Knut Martens Steenstrup

Knut giftet seg med Ester Margarete Aasen 10 Feb 1945, Fåberg prestegjeld, Oppland, Norway. Ester ble født 24 Jul 1923 , Lillehammer, Oppland, Norway; døde 7 Mar 2007, Sigdal, Buskerud, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Nålevende
3. Nålevende

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 19 Des 1945; Tragisk flyulykke over Oslo koster 16 mennesker livet. 14 britiske soldater og 2 nordmenn. Det var tåke, flyet gikk lavt over Voksenkollen og har antagelig feiet bort i ledningsnettet. OSLO, 18. (NTB). Ved 11-tiden i formiddag styrtet et britisk fly ned ved Kures Hotell på Voksenlia ved Oslo. Flyet kom i brann, og mange av de ombordværende omkom. Tallet oppgis til minst 15, men man frykter for at det er større. Det er tett tåke over Oslodalen i formiddag, og det må ha spilt inn ved ulykken. Flyet var kommet fra England. Senere meldes: Flyet som styrtet ned ved Voksenlia, var et engelsk transportfly. Flyet som hadde ren engelsk besetning, hadde startet fra Kastrup ved København og skulle mellomlande på Fornebu og fly videre til England. Den tragiske flyulykken på Voksenlia i formiddag kostet minst 18 engelske soldater livet. 15 ble drept på stedet da flyet tok bakken, og 2 ble så hardt såret at de døde umiddelbart etter at hjelpemannskapene var nådd fram til ulykkesstedet. 4 sårede ble innlagt på Ullevål sykehus, men en av dem døde like etterpå. 3 av de sårede er fremdeles i live kl. 16,30, men to av dem er så dårlige at det er tvilsomt om de vil stå det over. Den tredje har etter alt å dømme sluppet fra ulykken med benbrudd og endel andre lesjoner, men det er visstnok ikke fare for livet, opplyser vakthavende læge ved tredje avdeling på Ullevål sykehus. Det er brakt på det rene at ulykkesflyet var et engelsk militærfly, men en fullstendig liste over de ombardværende er ennå ikke brakt til veie. Det var ingen nordmenn ombord, opplyser major Håbjørn i flyvåpnet til NTB i ettermiddag. Da en av NTB's medarbeidere besøkte ulykkesstedet i etterdag, som ligger et stenkast fra det nedbrente Anne Kures Turisthotell på Voksenkollen, var det et sørgelig syn som møtte en. Midt inne i skogen mellom de ribbete trestammene lå selve flyskroget, som var fullstendig knust. Et stykke bortenfor lå motoren helt forvridd, og spredt rundt om lå rester av vingene og av andre flydeler forbrent og ukjennelige. En mann som bor rett i nærheten av ulykkesstedet forteller, at han hørte flyet kretse over Voksenkollen. Plutselig var det som om motoren fusket, og kort etter lød et øredøvende brak etterfulgt av en rekke mindre smell. Så ble alt stille. Da de første hjelpemannskapene kom til stede var 15 av de ombordværende allerede døde, 4 var fremdeles i live og en av dem ved full bevissthet. De ble alle brakt til Ullevål sykehus, der som nevnt en av dem er avgått ved døden. Tåken lå tett over Voksenkollen i dag, og det er vel mest sannsynlig at det er det usiktbare været som var skyld i ulykken. Flyet er kommet inn fra sør og har tatt tretoppene om lag et hundre meter fra stedet der det styrtet ned. Det har meiet de store trærne ned og laget en bred gate skogen. Føret både i og utenfor Oslo er meget vanskelig i dag, og det sinket redningsarbeidet betraktelig. Det gikk således en god stund før lægevaktbilen kom til stede, og de kunne ikke kjøre helt fram til flyet. De døde og sårede måtte bæres flere hundre meter i snøslaps og holkeføre. Ulykkesstedet ligger ikke langt fra villabebyggelsen i Voksenlia, som delvis ble uten strøm ved ulykken. Flyet har gått temmelig lavt og antagelig feiet borti ledningsnettet før ulykken skjedde. Flyulykken hendte kl. 11,10 i dag, da det engelske fly som tilhørte Transport Air Command, styrtet ned ved Voksenkoliveien, nær Frognerseteren. Flyet hadde 19 personer ombord, inkludert besetningen. Av disse er 17 døde, mens 2 er meget alvorlig skadet. I samband med ulykken har R.A.F. Transport Command nedsatt en undersøkelseskommisjon, og kommandoen ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger før kommisjonen er ferdig med sitt arbeid. 18 personer ombord, derav 2 norske. Etter de opplysninger som foreligger i kveld, var det 18 personer ombord i det engelske flyet som styrtet ned på Voksenkollen i dag. Av disse var to norske. 14 av de ombordvcerende døde ved nedstyrtningen eller umiddelbart etter. 4 ble brakt til Ullevål sykehus der senere to er døde. De norske omkomne er direktør Hjalmar Steenstrup, Oslo og løytnant i marinen Inge Johansen fra Fredrikstad. To av dem som ble brakt til Ullevål lever og deres tilstand betegnes som tilfredsstillende. Dette er løytnant Nelson, U. S. A. og Kurt, Wiseman, som er en engelskmann på 25 år med tyske foreldre bosatt i Amerika. Direktør Steenstrup var på vei hjem fra Nürnberg der han hadde avlagt vitneutsagin fra norsk side om tyskernes misgjerninger under okkupasjonen. Direktør Steenstrup var født på Modum 11. oktober 1890. 21 år gammel assisterte han ved stiftelsen av Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap, der han nå, var direktør. I 1922 ble han direktør i Sam-trygd Norsk Gjensidige Forsikringsforening. Han har dessuten vært direktør i en rekke forsikringsselskaper. Da han i den siste tiden ville ha det litt lettere, mottok han stillingen som direktør i Norske gjensidige skogbrannforsikringsselskap. Direktør Steenstrup tok også initiativet til stiftelsen av Norske Gjensidige brannkassers landsforening og i 1932 til avholdelsen av nordiske brannforsikringskongresser. Han har siden vært norsk delegert i kongressens styre. — I 1927 skrev han i jubileumstidsskriftet i Gausdal Brannforsikringsselskap 1827-1927. Siden 1921 har han utgitt valg-bøkerne og skrevet hvem er hvem i 1930, 1934 og 1938. Under okkupasjonen inntok direktør Steenstrup straks en utpreget nasjonal holdning og ble da også i 1941 arrestert og satt to år på Møllergt. 19. Her var han stadig utsatt for den mest utspekulerte mishandling og fikk som få erfare hva det ville si å falle i klørne på Gestapo. Som følge av mishandlingene ble han sendt til Ullevål sykehus. Her ble det gjort forsøk på å befri ham, men dette mislyktes. Fra sykehuset ble han sendt til Grini, og derfra til Sachsenhausen. Her satt han til kapitulasjonen. I Sachsenhausen utførte han som «poståpner» for de norske fanger et utmerket arbeid og laget bl. a. et selvstendig kartotek over fangene i leiren til bruk etter krigen. Han fulgte med på grev Bernadottes første tur tilbake til Stockholm for å stille seg til disposisjon for legasjonen. Etter sin hjemkomst ofret han seg helt for de norske fangene som var savnet og utførte et ypperlig arbeid i repatrieringskontoret i sosialdepartementet. I denne stillingen foretok han flere reiser til Tyskland, Sverige og Danmark. Nå var han på vei hjem fra krigsforbryterprosessen i Nürnberg, der han hadde avlagt vitneprov fra norsk side om tyskernes misgjerninger. Marineløytnant Inge Johansen, som også omkom ved flyulykken i dag, var født i 1921 og hørte hjemme i Fredrikstad.
• Minneord / Nekrolog: 19 Des 1945; Vakre minneord om en enestående nordmann Sven Oftedal og Hans Cappelen hyller Hjalmar Steenstrups minne Første leder av det illegale etterretningsvesen. Utholdt all tortur. Fangenes strålende hjelper Blant ofrene ved flyulykken i Nordmarka i går var også direktør Hjalmar Steenstrup. Det er så uendelig tragisk at Hjalmar Steenstrup skulle dø. Det sis alltid at ingen er uerstattelig, men han kan ikke erstattes. Ingen kjente alt om Tysklands-fangene som Hjalmar Steenstrup, og for fangeorganisasjonene betyr hans død det største tap. Dagbladet har hatt en samtale med overrettssakfører Hans Cappelen som var en av hans nærmeste venner og medarbeidere. — Det er så forferdelig det hele, sier han. Egentlig var det meg som ble utsett til å reise til Tyskland for å avgi forklaring i den store krigsforbryterprosessen i Nürnberg. Men jeg ba om å få slippe, jeg var så trett, og da jeg ble spurt om hvem jeg kunne foreslå isteden sa jeg at ingen kunne være bedre enn Hjalmar Steenstrup. Så reiste han, og nå er han altså død. Han var et av de mest strålende mennesker jeg har kjent. Alltid parat til å hjelpe, alltid tenkte han først på andre, det var ikke nei i hans munn. Hjalmar Steenstrup var en av de første som gikk inn for det illegale arbeid. Han var den ledende mann i etterretningstjenesten fra 1940 og var samtidig kasserer, det vil si ordnet med pengene som finansierte hele arbeidet. Jeg overtok siden denne grenen. Han ble arrestert i juli 1941 og kom på Møllergata 19 hvor han var gjenstand for en forferdelig tortur. Negler og hår ble revet av ham, men han røpet ingen. Det var av hensyn til ham og Krogh Johansen at Fehmer og Fehlis fikk ordre fra Berlin om å bruke «skarpt forhør» overfor norske fanger. Begge to sto imot pinslene, men Krogh Johansen døde i fangenskap i Tyskand, mens Steenstrup overlevde alt — inntil nå. Steenstrup satt på Møllergata i 1 ½ år og ble så etter et kort Grini-opphold sendt til Sachsenhausen hvor han satt til freden kom. For fangene her har han vært av uvurderlig nytte. Med sin fantastiske hukommelse kunne han alt om alle, og det kartoteket han utarbeidet ble av den største betydning i oppsporingen av forsvunne fanger. Det uegennyttige arbeidet han utførte i fangeleiren fortsatte han med etter at han var blitt fri, først sammen med grev Folke Bernadotte og siden i forbindelse med Sosialdepartementet og fangeorganisasjonene. Hver eneste en av de titusen fangene, slutter hr. Cappelen, som er dypt beveget over vennens død, vil være enig i at et mer strålende menneske enn han fantes det ikke. Statsråd Sven Oftedal som satt sammen med Hjalmar Steenstrup i Sachsenhausen uttaler til Dagbladet: — Hjalmar Steenstrup var en usedvanlig fin karakter, stillferdig og beskjeden var han, men med en effektiv arbeidskraft. Han gjorde en strålende innsats ikke bare i den nasjonale kampen, men også i fangeleiren for sine medfanger. At han etter å ha gått igjennom en så grusom tortur og mishandling likevel kunne reise seg igjen, beholde sin vitalitet og sin interesse, var helt imponerende. Da han kom tilbake fra Tyskland meldte han seg straks på flyktningekontoret i Stockholm og var til overordentlig stor hjelp i arbeidet for fangene. For Sosialdepartementet har han vært en uvurderlig støtte både i dette arbeidet og med forberedelsen av det store verket om våre falne, som skal komme ut. Han var her departementets representant i komiten som arbeidet med denne saken. Han var i det hele et sjeldent menneske som kommer til å bli savnet sterkt. Hjalmar Steenstrup var født i 1890 og arbeidet først i Den norske Creditbank, senere ble han kontorsjef i Skogbrannforsikringen inntil 1922 da han ble direktør i forsikringsskapet Samtrygd. Etter freden ble han direktør for Skogbrannforsikringen. Hjalmar Steenstrup har utgitt Valgboken fra 1921 til 1936 og oppslagsboka Hvem er hvem.

Hjalmar giftet seg med Eva Glatved Martens 12 Aug 1916, Alversund, Lindås, Hordaland, Norway. Eva ble født 20 Jan 1896 , Oslo, Norway; døde 30 Des 1976. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 12 Jan 1977

Notater:

Fødsel:
Foreldre: Frantz Adolf Martens og Sofie Bay Glatved

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005768
• Folketelling: 1910, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036336003730
• Minneord / Nekrolog: 2 Nov 1915

Hjalmar giftet seg med Fredrikke Brun 30 Aug 1881, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Fredrikke (datter av Johan Mangelsen Brun og Marie Sophie Fredrikke Petersen) ble født 15 Des 1861 , Målselv, Troms, Norway; ble døpt 2 Feb 1862 , Målselv, Troms, Norway; døde 29 Nov 1905, Moss, Østfold, Norway; ble begravet 5 Des 1905, Moss, Østfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001045
• Folketelling: 1900, Moss, Østfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996005769

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Da Peter Severin Steenstrup var kadett, konstruerte han en dampmaskin, og i 1839 anla han et mekanisk verksted. Han hadde da fartstid som skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. I 1840 hadde han fått i oppdrag å bygge opp Carl Johans Verft i Horten som marinens hovedverft. I 1842 anla han forløperen til Akers mekaniske verksted ved Akerselva i Oslo. I 1854 flyttet verkstedet til Pipervika der det utvidet virksomheten til skipsbygging. Steenstrup ledet verkstedet til sin død. I 1852 var Steenstrup med på å stifte Polyteknisk Forening i Oslo, der han var formann fra 1853 til 1854. Steenstrups gravstein på Vår Frelsers gravlund. Peter Severin Steenstrups far, Poul Steenstrup (1772–1864), var direktør for Sølvverket på Kongsberg og hadde vært med på Eidsvoll i 1814. Mora var niese av Bernt Anker, dengang Norges rikeste mann, og hadde vokst opp i Paleet i Christiania. 2. april 1835 giftet Peter Severin Steenstrup seg med sin kusine Sophie Augusta Collett (1811–1872) og kom dermed i familie med Camilla Collett og Henrik Wergeland. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Severin_Steenstrup

Peter giftet seg med Sophie Augusta Collett 2 Apr 1835, Kongsberg, Buskerud, Norway. Sophie (datter av Eidsvollsmann Johan Collett og Thomasine Christiane Birgitte de Stockfleth) ble født 9 Feb 1811 , Huseby, Lier, Buskerud, Norway; døde 4 Mai 1872, Lillefoss, Aker, Oslo, Norway; ble begravet 5 Jun 1872, Vor Frelsers Gravlund, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hedrum, Vestfold, Norway; Johan Mangelsen Brun ble født 1825 i Trondhjem av forældre Lorents Kristofer Brun og Anne Regine Schmidt. Vokste op i Fredrikshald hvor faren var blit toldbetjent. Tok artium 1845 og var en tid lærer i Fredrikshald- Embedseksamen 1850 med bedste karakter. Saa etter lærer nogen aar, men fra 1854 personel kapellan hos provst Bech i Tjølling. Utnævntes 1861 til sogneprest i Maalselven og blev aaret efter provst. Fra 1868 stiftsprovst i Tromsø. Her kom han op i et forvirret sekterisk menighetsliv, fik helseknæk og maatte søke sig sydover. I Hedrum blev han bare 5 ½ aar og utnævntes 1880 til skiftsprovst i Kristiansand. Han hadde 1857 egtet Maria Petersen «I aarenes løp blev han alt mere overbevist om», heter det i Kaldsboken, «at vor kirketids særlige opgave er arbeidet for et sundt og kraftig menighetsliv med samarbeide mellom prest og troende i stedmenigheten»
• Utfyllende Biografi: Et sammendrag av hans selvbiografiske nedtegnelser. Utarbeidet av hans oldebarn Helga Elisabeth Kjelsberg (Originalmanuskript finnes i håndskrevet format, ca. 350 sider og svært utfyllende)
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001155 Yrke: Prost og sogneprost Bosted: Storbakken
• Magasin / Avisoppslag: 26 Apr 1869
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001041 Sivilstand: gift Yrke: Sognepræst
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003015 Yrke: Stiftsprovst Bosted: Marketsgade
• Minneord / Nekrolog: 7 Aug 1899

Johan giftet seg med Marie Sophie Fredrikke Petersen 21 Aug 1857, Vår Frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway. Marie (datter av Johan Frederik Petersen og Nielsmine Sophie Frederikke Prahl) ble født 26 Jan 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; ble døpt 16 Apr 1831 , Stavanger, Rogaland, Norway; døde 11 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Jun 1889, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Marie Sophie Fredrikke Brun, født Petersen, førte vel som prestekoner flest, en temmelig anonym tilværelse, med mye strev og lite anerkjennelse. Hun mistet tidlig sin far, løytnant Petersen, som forøvrig ble forfremmet til kaptein i siste liten, slik at enkepensjonen ble litt større. Jeg vet ikke hvordan hun og Johan Mangelsen ble kjent, men han omtaler henne i sine erindringer bare som Marie, inntil hun fikk sitt første barn 24. juni 1858. Fra da av heter hun alltid mama. Hun døde i 1889, bare 58 år gammel. Denne lille spinkle damen, som jeg alltid har innbilt meg at hun var, fødte altså 10 barn, og fikk se 9 av dem vokse opp. 7 av disse barna fikk fortsette slekten, til dels i imponerende omfang. Man behøver ikke være verken matematiker eller gynekolog, for å regne ut at hun må ha vært gravid, eller i “velsignede omstendigheter”, som det kanskje het den gangen, i hele 90 måneder. Hvis hun også var diegivende like lenge, betyr det at hun i 180 måneder, eller samfulle 15 år, var opptatt med sin primære morsgjerning, og alt sammen mellom 1858 og 1873. Men dermed var jo ikke morsgjerningen fullbragt. Den fortsatte nok så lenge hun levde, selv om hennes eldste døtre gradvis avlastet henne for omsorgen for de minste. Regine fortalte meg at hun mangen gang måtte gjøre sine lekser med en av de minste på fanget. Men fru Maries liv var nok ingen dans på roser. Det er ikke sikkert det ble så mye dans i det hele tatt.
• Folketelling: 1865, Målselv, Troms, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038391001156
• Folketelling: 1875, Hedrums Prestegård, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052155001042
• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1885 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053284003016