Jacob Andreas Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jacob Andreas Natvig Han var en særdeles munter, jovial og selskapelig anlagt mann som var født i Kristiansand 1823 og døde i Rio de Janeiro 1891. Han var sønn av skipsfører og senere bestyrer av karantenestasjonen på Odderøya, Henrich Christopher Eckleff Natvig, og hustru Gunhild, født Stray. J. A. Natvig førte i 1852-56 «Triton», deretter «Nor» som tilhørte Saml. Otto & Co. Dette skipet forliste i en storm på Odessas red i 1858. Senere førte han skipet «Helvetia» for det samme rederiet, i 1868 «Evening Star» og fra 1870 fruktskonnerten «Tell». Deretter var han fører av og medeier i broren Henriks fruktskonnert «Favorit». 1876 var han igjen ombord i «Evening Star» som han førte til 1881. Året etter gikk han ut med Saml. Otto & Co.s «Athlet» som han førte til skipet forliste 1889 ved innløpet til øya Jap i Stillehavet. 1890 gikk han siste gang ut til sjøs og døde av gul feber i Rio 1891. En del av hans spennende opplevelser som sjømann vil bli fortalt senere i egne avsnitt. Han hadde ved to av disse opplevelsene sønner med som førstereisgutter. Det var for øvrig i Kristiansand rift om å få gutter ut med Natvig, for det var disiplin ombord hos ham og han forstod å lære guttene opp. Han tok fatt i guttene når de ute i sjøen fant på noe så utidig som å ta på seg landgangsklærne sine. De skulle spare på disse, mente han. Og han viste dem en trøye som han selv hadde hatt i 20 år og som var like pen. Men så måtte han jo også som gammel mann døye, når han hadde klærne sine til lufting på dekk, at matrosene pekte og sa: «Der henger konfirmasjonstrøya til kapteinen». Da Natvig i 1889 kom hjem etter forliset og søkte ny ansettelse, bød man ham å overta dampskipet «Excellensen» i kystfarten. Men da svarte han forarget: «Å by en gammel oseanseiler det blikkspannet». Natvig var en pasjonert jeger. Sammen med oberstløytnant Gran drev han som en av de første i Norge harehundkennel. Alle hundene var i Natvigs hus, og der var således alltid livlig der i gården med de mange bikkjene og den store barneflokken. Når Natvig var hjemme var han ofte på jakt med Gran og den meget yngre Arne Vogt. En tid var han med i styret for Skytterlaget. Leieboerne i Natvigs hus i Markensgaten var i første etasje overrettssakfører Arne Vogt, deretter konrektor Lie. Hans sønn, komponisten Sigurd Lie, har altså som skolegutt gjort sine tidligste strøk på fiolinen i stuene her. Senere overtok Natvig selv første etasje. I annen bodde da adjunkt Hamilton og deretter daværende kaptein, senere oberstløytnant Omdal. Etter mannens død solgte fru Natvig huset til jernvarehandler, senere redaktør og deleier av Stiftsavisen, Thorvald Henriksen. Natvigs familie J. A. Natvig var gift to ganger. Først med Rachel Othilie Rolfsen av Mandalsslekten og annen gang med sin femmenning Johanne Christine Natvig, datter av havnefogd og losoldermann Natvig i Stavanger. Da kaptein Natvig i en lengere årrekke lå i farten rundt Kap Horn og på Stillehavskysten, bodde familien en tid i Stavanger, men flyttet så tilbake til Kristiansand i 1872. I første ekteskap var der to døtre. Den ene, Mathilde, ble gift med kaptein, senere havnefogd i Trondheim, Jens Matzow. Den andre, Gunhild, ble gift med kaptein Thomas Lootz i Kristiansand. J. A. Natvigs annen hustru var bare i 20-års alderen da hun ble gift og fikk to stebarn på 10-12 år. Selv fikk hun etterhånden 9 barn, så stillingen hennes var ikke lett. Og da mannen døde i 1891 satt hun der med hele barneflokken sin - en hel rekke av dem under konfirmasjonsalderen - så godt som uten midler og uten hjelp. Huset ble solgt for nesen på henne, og salget gav intet overskudd. Da hun hadde en sønn som nybakt student i Oslo og en annen hadde fått en liten stilling som yngstemann i et firma der, besluttet hun å reise der inn og dro resolutt avgårde med hele barneflokken i 1892. Reisepenger og kapital til ½ års husleie skaffet de to eldste guttene ved banklån. Det var hele startkapitalen. Fru Natvig leide en stor leilighet og begynte med pensjonærer. Det var et veldig strev, men hun var tapper, så det gikk bra. Alle barna fikk en god utdannelse, og ettersom de kom i arbeide, kunne hun slutte med pensjonærer. Hun holdt huset åpent for slekten og for barnas venner, så mange mennesker har mange gode minner fra dette gjestfrie hjemmet. Fru Natvig, som var et så dyktig og prektig menneske, oppnådde en høy alder. Hun døde 1931 over 87 år gammel. Hennes 9 barn var: 1) Thomas, skipskaptein, senere agent i Ålesund og Oslo. 2) Rachel, fullmektig i Norges Bank. Hun var den første kvinne i Norge som oppnådde denne tittelen. 3) Jacob, innehadde den kjente dampskipsekspedisjonen i Oslo og representerte Det forenede dampskipsselskap i København. Han hadde mange offentlige tillitsverv og var ridder av Dannebrog. Han døde 1937. Hans eldste sønn, Jacob, fortsatte firmaet. 4) Harald, dr. med. og tidligere overlege ved Oslo kommunale kvinneklinikk. Han har vært universitetsstipendiat og formann i Oslo kirurgiske forening og styremedlem i Nordisk kirurgforening. Han arvet sin fars interesse for skyting og jakt og hadde æren av å ha innført i Norge alt det vi kaller sportsskyting. Han har ledet sitt hjorteskytterlag til seire ved de olympiske lekene i Antwerpen og Paris og hadde fra disse skytingene 5 olympiske medaljer, hvorav 3 av gull. Han hadde også en rekke dekorasjoner for sin deltakelse med den norske ambulansen i 1. Balkankrig 1912-13 og den finske frihetskrigen 1918. 5) Erling, skipsfører, senere farmer, innehaver av biltransportbyrå m.m. i Amerika. Død i New York 1942. 6) Randi, hovedkasserer i Oslo ligningsvesen. Hun var særdeles avholdt og fikk megen honnør fordi den veldige kassen alltid stemte på øret. 7) Johanne, tidligere kasserer i Høyer-Ellefsens entreprenørforretning. Bodde som pensjonist i Oslo. 8) Henrik, var mange år i Afrika. Han hadde før krigen en god stuerforrettiing i Oslo. Da tyskerne kom ville de ha ham til å overta all stuervirksomheten i Oslo. Men han nektet blankt. Han var av gammel sjømannsslekt, sa han, så han kjente dem alt for godt. I forrige krig hadde de drept tusener av norske sjøfolk uten varsel. Tyskerne påstod at det var en helt annen historie. Nå kom de som venner. Og forretningen hans kunne bli en meget betydelig affære. «Ikke tale om,» sa Henrik. Da tok tyskerne forretningen fra ham og stjal alt hans stuermateriale. Etter krigen gjenopptok han virksomheten sin. 9) Aagot, den yngste, ble gift med advokat Honne. Hun var i mange år syk, men drev med friskt humør journalistikk fra sykesengen. En dramatisk opplevelse i en sjøløvehule I 1868 hadde skipsfører J. A. Natvig en meget spennende, ja, dramatisk opplevelse nede på en av Chincasøyene i Stillehavet. Han har selv fortalt om den slik: «Kaptein Valeur på «Dovre», Horten, kaptein Hoel på «Frisk» Fredrikstad, en ung gutt, Viktor Mostue, sønn av «Frisk»s reder og jeg dro ut 4. august om formiddagen for å ro rundt sydøya. Det var meningen å skyte litt fugl og bli borte et par timer. Det var blikkstille vær, bare de vanlige store oseandønningene. Plutselig reiste det seg en veldig bølge og i et nå var båten sikkert 12 fot under havflaten. Etter en lang stund kom jeg opp til overflaten et øyeblikk. Jeg så bare den hvelvede båten langt utenfor meg, men ingen av de andre. Det bar straks under igjen - hvor lenge vet jeg ikke - men så kom jeg til bevissthet igjen helt inne på stranden innerst i en 100 fot dyp grotte omgitt av høye loddrette klipper. Jeg var helt maktesløs, lå og gulpet sjøvann mens jeg så utover havet. Plutselig så jeg hår og rygg av en av de andre ligge og skvulpe i brenningen 30 fot ute. Heldigvis greide jeg å komme på bena og med de siste kreftene mine dra ham inn på stranden. Det var Hoel, helt bevisstløs. Jeg arbeidet med ham og han kom til live igjen. Der lå vi nå begge helt kaputt og gulpet sjøvann. Da vi greide å reise oss opp, så vi Viktor hengende ved den veltede båten. Og da han også så oss, forsøkte han å svømme mot land, men dragsuget var for sterkt, og han fikk igjen tak i båten. Han fikk vridd av seg klærne og forsøkte på ny å svømme inn mot oss, men dragsuget tok ham utover igjen. Etter hvert gikk båten mot en skarp klippe noe utenfor munningen av grotten. Her forsøkte han å komme på land og fikk også tak. Men neste bølge slo ham mot klippen og han forsvant. Stranden innerst i hulen var bare 6-8 fot bred, loddrette fjell på alle kanter og brenningen rett inn i hulen. Vi var i en rottefelle, og hvis havet steg var vi absolutt ferdige. Vi bygde derfor en skanse av stein innerst i hulen. Ut på ettermiddagen kom den istykkerslåtte båten så langt inn i grotten at vi fikk dradd den inn og hvelvet vraket utenfor skansen. Bak denne plasserte vi oss for natten. En halv time senere kom liket av Valeur inn i brenningene til oss. Og vi fikk berget det i land. Grotten var et tilholdssted for sjøløver. De kom i flokkevis for å erobre plassen sin tilbake, men vi holdt dem vekk med å kaste stein. Synderlig farlige var de vel neppe, men de presterte noen uhyggelige hyl. De var særlig pågående om natten, og den stadige ulingen deres sammen med braket av brenningene var en særdeles uhyggelig musikk i den mørke natten. Der lå vi forslåtte, forrevne av koraller og fryktelig tørste etter alt sjøvannet vi hadde fått i oss. Verst var det å tenke på om noen overhode kunne finne oss på dette avsides stedet, om noen i det hele tatt kunne få øye på oss så langt inne i den trange grotten. Å komme ut av den uten hjelp utenfra var helt umulig. Det var en skrekkelig natt. Ved daggry fant vi Viktors lik, slått inn til oss bare noen få fot fra vår egen plass. Kort etter så vi tre båter langt ute på havet utenfor hulen. De hadde med kikkert oppdaget vraket av den hvitmalte båten og styrte innover. Vi fikk i en fart av oss ytterklærne for at de skulle se det hvite undertøyet mot de svarte klippene. Og snart etter signaliserte de at de hadde oppdaget oss. Redningen foregikk på følgende vis: To av båtene tok den tredje på lange liner og lot den stå innover mot grotten samtidig som de manøvrerte slik at den ikke ble slått mot klippene. Fra den innerste båten ble to redningsbøyer på lange liner sendt innover mot brenningene. De manøvrerte lenge forgjeves, for dragsuget tok bøyene ut igjen. Men endelig kom de inn i selve grotten, og vi fikk tak i dem. Så ble vi dradd gjennom brenning og koraller til innerste båt og denne igjen til de ytre, og vi var reddet. Det var flott planlagt og gjennomført sjømannskap under stor livsfare for redningsmennene. Ennå farligere var neste dags manøvre, da de samme redningsmenn også hentet de to likene. De måtte jo da helt inn i grotten med dens mange farlige skarpe klipper og skjær. Vi to reddede var svært forslåtte og utmattede og fikk ikke sove på flere netter. Det var et par svenske kapteiner, Edelfeldt og Lindemann, som organiserte undersøkelsesekspedisjoner fra alle svenske og norske skip da båten ikke var kommet til rette. Den gruppen som utførte selve redningen var ledet av den svenske styrmannen Miltopeus, som var i den innerste båten. Han ble senere meget vel kjent i Oslo som fører av passasjerbåt i ruten Gøteborg-Oslo.» De svenske redningsmennene ble etter Natvigs forslag innstillet til offisiell norsk hedersbelønning, som vi får håpe at de også virkelig fikk. Og Miltopeus fikk dessuten av Natvig et vakkert gullur som han siden alltid gikk med. Vulkanutbruddet på Krakatau i 1883 hadde virkninger helt til Kristiansand, idet man her i byen lenge nærte alvorlig engstelse for skipet «Athlet» og dets besetning. Ved det voldsomme vulkanske utbruddet på Krakatau, vest for Sundastredet, ble halvdelen av øya sprengt bort og forsvant i havet. De voldsomme høye bølgene som reiste seg gjorde veldige ødeleggelser på de nærliggende kystene, særlig på Java -og Sumatra. Og bølgene fortsatte over hele det Indiske hav og likeledes ut i Stillehavet. Kaptein Natvig med «Athlet» var nettopp i de dager ventet til Anjer på Java. Da man ikke hørte noe fra ham, begynte man å tro at skuta var gått ned. Og det gikk adskillige uker i angst og spenning for alle hjemme. Natvig hadde sin eldste sønn med som førstereisgutt. Langt om lenge kom det livstegn. De hadde hatt meget kontrari vær rundt Afrika. Ettersom de nærmet seg Ost-India kom de opp i veldige mengder vrakgods, masser av trær, husdeler, dyrekadavere m.m. så de skjønte det måtte ha hendt en stor naturkatastrofe. Og da de kom fram til bestemmelsesstedet var der ikke noe Anjer lenger, da så godt som hele byen var tatt ut i havet av bølgene. For oss eldre kristiansandere bringer denne historien tanken hen på seilskipstiden, da det ofte var stor bekymring og engstelse i sjøfolkenes familier når ei skute brukte lenger tid enn vanlig på en fart. Men i dette tilfellet som jeg fortalte om ble jo forsinkelsen ved kontrari vær redningen for besetning og skute. Athlet»s forlis på Jap i 1889 er også en begivenhet som vekker interesse i den gamle sjøfartsbyen Kristiansand. Kaptein Natvig hadde med skuta si vært på rundtur i Stillehavet for å samle kopralast. Da han kom til Jap fikk han innfødt los, og denne satte skuta helt opp på korallrevet ved innseilingen. Og der ble den stående. Mannskapet reddet alle eiendelene sine i land og måtte leve der i tre måneder uten post eller telegraf, i det hele uten noen forbindelse med utenverdenen. Jap var den gang spansk. Øya ble brukt som forvisningssted for forbrytere fra Filipinene. Der var ikke en eneste europeer på øya, befolkningen ellers var utelukkende malaiere. Det kristiansandske skipsmannskapet måtte holde til i bambushytter. Kapteinen hadde en mindre hytte for seg selv. Natvig var en stor og staselig kar, henimot to meter høy og særlig kraftig bygd. Et så stort menneske hadde de innfødte aldri sett før. Nysgjerrigheten deres var stor og det hendte ofte at malaiere om natten, når de trodde han sov, trengte inn i hytta og følte på ham for å undersøke om denne kjempen virkelig var et menneske av kjøtt og blod som andre. Befolkningen var vakre og velvillige folk. Kristiansanderne drev tuskhandel både med malaierne og forbryterne. De fikk en gris for litt tobakk. Kokosnøtter og andre frukter fikk de i massevis, så det hele forsåvidt var et lite paradis. Men så var det jo isolasjonen. Bare hver tredje måned kom det et spansk krigsskip på inspeksjon. Og det hadde nettopp vært der da forliset inntraff. Midt under oppholdet skjedde det noe besynderlig. Det var alltid to mann ombord på vraket som vakt inntil skuta kunne bli kondemnert av spanierne. En dag skulle en av vaktene tenne pipen sin og strøk av en svovelstikke på luken. Plutselig sprang luken i luften og hele skua var i brann. Det var den råtnende kopralasten som hadde utviklet brennbar sumpgass. Malaierne stormet det brennende vraket og tok med seg hva de kunne finne. En av dem fiffet seg stolt med en gammel paraply. Endelig kom det spanske krigsskipet og det bar til Manilla og videre med passasjerskip hjem til Norge. Det hadde vært flere måneders vedholdende engstelse i Kristiansand for folk og skip. Natvig hadde denne gangen sønnen sin Erling med seg som førstereisgutt.
• Slektsbok: Jacob Andreas Natvig var sine foreldres eldste sønn. Han gikk tidlig til sjøs, tok styrmannseksamen 13.3.1840 (16 ½ år gammel) og ble skipsfører i 23 års-alderen. Våren 1851 førte han briggen "St. Jørgen", som gikk i nordlige farvann, fra 1852 Mandalsskipet "Triton", som gikk i nordlige farvann og til Middelhavet og Svartehavet. Han ble gift i Mandal 26.1.1853 med Rachel Othilie Rolfsen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862. Hun var datter av skipsfører Andreas Marcelius Rolfsen, født i Mandal 1831, død 1905, og Anna Elisabeth Natvig. (Hennes far, Emanuel Natvig, var en tremenning av Jacob Andreas Natvig). I 1856 førte J. A. Natvig Kristiansands-firmaet Sml. Otto & Co's nybygde skip "Nor", "det største skip som paa mange aar er bygget i Christiansand", heter det i avisreferat. Skipet ble satt inn i Chile -farten, men forliste allerede i 1858 under et veldig uvær på selve Odessas havn. J. A. Natvig førte deretter samme rederis "Helvetia" på turer til Vestindia, Nord- og Syd-Amerikas østkyst, Middelhavet, Svartehavet, India og Østersjøen. I 1864 overtok han for rederiet den nybygde amerikanske bark "Evening Star", som han selv hadde 1/10 part i. Med dette skip for han på alle hav, bl.a. på Stillehavet og på Amerikas vestkyst. Da broren Henrik Natvig sluttet sjøen i 1870-71, overtok J. A. Natvig skonnerten "Albatross", som brødrene eiet sammen. Noe senere overtok han "Tell" og i 1874 "Favoritt", alle tre hurtigseilende fruktbåter i fart på Middelhavet og Nord-Amerika. I 1876 overtok han igjen "Evening Star", førte denne til 1881, da han solgte sin part i skipet til Slm. Otto & Co. Selv gikk han ut med rederiets bark "Athlet" i Ostindiafart, til den 1 juni 1889 forliste på øya Jap, Vest-Carolina i Stillehavet. Etter noen måneders opphold hjemme overtok han í 1889 F. M. Strays bark "Helene", og døde av gulfeber i Rio de Janeiro. En sjømanns inntekter som skipsfører på den tid var ikke rare, høyst kr. 100,- pr. måned i fast lønn, dertil caplage og mindre provisjoner hos meglere og skipshandlere. Fra 1864 begynte J.A. Natvig å kjøpe skipsparter. Etterhånden fikk han mange slike. De fordoblet hans inntekter. Som nevnt ble J. A. Natvig i 1853 gift med Rachel Othilie Rolfsen. De fikk 2 barn, Mathilde (oppkalt etter mormoren) og Gunhild (oppkalt etter farmoren). Familien bodde på en gård på Odderøya som tilhørte karantenestasjonen. Etter Rachel Othilies død i 1862 (30 år gammel) overtok J. A. Natvigs yngre ugifte søster husholdningen for broren. 26.1.1865 giftet han seg annen gang med Johanne Christine Natvig (Hanna) , yngste datter av hans tremenning losoldermann Thomas Natvig i Stavanger. (Se side 46). Da J. A. Natvig stadig lå på langfart, ble hustruen boende i sin fars hus i Bergelandsgaten i Stavanger. Jacob A. Natvigs barn i første ekteskap flyttet også dit. Høsten 1872 flyttet familien (som nå var forøket med de 4 første barn i det nye ekteskap: Thomas, Rachel, Jacob Andreas og Harald) til Kristiansand. Her fødtes de 5 yngste barn: Erling, Randi, Johanne, Henrik og Aagot. Siste gang J. A. Natvig var hjemme fikk han følgende skussmål av rederen: "Han har i en Række Aar ført Skibe for vaart Firma og hele Tiden udvist en sjælden Dyktighed og Conduite i de forskjellige Anliggender som hans Stilling har medført. Med Raskhed, Beslutsomhed og Punktlighed har han stedse udført sin Gjerning". En kjent akademiker i Kristiansand ga ved samme anledning følgende karakteristikk av J. A. Natvig: "Han er en Hædersmand med noble og høisindede Anskuelser, en dannet og kraftig Personlighed og i det hele en Pryd for sin Stand". Fra en norsk kaptein, som lå ved siden av ham med gulfeber i Rio de Janeiro, fikk familien senere melding om at han hele tiden under sykdommen holdt humøret oppe. - J. A. Natvig ble begravet i Rio. Etter mannens død satt enken igjen med sine 9 barn. Bare to av dem var i stilling. Den eldste, Thomas, som styrmann. Rachel var utdannet som lærerinne og ga privatundervisning. Jacob hadde nettopp mistet sin stilling som kontormann ved sin sjefs død. Harald var student. Etter ham fulgte 4 ukonfirmerte barn. Situasjonen var alt annet enn lys. Mannens inntekter stoppet momentant. Hanna hadde bare en liten rest av arven fra sin far og noen mindre inntekter fra de skipspartene mannen hadde tilbake. Huset hadde hun, men det ble kort etter avertert til salgs rett for nesen på henne og ga intet overskudd. I april 1892 reiste familien til Oslo. De to eldste sønnene skaffet penger til reisen og til ½ års husleie ved banklån. Hanna Natvig leiet en stor leilighet og tok imot pensjonærer. Det ble en strid tid for henne, men hun var tapper og det gikk. Alle barna fikk en god utdannelse. Ettersom de kom i stilling og fikk gasje, gikk denne i felleskassen. Etterhånden ble der bedre økonomiske forhold, og familien kunne leve sitt private liv uten å måtte ta imot pensjonærer. Hanna Natvigs hjem i Thomas Heftyesgate i Oslo sto alltid åpent for slekt og for barnas mange venner. Ved særlige anledninger, først og fremst ved juletider, samlet hun huset fullt av slektninger i Oslo. Hun ble den som bandt slekten sammen og mange av oss har lyse og gode minner om henne og fra familieselskaper i hennes hjem.
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210012908
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003334

Jacob giftet seg med Rachel Ottilie Rolfsdatter 26 Nov 1853, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Rachel ble født 11 Okt 1831 , Mandal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Jan 1832 , Mandal, Vest-Agder, Norway; døde 7 Jan 1862, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 11 Jan 1862, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Mathilde Natvig ble født 8 Okt 1854 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 26 Nov 1854 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 28 Feb 1899, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
2. Gunhild Natvig ble født 3 Jan 1857 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Apr 1857 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 20 Feb 1918, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.

Jacob giftet seg med Johanne Christine Natvig 23 Jan 1865, Stavanger, Rogaland, Norway. Johanne (datter av Thomas Natvig og Johanne Christine Steen) ble født 27 Mar 1844 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 28 Apr 1844 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 5 Sep 1931, Oslo, Norway; ble begravet 10 Sep 1931, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Thomas Natvig ble født 26 Nov 1865 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 18 Okt 1925, Oslo, Norway; ble begravet 22 Okt 1925, Oslo, Norway.
2. Rachel Othilie Rolfsen Natvig ble født 29 Aug 1868 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 14 Jan 1959, Oslo, Norway; ble begravet 20 Jan 1959, Oslo, Norway.
3. Jacob Andreas Natvig ble født 13 Jan 1870 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 4 Mar 1937, Oslo, Norway; ble begravet 9 Mar 1937, Aremark, Østfold, Norway.
4. Harald Natvig ble født 10 Jun 1872 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Aug 1947, Hjerkinn Søndre, Folldal, Oppland, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Henrick Christopher Eckleff Natvig. Født i Kristiansand 18.1.1789 og død i Kristiansand 23.1.1869. Han er oppkalt etter sin onkel og gudfar oberstløytnant Henrich Christopher Eckleff og derigjennom er det Henrick-navnet er kommet inn i slekten. Han tok ut skipperborgerskap i Kristiansand i 1819 men må tidligere ha seilt på sitt skippersertifikat da han allerede i 1814 sees å føre fartøyet «Vrau Helene Cathrine» tilhørende hans søskenbarn Georg Moe. I 1820-årene fører han «Aurora» tilhørende samme rederi. I 1830- og 1840-årene «Concordia» hvori han visstnok er medeier og senere «Neptunus» tilhørende statsråd Hegermanns enke. I 1855 ble han konstituert havnefogd og i 1857 karanteneinspektør på Odderøya. Til karantenestasjonen med lasareterne hørte inspektørbolig med jordvei til. Da han eide sitt eget hus i byen, reserverte han seg der et par værelser hvor hen han flyttet vinterdag når isvintrene sperret Østersjøhavnene og anløpene fra smittehavnene omtrent opphørte. Ved sin avgang som inspektør i 1867 flyttet han helt tilbake til byen. Hans byhus Kongensgate 19 strøk med i den store brand i 1892 og nå ligger St. Josephs Hospitals Kapell på en del av tomten. Huset som han hadde kjøpt i 1842 av Abel Gjerdrum var to etasjers med 9 værelser hvortil hørte en stor have som strakte seg dypt inn i kvartalet. Det var av disse karakteristiske Kristiansandshus med den høye trapp hvorpå var anbrakt faste benker. Sønnen Henrik Natvig bodde også i huset inntil han i 1847 flyttet til sitt da innkjøpte hus i Dronningens gate 55. Huset i Kongensgate ble etter Gunhild Natvigs død solgt i 1879 til snekkermester Chr. S. Jonassen. Som det gamle hus i Kongensgate var karakteristisk for sin tids byggeskikk ved slutten av 1700-tallet, så gir bekjentgjørelse i Stiftsavisen i 1841 tilkjenne et forhold som i de store trekk også karakteriserer en svunnen tid., nemlig det gode forhold innen husstanden. Det heter nemlig: «at Pigen Inger Olsdatter Mollestad der i 51 år har hatt sitt opphold hos oss avgikk ved døden 30te Januar i en alder av 106 år etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt tilsengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente. H. C. E. Natvig, J. A. Natvig» Henrick Christopher Eckleff Natvig ble 26.11.1822 gift med Gunhild Stray, født i Kristiansand 6.3.1796, død Kristiansand 14.12.1875. Strayslekten skal etter tradisjonen være fra Skjervrak i Setesdalen, men finnes i slutten av 1500-tallet bosatt på ytre Stray i Oddernes. Henrick Natvig og Gunhild Stray hadde 4 barn: 1) Jacob Andreas Natvig, født i Kristiansand 12.9.1823, død i Rio de Janeiro 7.3.1891. Gift 1. gang 1853 med Rachel Othilie Rolfssen, født i Mandal 11.10.1831, død i Kristiansand 7.1.1862 Gift 2. gang 1865 med Johanne Christine Natvig, født Stavanger 27.3.1844, død i Oslo 5.7.1931. Datter av hans tremenning losoldermannen Thomas Natvig (født i Kristiansand 5.9.1803, død i Stavanger 25.8.1890. Han er stamfaren for Stavangergrenen av Kristiansandslekten Natvig. Sønnesønn av Jacob Sørensen Natvigs eldre bror Nils Sørensen Natvig, f. på Natvig 1734, d. i Lillesund 24.1.1773) 2) Emilie Caroline Natvig, født. 31.7.1825, d. 3.7.1902. Ugift. 3) Henrik Gustav Natvig, født 22.10.1826 4) Gunille Henriette Natvig, født 1829, død i Kristiansand 1900. Gift 1855 med Lars Johannes Hjelm, født i Kristiansand 6.4.1825
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004427
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012155 Yrke: Qvarantaine Opsyndmand

Henrich giftet seg med Gunhild Stray 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Gunhild (datter av Jacob Olsen Stray og Karen Svendsdatter Hejrefos) ble født 4 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Mar 1796 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 14 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 20 Des 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004834
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038173012156

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Gullsmed Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate nr. 13. Dette huset hørte sammen med nr. 15 helt til 1841. Der var en våning her allerede før 1734, og et nytt hus ble bygd opp igjen straks etter. Men vi har ikke noe særlig å fortelle fra disse lengst forsvunne år. Det eneste måtte være at eiendommen i 1752-60 ble eid av Anders Sørensen Reetz. Familien Reetz hadde i 1700-årene og utover en tid i 1800-årene flere representanter her i byen. Nå er der visst ingen igjen av dette navnet. Men der er nok etterkommere av slekten, da der var slektskapsforbindelse mellom denne og familien Thorngaard. Og Mette Marie Reetz, enken etter skipsfører Ole Marcussen Olsen, levde helt til 1873. Fra 1760-årene til 1795 ble huset eid av Svend Johnsen Heyrefos og gikk så over til svigersønnen hans, gullsmed og kjøpmann Jacob Olsen Stray. Og med ham stifter vi bekjentskap med de eldste leddene av den tallrike Stray-slekten her i byen. Faren hans, Ole Ulfsen Stray, var eier av den øverste gården på Ytre Strai, men flyttet ned til byen hvor han døde i 1773. Det var gjerne tilfelle at der var store barneflokker innen denne slekten. Ole Ulfsen hadde 12 barn. Og et av dem var Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate. Han var født 1760 og døde 1815. Han var både gullsmed, kjøpmann og kemner og var en av byens eligerte menn (magistratene rådgivere i tiden før formannskapsloven). Han var en meget aktet og kjent mann. Ja, så kjent var han, at man en tid kalte dette kvartalet av gaten for «Gullsmed Strays gate». En nylig innflyttet buntmaker averterte for eksempel i 1808 at han bodde i Gullsmed Strays gate i huset nr. 530. (Svarende til nåværende Henrik Wergelands gate nr. 30). Stray var gift to ganger. Først med Karen Svendsdatter Heyrefos og så med Ingeborg Jensdatter Glæde. I disse to ekteskapene hadde han til sammen 14 barn. Av barna i første ekteskap må jeg nevne sønnen Ole Jacobsen Stray som var skipsfører, kjøpmann og vert i Borgerklubben, og datteren Gunhild som ble gift med skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig. Og blant barna i annet ekteskap var den kjente fullmektig og bankadministrator Svend Olaus Stray som stiftet «De Gamles og Efterladtes Venner». Eiendommen i Henrik Wergelands gate var i Strays tid ganske stor. Våningen var toetasjes med krambod og mange værelser. Og der var fullt opp av uthus. Etter at han døde i 1815 overtok sønnen Ole Jacobsen Stray huset og hadde det til 1828. Jeg vil fortelle utførlig om ham når vi tar den historiske spaserturen vår i Dronningens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004829 Yrke: Guldsmed og handelsmand

Jacob giftet seg med Karen Svendsdatter Hejrefos 20 Nov 1787, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Karen (datter av Svend Jonsen Liane og Joran Tellefsdatter Stie) ble født 12 Aug 1770 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 17 Aug 1770 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 13 Aug 1803, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 18 Aug 1803, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004830

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nevnes som familiens yngste barn
• Beskrivelse i Litteratur: Natvig-Slekten i Elvegaten nr. 11 Søren Thomassen Natvig var den første av denne store og kjente slekt her i Kristiansand. Han var født på Benestad i Randesund 1706. Hans hustru, Aase Nielsdatter, var fra Natvig i Høvåg. Og han antok hennes navn. Om hans fremragende virksomhet som skipsbygger skal jeg berette når vi nå snart kommer til verftet ved elven. Her vil jeg derfor bare gi en oversikt over de mest kjente av hans etterkommere. Slekten har jo hatt en rekke dyktige og driftige menn, som har spilt en meget stor rolle på flere av næringslivets felter i Kristiansand, men først og fremst på skipsbyggingens og sjøfartens område. Søren Thomassen Natvig hadde 4 sønner. De tre av dem, Thomas, Jacob og Niels, ble skipsbyggmestre. Den fjerde, Emanuel, ble kjøpmann. Den mest kjente av disse fire var Jacob Sørensen Natvig. Og det er fra ham de senere ledd av slekten nedstammer. Han hadde mange barn, men jeg vil her bare nevne sønnen, skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig (1789-1869), som førte slekten videre. Hans sønner var skipsfører Jacob Andreas Natvig (1823-91) og skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826-98). Og sistnevntes sønn igjen var skipsreder Gustav Natvig. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773 gikk eiendommen i Elvegaten over til hans eldste sønn Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer til verftet. 1799 gikk eiendommen over til hans sønn, som het Søren Thomassen Natvig likesom sin bestefar. Han var skipsfører og var gift med stadsmegler Henrich Muldrups datter Anne. Etter dem er der nå ingen etterkommere i Kristiansand. Natvigs Skipsverft Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelasttrafikk i byens første tid. Kartet av 1708 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av de 23 skuter Natvig bygget løp på vannet. Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både her fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriften til sitt eget verft ved elven. Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40 årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange og Anders Jensen Benestad, og dertil svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært å bygge velseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra. Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet. I 1810 heter det at Niels Moe eiet den såkalte Natvigs brygge ved elven. Det ser altså ut til at verftet da er blitt frasolgt våningen. Men som et minne om den store virksomhet som hadde funnet sted der, ble verftet ennå i lang tid kalt Natvigs brygge. Hva de følgende eiere, M. Wetteland og Aanen Scheie, har brukt strandtomten til, vites ikke, men i 1850 solgte enkefru Tarjer Scheie den til Ole Andreas Strømme, som hadde den til sin død 1885. Der ble i hans tid neppe bygget noen fartøyer der. Tomten bruktes mest til trelasthandelen hans.
• Beskrivelse i Litteratur: Søfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.1764. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 1674, d. 1719, og Todne Amundsdatter Aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det største av Natvig-gårdens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans død, overtok Søren Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innløste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok forsørgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Høvåg herred i Aust-Agder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvig-tangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I følge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig (av Knottr: fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunne tenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Høvåg og Natvig-gården i Øiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartøyer om natten. For en befolkning som i så høy grad var avhengig av sjøen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den tidligere navngitte havneplass. Allerede i 1742 arbeidet Søren Natvig på skipsverftet Tangen i Kristiansand hos sin eldre bror Jens Thomassen Benestad. I 1744 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene 1744 til 1772 minst 22 skip i Kristiansand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 184 commerce læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger drev han stor virksomhet med ombygning, fortømring og reparasjoner av utenlandske prisedømte skip som ble innkjøpt av norske rederier. Av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjørettsmedlemmer. Først i 1753 tok Søren Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig-gården. I 1753 kjøpte han et større hus med betydelig tomt på hjørnet av 1. Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Lundsiden, en parsell av Kongsgård, stiftamtmannens og biskopens benifiserte gods. Aase og Søren Natvig hadde 13 barn, 11 født på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. 4 av barna døde i spedbarnsalderen.
• Borgerskap: 26 Mar 1753, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipstømmermester og bruker annen små næring, flyttet til byen

Notater:

Navn:
"Søfren Thomassen Benestad" ved dåp.
Ved ekteskapsinngåelsen i 1732 og resten av livet bruker han fornavnet "Søren" og tar tydeligvis også over etternavnet til sin kone "Natvig"

Søren giftet seg med Aase Nilsdatter Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Aase (datter av Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig og Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes) ble døpt 20 Jan 1715 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 8 Apr 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Apr 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel. Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Jørgen giftet seg med Christine Nielsdatter Suhm 2 Aug 1746, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christine (datter av Niels Pedersen og Anne Jonasdatter Suhm) ble døpt 2 Jun 1724 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 5 Jul 1802, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Notater:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405050 | side = 18

https://www.geni.com/people/Anne-Jonasdatter-Suhm/6000000006960407331

Notater:

Navn:
Angående navnet "Strai". Den senere slekten bruker skrivemåten "Stray". Da Bygdeboken for Oddernes omtaler gården som Ytre Strai, har jeg valgt å bruke denne skrivemåten frem til og med denne generasjonen.

Ole + Gunhild Gunstensdatter. Gunhild døde 19 Apr 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Apr 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Ifølge bygdeboken for Herefoss kom han fra Liane i Mykland. Han er ikke å finne i Bygdebøkene for Mykland (av Knut Mykland, 1967 og 1970) og heller ikke i kirkeboken for Mykland

Notater:

Død:
Enkemand, 62 år

Svend giftet seg med Joran Tellefsdatter Stie 14 Oktober 1765, Herefoss, Aust-Agder, Norway. Joran (datter av Tellef Pedersen Stie og Tøri Ånonsdatter Vegusdal) ble født 1729 , Stie, Herefoss, Aust-Agder, Norway; ble døpt 1 Nov 1729 , Herefoss, Aust-Agder, Norway; døde 29 Jun 1793, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 4 Jul 1793, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Allehelgensdag (Festum omnium sanctorum) => 1.november 1729

Gravlagt:
Svend Heirefos's Hustrud, 64 år