Helene Frederikke Støren Brun

Notater:

Døpt:
Hjemmedøpt 3.februar. Conformiert i kirken 3.april

Død:
- Datteren Rikka var kommet hjem fra sin guvernantepost. Nå fikk hun en ødeleggende "nervefeber" som endte hennes "blomstrende" liv i løpet av få dager. Hun kom til seg selv like før hun døde. Hun famlet over sitt legeme og sa til de andre: "Det er da et svært slag som har truffet meg. Men Gud være lov! Jeg tror på oppstandelsen." J.M. rakk ikke hjem før hun døde.
- Så fulgte vi også Rikka til graven på Domkirkegården.

- Utdrag fra broren, Johan Magnelsen Brun, sine nedtegnelser

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000967 Bostedets navn: Vig Vest

Notater:

Navn:
Omtales i dødsannonsen som "Toldbetjent Lorents Kristoffer Brun". Bruker likevel den andre skriveform, som forekommer oftest

Lorentz giftet seg med Anne Regine Schmidt 8 Aug 1823, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. Anne (datter av Cornelius Corneliussen Smidt og Johanne Jacobsdatter Strand) ble døpt 12 Nov 1797 , Trondheim domkirke, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Sep 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 16 Sep 1851, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Slektsvåpen: 1790
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000963 Sivilstand: Givt 2den gang Yrke: Characteriseret ridtmæster, og premierlieutenant ved sparboiske dragon compagnie
• Beskrivelse i Litteratur: Mellom 1819 og 1831; Beskrivelse av hendelser tilknyttet tiden som Anleggsleder ved Kong Karl Johans Vei 1821-1822, fra planlegging og utføring av veiarbeidet til senere anklager, rettsgang, domfellelse, anke og endelig frikjennelse for å ha utvist «hensigtsstridige, skjødesløse, ødsle og uredelige Forhold» i sin ledelse av anlegget.

Notater:

Døpt:
- Dom: II. Advent => 2. søndag i advent = 4. desember 1757
- Tvillingfødsel

Navn:
Det er en historie knyttet til navnet Mangelsen.
Da Familien bodde på Frøset var den kjente general Johan von Mangelsen gjest på gården. Fruen var gravid. Og da generalen så henne gå over tunet, spådde han at hun ville få tvillinger. Hun sa da at om det var så, da skulle den ene kalles opp etter generalen. Og slik ble det

Johan giftet seg med Helene Fredrikke Støren 13 Jun 1788, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway, og ble skilt 13 Apr 1809. Helene (datter av Johan Johansen Støren og Maren Sabine Wessel) ble født 3 Feb 1768 , Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 11 Feb 1768 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Mai 1848, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1848, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000964

Notater:

Døpt:
"Helena Friderica"

Død:
Dødsannonsen fra den 8.mai skriver at hun døde den 15. Dette må være en trykkfeil (i kirkeboken er 5.mai oppgitt).

Notater:

Skilt:
Helene Frederiche født Støren var blitt skilt fra Mangelsen Brun 13. april 1809. I brev av 28. februar 1820 til Hans Exelentie von Rosenkrands klaget hun over at den årlige pensjon på 200 daler mannen skulle betale henne, ikke var blitt utbetalt etter 1814. Brevet var ekspedert videre til Justisdepartementet av Joh. Augiandels med beskjed om at «Majoren måtte tilhållas, att ordentligen, och på upgifvit sätt, utbetala det årliga bidrag».

Cornelius + Johanne Jacobsdatter Strand. Johanne (datter av Jacob Johansen Strand og Henriche Pedersdatter Lund) ble døpt 24 Mar 1770 , Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Nov 1846, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Nov 1846, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Gift med Johan Christofer Brun i 1744. Først bosatt på gården Støre i Skogn; flyttet til Frøset i 1752. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. Paulines ekteskap med Boysen var naturlig nok barnløst, og heller ingen av hennes barn fra 1. ekteskap kom til å overta gården i første omgang. I 1804 overdrar hun gården til sin ennå bare 15 år gamle sønnesønn, Johan Christofer Fredriksen Brun, f. 1789 på Ålberg, for 3 500 rdl. Det er umulig å finne noen plausibel forklaring på hva «Generalmajorinden» egentlig mente med denne overdragelsen, det blir bare gjetninger. Begge hennes eldste sønner var riktignok døde, Lorents i 1786, Fredrik i 1795. Men de to yngste levde jo, og ikke annet enn en kan se så bodde de her også. Salget ser imidlertid ut til å ha skjedd i full forståelse med dem. Begge var riktignok i etablerte, sikre offiserstillinger, men likevel. I skjøtet til sønnesønnen er nevnt at handelen bl.a. omfatter «alle Huuse og samtlige Kakkelovne, Bryggekjedel og indemured Jerngryde, det til Qvarteret hørende Chambree (militært feltutstyr) samt Dragounhesten og Gaardens Andeel i Mæhre Kirkes kjøb. Dog forbeholder jeg mig at bruge og beboe Gaarden saalænge jeg finder forgodt». Så det later til at hun ikke hadde i sinne helt å gi seg, «gamla». Hun var jo nå 82 år! Men hun må nesten ha handlet i overmot, eller «rast i fægden» som de gamle sa. Bare 1 måned etter at hun underskrev skjøtet lukket hun sine øyne for godt. Mennesket spår, men Gud rår. Boet etter henne viser bl.a. sølvsaker for 130 rdl., 15 store linduker og en mengde servietter av lin, i alt løsøre for 1 155 rdl., inkl. Gårdens besetning. Og også selve gården er tatt med for 3 500 rdl., da skjøtet ikke var tinglest enda. Det ble imidlertid gjort kort tid senere. Men hva hjalp all denne formuen, gjelden var nesten like stor, så det ble bare 198 rdl. igjen til deling.
• Folketelling: 1801, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058460001085 Familiestilling: Huusmoder Sivilstand: Enke efter 2det egteskab Yrke: Enkefrue generalmajorinde og gaardbeboer Merknader: "fød schaur"

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt som "Paulina Boysen", etter hennes andre ekteskap

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Jacob giftet seg med Henriche Pedersdatter Lund 21 Sep 1768, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Henriche ble født ca. 1741. [Gruppeskjema] [Familiediagram]