Finn Isachsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 17 Mar 1988

Familie/Ektefelle/partner: Ingrid Sandved. Ingrid ble født 6 Des 1929 , Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende
3. Nålevende
4. Nålevende
5. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Polarforsker. Foreldre: Skipsfører Nils Høgh Isachsen (1838–1913) og Cecilie Marie Sivertsen (1839–1909). Gift 1) 15.12.1903 med Signe Amalie Eide (20.10.1876–7.7.1911), datter av konsul Frithjof Eugen Wladimir Eide (1852–1907) og Anna Kathinka Hauerbach (1858–1931); 2) 15.7.1916 med Marie Sofie Fredrikke Steenstrup (2.9.1884–13.11.1958), datter av residerende kapellan Hjalmar Steenstrup (1847–1915) og Fredrikke Brun (1861–1905). Bror til Louise Isachsen (1875–1932). Isachsen vokste opp i Drøbak. Etter examen artium 1888 og Krigsskolen 1891 ble han premierløytnant og avanserte til rittmester i kavaleriet 1898. 1903–05 tjenestegjorde han i franske militæravdelinger i Algerie og Paris. Han var fastlønnet offiser til 1917, og 1924 ble han major i landvernet. Gymnastikk og idrett var en av Isachsens opprinnelige interesser, og han gjennomgikk Den gymnastiske Centralskole med eksamen 1898. Han tok også kurs ved Marineobservatoriet i Wilhelmshaven og i havforskning i Bergen. 1898–1902 deltok Isachsen som topograf på Otto Sverdrups ekspedisjon med polarskuta Fram til Nordvest-Grønland og Canadas arktiske øyer. Ekspedisjonen var utrustet av brødrene Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg og skulle opprinnelig undersøke og kartlegge Grønlands ukjente nordkyst. Etter å ha møtt ishindringer samt amerikaneren Robert Pearys ekspedisjon i samme område gikk Fram lenger vestover isteden. Her kartla Isachsen store områder for første gang, hovedsakelig ved lange sledereiser. I alt ble ca. 150 000 km2 nytt land kartlagt. Sverdrup annekterte området for Norge, men dette ble ikke fulgt opp av regjeringen. Isachsen var tydeligvis blitt grepet av det arktiske. Han planla sin egen ekspedisjon til Nordøst-Grønland 1906, men oppgav dette da den danske forskeren Mylius Erichsen hadde lignende planer. Han kom isteden i kontakt med oseanografen prins Albert av Monaco, som finansierte og ledet internasjonale forskningsekspedisjoner til Svalbard og de nære farvannene 1906 og 1907. Isachsen ble leder av en norsk topografisk og geologisk kartleggingsgruppe som arbeidet på Nordvest-Svalbard de to somrene. 1909 og 1910 ledet han sine egne ekspedisjoner til Svalbard, med delvis støtte fra den norske stat. Isachsens ekspedisjoner grunnla det regelmessige norske arbeidet på Svalbard som senere utviklet seg til dagens Norsk Polarinstitutt. Isachsen var svært interessert i å dokumentere norske fangstfolks pionerferder i Arktis, og han samlet materiale i flere år. 1914 ble imidlertid huset hans i Asker ødelagt av brann, og hele hans arkiv og kartmateriale fra før denne tiden gikk tapt. Isachsen fortsatte med flere innsamlinger, til dels med statsstøtte, og publiserte artikler om fangstfolkene, men han fikk ikke til den store fremstillingen han opprinnelig hadde planlagt. Isachsen var på oppdrag i Russland og Japan 1911 og var norsk delegat under forhandlinger om Svalbard-traktaten i Paris 1914 og 1919, som ekspert på økonomiske forhold, okkupasjoner, vitenskapelige ekspedisjoner m.m. på Svalbard. Da traktaten var ferdig 1920, fikk han mye ros for sin innsats. Han besøkte Svalbard igjen 1920 og 1921, og han var på Færøyene og Island 1922. Han ble da interessert i Norges stilling på Grønland og arbeidet for å øke forståelsen for Norges næringsinteresser der gjennom artikler og taler. 1923 prøvde han å få i stand en ekspedisjon til Øst-Grønland, men ble til slutt med avløsningsekspedisjonen fra Geofysisk Institutt i Tromsø til den norske meteorologiske og telegrafstasjonen i Myggbukta. Fartøyet ble sittende fast i isen utenfor Grønlands kyst og drev sørover i to måneder, før det klarte å komme seg inn til Island. Mannskapet i Myggbukta forsøkte å komme seg hjemover med egen båt, men den forsvant i isen. Følgende sommer ledet Isachsen en leteekspedisjon med skipet Quest, uten å finne tegn til de skipbrudne. I perioder var Isachsen arbeidsledig, og han søkte en mengde lederstillinger i inn- og utland, deriblant Kina, Vest-Afrika og Australia. 1925 søkte han stillingen som første sysselmann på Svalbard, uten å få den. Han ble sendt på oppdrag med den antarktiske hvalfangstflåten 1926–27 og var statens hvalfangstinspektør i Sørishavet 1929–30. Han ledet siste del av Lars Christensens forskningsekspedisjon med skuta Norvegia rundt Antarktiskontinentet 1930–31. Fra 1923 til sin død var han bestyrer, senere direktør, for Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo. Isachsen døde av hjerteslag 1939. Hans polarkollega Adolf Hoel skrev i en nekrolog at Isachsen kunne virke umedgjørlig og sta, men at han hadde utmerkede administrative evner. Isachsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1903 og fikk kommandørkorset av 2. klasse 1931. Han var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull (1912) og en rekke utenlandske ordener og medaljer. Kilde: https://nbl.snl.no/Gunnar_Isachsen
• Minneord / Nekrolog: 20 Des 1939

Gunnar giftet seg med Marie Sophie Fredrikke Steenstrup 15 Jul 1916, Uvdal, Buskerud, Norway. Marie (datter av Hjalmar Steenstrup og Fredrikke Brun) ble født 2 Sep 1884 , Komperud, Modum, Buskerud, Norway; ble døpt 28 Sep 1884 , Modum, Buskerud, Norway; døde 13 Nov 1958, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 18 Nov 1958

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005768
• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336003730
• Minneord / Nekrolog: 2 Nov 1915

Hjalmar giftet seg med Fredrikke Brun 30 Aug 1881, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Fredrikke (datter av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Petersen) ble født 15 Des 1861 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 2 Feb 1862 , Målselv, Troms, Norway; døde 29 Nov 1905, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Des 1905, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001045
• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005769

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Da Peter Severin Steenstrup var kadett, konstruerte han en dampmaskin, og i 1839 anla han et mekanisk verksted. Han hadde da fartstid som skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. I 1840 hadde han fått i oppdrag å bygge opp Carl Johans Verft i Horten som marinens hovedverft. I 1842 anla han forløperen til Akers mekaniske verksted ved Akerselva i Oslo. I 1854 flyttet verkstedet til Pipervika der det utvidet virksomheten til skipsbygging. Steenstrup ledet verkstedet til sin død. I 1852 var Steenstrup med på å stifte Polyteknisk Forening i Oslo, der han var formann fra 1853 til 1854. Steenstrups gravstein på Vår Frelsers gravlund. Peter Severin Steenstrups far, Poul Steenstrup (1772–1864), var direktør for Sølvverket på Kongsberg og hadde vært med på Eidsvoll i 1814. Mora var niese av Bernt Anker, dengang Norges rikeste mann, og hadde vokst opp i Paleet i Christiania. 2. april 1835 giftet Peter Severin Steenstrup seg med sin kusine Sophie Augusta Collett (1811–1872) og kom dermed i familie med Camilla Collett og Henrik Wergeland. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Severin_Steenstrup

Peter giftet seg med Sophie Augusta Collett 2 Apr 1835, Kongsberg, Buskerud, Norway. Sophie (datter av Eidsvollsmann Johan Collett og Thomasine Christiane Birgitte de Stockfleth) ble født 9 Feb 1811 , Huseby, Lier, Buskerud, Norway; døde 4 Mai 1872, Lillefoss, Aker, Oslo, Norway; ble begravet 5 Jun 1872, Vor Frelsers Gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hedrum, Vestfold, Norway; Johan Mangelsen Brun ble født 1825 i Trondhjem av forældre Lorents Kristofer Brun og Anne Regine Schmidt. Vokste op i Fredrikshald hvor faren var blit toldbetjent. Tok artium 1845 og var en tid lærer i Fredrikshald- Embedseksamen 1850 med bedste karakter. Saa etter lærer nogen aar, men fra 1854 personel kapellan hos provst Bech i Tjølling. Utnævntes 1861 til sogneprest i Maalselven og blev aaret efter provst. Fra 1868 stiftsprovst i Tromsø. Her kom han op i et forvirret sekterisk menighetsliv, fik helseknæk og maatte søke sig sydover. I Hedrum blev han bare 5 ½ aar og utnævntes 1880 til skiftsprovst i Kristiansand. Han hadde 1857 egtet Maria Petersen «I aarenes løp blev han alt mere overbevist om», heter det i Kaldsboken, «at vor kirketids særlige opgave er arbeidet for et sundt og kraftig menighetsliv med samarbeide mellom prest og troende i stedmenigheten»
• Utfyllende Biografi: Et sammendrag av hans selvbiografiske nedtegnelser. Utarbeidet av hans oldebarn Helga Elisabeth Kjelsberg (Originalmanuskript finnes i håndskrevet format, ca. 350 sider og svært utfyllende)
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001155 Yrke: Prost og sogneprost Bosted: Storbakken
• Magasin / Avisoppslag: 26 Apr 1869
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001041 Sivilstand: gift Yrke: Sognepræst
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003015 Yrke: Stiftsprovst Bosted: Marketsgade
• Minneord / Nekrolog: 7 Aug 1899

Johan giftet seg med Marie Sophie Fredrikke Petersen 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Marie (datter av Johan Frederik Petersen og Nielsmine Sophie Frederikke Prahl) ble født 26 Jan 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 16 Apr 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 11 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016