Johan Mangelsen Brun

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Mangelsen Brun blir eier av gården Frøset i Sparbu i 1810, da kjøper den av nevøen sin, Johan Fredriksen Brun, for 4 000 rdl. Han hadde i 1786 blitt g.m. Abel Marie Møllmann, f. 1765. Hun døde i barsel da deres første barn kom til verden i 1787. Men barnet, en datter som fikk samme navn som mora, levde opp. Hun ble i 1822 g.m. senere byskriver i Trondheim, Even Solberg. Han var f. i 1787, som sønn av Peder Evensen og Guru Mortensdatter Hundlo, Egge, men hadde vokst opp på Solberg prestegård i Betstad. Johan Mangelsen ble i 1788 oppgift med Helene Fredrikke Støren, f. 1768. Barn: (De hadde totalt 6 barn sammen. Bygdeboken nevner bare de 3 første) 1) Johan Støren Brun, f. 1792. Neste eier. 2) Johan Christofer, f. 1794. Overtollbetjent i Trondheim. 3) Lornts Christofer, f. 1797. Tollbetjent i Trondheim. Johan Mangelsen Brun var kortere eller lenger tid også eier av flere gårder, bl.a. nedre Vist, som også hans mor hadde eid en tid. Han hadde også vært eier av Vestvik i Beitstad før broren Paul, og der hadde han også bodd i sitt 2. ekteskap, barna hans fra dette er således alle født der. Men før han kom til Frøset straks etter århundreskiftet var han skilt fra sin siste kone. Brun avanserte til major i kavalleriet, og han var i mange år også amtsveimester i Nordre Trondhjems Veidistrikt. Som sådan kunngjør han i "Adressa" for 1. mars 1811 følgende trafikkregel: "Paa det at imødekommende Reisende ikke skal kiøre og ride paa hinanden, som ofte forvolder ei allene Ophold, men tillige Skade og Ulykker, saa kundgjøres herved til almindelig Efterretning og Befølgelse, for saavidt Nordre Trondhjems Veidistrikt angaaer, at de holde til den Side af Veien hvor Grøften haves nærmest til høire Haand, og hvo som efter denne Kundgjørelse handler derimod, og saaledes forvolder førbenævnte Uleiligheder, maa vente at vorde fordret til alvorlig Ansvar, alt efter Omstændighederne, og tage Skade for Hiemgield". "Hjemgjeld" betyr selvforskyldt skade eller tap. I 1818 overdrar J. M. Brun gården til sin sønn, Johan Støren Brun, titulert som "Premierlieutnant og adjungerede (assisterende) Veimester". Prisen er 1 800 spd. + kår, men også her tar selgeren forbehold om å få bruke gården så lenge han ønsker "mod at betale de sædvanlige Skatter og Afgifter".
• Slektsvåpen: 1790
• Folketelling: 1801, Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058458000963 Sivilstand: Givt 2den gang Yrke: Characteriseret ridtmæster, og premierlieutenant ved sparboiske dragon compagnie
• Beskrivelse i Litteratur: Mellom 1819 og 1831; Beskrivelse av hendelser tilknyttet tiden som Anleggsleder ved Kong Karl Johans Vei 1821-1822, fra planlegging og utføring av veiarbeidet til senere anklager, rettsgang, domfellelse, anke og endelig frikjennelse for å ha utvist «hensigtsstridige, skjødesløse, ødsle og uredelige Forhold» i sin ledelse av anlegget.

Notater:

Døpt:
- Dom: II. Advent => 2. søndag i advent = 4. desember 1757
- Tvillingfødsel

Navn:
Det er en historie knyttet til navnet Mangelsen.
Da Familien bodde på Frøset var den kjente general Johan von Mangelsen gjest på gården. Fruen var gravid. Og da generalen så henne gå over tunet, spådde han at hun ville få tvillinger. Hun sa da at om det var så, da skulle den ene kalles opp etter generalen. Og slik ble det

Johan giftet seg med Abel Marie Møllmann 25 Nov 1786. Abel ble født 1765 , Røros, Sør-Trøndelag; ble døpt 24 Sep 1765 , Røros, Sør-Trøndelag; døde 11 Sep 1787, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 18 Sep 1787, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Finner ikke i kirkeboken for Sparbu

1. Abel Marie Brun ble født 3 Sep 1787 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 18 Sep 1787 , Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Sep 1840, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 15 Sep 1840, Nykirken, Bergen, Hordaland, Norway.

Johan giftet seg med Helene Fredrikke Støren 13 Jun 1788, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway, og ble skilt 13 Apr 1809. Helene (datter av Johan Johansen Støren og Maren Sabine Wessel) ble født 3 Feb 1768 , Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 11 Feb 1768 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Mai 1848, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1848, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Skilt:
Helene Frederiche født Støren var blitt skilt fra Mangelsen Brun 13. april 1809. I brev av 28. februar 1820 til Hans Exelentie von Rosenkrands klaget hun over at den årlige pensjon på 200 daler mannen skulle betale henne, ikke var blitt utbetalt etter 1814. Brevet var ekspedert videre til Justisdepartementet av Joh. Augiandels med beskjed om at «Majoren måtte tilhållas, att ordentligen, och på upgifvit sätt, utbetala det årliga bidrag».

1. Johan Støren Brun ble døpt 23 Aug 1792 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 4 Des 1827, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 18 Des 1827, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway.
2. Johan Christopher Brun ble født 20 Mai 1794 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 15 Okt 1794 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 26 Nov 1865, Røyra, Herøy, Møre og Romsdal, Norway; ble begravet 5 Des 1865, Herøy, Møre og Romsdal, Norway.
3. Lorentz Christopher Brun ble født 8 Apr 1796 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble døpt 28 Jun 1796 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 27 Nov 1854, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 4 Des 1854, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
4. Pauline Schauer Brun ble døpt 12 Jan 1798 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1870.
5. Henrik Eilert Christian Brun ble døpt 23 Mai 1799 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway.
6. Maren Sabine Brun ble døpt 19 Jul 1800 , Beitstad, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; døde 5 Sep 1882, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 9 Sep 1882, Domkirken, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Premiermajor
• Bygdebok: Mellom 1710 og 1752, Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Johan Christopher Brun fikk kjøpt gården Støre så billig på grunn av husenes og gårdens forfallne tilstand. Og for å betale ut sin mor lånte J. Chr. som ennu var løitnant, 160 rd. av Jørgen Coldevin den 26. september mot pant i Støre og innfridde morens lån. Denne "løitnant Brun" er det som i 1749 står på listen over kirketiende med 8 skp. bygg og 16 skp. havre; det var 1/3 av tienden. Major Johan Christopher Brun ble gift med Paulina Schauer.
• Bygdebok: Mellom 1752 og 1765, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Frøset hadde skiftet eier allerede i 1728, da Johan Christofer Brun kjøpte den på auksjon over kongegods. Brun var jo ennå bare 18 år, så i realiteten var det vel faren, major Lornts Olsen Brun på Støre i Skogn som kjøpte den i sønnens navn. Eller formelt, J. Chr. Brun var kjøper med faren som formynder. Lorents Brun var g.m. Anne Marie, f. Reisner, og sønnen Johan Christofer var født på Støre i 1710. Også han slo inn på den militære løpebane, og hadde avansert til kaptein før han i 1744 ble g.m. datter til løytnant Fredrik Schauer og frue Anna Benedikte, f. Muus, Snåsa, Pauline, f. 1722. Pauline og J. Chr. Brun bosatte seg visstnok ikke på Frøset før i 1752. Bruns mor, Anne Marie, flytta hit sammen med dem, men hun hadde da blitt enke. Hun døde her i 1759. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. I likhet med så mange av sine yrkeskolleger så ble også J. Chr. Brun etter hvert en stor jorddrott. Allerede før han kom til Frøset hadde han overtatt farsgården Støre, og hadde vel trolig bodd der fra han ble gift. I 1754 kjøper han Hegstad på Sandvollan, samme år også Aurstad-Aunet i Henning, i 1755 begge Hofstadgårdene, og i 1760 Lånkan. På vintertinget i 1758 klager Brun over at mange av dragonkvarterene i Sparbu ikke holder "Dragounerne med den nødvendige Mundur", og tinget pålegger kvarterholderne å rette på dette. Men det later til at det ikke var bare dragonenes mundur han holdt et øye med. I 1760 har han stevnet en av tjenestejentene sine, Marie Botolfsdtr., «for 4re Gange Lejermaal med Dragoun Ole Pedersen», hvordan han nå visste det. Kirkeboka forteller nemlig at det i bare ett av tilfellene hadde resultert i barn. Ole og Marit giftet seg for øvrig samme år, og bosatte seg i Gjevika. I 1761 er Brun igjen ute, denne gang må dragon Johan Olsen Strugstad stå til rette for et leiermål som skal ha foregått på dragonkvarteret Hamrem, med ei av tausene der, Karen Pederdtr. Jo, han passet nok på sine underordnede, men det er lite å finne om hvordan han forholdt seg til sine egne sønners eskapader. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. (Anmerkning. Kilden oppgir navnet til Johan Christopher Brun som "Catharina", dette er feil og jeg har endret det i teksten til "Anne Marie". For kilde, se hennes skifte fra 28 Apr 1759)

Notater:

Gravlagt:
Finner ikke begravelsen i Kirkeboken. Det ser ut til å mangle sider fra akkurat denne perioden

Johan giftet seg med Paulina Schauer 1744. Paulina (datter av Friderich Leonard Schauer og Benedicte Anna Muus) ble født 1719 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 8 Jun 1804, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 24 Jun 1804, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; Gift med Johan Christofer Brun i 1744. Først bosatt på gården Støre i Skogn; flyttet til Frøset i 1752. Brun er oppført som bruker her både i 1755 og 1762, så en kan vel for så vidt si at Frøset hadde blitt selveiergård fra 1752. Brun drev vel gården ved hjelp av tjenere og husmenn, selv var han da major og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Pauline og Johan Christofer Brun hadde 5 barn. Johan Christofer Brun døde i 1765, og 2 år senere blir Pauline oppgift med oberstløytnant Peter Magnus Boysen, f. 1728 på Sjelland. Han blir derved den nye eier her, og også bruker. Han døde her som generalmajor i 1794. Paulines ekteskap med Boysen var naturlig nok barnløst, og heller ingen av hennes barn fra 1. ekteskap kom til å overta gården i første omgang. I 1804 overdrar hun gården til sin ennå bare 15 år gamle sønnesønn, Johan Christofer Fredriksen Brun, f. 1789 på Ålberg, for 3 500 rdl. Det er umulig å finne noen plausibel forklaring på hva «Generalmajorinden» egentlig mente med denne overdragelsen, det blir bare gjetninger. Begge hennes eldste sønner var riktignok døde, Lorents i 1786, Fredrik i 1795. Men de to yngste levde jo, og ikke annet enn en kan se så bodde de her også. Salget ser imidlertid ut til å ha skjedd i full forståelse med dem. Begge var riktignok i etablerte, sikre offiserstillinger, men likevel. I skjøtet til sønnesønnen er nevnt at handelen bl.a. omfatter «alle Huuse og samtlige Kakkelovne, Bryggekjedel og indemured Jerngryde, det til Qvarteret hørende Chambree (militært feltutstyr) samt Dragounhesten og Gaardens Andeel i Mæhre Kirkes kjøb. Dog forbeholder jeg mig at bruge og beboe Gaarden saalænge jeg finder forgodt». Så det later til at hun ikke hadde i sinne helt å gi seg, «gamla». Hun var jo nå 82 år! Men hun må nesten ha handlet i overmot, eller «rast i fægden» som de gamle sa. Bare 1 måned etter at hun underskrev skjøtet lukket hun sine øyne for godt. Mennesket spår, men Gud rår. Boet etter henne viser bl.a. sølvsaker for 130 rdl., 15 store linduker og en mengde servietter av lin, i alt løsøre for 1 155 rdl., inkl. Gårdens besetning. Og også selve gården er tatt med for 3 500 rdl., da skjøtet ikke var tinglest enda. Det ble imidlertid gjort kort tid senere. Men hva hjalp all denne formuen, gjelden var nesten like stor, så det ble bare 198 rdl. igjen til deling.
• Folketelling: 1801, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058460001085 Familiestilling: Huusmoder Sivilstand: Enke efter 2det egteskab Yrke: Enkefrue generalmajorinde og gaardbeboer Merknader: "fød schaur"

Notater:

Gravlagt:
Oppgitt som "Paulina Boysen", etter hennes andre ekteskap

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården.
• Hendelse: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Skifte etter faren https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Lorentz + Anna Marie Christophersdatter Resen. Anna (datter av Christopher Povelsen Resen og Øllegaard Steensdatter Lindved) ble født ca. 1682 , Nærøy, Nord-Trøndelag, Norway ; døde 18 Mar 1759, Frøset, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Støre, Skogn, Nord-Trøndelag, Norway; Oberstløytnant Lorentz Brun var første selveier eier av gården «Støre» i Skogn: Efter oberstløitnant P. Lund som døde i 1721, blev oberstløinant Lorentz Brun mann på Støre. Først bøkslet han gården, vistnok på samme måte som Lund, og som bøkselmann står han på tiendelisten fra 1725 med 4 1/2 skp. bygg og 24 skp. havre og 40 sk. i ostepenge. Men så i 1729 kjøpte han de 2 spann med bøkselretten som tilhørte kongen og blev derved selveier. (Lorentz Brun kjøpte i 1728 Høyslo, sjå der). Ikke længe efter døde Lorentz Brun og efterlot sig enken Anne Marie, f. Resen, og 7 børn som levde da hun døde i 1759: 4 sønner, Oluw, kaptein ved infanteriet, Johan Christopher, kaptein ved dragonene, Christian Ulrik, kaptein ved skiløperne, og Hans Jacob, løitnant ved infanteriet, og 3 døtre, Maren, Anne Marie og Maren Helena. Enken fortsatte å ha gården. Den 13. august 1739 lånte hun 80 rd. av major Jørgen Coldevin mot pant i Støre, 2 spann. Og den 19. februar 1744 solte hun de 2 spann av Støre med bøkselrett over 4 spann til sønnen Johan Christopher for 220 rd. Enkefru Anna Maria Brun blev dårligere om senn og måtte ha hjælp. Så utsendte hun den 5.februar 1759 en erklæring, at hennes datter Maren Helena skulde ha 50 rd. for den hjælp og tjeneste hun hadde gjort sin mor i 5 år i hennes svakhet og alderdom. Og til sikkerhet gav hun datteren panterett i sitt løsøre, nemlig: et slagur med engel, et gult sirses omhæng til en seng bestående av 4 "støcher", trende kapper med frønser om, et "sengetechen" av samme tøi, en boester, tyende hovedputer, en gammel cartuns overdyne fyllt med dun, en sølvkanne og 6 sølvskeer. Straks efter døde enken. Hennes gravfæstelse er ikke innført i kirkeboken, men der blev holdt skifte efter henne den 28. april 1759. Alle hennes eiendele blev solt ved auksjon for 185 rd. 2 ort 12 sk., men gjelden utgjorde 419 rd. 2 ort 16 sk. Datterens panterett nævnes ikke.
• Skifteopptegnelser: 28 Apr 1759, Sparbu, Nord-Trøndelag, Norway

Notater:

Død:
Hennes gravfeste er ikke ført i Kirkeboken

Friderich + Benedicte Anna Muus. Benedicte (datter av Niels Pedersen Muus og Maria Johansdatter Dünkirchen) ble født 1682 , Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway; døde 1764; ble begravet 17 Sep 1764. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Hendelse: 23 Feb 1680, Skien, Telemark, Norway; Skifte etter broren "Jens". Han beskrives som Major https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000497843
• Hendelse: 1688, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; Kjøper gården Lysgård
• Skifteopptegnelser: 1 Mar 1712, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RTP2

Notater:

Navn:
Også omtalt som "Ole"

Oluf giftet seg med Maren Petersdatter Lund ca. 1665. Maren ble født ca. 1645; døde 1715. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifteopptegnelser: 13 Mar 1719, Lysgård, Fåberg, Oppland, Norway; https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q233-RY76

Christopher + Øllegaard Steensdatter Lindved. Øllegaard ble født ca. 1650; døde ca. 1725. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han var født i december 1642 på Wang på Hedemarken, hvor hans far Peder Muus var sorenskriver. Faren døde, mens Nils var ganske ung. Moren giftet sig påny med en bondegut, og da stedfaren vilde benytte Nils til gårdsarbeide, forlod han hjemmet og reiste til Roskilde i Danmark, hvor han på grund af fattigdom måtte ligge ude på kirkegården de 3 første nætter. Men han blev kjendt med en søsterdatter af forstanderinden ved Roskilde kloster, Maria Dünkirken, og hun likte ham og hjalp ham ind på latinskolen sammesteds. Nu var det skik og brug, at landskirkerne kunde ta sig klokkere (degne) af latinskolens elever, for at disse kunde få lidt udkomme at drive studierne for og øve sig i undervisning. Engang ugentlig skulde nemlig klokkeren undervise ungdommen og barna i katekismen. Nils blev da en tid klokker ved Glim kirke og blev siden student 1674. Omtrent 1676 fik han magistergraden og var i 2 år kapellan ved Bremerholms menighed i Kjøbenhavn. I den skånske krig, som førtes fra 1675 til 1679 mellem kong Karl den 11. i Sverige og kong Kristian 5. i Danmark, blev han antaget til skibsprest på flåden. Han var prest på kong Kristians eget skib, og under en forfærdelig storm holdt Nils en brændende bøn, som greb kongen og bragte ham kongens særlige gunst. Til erindring om denne begivenhed er der opbevaret et forgyldt anker på kongens kunstkammer i Kjøbenhavn. Nils Muus var også tilstede på admiral Nils Juls skib i det store slag på Kjøgebugt 1677. Senere var han feltprest baade ved Wismar og ved Lund og Karlskrona. I 1680 belønnet kongen ham med et kapellani ved Trondhjems domkirke. Sagnet fortæller, at da Muus holdt ovennævnte bøn, stilnet veiret. Kongen lovet at opfylde en begjæring af ham, siden veiret lystret ham. Muus svarte, at han var kjed af sjølivets urolige tilværelse og ønsket sig et roligt prestekald. Kongen svarte: „Da må det bli i Norge", og så kom Muus til Trondhjem. Samme år giftet han sig med nævnte Maria Dünkirken fra Roskilde. Der blev stor uenighed mellem kapellan Muus og domprovst Borkmann. Kapellanen anklaget Borkmann for hans forhold ved uddelingen af nadveren. Biskop Peder Krog opkasted sig som selvbestaltet dommer i sagen, tog kapellanens parti og dømte Borkmann. Men det viste sig snart, at Muus urettelig havde anklaget provsten og nok ikke havde rent mel i posen selv. Ved høiesterets dom blev biskopen dømt, og Muus mistet sit embede. Borkmann frikjendtes. Sagnet siger, at han blev uenig med biskopen og i hidsighed lugget denne i skjægget. Så maatte han fra sit embede. Efter afsættelsen slog han sig ned ved Jonsvandet i Trondhjems nærhed og ryddet op en plads, som fik navnet Muusro. Men nogle af de kongelige, som kjendte ham, kom tilfældigvis til Trondhjem og fik høre om sagen. De gik i forbøn for ham. Han blev da benådet med Snåsen sognekald 1695. Snåsningerne kaldte ham og kalder ham aldrig andet end mester Nils. Denne benævnelse vil bli brugt herefter. Han var ivrig jordarbeider. Gårdene Parnas var dengang udmark under Gran, som tilhørte kirken. Mester Nils syntes stedet lå vakkert til som selve Apollons hjem. Han ryddet og dyrket stedet og kaldte det Parnasso efter digtergudens hjem. Dette var Østre Parnas. Og der bodde han også meget. Så er det også han, som har ryddet Hylsætren i Imsdalen og brugt den som avlsgård. Imellem kunde det hænde han sammenkaldte konfirmanderne did, og de sad på stubberne, mens han arbeidet og underviste. — I hans sidste år blev konfirmationen påbudt. Som ventende var tog arbeidet tankerne mere fangen end sjælesorgen, og dette rygtedes snart til biskopen. Denne kom derfor sent en lørdagskveld til prestegården for at se, hvordan sagerne stod. Og rigtig. Mester Nils var på arbeide i Hyllen. Men om natten sendte hans hustru bud til ham. Budbringeren havde også presteklæderne med. Dagen efter kom biskopen til kirken, men da ingen prest var at se, begyndte han gudstjenesten. I det samme der skulde messes, trådte mester Nils pludselig frem for alteret og begyndte, uden at lade som han så bispen. Derpå gik han på prækestolen og holdt en meget god tale. Under prækenen indflettet han ordene: „Der skal en god kat til at fange en gammel Muus". — En dag bød han biskopen en pris snus af sin sølvsnusdåse. Biskopen ser på dåsen og roser den, og mester Nils, som vidste, at bispen var svært begjærlig efter sølv, siger, at han gjerne skulde ha foræret bispen dåsen, hvis der ikke havde ståt sådan indskrift på indsiden af låget. Bispen så efter. Der stod: „Du skal ikke begjære din næstes snushus, siger Nils Muus". På mester Nils' tid var Karl 12. konge i Sverige, og den store nordiske krig førtes 1700-1720. Som vi senere skal høre, gjorde svenskerne oftere indfald i Snåsen. Mester Nils satte sig af og til til modværge. Han var også af svenskerne mistænkt for spiontjeneste, ligesom de vidste, at han i sine unge år havde høstet gode erfaringer fra krigen. Derfor blev han i 1718 tagen til fange og ført til Stockholm, 76 år gammel. På reisen led han mangen gang ondt. En soldat slog til gamlingen. Med lynende øine og med tordenrøst vendte han sig til soldaten og sa: „Slår du mig?" Soldaten slap i forfærdelse geværet. Efter et års ophold i Sverige blev han frigivet, fik 100 riksdaler (--- 100 kroner) i reisepenge og drog til Snåsen igjen og tog fat på sit embede. 1733 lod han sig forestille for Kristian 6te, som under en reise opholdt sig i Trondhjem. Kongen likte oldingen og gav ham for resten af hans embedstid kongetienden på Snåsen. Mester Nils døde 23de februar 1737 i sit 95de år, efter at ha været prest i 65 år. Hans kiste står i Muusernes gravkapel ved kirkens østre ende. Kapellet bygget han selv 1703. Hans hustru var født 1650, døde på Snåsen 28de december 1707. Deres børn er: 1. og 2. Tvillingerne Peter, som blev farens eftermand mand paa Snaasen, og Benedicta Anna, gift med løitnant Schauer. 3. Maren Marja. 4. En søn, som døde ung.

Niels giftet seg med Maria Johansdatter Dünkirchen 15 Apr 1679, Roskilde Domkirke, Denmark. Maria ble født 1650 , Roskilde, Demark; døde 28 Nov 1707, Snåsa, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]