre side at hus No. 615 paa 1 etage, 2 værelser med 4 fag vinduer, værdi 100 Rd. Dette var i 1812 nedrevet og istedet opført et nyt 2 etages vaaningshus med 7 værelser og 20 vinduer, til værdi 1000Rd. og i gaarden et 2 etages uthus, værd 200Rd. Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg. Min grandonkel Cornelius kalles i kirkebøkene dels arbeider dels høker. I sine sidste aar var han skibsbygmester "paa Kranen" hos hr. Young i Kristiania, hvor han døde av nervefeber kun 35 aar gammel. Han blev begravet paa vor Frelsers gravlund; der blev ringet med tolvklokken og de to smaa klokker. Hans hustru Inger Iørgine Klepland var fra Søgne. Hun sat igjen med 3 barn, Hans, 6 aar, Karen Dorothea, 3 ½ aar og Anna, 5 maaneder, og flyttet tilbake til Kristianssand. Her blev hun 5/11-1813 gift med Ole Knudsen fra Vanse. Han var "proviant- og kahytskriver" paa orlogsbriggen "Lougen", kalles senere forvalter. Han var i nær slekt med Erederik Tobias Knudsen (se norsk forfatterlexikon av Kraft og Lange pag. 348), der stiftet det første maateholdsselskap i Kristianssand og var far til den bekjendte missionær Hans Christian Knudsen ( se forfatterlexikon pag.349), hvis skrifter han utga. Forvalter Knudsen holdt vertshus i Kristianssand og døde her, saa "faster Inger" atter blev enke. Hun bar min far til daaben og var i hans bryllup 10. nov. 1840. Fætter H. Hansen husker hende godt, "hun hadde store, klare øine og sat altid med et hvit kappe paa sit hvite haar, ofte ved spinnerokken i sin søn Hans' hus (senere Norems). Hattemaker Hans Olsen var altså, en fætter av min far og blev ogsaa hans halvsvoger, idet han blev gift med Anne Marie Fjellestad, datter av bedstefar O. Fjellestad i hans ekteskap med Allou Gunvaldsdatter land, datter av Gundvald Osmundsen Egeland og Aase Jensdatter Wennesland og enke efter Ole Sivertsen Omdal, med hvem hun hadde en søn, Gunvald, der døde 2 ½ aar gammel. Hadde han levet op, var der samtidig blevet 4 kull "sammenbragte barn" 1) han, 2) tante Marie Olsen, Fjellestads barn, 3a) Amund, 3b) Maren, og 3c) Andrea med Aase Carina Frigstad og dennes søn med sin anden mand Jacob Kjerulf, 4) Johan Christian Kjerulff. Hun var en kusine av Allou Fjellestad. Hans og Marie Olsens barn er saaledes baade mine (halv) søskendebarn, tremenninger og firmenninger. Min fars mor Rennel eller Rendel, Ragnhild Marie var det 9de av 14 barn (forældre: Vilhelm Davidsen Jusnæs og Mette Christine Samuelsdatter Vige); hun var født 1.sept. 1781 og vistnok opkaldt efter sin bedstemor Ragnhild Stenersdatter Stemmen. Hun var paa farssiden altsaa av Jusnæsætten, der er den som kan føres længst op i tiden. Min far fortalte at den skulde skrive sig fra en skotte ved navn David (Dr. Gullestad nævner Davis). Min firmenning sogneprest Niels Houge fortalte at den skulde ha sittet paa den gaard, paa hvis grund Kristianssand blev anlagt, men da denne blev tat av kongen, fik opsitteran erstatning ved en gaard i Mandelen. Mine undersøkelser herom er følgende: Ved kongelig missive av 6.mai 1642 blev gaarden Grim og Eg lagt til den nysanlagte by til "Fædrift og Ildebrand". Blandt opsitterne paa Eg nævnes 1625 som leilænding Anders Eg (Eig); han hadde sønnene Halvor, Niels og Oluf. Idet Grim og Eg i 1643-4 er gåt ut av lehnsregnskapet, anføres i 1645 under Fuskeland i Mandalen, som hadde været fogedgaard, altså Krongods, foruten Nai og Thomas: Christen Fuskeland, Osmund Naisøn samt Anders og Oluf. 1610-11 nævnes blandt leilændigger Willum paa fogedgaarden. At man her har en forbindelse mellem Egslekten og Fuskeland synes rimelig. Mellom Jusnæselekton og Fuskelands-ætten har der været forbindelser, som sees av følgende...... Dette er kun et uttrag. Se PDF for mer
• Minneord / Nekrolog: 5 Jan 1934
• Minneord / Nekrolog: 6 Jan 1934

Christian giftet seg med Antonie Mariane Melsom 14 Jul 1879, Tønsberg, Vestfold, Norway. Antonie (datter av Jacob Emanuel Melsom og Alette Severine Larsen) ble født 7 Mai 1854 , At Sea near Cuba; ble døpt 10 Mai 1854 , At Sea near Cuba; døde 17 Jan 1938, Oslo, Norway; ble begravet 21 Jan 1938, Det gamle krematorium, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Brev: Til Overlærer Emil Olsen, Oslo! Da det iaar er 75 Aar, siden Deres Fader, Pastor Carl Christian Olsen, tiltraadte sit Embede som Prest for Nore, Opdal og Dagalid, Numedal, har Barndomsvenner af dem og Medlemmer af Numedalslaget befordret hans Reisebreve i Trykken, som et lidet Minde om Pastor Olsens fortjenstfulde Virksomhed i vor hjemlandsdal, baade som Sjælesørger og som Foregangsmand i Bygden, særlig da som Gjennomfører af Storveien i Dalen. Tak ogsaa til Dem personlig for Manuskriptet til dette Skrift samt for al Støtte og Hjælo for Numedalslaget. ----- Søndag den 22de November 1891 tiltraadte min Far sin Orientreise, idet han da i Kristiansand gik om bord i Dampbaaden som næste Dags Morgen kom til Fredrikshavn, hvorfra han strax efter med Jernbanen fortsatte til Skørping Station. Her steg han af for at besøge sin Svoger Joh. Kjerulff og tilbragte et Par hyggelige Dage i Familiens Kreds. Den 26de tog han til Aarhus og herfra sendte han det første af sine Reisebreve. Disse et stilede til hans Datter, Fru Agnes Stray, men var bestemte for den hele Familie. Efter Opfordring af Numedalslagets Sekretær, Hr. D. D. Enestvedt, gjengives her det væsentligste, der kan have nogen mere almen Interesse. Læseren bedes da at modtage disse Breve med Venlighed og Velvilje som et lidet Minde om Nores første Sogneprest. Man vil visstnok med mig faa Indtrykket af, at han bevarede sine Aandsinteresser til det sidste, og fande, hvad der blev sagt efter hans Død, «at han levede, til han døde». ----- Hamburg, Adventssøndag, 29de November 1891. Fredag Aften Kl. 10 kom jeg hid efter ved Middagstid at have forladt Aarhus og tog ind i «Skandinavisk Hotel». Igaar spiste jeg til Middag hos min Ungdomsvenn Hugo Hübbem der bebor sit eget 3 Erages store og elegante Hus i den smukke…..
• Notat: https://www.nb.no/nbsok/nb/d1f245687b7640b425c035dd152cf884?lang=no
• Minneord / Nekrolog: 27 Apr 1892
• Minneord / Nekrolog: 28 Apr 1892

Carl giftet seg med Maren Elene Fjellestad 10 Nov 1840, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Maren ble født 23 Feb 1818; døde 8 Mar 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Mar 1885, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: https://www.nb.no/nbsok/nb/d1f245687b7640b425c035dd152cf884?lang=no

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: 1807 sees Skipper Marcus Olsen at ha eiet i Fjeldgaden paa nordre side at hus No. 615 paa 1 etage, 2 værelser med 4 fag vinduer, værdi 100 Rd. Dette var i 1812 nedrevet og istedet opført et nyt 2 etages vaaningshus med 7 værelser og 20 vinduer, til værdi 1000Rd. og i gaarden et 2 etages uthus, værd 200Rd. Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005332 Sivilstand: Ugivt Yrke: Styrmand

Marcus giftet seg med Rendel Marie Vilhelmsdatter 3 Aug 1802, Oddernes, Vest-Agder, Norway. Rendel (datter av Villum Davidsen Justnes og Mette Christine Samuelsdatter Vige) ble født 1 Sep 1781 , Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 9 Sep 1781 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 27 Mar 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Apr 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333000444 Sivilstand: Ugivt Yrke: Tienestefolk Bosted: Østerbyen Tangen

Notater:

Gift:
Ungkarl og Styrmand Marcus Olsen Chrsand og pigen Renild Marie Wellemsdr Wige

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: I dette hus fødtes da Ole Marcussen Hagen; han blev kaldt i kirkebogen ved sit ægteskap med den "dydrige og gudelskende Pige Karen Dorothea Corneliusdatter". "den agtbare og søbefarne". Han var i 1785 enrouleret matros og blev skibsbygmester. Om hans første hustru Anne Margrethe Haakonsdtr. vites intet. Men hans anden hustru var en datter av den "konsterfarne Mand" Mester Skrædder Cornelius Samuelsen Green (søn av Samuel Corneliussen) og gift 24/1 1736 med Inger Hansdtr.; de hadde foruten Karen Dorothea 2 døtre Appolonia Marie, f. 1736 og Martha, f. 1740. Ole Marcussen og Karen Dorothea blev viet i Domkirken av Hr. Schjelderup og "hevde" ringesett Lys"; de blev begge begravet paa Domkirkegaarden. Hun var, sien H. Hansen, en snil og flink kone; hun bar hans mor, der fik hendes navn, til daaben; var født i Jacob Natvigs senere hus i Kongens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005329 Sivilstand: 2det ægteskab Yrke: Tømmermand

Ole giftet seg med Karen Dorthea Corneliusdatter 27 Okt 1774, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Cornelius Samuelsen Green og Inger Hansdatter) ble født 27 Nov 1742 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 29 Nov 1742 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Nov 1820, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 4 Des 1820, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: I dette hus fødtes da Ole Marcussen Hagen; han blev kaldt i kirkebogen ved sit ægteskap med den "dydrige og gudelskende Pige Karen Dorothea Corneliusdatter". "den agtbare og søbefarne". Han var i 1785 enrouleret matros og blev skibsbygmester. Om hans første hustru Anne Margrethe Haakonsdtr. vites intet. Men hans anden hustru var en datter av den "konsterfarne Mand" Mester Skrædder Cornelius Samuelsen Green (søn av Samuel Corneliussen) og gift 24/1 1736 med Inger Hansdtr.; de hadde foruten Karen Dorothea 2 døtre Appolonia Marie, f. 1736 og Martha, f. 1740. Ole Marcussen og Karen Dorothea blev viet i Domkirken av Hr. Schjelderup og "hevde" ringesett Lys"; de blev begge begravet paa Domkirkegaarden. Hun var, sien H. Hansen, en snil og flink kone; hun bar hans mor, der fik hendes navn, til daaben; var født i Jacob Natvigs senere hus i Kongens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005330 Sivilstand: 1ste ægteskab

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; Friderichs plass — halve Vige — gikk til Jacob Friderichsen i 1724. Hans enke, Ragnhild Stenerdsdatter, giftet seg igjen med Samuel Andreassen, som fikk festebrev 1744. Ragnhild ble enke igjen, og overlot så plassen 1765 til versønnen Willum Davidsen gift med Mette Christine Samuelsdatter. Han fikk i 1789 festet Vigedalen ( Vigemyr ) som da var udyrket. Året etter fikk han stykket til eiendom. Det ble skyldsatt til 1/4 engelsk.
• Bygdebok: Justnes, Oddernes, Vest Agder, Norway; Nevnes som en av barna til David Vilhelmsen Justnes og Dorte Thomasdatter Varen
• Bygdebok: Vigemyr, Oddernes, Vest-Agder, Norway; Willum Davidsen fikk kgl. skjøte 1790 mot 1 rd. i årlig leie og 5 rd. i «recognition» ved hver forandring av eier. Han solgte 1813 til sønnen Samuel Davidsen, som var skipper. Hans sønn Thomas Nikolai Davidsen overtok etter foreldrene i 1831.
• Folketelling: 1801, Oddernes, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334000140 Sivilstand: 1ste gang givt Yrke: Husmand med jord og skipper Bosted: Oddernæs Kongsgaard

Notater:

Navn:
Omtalt som Vilhelm og Willum (Villum) om hverandre i bygdeboken for Oddernes. I de originalkildene mest som Villum, som jeg da bruker.

Gravlagt:
Omtalt som "David Willumsen Vige 81". Antar det må være riktig person og at presten har skrevet feil

Villum + Mette Christine Samuelsdatter Vige. Mette (datter av Samuel Andersen og Ragnhild Stenersdatter) ble født 15 Jan 1749 , Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 19 Jan 1749 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 4 Jul 1820, Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Jul 1820, Oddernes, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; Friderichs plass — halve Vige — gikk til Jacob Friderichsen i 1724. Hans enke, Ragnhild Stenerdsdatter, giftet seg igjen med Samuel Andreassen, som fikk festebrev 1744. Ragnhild ble enke igjen, og overlot så plassen 1765 til versønnen Willum Davidsen gift med Mette Christine Samuelsdatter. Han fikk i 1789 festet Vigedalen ( Vigemyr ) som da var udyrket. Året etter fikk han stykket til eiendom. Det ble skyldsatt til 1/4 engelsk.
• Folketelling: 1801, Oddernes, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058334000141 Sivilstand: 1ste gang givt Bosted: Oddernæs Kongsgaard