Laurentia Lauritzdatter Syssenvindia

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel. Efter Laurentias tidlige død giftede Anders sig påny 10.1.1699 med den da 66-årige enke Eva Willumsdatter, født 1633 i Stavanger, hvor begravet 9.4.1717; datter af rådmand Willum Andersen og Maren Hansdatter, se s. 17. Laurentia Sysenvindia efterlod kun et barn : 1) Anna Susanna Dahle, døbt 14.3.1697 i Stavanger, hvor gift 8.11.1712 med organist ved Domkirken Christian Fredrik Lund, døbt 27.1.1689 og begravet 28.3.1737, [søn af organist samme steds Laurs Laursen og Christine Sørensdatter Friborg, og deres datter igjen var: Christina Friborg Lund, døbt 18.4.1715 og død 15.1.1761, der som «Stine Lund» fik et navn som digterinde; hun var organist ved Domkirken fra 1729 til 1760 og blev gift med en matros Ole Svendsen.

Laurentia giftet seg med Anders Rasmussen Dahle 26 Mai 1696, Stavanger, Rogaland, Norway. Anders ble født 1650 , Dale, Hetland, Rogaland, Norway; ble begravet 5 Mar 1700, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anna Susanna Dahle ble døpt 14 Mar 1697 , Stavanger, Rogaland, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, som side 18 anført født 1627 i Stavanger, blev student ved Kjøbenhavns universitet 22.7.1647 og tjenestgjorde derefter som huskapellan hos sogneprest til Lye på Jæderen mag. Elias Jacobsen Agricola, efter hvis død i 1653 hr. Lauritz etterfulgte ham i sogneprestembedet. I den tunge tid i 1650-årene under Frederik III's ufred med Sverige betalte hr. Lauritz i forhold til sine embedsindkomster ganske betragtelige skatter; først en almindelig årlig presteskat på 12 riksdaler, hvad der svarer til værdien af 3 à 4 kjør, og dernæst forskjellige extraskatter, således i 1657 «maanedsskat» med 12 riksdaler og halvparten af de faste indtægter med 26 riksdaler samt 4 riksdaler i kvægskat ; i 1658 en rosstjenesteskat på nær 27 riksdaler, i 1659 halvparten af de faste indtægter med 20 riksdaler, men han slap det år rosstjenesteskatten, fordi det havde brændt for ham på prestegården. I 1660 måtte han imidlertid atter ud med den, 16 riksdaler, og halve indtægten, 20 riksdaler, fremdeles ved siden af de 12 riksdaler i presteskat. Disse byrder havde han upåtvilelig ikke kunnet bære, medmindre han havde eiet private midler. I det efter hans død optagne skifte med efterfølgende proces, hvoraf en extrakt er meddelt nedenfor, siges ganske vist, at han var en fattig mand, da han i 1669 indgik sit tredie og sidste ægteskab, men det vides at hans far var en velstandsborger, og det er sikkert nok at både hans første og anden hustru bragte ham midler, om end neppe af nogen betydelig størrelse. Medens mange af de samtidige prester i amtet jamrede sig over skatterne, og flere slap fra dem «for fattigdom», foreligger ingen sådanne klager fra hr. Lauritz, hvorimod han sees altid at have gjort ret og rigtighed for sig og betalt sine skatter til fastsat tid. At han har stået sig godt, er der ingen tvil om: i 1661 eiede han 2 ½ spand korns skyld i gården Skjørestad og 1 vett i Vigrestad, og året efter opføres han tillige med 5 vetter korn i Holen; dertil drev han laxefiske i Figgjo. Det bedste bevis på hans velstand er imidlertid, at han tiltrods for de store byrder kunde låne kapitelsfogden Hans Knutsen Bang kontante 50 riksdaler, hvad der vil svare til omtrent 1200 kroner i nuværende værdi (1916). Dette foregik forinden hr. Lauritz i 1669 indgik sit sidste ægteskab med den velstående fogeddatter Mette Lem, i det Hans Bangs gjeldsbrev sees datert 21.1.1667 [Jæderens tingbog 1682]. Hr. Lauritz's formand i Lye, mag. Elias Agricola, var en lærd og meget dygtig geistlig, der nød høi anseelse; det har derfor neppe været let at følge efter i embedet. Men om hr. Lauritz nævnes intet uden godt; han tilhørte også ved sine ægteskabelige forbindelser kjærnen af stiftets geistlighed og havde visselig været en dygtig kirkens tjener og ungdommens lærer, da han efter 21 års embedsførsel afgik ved døden på Lye prestegård den 3.4.1674, begravet den 15.4 ved Time. Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius var gift tre gange, deraf de to med bispedøtre: - Gift første gang 1654 på Lye med Ellen Wegner, som da var enke efter sogneprest til Lye mag. Elias Jacobsen Agricola. Hun var født 17.11 1624 i Kjøbenhavn og blev begr. 21/2 1666 ved Time kirke; datter af biskop i Stavanger stift mag. Thomas Cortsen Wegner og første hustru Cecilie Yacobsdtr. Brender. I et felt på altertavlen i Time kirke er i tre linier malet i ophøiede bogstaver: M. E. I. A. E. T. D. W. | H. L. B. S. | 1666. De betyder: Magister Elias Jacobsen Agricola | Ellen Thomas Datter Wegner | Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius. Altertavlen er da formentlig skjænket til kirken af hr. Lauritz i 1666 til minde om hans i dette aar afdøde hustru og hendes tyende geistlige ægtefæller. I dette ægteskab havde hr. Lauritz tre døtre. - Gift andre gang 28.11.1666 i Stavanger med Rebekka Humle, som døde på Lye allerede 1667 uden at efterlade born, begravet 20.12.1667; skifte holdtes 12.6.1668. Hendes forældre var biskop i Stavanger stift mag. Marcus Christensen Humble og første hustru Ingeborg Andersdatter Beske. - Gift tredje gang omkring 1669 på Stangeland i Avaldsnes med Mette Lem, født 7.2.1652 og død 2.11.1707 i Stavanger; datter af kapitelsfoged og forvalter over Utstein kloster Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter. I dette ægteskab havde hr. Lauritz to døtre. Da hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius er kognatisk stamfar til hele den Sundt'ske slegt, skal i det følgende meddeles en kort oversigt over hans trende hustruers familier. -------------------- Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius efterlod, som foran meddelt, tre børn af første ægteskab med Ellen Wegner og to børn af tredje ægteskab med Mette Lem: Tre barn med Ellen Wegner: 1) Adriane Lauritsdatter Sysenvindia, født 10.8.1654 på Lye, blev gift med Ove Dal, født 1660 på Vestereide i Fjelberg og død 1695 i Christianssand; søn af toldvisitør i Nerstrands distrikt Oluf Jensen Aarhus fra Jylland og Karen Ovesdatter Dal. 2) Kirsten Lauritsdatter Sysenvindia, født 24.6.1656 på Lye og begravet 29.5.1732 i Egersund. Gift 1. gang i 1691 med skibsfører Johannes Hermansen i Egersund. Gift 2. gang den 8.12.1695 med skibsfører Peder Andersen Sundt i Egersund. Stamforældre til slegten Sundt. Gift 3. gang den 4.12.1701 med skibsfører Hans Enersen i Egersund. 3. Karen Lauritzdatter Sysenvindia, født 1659 paa Lye, var i Christianssand i 1704, da hun i skrivelse af 18.8 dette året til statholderen bad om bistand til at få sin farsarv udbetalt af værgerne hr. Botte Friis til Lye og hr. Jørgen Friis til Suldal. Hun var dengang ugift og kan således neppe have efterladt børn. To barn med Mette Lem: 1) Ellen Rebekka Lauritzdatter Sysenvindia, født omkring 1672 på Lye, var i 1695 gift med Knut Knutsen Westlye, født omkring 1669 på Vestly i Time sogn og begravet 3.1.1749, 80 år gammel, i Stavanger, hvor han tog borgerskab 24.3.1698 som skibsfører og handelsmand og hvor han i mange år var kæmner og fattig forstander. Hans far var klokker i Time og bragte den prestebolet beneficerte gård Vestly. 2) Laurentia Lauritzdatter Sysenvindia, født 1674 på Lye [som posthum datter opkaldt efter faderen] og begravet den 1.2.1698 i Stavanger. Gift 26.5.1696 i Stavanger, i sin stiffar stiftsskriver Lauritz Friis' «stue», med Anders Rasmussen Dahle, født 1650 på Dale i Hetland og begravet den 5.3.1700 i Stavanger, hvor han var en velstående kjøbmand og eiede 1 ½ pd. korn i Dale; skifte holdtes 22.3.1700, kun et halvt år efter at boet var opgjort 24.7.1699 efter hans ældre bror Lars Rasmussen Dahle, der blev begravet den 19.5.1699, 51 år gammel.

Notater:

Navn:
S.H. Finne-Grønn skriver i "Den vestlandske slegt Sund" fra 1916:
Den første gang, dette merkelige navn forekommer, er i aaret 1647, da nævnte Lauritz indføres i Kjøbenhavns universitetsrratrikel som student, og senere gjentages det i 1665, da broderen Bernt immatrikuleres. Da disse brødres forældre ikke har navne, hvorfra det kunde overføres, maa det antagelig være et latinisert stedsnavn. og det eneste som cia kan tænkes er gaarden Sysvin, nu Sysen, i Ulvik. Herfra skulde da familien Berntsen i tilfælde skrive sig.

Lauritz giftet seg med Mette Iversdatter Lem ca. 1669, Avaldsnes, Rogaland, Norway. Mette (datter av Iver Nielsen Lem og Anne Hansdatter) ble født 7 Feb 1652 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 2 Nov 1707, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lye, Time, Rogaland, Norway; Bruker av Lye i perioden 1654-1674: Laurits Berntson (Laurentius Bernhardi Sysinvindius), død 3.4.1774, skifte 26.6. til 21.9. samme år, foreldre Adriane Jensdatter Trane [1607-1677] og rådmann Bernt Berntson [1598-] i Stavanger. Laurits var student frå skulen i Stavanger 22.7.1647. Gift 1. gang ca. 1654 med enka Elen Tomasdatter Wegner, sjå ovanfor. Arkivar Finne Grønn fortel (i Familien Sundt) at ho vart gravlagt ved Time kyrkja 21.2.1666. Gift 2. gang med Rebekka Markusdatter Humble, gravlagt 20.12.1667, foreldre Ingeborg Andersdatter og biskop Markus Kristianson Humble. Gift 3. gang med Mette Ivarsdatter Lem, Stangaland (1.4.a) i Stangaland (Karmøy), født 7.2.1652, seinare gift med Gjøde Gjødeson, sjå nedanfor. Barn i 1. ekteskap: 1. Adriane, født 10. aug. 1654, var (1682) gift med løytnant Ove Dal. 2. Kirsten, født jonsokdagen 1656, gravlagt 29.5.1732 (mest 80 år), gift 1. gang med Johannes Hermson i Eigersund; gift 2. gang 8.12.1695 med Peder Anderson Sundt; gift 3. gang med sr. Hans Einarsson, Egersund. 3. Karen, truleg ugift, skreiv 18.8.1704 frå Kristiansand til stathaldaren og bad om å få den arven som var fallen på henne etter faren. Formyndarane henner var prestane Botte Friis på Lye og Jørgen Friis i Suldal. Barn i 3. ekteskap: 4. Elen Rebekka, født ca. 1672, Vestly (1.8). 5. Laurentia, født ca. 1674, gravlagt 1.2.1698, gift med borger i Stavanger Anders Rasmusson, Dale (6c) i Riska, født ca. 1650, gravlagt 5.3. 1700. Tenarar i 1665 var Ingebret Jonson, 30 år, og Ola Gunderson, 26 år. Nils Svenson, 21 år, var gjetar.
• Slektsbok: Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 16 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Bernt giftet seg med Adriane Jensdatter Trane ca. 1624, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. Adriane (datter av Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane) ble født 1607; ble begravet 20 Jun 1677, Domkirken, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Stavanger, Rogaland, Norway; Adriane Jensdatter, som ovenfor anført mag. Jens Jørgensens ældste datter, blev begavet den 20.6.1677 i Stavanger, hvor hun blev gift ca. 1624 med Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, hvor han fik borgerskab 17.1.1624, kæmner 1629, ildstedsinspektør 1635; rådmand fra 6.11.1634 til 1670; begravet 22.5.1674. Under 6.8.1668 fik han borgerskabets skudsmål: «at han som en ærlig mand sig udi sin bestilling haver skikket, saa ingen i ringeste maade sig over ham kan have at besvære, mens han idelig og stedse raadstuen haver opvartet og retten betjent, takkendes hannem godt for tro og flittig tjeneste i alle maader». Hans forældre var den velstående handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fung. borgermester 1619, 1620 og 1630, og første hustru Johanne Lauritzdatter. Bernt og Adriane havde otte børn, hvoraf sønnerne Lauritz og Bernt førte tilnavnet Sysenvindius (*), også skrevet Syssenvindius: 1) Jens Berntsen, født 1626 og død 1678, kjøbmand og 1666 kæmner i Stavanger ; gift med Anne Samuelsdatter Østraat, datter af lensmand i Høiland Samuel Pedersen Vatne [som igjen var søn af sogneprest til Høiland hr. Peder Jensen og Magdalene Svendsdatter] og Maren Pedersdatter Blok. 2) Hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, føft 1627, se s. 19. 3) Anne Berntsdatter, levede i 1691. 4) Adriane Berntsdatter, født 1633 og begravet 8.8.1704 i Stavanger. Gift først med Hans Pedersen, byfoged i Stavanger fra 8.6.1662, rådmand 26.7.1667, begravet 26.12.1673; derpå gift med Søfren Lauritzsen Hilmann, død 15.12.1680, skifte 16.4.1684 i Stavanger, søn af kæmner Lauritz Søfrensen. Adriane efterlod kun to børn af sit første ægteskab: Bernt Hansen, levede 1708, og hr. Peder Hansen Wallenberg, født 19.3.1665, der blev sogneprest til Hornum i Jylland. 5) Peder Berntsen, født 1635 og begravet 26.4.1695, fattigforstander i Stavanger; gift ca. 1670 med Karen Aanonsdatter, som da var enke efter, guldsmed Gabriel Jochumsen Kirsebom, der døde 12.6.1669. Peder efterlod børnene: Bernt, Margrete, Elisabeth og Else. 6) Vibeke Berntsdatter, født 1638 og begravet 16.12.1706 i Stavanger; gift først med guldsmed i Bergen fra 9.9.1669, i Stavanger fra 1672 Nicolaus Bült fra Lübeck, og derpå [før 1684] med Peder Lauritzsen, som døde barnløs før 1706. Vibeke efterlod børnene Cathrine og Adriane Marie Nicolaidøtre. 7) Svend Berntsen, student 1663, hører ved Stavanger skole, begravet 28.8.1673, ugift. 8) Bernt Berntsen Sysenvindius, født 1644, blev student 1665 og levede 1679.
• Borgerskap: 17 Jan 1624, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, den yngre, søn af rådmand Bernt Berntsen, borgen den 17. jan 1624, drev handel; rådmand 6. nov. 1634; begravet 22. mai 1674. Gift (før 31. jan. 1637) med Adriana Jensdatter Trane, begravet 17. jun. 1677, datter af Mag. Jens Jørgensen og Kirsten Christensdatter Trane.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Stangeland, Karmøy, Rogaland, Norway; Bruker av Stangeland mellom 1652-1665: Ivar Nilssen Lem, død 1658, son til fogd i Brunla Nils Pedersen Lem og kona Mette Pedersdatter. Ca. 1650 gift med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter, enka etter kapellan i Stavanger Laurits Jonassen. Ho vart seinare gift opp att med neste brukar her på Stangaland. Barn: 1) Mette, født 1652, gift 1. gang med sokneprest i Lye Laurits Berntsen Sysenvindius, gift 2. gang med sokneprest til Lye Gjøde Gjødesen Glambech. Ivar Nilssen Lem var fogd over Utstein kloster sitt gods og må ha kome hit til Stangaland ikring 1650 eller like etter, for dottera skal vera født her på garden. På tinget 17.11.1655 let han tinglesa eit makeskiftebrev med kongen slik at han fekk utgitt 1 ½ pund korn i Stangaland «i akkord dobbelt så mye gods Ivar igjen har lagt ut». Makeskiftebrevet er datert Kjøbenhavn 11.6.1655. Berre tre år seinare døydde han, og Anna sat som enke nokre år til ho i 1665 gifta seg opp att med Tormod Torfæus.
• Slektsbok: Anna Hansdatter, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes. Eldste barn til Hans (Gabrielsen?) og Sophie Danielsdatter. Gift andre gang ca. 1650 med Iver Nielsen Lem, død 1660 på Stangeland i Avaldsnes, foged på Utstein kloster og forvalter over Apostelgodset; en rig mand. Søn af foged i Brunla Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter Ett kjent barn: 1) Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen.

Iver giftet seg med Anne Hansdatter ca. 1650. Anne (datter av Hans Jensen og Susanne Danielsdatter) ble født 1622; døde 16 Des 1695, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Stangeland, Karmøy, Rogaland, Norway; Bruker av Stangeland mellom 1652-1665: Ivar Nilssen Lem, død 1658, son til fogd i Brunla Nils Pedersen Lem og kona Mette Pedersdatter. Ca. 1650 gift med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter, enka etter kapellan i Stavanger Laurits Jonassen. Ho vart seinare gift opp att med neste brukar her på Stangaland. Barn: 1) Mette, født 1652, gift 1. gang med sokneprest i Lye Laurits Berntsen Sysenvindius, gift 2. gang med sokneprest til Lye Gjøde Gjødesen Glambech. Ivar Nilssen Lem var fogd over Utstein kloster sitt gods og må ha kome hit til Stangaland ikring 1650 eller like etter, for dottera skal vera født her på garden. På tinget 17.11.1655 let han tinglesa eit makeskiftebrev med kongen slik at han fekk utgitt 1 ½ pund korn i Stangaland «i akkord dobbelt så mye gods Ivar igjen har lagt ut». Makeskiftebrevet er datert Kjøbenhavn 11.6.1655. Berre tre år seinare døydde han, og Anna sat som enke nokre år til ho i 1665 gifta seg opp att med Tormod Torfæus. Bruker av Stangeland mellom 1665-1720: Tormod Torvesen (Tormod Torfæus), født 1636, død 1719, son til Torve Erlandsson og Tordis Bergsveinsdatter på Engøy i Gulbringe syssel på Island. Gift 1. gang i 1665 med Anna Hansdatter, født 1620, død 1695, dotter til Hans Jenssen i Feda og kona Susanne Danielsdatter og enka etter førre brukar. Gift 2. gang i 1709 med Anna Hansdatter, født ca. 1660, dotter til Hans Petersen Gammel og Maren Klausdatter i Stavanger. Begge ekteskapa var barnlause.
• Slektsbok: Anna Hansdatter, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes. Eldste barn til Hans (Gabrielsen?) og Sophie Danielsdatter. Gift første gang med mag. Lauritz Jonassen, student 1630, mag. 21.5.1639, lektor theologisk og kapellan i Stavanger fra 16[35] til sin død omking 1650. Havde flere børn i 1641. Søn af sogneprest til Stavanger Domkirke mag. Jonas Jensen og Margrete Svendsdatter. To kjente barn: 1) Peder Lauritsen, levede 1682 i Stavanger. 2) Lauritz Lauritzen, født 1650 i Stavanger, deltog til orlogs under den hollandske admiral Sweers ved Solisbay og ved Sicilien Gift andre gang ca. 1650 med Iver Nielsen Lem, død 1660 på Stangeland i Avaldsnes, foged på Utstein kloster og forvalter over Apostelgodset; en rig mand. Søn af foged i Brunla Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter Ett kjent barn: 1) Mette Iversdatter Lem, født 7.2.1652 på Stangeland og begravet den 11.11.1707 i Stavanger. - Gift første gang ca. 1669 i Avaldsnes med hr. Lauritz Berntsen Sysenvindius, sogneprest til Lye. - Gift andre gang i desember 1674 med hr. Gjøde Gjødesen Glambeeh, student 1670, sogneprest til Lye fra 1674 til sin død 1684. Tilhørte en bergensk familie. - Gift tredje gang ca. 1686 med Lauritz Lauritzsen Friis, født 8.2.1652, stiftsskriver og postmester i Stavanger, hvor begravet den 3.12.1709 (Han ble gift påny 8.5.1708 sammesteds med Anna Cathrine Jensdatter Godtsen. Gift tredje gang 9.7.1665 i Kopervik med historiografen Tormod Torfæus, født 27.5.1636 på Engøy i Gulbringe syssel på Island og død 31.1.1719 på Stangeland; søn af sysselmand i Arnesyssel Torve Erlandssøn og Tordis Bergsveinsdatter. Torfæus blev gift påny 1709 med Anne Hansdatter Gammel, født omkring 1660 i Stavanger, datter af rådmand Hans Petersen Gammel og hans andre hustru Maren Clausdatter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Den velstaaende handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fungerende borgermester 1619, 1620 og 1630. Gift første gang med Johanne Lauritzdatter. De hadde en sønn: 1) Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, gravlagt 22 Mai 1674 i Stavanger domkirke. Efter Johanne Lauritzdatters død ægtede Bernt Berntsen Idchen Svendsdatter og fik med hende to sønner: Svend Berntsen, der levede 1639, og Jørgen Berntsen, der tog borgerskab 16.1.1638 i Stavanger og døde der ca. 1645. Gift ca. 1638 med Karen Schive, der levede endnu 1681 på Naig; datter af byfoged i Stavanger Torn Søfrensen fra Skive i Jylland og Sidsel Pedersdtr. Karen blev gift påny ca. 1646 med sorenskriver i Ryfylke Thomas Christensen [som da var enkemand efter Ellen Hansdatter, skifte 24.1.1640]. To børn: 1) Maren Jørgensdatter, født. 1639 og begravet 2.12.1691 i Stavanger, hvor gift med tolder Johan Petersen Friis, født 1610 og begravet 12.8.1691. Deres eneste barn, hr, Jørgen Friis, blev sogneprest til Suldal. Johan Petersen Friis, efter hvem skifte holdtes 13.8.1691, efterlod af et tidligere ægteskab med Svaneche Bottesdatter tre born: hr. Botte Friis. sogneprest til Lye, Henning Friis, i Holland 1591, og Annechen Friis, som ægtede bispesønnen Jacob Thomasen Wegner.
• Borgerskap: 1595, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, født ca. 1570, formentlig fra Vendsyssel; kræmmer, var byfoged 1599, rådmand fra 1605; fungerende borgermester 1619, 1620 og 1630; død 20. decber 1634-22. mars 1637. Gift 1. Gang med Johanna Lauritzdatter Gift 2. Gang med Idchen Svendsdatter, 1664, datter af borger Svend Perssøn

Bernt + Johanne Lauritsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Den velstaaende handelsmand i Stavanger Bernt Berntsen, født ca. 1570 og død 1636, nævnes som rådmand 1605 og fra 1617 til 1635, fungerende borgermester 1619, 1620 og 1630. Gift første gang med Johanne Lauritzdatter. De hadde en sønn: 1) Bernt Berntsen, født ca. 1598 i Stavanger, gravlagt 22 Mai 1674 i Stavanger domkirke.
• Borgerskap: 1595, Stavanger, Rogaland, Norway; Bernt Berntsen, født ca. 1570, formentlig fra Vendsyssel; kræmmer, var byfoged 1599, rådmand fra 1605; fungerende borgermester 1619, 1620 og 1630; død 20. decber 1634-22. mars 1637. Gift 1. gang med Johanna Lauritzdatter Gift 2. Gang med Idchen Svendsdatter, 1664, datter af borger Svend Perssøn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Mag. Jens Jørgensen, som s. 13 anført biskop Jørgen Eriksens ældste søn, var født ca. 1578, blev indskrevet som student i Wittenberg 29.7.1596, i Rostock i juli 1599, sogneprest til Hammer i Bergens stift 1604, sogneprest til Stavanger Domkirke 1608 ; kannik 15.8.1608. Tog for sygelighed afsked 11.6.1610 og var senere handelsmand i Stavanger, hvor han eiede hus og flere fartøier. Fik 2.1.1620 frihed for al borgerlig tyngsel og levede endnu i 1640. Hans hustru Kirsten Trane, en meget driftig kvinde, med udpræget forretningssans, var datter af foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene Christen Christensen Trane og Magdalene Nilsdatter. Kirsten levede endnu i 1660 og havde i sit ægteskab fem børn, som blev gift og tildels antog sin mors slegtsnavn Trane: 1) Adriane Jensdatter, gift med rådmand i Stavanger Bernt Berntsen, se ndfr. 2) Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651. 3) Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler. 4) Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var. 5) Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.
• Borgerskap: 2 Jan 1620, Stavanger, Rogaland, Norway; Mag. Jens Jørgensen, søn af biskop Jørgen Eriksen; havde været sogneprest i Stavanger; fik 2. jan. 1620 kongelig bevilgning til at drive handel og at være fri for al kongelig og borgerlig tynge; 1645. Jens Jørgensen var født omkring 1578, han hadde først i 4 år været sogneprest til Hammer ved Bergen Gift med Kirsten Christensdatter Trane, død 1660, datter af rådmann Christen Trane.

Jens giftet seg med Kirsten Christensdatter Trane ca. 1602, Stavanger, Rogaland, Norway. Kirsten (datter av Christen Christensen Trane, den eldre og Karen Povelsdatter) ble født ca. 1584 , Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hvem var mor til Christen Tranes barn; Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge? av Randi Rostrup Christen Trane kom til Norge i begynnelsen av 1570-årene, trolig fra Danmark. Den 5/8 1573 er han første gang nevnt som Jørgen Daas fogd på Utstein kloster, fra 1588 som rådmann i Stavanger. Det var han også ved kongehyllingen 1591, da han den 13/4 ble nevnt som «Christiern Tranne» sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. Senere samme år var han blitt kongens fogd i Stavanger len, et embede han hadde til sommeren 1599, da han må ha sagt det fra seg. I tillegg drev han det stort som kjøpmann. Han var en av byens ledende borgere, eide skip, flere hus og drev en omfattende handel med bl.a. import av varer fra utlandet. Christen Trane døde som borger i Stavanger «civis Stavangriensis» den 12/7 1600, 67 år gammel. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavangerområdet. Den viktigste kilden til opplysninger om slekten Trane i Norge er Axel Kiellands bok om familien Kielland fra 1897, hvor over 30 sider i sin helhet er viet Traneslekten. Hans oversikt er mest utfyllende for den ovennevnte Christen Trane, med hovedvekt på etterkommerne etter hans sønnedatter Elisabeth Christensdatter Trane gift med fogd Søren Pedersen Godtzen, som senere ble borgermester i Stavanger. For de andre delene av slekten er Kiellands opplysninger langt mer sparsomme og tentative. Det gjelder også Christen Tranes kone. Magdalena Nilsdatter En opplysning fra en gammel våpenbok fortalte att Christen Trane var gift med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann i Stavanger Nils Jensen [Semeling]. Denne opplysningen kjente Axel Kielland til og skrev videre: «Hun er maaske identisk med den "Gammel Magdalena", som findes nævnt i Stavanger 1605 og 1606.» Kiellands «maaske» er stort sett oversett i ettertid, man har uten noe spørsmålstegn eller «kanskje» skrevet at Christen Tranes kone Magdalena Nilsdatter overlevde sin mann og at hun var mor til hans barn. Det finnes imidlertid ikke noe som kan bevise at den «Magdalena paa Marcken» som betalte 2 mrk. i leidang «for sig och it par hus» i 1604 (listen er datert 9/1 1605) og den «Gammel Magdalene» som samtidig betalte 1 mrk. i grunnleie, (disse to er trolig den samme) er identiske med Magdalena Nilsdatter. Karen Povelsdatter I 1952 kom imidlertid Asgaut Steinnes frem med nye og oppsiktsvekkende opplysninger: «Av eit brev som er dagsett Stavanger 18. mars 1593 (...). Dette brevet, som er forvitneleg på meir enn ein måte, har lenge lege uansa i Riksarkivet av di det har vore ufullstendig registrert. Det tek til såleis: "Kiendis ieg Euindt Johanßønn paa Weßbye, paa Findøenn och giører for alle witterlige med thette mitt obne breiff. att ieg med min eigen, och min hustrues Anne Thørrißdaatters, och mine børns, ia, willie, och sambttøcke, haffuer soldt, wntt, och eptterladett, och nu med thette mitt obne breffs, krafftt, och magtt, skøder, och affhender, en min oedels grunder y Staffuanger legendis, som kaldis Yttere Schaugenn, som er en halffue partt y saamme forne grundt, legendis nest neden opthill thend grundt Indre Schaugenn, som salige Erich Roßenkrantzis arffuinger nu følger. medt hindis breide och lengde fra Warbierg, och lengst nedt paa siøenn, saa witt som saamme grundtz boeluerck thet nedrecker och med hindis hauge rum, offuen for gadenn, baade y bredenn, widenn, och lengdenn, som saamme grundt, och hauge rum, aff arildtz thidt, forefunden, och begreben weritt haffuer, fra mig, och forne min quinde, børnn, och alle mine arffuinger, och thill erlig, wiiß, och welact mandt Christenn Tranne, raadmandt y Staffuanger, och hans hustrue Karrine Pouelßdaatter, eller thieris børnn, och sande arffuinger, och ep[tter]kommer, att haffue niude, bruge, och beholde, for ett fritt, och frelßelig kiøb, eigen, och heffdt. Och kiendis ieg mig for saame halffue grundt, att haffue bekommett, och oppeborritt aff forne Christenn Tranne fuldt werdt och godt bettalling, saa ieg well adnøies, med minste och mieste pending, som y woris kiøb kom, och oß emellum schiltt wor, och enddaa her foruden, wdj skyttnings øura, och foræring, gaff hand forne min quinde Anne Thørrisdaatter, en nye brun engeist kiorttell godt for siuff daller."» Dette brevet ble forøvrig fremlagt på bytinget i Stavanger 23/11 1680 i forbindelse med en eiendomstvist, men ble da ikke gjengitt i sin helhet og konen var heller ikke nevnt. Steinnes skriver videre: «Brevet opplyser elles m.a. at kona til Kristen Trane i 1593 heitte "Karrine Pouelßdaatter", og talar to stader om "thieris børun" eller "theris barnn". Eg peikar på dette av di det vanleg har vori lært at kona til Kristen Trane og mor til borna hans var Magdalena Nilsdotter, dotter til lagmannen Nils Jonsson eller Jensson, som var av Losna-ætta (Valdres-greina). Opplysninga om at Magdalena Nilsdotter var gift med Kristen Trane, står i ei gamal våpenbok og kan vel i seg sjølv vera rett. Men våpenboka seier ikkje noko om at Magdalena var mor til borna hans. Så framt ho er identisk med den "Gammel Magdalena" som er nemnd i Stavanger 1605 og 1606 (A. Kielland, Familien Kielland. s. 223), kan samanhengen vera den at Kristen Trane har vorti enkjemann og har gift seg med Magdalena Nilsdotter på sine gamle dagar.» Johannes Elgvin overser at det Steinnes her setter frem er en uverifisert hypotese, i sin bok om Stavanger bys historie slår han uten videre fast at Karen Povelsdatter var Christen Tranes første kone. Av en herredagsdom fra 1607 fremgår det imidlertid at Karen Povelsdatter overlevde sin mann og ble gift på nytt før mai 1603 med Søren Jensen [Landgrav] fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester. Dommen er datert Stavanger 3/8 1607: «Dom emellom Søffren Jensønn, raadmand i Stauanger paa thend enne och Jacob Jørgenszen, laugmand i Bergen, paa thend anden side, daterit Stauanger thend 3 augusti anno 1607, liudendes vt seqvitur. Wij Christian thend fierde, etc. For oss war schicket Søffren Jensen, raadmandt i wor kiøbsted Stauanger, som haffde her i rette steffndt osz elsk: Jacob Jørgenszen, laugmand i wor kiøbsted Bergenn, och haffde hannvm thillatalle for hand wdj Søffrenns frauerelssze haffuer dømbt paa hans høstru Karin Powellsdatter belangende thrende ancker, som Claus Pouellsen aff Oddeuald affhendiget thill fore hans høstru effther hans handschrifftis liudelssze, och at laugmanden icke haffuer willet achte thet forskud och opsettelse, som hans høstru giorde i thend sag thill hans egenn hiemkombst, men formelder i sin dom, at hun haffuer hafft Rasmusz schriffuerthill hindes fuldmechtig, endog hand ingen fuldmagt ther paa hafft haffuer. Thisligeste at Jacob Jørgensenn wdj hans dom haffuer wdelugt Søffren Jensens naffnn, saa [dvs. som] hand dog formiener borde at werre boitz uerge, for det thridie at hand haffuer tilldømbt Søffren Jensens høstru kost og thering at vdgiffue, wanseet at hans høstru icke schall haffue forholdet same ancker emod Claus Pouelsens handschrift, huor offuer hand war komen paa stor omkostning och penings vdgifft, formienende sig thet wdinden stor wret at were skiedt, och ther om wdj rette lagde same domsbreff, daterit paa Stauangers radhuus anno 1603 thend 2 maij, som vdj miening och beslutning medførde, huorledes Karin Poffuelsdather, effther at hun wdj thend sag haffuer werit steffndt thill radstuen, haffuer hun thid opschicket Rasmus schriffuer med hindes schrifftlige suar och forsedt at fremlegge, huilcketsaa, och huis hindesfuldmechtige widere kunde angiffue, hun begierit dom och rett vdj sagenn, effter huilken leiglighed och sagens omstende, saa Karin Poffuelsdatter haffuer befatted sig medt the ancker, ther hinde huercken wdj pant eller foruaring war thillstillet, huoroffuer forne Karin Pouelsdather findes thilldømbt paa sin egen euentyr och omkostning at lade Anders Green sine anker hiemføre. Men huad Anders Greens hinder och omkostning belanget, for at same hans ancker war hannem forholdet, therudinden haffde Karin Poffuelsdatters fuldmechtig sig besuerit i thend sag icke at haffue fuldmagt noget at suare, men effther hans begiering thend sag at were opsadt thill neste raadstuether, effther, huilcket hannom och paa Karin Poffuelsdatters weigne er wederfarit, som same domsbreff i sig sielff wider forklar och vduiszer. Tha møtte nu at suare forne Jacob Jørgenssen och ther hosz berette, at efftherdj Anders Greens fuldmechtig laa her i byen och foruachted sin rett och Søffren Jensszenn icke tha wart thilstede, wiste hand icke samme sag ther for hannom wdj retten fantz indsteffnit, retten at kunde weygre, endog Karin Thran is hosbonde icke thilstede waar, och mente ther hoes, att effterdj hun war mechtig forne gield at sette och same ancker at arestere, tha war hun och mechtig, sønderlig tha hun wdi hindes hosbonndtz frauerelssze hindes fuldmechtig fremschicket, at suare loug therfore, och mente sig ingen wret for Søffrenn Jenszen herudinden at haffue thillføiet, med flere ord, thennom therom emellom forløb: Tha effter thilltale, giensuar och thend sags leighghedt, sagde wij therpaa saa aff forrette, forne laugmantz domb lougligen dømbt at wehre, och bør wed sin fuldemacht at staa, och Søffrenn Jenszen forplicht werre, at g iffue Jacob Jørgenszen kaasthold wdj thette maall effter billig kiendelssze. Datum vt supra.» At denne Karen Povelsdatter er identisk med enken etter Christen Trane kommer frem ved at hun ett sted i samme dom kalles «Karin Thranis» (dvs. Tranes kone eller enke). Av sammenhengen fremgår det tydelig at det her ikke er snakk om to forskjellige kvinner. Videre blir det klart at Karen Povelsdatter har opptrådt på ektemannens vegne allerede før 2/5 1603. Christen Trane døde som nevnt sommeren 1600 og hun har da giftet seg på ny et år eller to senere, trolig i 1602 eller i begynnelsen av 1603. Søren Jensen og Karen Povelsdatter hadde etter alt å dømme ingen barn. I Stavanger hospitals regnskap er også Karen Trane nevnt i 1614 (mellom den 22/1 og 12/3): «Ithem giffuet Karenn Thrannis for 14 allen lerrit thill schiortter thill Peder Holltte — 1 daller». Originalteksten er imidlertid ledsaget av en fotnote: «Formodentlig enke efter Peder Kristensen Trane (Stamtavle over fam. Kielland s. 255)». Til det er å si at dette ble skrevet i 1906, nesten 50 år før Asgaut Steinnes første gang bragte Karen Povelsdatter frem fra fortidens mørke. At Karen Povelsdatter fortsatt kaltes «Karen Thrannis» i 1614, hele 14 år etter Christen Tranes død og etter å ha vært gift med Søren Jensen i over 10 år, kan tyde på at hun må ha vært gift med Christen Trane i lang tid. Det var forøvrig ikke så helt uvanlig på den tiden at en enke ble kalt med sin forrige ektemanns navn selv om hun var gift påny. Det finnes flere eksempler på det, særlig hvis den første ektemannen var en prominent person. Av dette kan vi nå konkludere med at Magdalena Nilsdatter utvilsomt må ha vært Christen Tranes første kone. Men hvem av de to konene var mor til hans fire barn? Christen Tranes fire barn — oppkalling Christen Tranes fire kjente barn er Magdalena, Christen, Povel, og Kirsten. De tre siste er nevnt i en rekke sammenhenger i samtidige kilder og på en måte som ikke levner noen tvil om at de var søsken og heller ingen tvil om hvem deres ektefeller var. De fleste av deres barn er også kjent. Magdalena Christensdatter er imidlertid kun nevnt ett sted, i «Paul Tranes Stambok» (se mer om henne nedenfor). Ser vi på oppkallingen av disse fire barna er det nærliggende å tenke at Magdalena må være oppkalt etter Christen Tranes første kone, slik skikken var på den tiden, og Povel etter sin morfar. De er derfor trolig av annet ekteskap. Magdalena kan imidlertid også ha vært en datter av Magdalena Nilsdatter, for hvis moren døde før barnet var døpt, f.eks. i barselseng, ville en datter få morens navn. Hverken Christen Tranes, Magdalena Nilsdatters eller Karen Povelsdatters morsnavn er for tiden kjent og kan derfor ikke gi oss noen hint om hvem datteren Kirsten er oppkalt etter. Vi kan også merke oss at det ikke finnes noen Nils blant barna, oppkalt etter Magdalena Nilsdatters far. Dette behøver ikke å bety noe, for det kan ha vært flere barn i begge ekteskap som døde før de ble voksne. Oppkalling av Kirsten, Christen og Povels barn burde kunne gi et hint om navnet på moren, men mønsteret er ikke entydig. Kirsten giftet seg ca. 1602-03 med magister Jens Jørgensen, sønn av biskop Jørgen Eriksen og bispedatteren Adriane Jensdatter Schjelderup. Deres sju barn som vokste opp var Jørgen, Adriane, Christen, Lisbet, Kirsten, Karen og Karen, rekkefølgen noe usikker, men sånn omtrentlig. Christen ble 1607 gift med Anne Jensdatter fra Køge, en halvsøster av biskop Laurits Scavenius' kone Mette Ditlefsdatter Fox (eller Fos). Navnet på halvsøstrenes mor er ikke kjent, men begge hadde en datter med navnet Anne, som kan tyde på at dette muligens var morens navn. Deres kjente barn var Anne, Elisabeth, Christen og Mette, rekkefølgen forholdsvis sikker. Povel Trane ble prest i Nes på Romerike og giftet seg i 1611 med Ellen Svendsdatter, trolig en datter av presten Svend Nielsen på Eidsvoll og hans kone Anne. Deres kjente barn var Anne, Christen og Samuel, rekkefølgen uviss. Så lenge Povels datter Anne mest sannsynlig er oppkalt etter barnets mormor og derfor neppe har sammenheng med at også Christen hadde en datter med dette navnet (trolig også oppkalt etter sin mormor), er det bare ett kvinnenavn som går igjen i to av de tre barneflokkene: Elisabeth/Lisbet. Det hjelper oss ikke mye her. At to av Kirstens døtre heter Karen peker i retning av at moren hennes var Karen Povelsdatter, men viktigere er det at ingen av døtrene heter Magdalena. Konklusjonen så langt må allikevel bli at alt i alt er det få spor oppkalling kan gi oss i dette tilfellet. Karen Povelsdatters død og skifte Det har hittil ikke vært kjent når Karen Povelsdatter døde, men følgende utdrag fra Stavangers rådstuerettsprotokoll den 13/8 1622 kan gi en ganske god pekepinn om det: «Hæderlige og vellærde mand Hr. Povel Trane, sogneprest til Nes prestegjeld i Oslo stift, lod for retten læse og paategne hans skriftlige med egen haand underskrevne seddel, derudi han bekjender, fra sig og sine arvinger og til hans broder Kristen Trane og hans arvinger at have skjødet og afhændet en gaard i Stavanger, kaldes Nygaard, til evig eiendom. — End haver Kristen Trane, Hr. Povel Trane og mag. Jens Jørgensen ladet ved deres fuldmægtig Peiter Dornfeldt læse og paategne først en handskrift af borgemester Søfren Jensen udstedt dat. Stavanger d. 15 mai 1616, formeldendes paa Hr. Povel Trane, at borgemester er hannom pligtig 200 rigsdaler at skulle betales til næste efterkommende foraar, den anden formeldendes paa 750 rigsdaler paa alle fore arvinger dat. Stavanger den 16 mai 1616, som skulle betales til trende St. Hansdag, den første 1617, 1618 og 1619. Herimod indlagde borgemester Søfren Jensen hans skriftlige svar, saa formeldendes: 1) Der jeg blev krævet for min handskrift med en skriftlige seddel, da haver jeg straks tilbudt dennom mit svar skriftlige efter anmodingen og begjæret, alting til godt regnskab som tilforne maatte i venlighed blive kontraheret og afregnet os emellom, som jeg endnu udi godtfolks nærværelse haver tilbudt baade skriftlig og mundtlig, og endnu tilbyder mig, om de ellers i nogen maade ville gjøre mig aflæg for min store udlæg, paa deres vegne udstaaet er. 2) Hr. Povels handskrift formener jeg at have gjort afdrag fore med interesse, dog han mig den forholder. Og begjærer at vide, hvad Hr. Povel derpaa endnu æsker.» Denne saken dreier seg åpenbart om restene av et arveskifte hvor de tre arvingene er søsknene Christen, Povel og Kirsten Trane (representert ved sin ektemann mag. Jens Jørgensen). Det vises til et dokument utstedt 16/ 5 1616 av borgermester Søren Jensen (arvingenes stefar), hvor det står at han skal betale de tre nevnte arvingene 750 riksdaler over tre år. Dette kan ikke være annet enn arv etter Karen Povelsdatter, som da må ha dødd litt før 16/5 1616. Arven bestod da trolig av midler som var delvis fastfrosset i boet og som Søren Jensen trengte tid til å frigjøre for å kunne utbetale. At det her er tre arvinger som alle har til gode midler hos sin stefar, høyst sannsynlig arv etter Karen Povelsdatter, peker klart i retning av at hun var mor til både Christen, Povel og Kirsten. Karen Povelsdatters alder og opphav Karen Povelsdatters opphav er for tiden ikke kjent. Hun kan imidlertid ikke være født noe særlig før 1553, for et av Christen Tranes barn (uten navn oppgitt) ble begravd i Stavanger Domkirke i begynnelsen av 1595. Karen må da ha vært yngre enn 43-45 år gammel, gitt at dette var et spebarn, noe det manglende navnet kan tyde på. De to sønnene Christen og Povel ble begge innskrevet som studenter i Rostock 1603 og var da trolig omkring 20 år gamle, dvs. f. ca. 1581-85. Datteren Kirsten giftet seg ca. 1602-03, hvis hun da var ca. 18-20 år gammel kan hun være født ca. 1584-86. Hvis Karen selv var ca. 18 år da hun giftet seg og Magdalena var den førstefødte, f. ca. 1578, kan Karen være født senest ca. 1560-1561. Hun ville da være for gammel til å få flere barn da hun giftet seg med Søren Jensen. Av dette kan vi slutte at Karen Povelsdatter kan være født tidligst 1553 og senest 1561, mest sannsynlig ca. 1557-58. Hun ville da være ca. 45 år da hun giftet seg med Søren Jensen og ca. 59 år da hun døde, trolig våren 1616. Hennes ukjente far Povel kan da ikke være født senere enn ca. 1530 og kan derfor neppe være identisk med borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen, slik enkelte har foreslått, for de to må ha vært omtrent jevngamle. Han døde dessuten barnløs, det var en nevø og en niese som arvet ham. Povel Pedersen er nevnt fra 1575 og utover og døde mellom 1617 og 1619.
• Slektsbok: Mag. Jens Jørgensen, som s. 13 anført biskop Jørgen Eriksens ældste søn, var født ca. 1578, blev indskrevet som student i Wittenberg 29.7.1596, i Rostock i juli 1599, sogneprest til Hammer i Bergens stift 1604, sogneprest til Stavanger Domkirke 1608 ; kannik 15.8.1608. Tog for sygelighed afsked 11.6.1610 og var senere handelsmand i Stavanger, hvor han eiede hus og flere fartøier. Fik 2.1.1620 frihed for al borgerlig tyngsel og levede endnu i 1640. Hans hustru Kirsten Trane, en meget driftig kvinde, med udpræget forretningssans, var datter af foged over Ryfylke, Jæderen og Dalene Christen Christensen Trane og Magdalene Nilsdatter. Kirsten levede endnu i 1660 og havde i sit ægteskab fem børn, som blev gift og tildels antog sin mors slegtsnavn Trane: 1) Adriane Jensdatter, gift med rådmand i Stavanger Bernt Berntsen, se ndfr. 2) Lisbeth Jendatter, død ca. 1651, gift med Henrik Hansen Schurmann, sorenskriver i Jæderen og Dalene fra 1626 til 1652, borgermester i Stavanger fra 1652 til sin død 30.8.1660. Af dette ægteskab var mange børn, som brugte slegtsnavnet Schurmann og af hvilke hr. Jørgen Henriksen Schurmann blev sogneprest til Tysnes og Adriane Schurmann blev gift med sorenskriver på Jæderen Rasmus Svendsen. Henrik Hansen Schurmann blev gift påny ca. 1653 med Maren Hansdatter, der uden børn af dette ægteskab levede som enke 1676, og hun havde tidligere været gift 1632 med kjøbmand og kæmner i Stavanger, rådmand Willum Andersen, der fik borgerskab 8.1.1620 og døde kort efter 1651. 3) Jørgen Jensen Trane, skibsfører, i Egersund, hvor han var død 1663; gift med Sophie Søfrensdatter, skifte 9.8.1673, datter af saltverksforvalter i Brevik Søfren Jensen og Dorthe Nielsdatter. og således en søster af sjøhelten, admiral Cort Adeler. 4) Karen Jensdatter Trane, død 23.6.1663 i Hjelmeland, var først gift med foged i Ryfylke og fra 1643 tillige stiftsskriver Lauritz Pedersen Rasch og derpå ca. 1661 med hr. Jens Simonsen Morsing, sogneprest til Hjelmeland fra 25.5.1655 til sin død 1680, hvis anden hustru hun var. 5) Kirsten Jensdatter Trane var 1637 gift med mag. Ditlef Scavenius, rektor i Stavanger og senere 1633 sogneprest til Stavanger til sin død 1665, provst; søn af biskop i Stavanger Lauritz Claussen Scavenius [Skabo] og Marthe Ditlefsdatter Fox.
• Borgerskap: 2 Jan 1620, Stavanger, Rogaland, Norway; Mag. Jens Jørgensen, søn af biskop Jørgen Eriksen; havde været sogneprest i Stavanger; fik 2. jan. 1620 kongelig bevilgning til at drive handel og at være fri for al kongelig og borgerlig tynge; 1645. Jens Jørgensen var født omkring 1578, han hadde først i 4 år været sogneprest til Hammer ved Bergen Gift med Kirsten Christensdatter Trane, død 1660, datter af rådmann Christen Trane.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Niels + Mette Pedersdatter til Fritsø. Mette (datter av Peder Iversen til Fritsø) ble født ca. 1585 , Fritsø, Larvik, Vestfold, Norway; døde 1647, Yttersø, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Frønningen, Lærdal, Sogn og Fjordane, Norway; Lem-familien Skattematrikkelen av 1647 nemner «Mette, salig Nils Pedersen». Ho var enkje etter Nils Pedersen Lem, Huseby i Tjølling, og fut i Brunla ved Larvik. Far til Nils Pedersen Lem, Peder eller eigentleg Pieter Lem, var fødd i Brügge i Flanderen. Han rømde der i frå om lag 1570 på grunn av forfølgjingar under hertugen av Alba. Via Skåne kom han til Bergen, der han var byskrivar i 1597. Sonen, Nils Pedersen, voks opp i Bergen og vart ein av dei store jordeigarane i Sogn. Det meste av det Nils Pedersen eigde i Sogn ser det ut til at han kjøpte i ei «samla pakke». Med i den samla pakka Nils Pedersen kjøpte i Sogn var garden Kvåle i Sogndal med heile 24 laupar landskyld. Dette var største enkeltposten av dei 47 laupsbol Lem hadde i Sogndal. Det tilsvarande godset hans i Leikanger var og på heile 43 laupsbol. Her var store gardar som Husabø og Henjum med, men også «Laugmandsaas» på Frønningen, ein buplass som er «opbrent for dennem (brukarane), och slet ødde». Lagmannsås, som truleg var namnet på heile platået eller flata, skulle altså vera odelsgods for Lem-familien alt rundt 1620. Det tyder då på at Lem-familien var eigarar av Frønningen før år 1600 på grunn av odelshevdtidi som då var 30 år. Kanskje det var «Mette, salige Nils Pedersen» sitt arve- og odelsgods?
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn Lem d. ca. 1638, til Huseby fra Yttersø i Hedrum. Han var sønn av byskriver i Bergen, Peder Lem, og nevnes som fogd i Brunla len 1615-1617. Var også tolder. Eier og bruker av Huseby ca. 1620-1638. Nils Pederssøn samler en mengde jordegods efterhvert. I Tjølling eide han 1623: Huseby 15 bpd. smør, Gjerstad S m/Lamøya 9 bpd. smør, Klåstad Ned. 7 bpd. smør, Ekle 1 bpd., Refsholt 4 huder og Gloppe 13 1/2 skinn. Huseby og Gjerstad hadde han fått som pantegods av Hartvig Huitfeldt. Dessuten eide han Bakkemyr (3 bpd.) og Virgenes (2 huder) i Hedrum, Råstad i Sandar (4 bpd.), Gravdal (5 bpd.) og Våk (1 hud) i Andebu, Hårneboe i Nednes (21 skinn), Halså ved Mandal (4 bpd. og 2 t. laks). 1626 heter det i jordeboken at «Nils Pedersson er i Nordlandene og ingen vil svare på hans vegne hva han eier av odels-kjøpe- eller pantegods». Notatet er undertegnet av 3 lagrettemenn. Denne reisen til «Nordlandene» har vel hatt forbindelse med hans overtagelse av de 111 gårder, gårdparter og herligheter der, som han står oppført med i Brunla lensregnskap for 1626. De utgjorde, sammen med godset sør i landet, en skyldverdi på 450 rdl., og Nils Pedersson opplyser i jordeboken at dette jordegods «er meg av velbårne Gunde Lange, Klaus Brockenhuus og andre godtfolk innstillet, hvilket jeg ennu i hånd og hevd følger». Nils Pedersson øket sin godsmengde ytterligere, og i 1632 eide han rundt om i landet gårder, gårdparter, fiskeretter, grunnleier og andre herligheter som innbragte ham i landskyld 540 bpd. smør, 109 huder, 209 våger fisk, 43 t. korn, 7 t. laks, 10 stk. spekelaks, 2 slaktedyr, 2 sauer, 5 bukkeskinn og ca. 13 rdl. i penger. Omregnet i mynt utgjorde denne landskylden ca. 766 rdl. årlig. Nils Pedersson beholdt ikke eiendommene lenge. At han også var en streng jordherre vitnes av klager på ham fra leilendinger på Vestlandet. En rekke prosesser ble ført mot ham, men han vant de fleste. Han betraktet Huseby i Tjølling som sin hovedgård «som Jeg Sielf paa Boer» — skriver han. Gift med Mette Pedersdatter, som satt som enke på Huseby 1642. Da ble hun bøtelagt med 13 1/2 rdl. fordi hun to ganger unnlot å møte til stevning. Barn: 1) Ivar Nilsson Lem død 1664, forvalter ved Utstein Kloster, gift med Anna Hansdatter 2) Peder Nilsson Lem født 1617 d. 1663. Sogneprest i Fana. Gift med Abel Ludvigsdatter Munthe. Deres datter, Karen Pedersdatter Lem, ble gift meg oberstløytnant Chr. Holberg, og ble mor til Ludvig Holberg. 3) Kristoffer Nilsson lem.
• Bygdebok: Huseby, Tjølling, Vestfold, Norway; Nils Pederssøn hadde bodd på Yttersø som fogd for Fritsøeierne fra ca. 1615 til omkr. 1620. Hans far, Peder Lem, var byskriver i Bergen i 1597. Nils Pederssøn var gift med Mette Pedersdatter, og en av deres tre sønner, Peder Nilssøn Lem, senere sogneprest i Fana, var far til Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem. Da Peder Iverssøn Jernskjegg døde i 1616, og Klaus Brockenhuus ville selge Fritsø-eiendommene, sørget Nils Pederssøn for å sikre seg en rekke gårder og gårdparter både i Larvikdistriktet og ellers i landet. Han må ha hatt både Jernskjeggenes og Gunde Langes tillit, og var sikkert en dyktig forretningsmann. Vi kjenner ingen dokumenter som viser hvorledes Nils Pederssøn fikk hånd om disse gårdene. Personalhistorikere har gjettet på at hans hustru Mette Pedersdatter var et uekte barn efter Peder Iverssøn Jernskjegg, og det kan ha vært årsak til at han fikk muligheten til å slå seg opp som godseier.

Notater:

Fødsel:
Forbindelsen til Peder Iversen til Fritsø er visstnok ikke helt sikker. Det står blandt annet skrevet at hun kan være et uekte barn av ham. Inntil mer informasjon kommer på banen, jobber jeg ikke videre med denne slektsgrenen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Her hevdes det at han er søn til Jens Hansen Seland i Gyland: https://www.geni.com/people/Hans-Jensen/6000000009551430795 Ikke oppgitt kilder der....
• Slektsbok: Hans [Gabrielsen?] bosat i Kvinesdal 1620; hustruen Sophie Danielsdatter levede 1653 som enke i Kvinesdal. Han må have været en formuende mand, da hans son Daniel som ung student efterlod forholdsvis store midler, og flere af hans andre born ligeledes besad formue. Fem efterlevende børn: 1) Gabriel Hansen, bosat i Vanse 1653, gav alterstager og døbefunt til Fjotland kirke; levede 1680. Han er maaske Gabriel Hansen Andabelø paa s. 65. 2) Jens Hansen, bosat i Fede på Lister 1653; havde i «raseri og drukkenkab» trolovet sig 1652 på Nesodden med Maren Olufsdatter, men blev neppe gift med hende. 3) Abigael Hansdatter, født ca. 1625 og begravet 31.12.1696 i Stavanger; gift først med kjøbmand i Stavanger Christen Christensen Trane, student 1633 og død 1663, og derpå med præsident Christian Gram, født 1630 og død 26.19.1688 i Stavanger. 4) Hr. Daniel Hansen, student 1651, kapellan i Torvestad, hvor han døde før 27.10.1653 ; gav 800 rdl. til Stavanger skole. Ugift. 5) Anna Hansdatter, ældste barn, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes;

Hans + Susanne Danielsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsbok: Hans [Gabrielsen?] bosat i Kvinesdal 1620; hustruen Sophie Danielsdatter levede 1653 som enke i Kvinesdal. Han må have været en formuende mand, da hans son Daniel som ung student efterlod forholdsvis store midler, og flere af hans andre born ligeledes besad formue. Fem efterlevende børn: 1) Gabriel Hansen, bosat i Vanse 1653, gav alterstager og døbefunt til Fjotland kirke; levede 1680. Han er maaske Gabriel Hansen Andabelø paa s. 65. 2) Jens Hansen, bosat i Fede på Lister 1653; havde i «raseri og drukkenkab» trolovet sig 1652 på Nesodden med Maren Olufsdatter, men blev neppe gift med hende. 3) Abigael Hansdatter, født ca. 1625 og begravet 31.12.1696 i Stavanger; gift først med kjøbmand i Stavanger Christen Christensen Trane, student 1633 og død 1663, og derpå med præsident Christian Gram, født 1630 og død 26.19.1688 i Stavanger. 4) Hr. Daniel Hansen, student 1651, kapellan i Torvestad, hvor han døde før 27.10.1653 ; gav 800 rdl. til Stavanger skole. Ugift. 5) Anna Hansdatter, ældste barn, født 1620 og død 16.12.1695 i Avaldsnes;