Johan Johansen Støren

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Johan Johansen Støren, født 20. januar 1715, var altså bare 3 år da faren døde. Kort etter ble bygden hardt hjemsøkt av Armfeldts soldater, og moren ble sittende i trange kår. Da Johan var 10 år besøkte sokneprest Bendix Friis henne, og etter det ble gutten pleiesønn hos presten, som etter noen år sendte ham til Katedralskolen i Trondhjem. Derfra ble han dimittert i 1739 og ble teologisk student ved Københavns Universitet. Det var ved immatrikuleringen der at vi for første gang får vite at han brukte Støren som slektsnavn. I Universitetets matrikkel, bind 2, s. 607, står det under året 1739: Under E. Nidrosiana: «24 Johannes Størn Prœcept. Priv. L. Holberg.» Dette er utlagt at Johan Støren, 24 år gammel, er immatrikulert med professor Ludvig Holberg som privatprœceptor. Det er blitt hevdet at Johan Johansen tok Støren som slektsnavn for å markere sin opprinnelse, at han var nordmann. Det fantes også andre Støren’er på denne tiden, og så sent som etter 1850 treffer man i Trondhjem og omland på Støren’er som ikke hører til den nåvœrende slekt. I København levde Johan Støren ytterst kummerlig. ja, han skrev selv i sin selvbiografi: — Imidlertid tvang min Fattigdom mig til at forlade Academiet (d. e. universitetet) og rejse til Trondhiem for der at søge Condition. Den ret faderlige sindede Biskop Hagerup imod alle fattige og forladte Geistlige, spurgte mig ved første Anmeldelse: om jeg vilde betroe mig under Hans Forsorg, saavel i Condition, som og anden Velfœrd? med et bøjet Hierte satte jeg mine Veye, nest Gud, Under Hands Bestyrelse. Der stoede mig da strax paa en Gang fleere Conditioner aabne, men Biskoppen giorde Valget og styrede mig til den brave og retsindige Hrr. Albert Top, sogneprœst i Aafjorden, sigende derhos: at i dette Huus kunde jeg lære meget godt, som kunde komme mig til Nytte i Fremtiden. Efter 2nde Aars Forløb døde Hrr. Top, just i det samme Hand blev kaldet til Nye-Kirken i Bergen. Biskop Hagerup vilde strax have mig til Trondhiem i Nœrheden hos sig, hvor Hand har betinget mig en fordeelagtig Condition hos den brave Cancellie-Raad Hveding, hvis Søn jeg allerede 1/2 Aar forud havde til Infomation i Aafjorden. Men paa Indreysen til Trondhiem fik jeg til min store Bedrøvelse høere, at Biskop Hagerup var ved Døden afgangen i samme Dage. — Han dro senere tilbake til København for å avslutte sine studier, og ble 15. juli 1745 teologisk kandidat med karakteren «non». I studietiden i København fikk han kontakt med biskop Hans Egede, som først rådet ham til å dra som misjonær til Grønnland, men senere frarådet ham det p.g.a. hans svake konstitusjon. I 1746 kom han som adjunkt til Bjørnør, «hvor jeg forestod det Sognepræstelige Embedde i 20 Aar, men min Indkomme var i de første 9 Aar, meedens min Formand levede, neppe noget Aar 40 Rd., thie der var ogsaa Capellan pro Loco i Kaldet». Hans forgjenger som sokneprest til Bjørnør var Christopher Wessel (1674-1754), en bror av Peter Wessel Tordenskiold. Han var gift med Karen Nielsdatter Bie. Deres datter Maren Sabine Wessel ble 21. november 1747 gift i Bjørnør med Johan Støren. Hun var født 14. desember 1725, og døde 14. juli 1809. Hun fikk 16 barn. Til tross for vanskelige økonomiske kår søkte Johan Støren om å få bli lengst mulig i Bjørnør, men i 1765 ble han forflyttet til Hitra som prost i Fosen og sokneprest til Hitra. Som prost i Fosen nedla han et veldig arbeid, først og fremst for folkeopplysningen og fattigstellet. Etter sin siste visitas uttalte biskop Gunnerus: — I Henseende til Fattiges Forsørgelse i Menighederne har man den duelige, aarvaagne og nidkjœre Provst over Fosen Provsti Hr. Johan Støren at takke for en meget god og nyttig Indrætning til Fattiglægder, som ved hans gode og kloge Bestræbelser strax blev istandsat og indfort i hans Provstie. I de andre Provstier, hvor man tillige har forsøgt at indføre samme, er det gaaet mere langsomt frem. I 1769 sendte han bispen en betenkning med forslag til organisering av skolestellet og lærernes avlønning. Han pekte på hvor viktig det var å kunne betale lærerne skikkelige lønninger, og mente at skolefundasens overholdelse måtte overvåkes av Stiftsdireksjonen (se for øvrig Henrik Sodal: Prost Johan Støren i Fosen 1765-74. Levanger 1933.) Resolusjonen av 1775 om skolestellet på landsbygden var en fullstendig seier for hans ideer. Han fikk også fastlagt soknegrensene på Hitra, grenser som gjelder den dag i dag. For hans store arbeid ba biskop Bang i 1773 Kancelliet om å la Støren få det rikere Stjørdal soknekall som belønning. Av andre ting fra hans virksomhet pâ Hitra kan nevnes en avhandling om åkerdyrkingen på Hitra, innsendt til Landhusholdningsselskapet hvor han var korresponderende medlem. I 1774 ble han utnevnt til prost i Stjørdal. Hans økonomiske kår ble nå betydelig bedre, men hans store barneflokk krevde hans inntekter såvel som en stor del av hans energi. I alt 8 sønner sendte han til Københavns Universitet. I sine likeså bekjente som beryktede brev til geheimeråd Bülow, hvor rektor Laurids Smith ved Katedralskolen skånseløst karakteriserte Trondhjems og omegns fremstående menn, heter det i et brev datert Veile 10. januar 1786 bl.a: «Paa den anden Side af Throndhjem falder Veien over et besværligt Fjeld, Givingaasen kaldet, som bedst rides, til Stjørdalen, en deilig Bygd. Der er en lige gammel Provst Støren, en dygtig Embedsmand, hvis Kone er en Broderdatter af den store Tordenskjold. Provst Støren er en ærværdig Olding med god Forstand og en ypperlig Provst. Har mange Børn og havde den Sorg ifjor at miste den œldste Søn, som var personel Capellan hos ham. Nu har han en anden Søn, som jeg har dimiteret, til Capellan. Han har i Alt havt 7 Sønner, hvoraf han selv har dimitteret 3 eller 4, som ere reiste til Universitetet.» Johan Støren benyttet som personlig segl en våpentegning hvis øvre felt viser et rødt malteserkors på sølvbunn, det nedre en sort fugl på gylden bunn. Det er mulig at fuglen skal være en due og feltene symboliserer da troen og håpet. Det har også vært gjettet på at fuglen er en stær, altså en slags symbolisering av slektsnavnet. Hovedkirken i Stjørdal er den gamle Værnes kirke, og i denne henger et samtidig maleri av ham, malt i 1777 av en ukjent mester. Johan Støren døde i Stjørdal den 14. april 1792 - Slekten Støren - 1739-1959 (Støren, Wilhelm K., 1960) - Side 8-12
• Magasin / Avisoppslag: Artikkel i Trondhjems Folkeblad den 3. april 1919:

Notater:

Fødsel:
"Jeg er født i Størens Præstegjeld den 20 Januarii 1715, mine Forældre vare kun af ringe Stand, men af desstørre Dyd og Gudsfrykt. De nærede sig uten Kummer af en bygslet Mensalsgaardsbrug, indtil det behagede Gud Svenskaaret 1718 udi den da grasserende Sykdom at lægge min Fader Johan Johansen i Graven, min Moder Martha paa Sygesengen."

- Fra Johan Størens selvbiografi fra 1791

Johan giftet seg med Maren Sabine Wessel 21 Nov 1747, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway. Maren (datter av Christopher Wessel og Karen Nielsdatter Bie) ble født 14 Des 1725 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 26 Jul 1809, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christopher Støren ble født 25 Sep 1748 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 4 Okt 1748 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 2 Mai 1784, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway.
2. Johan Frederik Støren ble født 5 Mar 1750 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 30 Apr 1772, København, Denmark.
3. Karen Margrethe Støren ble født 28 Feb 1751 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Mar 1752, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway.
4. Peter Caspar Støren ble født 5 Mar 1752 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 4 Apr 1804, København, Denmark.
5. Nicolai Støren ble født 13 Apr 1753 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 23 Okt 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 31 Okt 1829, Lyngdal, Vest-Agder, Norway.
6. Karen Margrethe Støren ble født 14 Nov 1754 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 11 Des 1823, Moxnes, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway; ble begravet 27 Des 1823, Stjørdal, Nord-Trønderlag, Norway.
7. Henrich Eiler Støren ble født 4 Nov 1755 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 24 Apr 1822, Stavanger, Rogaland, Norway; ble begravet 30 Apr 1822, Stavanger Domkirke, Rogaland, Norway.
8. Jonette Cathrine Støren ble født 21 Nov 1756 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 1 Des 1757, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway.
9. Jacob Støren ble født 16 Okt 1757 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 25 Okt 1757, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway.
10. Jakob Støren ble født 14 Okt 1758 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 17 Des 1812.
11. Bendix Støren ble født 13 Des 1760 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Jun 1846, Ytterøy, Nord-Trøndelag, Norway; ble begravet 23 Jun 1846, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.
12. Jonette Cathrine Støren ble født 19 Mar 1762 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 13 Feb 1763, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway.
13. Jonette Cathrine Støren ble født 15 Jul 1763 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 19 Sep 1763, Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway.
14. Abraham Wilhelm Støren ble født 12 Aug 1764 , Bjørnør, Sør-Trøndelag, Norway; døde 9 Feb 1841, Norderhov, Buskerud, Norway ; ble begravet 22 Feb 1841, Norderhov Kirke, Buskerud, Norway.
15. Helene Fredrikke Støren ble født 10 Mar 1766 , Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 28 Apr 1766, Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway.
16. Helene Fredrikke Støren ble født 3 Feb 1768 , Dolmøy, Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; ble døpt 11 Feb 1768 , Hitra, Sør-Trøndelag, Norway; døde 5 Mai 1848, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; ble begravet 11 Mai 1848, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway.

Notater:

Gravlagt:
Fest: Johan = St. Hans = 24.juni 1718

Johan giftet seg med Margrethe Olsdatter Steenbroen 14 Okt 1703, Sokndal sogn, Sør-Trøndelag, Norway. Margrethe (datter av Ole Steenbroen og Ane Steenbroen) ble født 1670 , Støren, Sør-Trøndelag, Norway; døde etter 1727. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole + Ane Steenbroen. Ane ble født 1634; ble begravet 29 Sep 1709, Støren, Sør-Trøndelag, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]