Jacobine Isefiær

Thomas giftet seg med Christine Annette Elisabeth Natvig 26 Nov 1822, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christine (datter av Jacob Sørensen Natvig og Anne Severine Moe) ble født 10 Mar 1792 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 20 Mar 1792 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 17 Jul 1872, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 22 Jul 1872, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004431
• Folketelling: 1865, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038173009868

Notater:

Døpt:
Hjemmedåp, i kirken den 14.april

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nevnes som familiens yngste barn
• Beskrivelse i Litteratur: Natvig-Slekten i Elvegaten nr. 11 Søren Thomassen Natvig var den første av denne store og kjente slekt her i Kristiansand. Han var født på Benestad i Randesund 1706. Hans hustru, Aase Nielsdatter, var fra Natvig i Høvåg. Og han antok hennes navn. Om hans fremragende virksomhet som skipsbygger skal jeg berette når vi nå snart kommer til verftet ved elven. Her vil jeg derfor bare gi en oversikt over de mest kjente av hans etterkommere. Slekten har jo hatt en rekke dyktige og driftige menn, som har spilt en meget stor rolle på flere av næringslivets felter i Kristiansand, men først og fremst på skipsbyggingens og sjøfartens område. Søren Thomassen Natvig hadde 4 sønner. De tre av dem, Thomas, Jacob og Niels, ble skipsbyggmestre. Den fjerde, Emanuel, ble kjøpmann. Den mest kjente av disse fire var Jacob Sørensen Natvig. Og det er fra ham de senere ledd av slekten nedstammer. Han hadde mange barn, men jeg vil her bare nevne sønnen, skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig (1789-1869), som førte slekten videre. Hans sønner var skipsfører Jacob Andreas Natvig (1823-91) og skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826-98). Og sistnevntes sønn igjen var skipsreder Gustav Natvig. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773 gikk eiendommen i Elvegaten over til hans eldste sønn Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer til verftet. 1799 gikk eiendommen over til hans sønn, som het Søren Thomassen Natvig likesom sin bestefar. Han var skipsfører og var gift med stadsmegler Henrich Muldrups datter Anne. Etter dem er der nå ingen etterkommere i Kristiansand. Natvigs Skipsverft Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelasttrafikk i byens første tid. Kartet av 1708 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av de 23 skuter Natvig bygget løp på vannet. Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både her fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriften til sitt eget verft ved elven. Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40 årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange og Anders Jensen Benestad, og dertil svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært å bygge velseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra. Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet. I 1810 heter det at Niels Moe eiet den såkalte Natvigs brygge ved elven. Det ser altså ut til at verftet da er blitt frasolgt våningen. Men som et minne om den store virksomhet som hadde funnet sted der, ble verftet ennå i lang tid kalt Natvigs brygge. Hva de følgende eiere, M. Wetteland og Aanen Scheie, har brukt strandtomten til, vites ikke, men i 1850 solgte enkefru Tarjer Scheie den til Ole Andreas Strømme, som hadde den til sin død 1885. Der ble i hans tid neppe bygget noen fartøyer der. Tomten bruktes mest til trelasthandelen hans.
• Beskrivelse i Litteratur: Søfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.1764. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 1674, d. 1719, og Todne Amundsdatter Aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det største av Natvig-gårdens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans død, overtok Søren Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innløste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok forsørgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Høvåg herred i Aust-Agder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvig-tangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I følge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig (av Knottr: fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunne tenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Høvåg og Natvig-gården i Øiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartøyer om natten. For en befolkning som i så høy grad var avhengig av sjøen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den tidligere navngitte havneplass. Allerede i 1742 arbeidet Søren Natvig på skipsverftet Tangen i Kristiansand hos sin eldre bror Jens Thomassen Benestad. I 1744 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene 1744 til 1772 minst 22 skip i Kristiansand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 184 commerce læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger drev han stor virksomhet med ombygning, fortømring og reparasjoner av utenlandske prisedømte skip som ble innkjøpt av norske rederier. Av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjørettsmedlemmer. Først i 1753 tok Søren Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig-gården. I 1753 kjøpte han et større hus med betydelig tomt på hjørnet av 1. Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Lundsiden, en parsell av Kongsgård, stiftamtmannens og biskopens benifiserte gods. Aase og Søren Natvig hadde 13 barn, 11 født på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. 4 av barna døde i spedbarnsalderen.
• Borgerskap: 26 Mar 1753, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipstømmermester og bruker annen små næring, flyttet til byen

Notater:

Navn:
"Søfren Thomassen Benestad" ved dåp.
Ved ekteskapsinngåelsen i 1732 og resten av livet bruker han fornavnet "Søren" og tar tydeligvis også over etternavnet til sin kone "Natvig"

Søren giftet seg med Aase Nilsdatter Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Aase (datter av Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig og Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes) ble døpt 20 Jan 1715 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 8 Apr 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Apr 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel. Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Jørgen giftet seg med Christine Nielsdatter Suhm 2 Aug 1746, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christine (datter av Niels Pedersen og Anne Jonasdatter Suhm) ble døpt 2 Jun 1724 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 5 Jul 1802, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Notater:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405050 | side = 18

https://www.geni.com/people/Anne-Jonasdatter-Suhm/6000000006960407331