Karen Pedersdatter Hestad

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; Cornelius Bentsen Rasvåg. Født 1692, 14 år ifølge sjølegdrullen 1706. Skifte 30.8.1748. Gift ca. 1717 med Karen Pedersdatter Hestad, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Datter av Gunhild Andersdatter Veisdal og Peder Asbjørnsen Hestad. Se under gnr. 23, bnr. 2. Det er antakelig Karen Pedersdatter som kaltes for Karen Langenes i kirkeboka da hun nevnes som fadder i 1730-årene. Barn: 1. Gunhild, skifte 2.5.1776 på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 1. gang 3.3.1737 med Peder Andersen Fidja. Gift 2. gang 11.12.1748 i Feda med Hans Pedersen Fedevollen under Feda. Gift 3. gang 2.3.1753 i Feda med Hans Kjøstelsen Træland fra Liknes sogn (Kvinesdal). Bosatt på ytre Ulland i første ekteskap, senere på Helle under øvre Feda i Feda sogn (Kvinesdal). Se under gnr.5, bnr. 3. 2. Berent, vitnet i en sak på tinget 3.3.1740 angående tollsvik av spansk salt. Han er ikke nevnt i skiftet etter faren i 1748 og må derfor være død før den tid uten livsarvinger. 3. Anders, født 1725, begravet 1.3.1739, død 14 år, 3 måneder, 2 uker og 1 dag gammel. 4. Lars, født 1727, begravet 1.3.1739, død 12 år og 3 dager gammel. Lars og Anders omkom ifølge kirkeboka «da de skulle fare med deres Fader til Qvindisdal». 5. Tomas, døpt 30.10.1729. Ved skiftet etter faren i 1748 er det nevnt at Tomas for tiden var fraværende i Holland. Han nevnes i kirkeboka for Hidra som forlover for Nils Hammerberg i Rasvåg i 1751. 6. Cornelius, døpt 25.3.1732, født i Rasvåg. Skifte 9.10.1771. Gift 28.1.1753 med Elen Tostensdtr. Veisdal. Se nedenfor. 7. Marie, døpt 1.1.1734, født i Rasvåg, begravet 29.11.1804. Gift 1. gang 4.1.1753 med Paul Pedersen Bøgvad fra Sande i Feda sogn (Kvinesdal). Gift 2. gang 12.11.1756 med Berent Bjørnsen Midbø fra Åna-Sira. Se nedenfor, og under gnr. 59, bnr. 9.
• Skifteopptegnelser: 16 Okt 1751, Hidra, Vest-Agder, Norway

Karen giftet seg med Cornelius Bentsen Rasvåg ca. 1717, Hidra, Rogaland, Norway. Cornelius (sønn av Bent Nilsen Rasvåg og Maren Tomasdatter) ble født 1692 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; døde 1748, Langenes under nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gunhild Corneliusdatter Rasvåg
2. Berent Corneliussen Rasvåg døde før 1748.
3. Anders Corneliussen Rasvåg ble født 1725 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Mar 1739, Hidra, Vest-Agder, Norway.
4. Lars Corneliussen Rasvåg ble født Feb 1727 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Mar 1739, Hidra, Vest-Agder, Norway.
5. Tomas Corneliussen Rasvåg ble født 1729 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble døpt 30 Okt 1729 , Hidra, Vest-Agder, Norway.
6. Cornelius Corneliusen Rasvåg ble født 1732 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway ; ble døpt 25 Mar 1732 , Sokndal, Rogaland, Norway; døde 1770, Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway ; ble begravet Feb 1770, Hidra, Vest-Agder, Norway .
7. Marie Corneliusdatter Rasvåg ble født 1733 , Rasvåg, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble døpt 1 Jan 1734 , Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 29 Nov 1804.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Peder Asbjørnsen Hestad. Født ca. 1665. Skifte 4.10.1706. Gårdbruker. Gift 1. gang med Gunhild Andersdatter, død 13.6.1697. Sk. 21.6.1697. Hennes foreldre er ukjent. I en tingsak 26.6.1725 kommer det frem at Gunhild Andersdatter ifølge skrivelse fra ektemannen Peder Asbjørnsen døde på barselseng 13.6.1697 etter å ha født sønnen Lars. Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø i Åna-Sira: Ingeborg Olsdatter Urstad, født 1651, begravet 7.6.1729, 78 år gammel. Datter av Ole Nilsen nedre Urstad. Se under gnr. 21, bnr. 1. Barn i 1. ekteskap: 1. Anders, død mellom 1697 og 1706. 2. Karen, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Gift ca. 1717 med Cornelius Bentsen Rasvåg. Bosatt i Langenes under nedre Veisdal. Se under gnr. 25, bnr. 44. 3. Lars, født juni 1697, begr. 12.10.1758, 61 år gammel. Sk. 9.3.1759. Gift m. Gjertrud Olsdtr. Fidja. Se nedenfor Peder Asbjørnsen Hestad nevnes som lagrettemann ved skiftet etter Torje Torkelsen Veisdal i 1695. Sammen med Peder Svendsen Bukstad ble Peder Asbjørnsen innstevnet til tinget 27.3.1699 av tollbetjenten Samuel Evertsen Storch. Saken gjaldt ifølge Storchs stevnemål «det Engelske malt de her omkring hafuer Solt, samt og Machrel til dend østerlandsche skipper». De innstevnte møtte og nektet for forseelsen. De mente «at de slet aldehles er uskyldig i denne Sag i alle maader». Tollbetjenten førte en del vitner i saken og bad om at vitneprovene ble innført i et tingsvitne «til andragelse og nærmere besvarelse fra det kongelige RenteCammer Collegium underdanigst at Indhendte». Utfallet av saken kjennes ikke. Ved skiftet etter Gunhild Andersdtr. i 1697 nevnes det at barna var «meget smaa og umyndige». Ved skiftet nevnes blant annet følgende løsøre: ei sølvskei, et tinnfat og en gammel lysestake. Av klær nevnes fire skjørt, to snøreliv og tre trøyer. Av sengeklær nevnes to kvitler, et sengeklede og et strielaken. Av fiskeredskap nevnes en båt, garn og annet fiskeredskap taksert til 10 rd. Av husdyr nevnes fem kyr og seks sauer. Boet eide også 4 engelsk pantegods i Hestad verdsatt til 31 rd 2 ort. Brutto formue var 91 rd 2 ½ ort, netto 82 rd 1 ort 20 sk. Peder Hestad ble oppnevnt som lagrettemann i Feda tinglag i året 1701. Han avla lagretteeden på tinget 8.10.1700. Peder fikk bygselbrev på 3 geitskinn (tilsvarende 9 engelsk) jordegods i Hestad av stiftskriver Thorups fullmektig, Jon Larsen, dat. 13.11.1702, tl. 5.3.1703. Ved skiftet etter Peder Asbjørnsen i 1706 var det et rikt bo som ble delt. Både Peder og enka Ingeborg hadde vært gift tidligere, og det var således arvemidler fra flere ekteskap som skulle deles. Brutto formue var 472 rd 3 ort 12 sk, netto 346 rd 2 ort 14 sk. Av løsøre nevnes to sølvstaup, en kakkelovn til 5 rd, et smedsted, en hammer, ei tang, et spikerbord, en sag, ei skarøks, en høvel, to børser, 400 murstein, ei utekvern med tilbehør til 8 rd, ei utekvern til 3 rd, ei innekvern til 16 sk og en slipestein. Av bøker nevnes Povel Andersen Middelbyes huspostill, ei bok kalt «Siællens klenodie» (ei bok av den tyske teologen Johann Gerhard, beregnet til kristelig oppbyggelse) og ei gammel salmebok. Avdødes gangklær var en grå «kioll med Caschet» (kaskjett — lue med skygge), en lysere «kioll» (kjortel), ei brun trøye av kirsey (grovt, løst, kypervevet ullstoff), ei rød trøye, ei blå trøye, ei rød «sargis» trøye (sars = lett kamgarnstoff av kypert med glans i, eventuelt av silke) med tre dusin sølvknapper i, et par grå bukser, et par brune bukser, et par «ranild» bukser, et par hvite vadmelsbukser. Klærne arvet avdødes barn mot at enka selv fikk beholde sine egne klær. Av senge- og linklær nevnes en rye, to hodeputer, et par strielaken, et par linlaken, et par sengeklær, et linlaken, ei underdyne, ei pute og ei gammel pute. Av trelast nevnes 4 1/2 tylft tømmer, en tylft rafter og fire stokker. Av fiskeredskap nevnes en båt med seil og redskap til 4 rd 2 ort, 22 makrellgarn, to snører med blystein, ei kastenot, tre sildegarn, tre fiskenøter, en part i ei mortenot og ei «krogeline» (bakkeline) med tilbehør. Av husdyr nevnes ni kyr, tre kalver, to «ungnød», seksten sauer, seks geiter, en «bøchling» (antakelig geitebukk) og en unghest. Sten/boet eide 9 engelsk jordegods i Hestad. 2 1/4 engelsk av dette brukte fortsatt avdødes gamle mor, Signe Gulluvsdatter. Avdødes søstre hadde arvet hver sin andel av 2 3/4 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far for omtrent fem år siden. Svogrene Hans Larsen, Jakob Rolfsen og Ståle Jakobsen møtte og påsto at Peder Asbjørnsen ikke hadde utløst dette jordegodset fra søstrene. Han hadde kun betalt svogeren Hans Larsen 2 1/2 rd 8 sk, og svogeren Jakob Rolfsen Veisdal 3 rd. Den siste svogeren, Ståle Jakobsen Rasvåg, hadde ikke fått betaling for sin kones arvepart i det hele tatt. Hver av svogrene skulle ifølge en tidligere avtale få 8 rd utbetalt for jordegodset. Enka Ingeborg Olsdatter hevdet derimot at svogrene hadde fått fullt utlegg for jordegodset. De to vitnene Ommund Kristensen Sele og Jakob Andersen Langeland bekreftet dette. Boet eide også 2 pund 6 bismermark jordegods i gården Åmot i Sokndal sogn (Rogaland). Jordegodset var verdsatt til 90 rd, og det var enka Ingeborg Olsdatter som hadde kjøpt jordegodset av Kjell Torjussen Sogndalstrand ved skjøte dat. 13.11.1700. Ingeborg hadde for øvrig fått utlagt gjeld hos Kjell Torjussen for 65 rd ved skiftet etter sin forrige mann, Sivert Rasmussen Ystebø, i 1699. Gjelden ble oppgjort ved gårdkjøpet. I tillegg hadde Ingeborg ved skiftet etter sin forrige mann fått utlagt 1 hud jordegods i ytre Ulland til en verdi av 68 rd. Jordegodset hadde familien nå sittet med over hevds tid. Godset ble imidlertid ikke taksert til mer enn 60 rd på grunn av at husene på gården hadde «desto mere brøstfeldighed end tilforn». Enkas festegave, som hun hadde fått da hun giftet seg, var ei sølvkanne med en «skoepenge» på lokket, en liten part jordegods i gården Løyning i Åna-Sira (Sokndal sogn), samt en del utestående gjeld. Til formynder for Peder Asbjørnsens to gjenlevende barn ble Finn Gregersen Langelandstrand og Ommund Kristensen Sele utnevnt. De var antakelig beslektet med barna på ett eller annet vis. Enka Ingeborg Olsdtr. forsikret at svigermora Signe Gulluvsdtr. skulle beholde sin oppsetning på gården så lenge hun levde. Svigermora skulle årlig motta to tønner korn, en skjeppe rug, en fjerding malt, samt fôr til ei ku og tre sauer. Ingeborg ble i 1716 tilbudt folge av stesønnen Lars Pedersens formyndere, Torkel Osmundsen Kvanvik og Peder Hansen Fidsel. Det ble senere sak om folgeforpliktelsene. Dette er omtalt nedenfor i avsnittet om Lars Pedersen Hestad.
• Skifteopptegnelser: 4 Okt 1706, Hidra, Vest-Agder, Norway

Peder + Gunhild Andersdatter Veisdal. Gunhild døde 13 Jun 1697, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Peder Asbjørnsen Hestad. Født ca. 1665. Skifte 4.10.1706. Gårdbruker. Gift 1. gang med Gunhild Andersdatter, død 13.6.1697. Sk. 21.6.1697. Hennes foreldre er ukjent. I en tingsak 26.6.1725 kommer det frem at Gunhild Andersdatter ifølge skrivelse fra ektemannen Peder Asbjørnsen døde på barselseng 13.6.1697 etter å ha født sønnen Lars. Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø i Åna-Sira: Ingeborg Olsdatter Urstad, født 1651, begravet 7.6.1729, 78 år gammel. Datter av Ole Nilsen nedre Urstad. Se under gnr. 21, bnr. 1. Barn i 1. ekteskap: 1. Anders, død mellom 1697 og 1706. 2. Karen, begravet 18.8.1751. Skifte 16.10.1751. Gift ca. 1717 med Cornelius Bentsen Rasvåg. Bosatt i Langenes under nedre Veisdal. Se under gnr. 25, bnr. 44. 3. Lars, født juni 1697, begr. 12.10.1758, 61 år gammel. Sk. 9.3.1759. Gift m. Gjertrud Olsdtr. Fidja. Se nedenfor Peder Asbjørnsen Hestad nevnes som lagrettemann ved skiftet etter Torje Torkelsen Veisdal i 1695. Sammen med Peder Svendsen Bukstad ble Peder Asbjørnsen innstevnet til tinget 27.3.1699 av tollbetjenten Samuel Evertsen Storch. Saken gjaldt ifølge Storchs stevnemål «det Engelske malt de her omkring hafuer Solt, samt og Machrel til dend østerlandsche skipper». De innstevnte møtte og nektet for forseelsen. De mente «at de slet aldehles er uskyldig i denne Sag i alle maader». Tollbetjenten førte en del vitner i saken og bad om at vitneprovene ble innført i et tingsvitne «til andragelse og nærmere besvarelse fra det kongelige RenteCammer Collegium underdanigst at Indhendte». Utfallet av saken kjennes ikke. Ved skiftet etter Gunhild Andersdtr. i 1697 nevnes det at barna var «meget smaa og umyndige». Ved skiftet nevnes blant annet følgende løsøre: ei sølvskei, et tinnfat og en gammel lysestake. Av klær nevnes fire skjørt, to snøreliv og tre trøyer. Av sengeklær nevnes to kvitler, et sengeklede og et strielaken. Av fiskeredskap nevnes en båt, garn og annet fiskeredskap taksert til 10 rd. Av husdyr nevnes fem kyr og seks sauer. Boet eide også 4 engelsk pantegods i Hestad verdsatt til 31 rd 2 ort. Brutto formue var 91 rd 2 ½ ort, netto 82 rd 1 ort 20 sk. Peder Hestad ble oppnevnt som lagrettemann i Feda tinglag i året 1701. Han avla lagretteeden på tinget 8.10.1700. Peder fikk bygselbrev på 3 geitskinn (tilsvarende 9 engelsk) jordegods i Hestad av stiftskriver Thorups fullmektig, Jon Larsen, dat. 13.11.1702, tl. 5.3.1703. Ved skiftet etter Peder Asbjørnsen i 1706 var det et rikt bo som ble delt. Både Peder og enka Ingeborg hadde vært gift tidligere, og det var således arvemidler fra flere ekteskap som skulle deles. Brutto formue var 472 rd 3 ort 12 sk, netto 346 rd 2 ort 14 sk. Av løsøre nevnes to sølvstaup, en kakkelovn til 5 rd, et smedsted, en hammer, ei tang, et spikerbord, en sag, ei skarøks, en høvel, to børser, 400 murstein, ei utekvern med tilbehør til 8 rd, ei utekvern til 3 rd, ei innekvern til 16 sk og en slipestein. Av bøker nevnes Povel Andersen Middelbyes huspostill, ei bok kalt «Siællens klenodie» (ei bok av den tyske teologen Johann Gerhard, beregnet til kristelig oppbyggelse) og ei gammel salmebok. Avdødes gangklær var en grå «kioll med Caschet» (kaskjett — lue med skygge), en lysere «kioll» (kjortel), ei brun trøye av kirsey (grovt, løst, kypervevet ullstoff), ei rød trøye, ei blå trøye, ei rød «sargis» trøye (sars = lett kamgarnstoff av kypert med glans i, eventuelt av silke) med tre dusin sølvknapper i, et par grå bukser, et par brune bukser, et par «ranild» bukser, et par hvite vadmelsbukser. Klærne arvet avdødes barn mot at enka selv fikk beholde sine egne klær. Av senge- og linklær nevnes en rye, to hodeputer, et par strielaken, et par linlaken, et par sengeklær, et linlaken, ei underdyne, ei pute og ei gammel pute. Av trelast nevnes 4 1/2 tylft tømmer, en tylft rafter og fire stokker. Av fiskeredskap nevnes en båt med seil og redskap til 4 rd 2 ort, 22 makrellgarn, to snører med blystein, ei kastenot, tre sildegarn, tre fiskenøter, en part i ei mortenot og ei «krogeline» (bakkeline) med tilbehør. Av husdyr nevnes ni kyr, tre kalver, to «ungnød», seksten sauer, seks geiter, en «bøchling» (antakelig geitebukk) og en unghest. Sten/boet eide 9 engelsk jordegods i Hestad. 2 1/4 engelsk av dette brukte fortsatt avdødes gamle mor, Signe Gulluvsdatter. Avdødes søstre hadde arvet hver sin andel av 2 3/4 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far for omtrent fem år siden. Svogrene Hans Larsen, Jakob Rolfsen og Ståle Jakobsen møtte og påsto at Peder Asbjørnsen ikke hadde utløst dette jordegodset fra søstrene. Han hadde kun betalt svogeren Hans Larsen 2 1/2 rd 8 sk, og svogeren Jakob Rolfsen Veisdal 3 rd. Den siste svogeren, Ståle Jakobsen Rasvåg, hadde ikke fått betaling for sin kones arvepart i det hele tatt. Hver av svogrene skulle ifølge en tidligere avtale få 8 rd utbetalt for jordegodset. Enka Ingeborg Olsdatter hevdet derimot at svogrene hadde fått fullt utlegg for jordegodset. De to vitnene Ommund Kristensen Sele og Jakob Andersen Langeland bekreftet dette. Boet eide også 2 pund 6 bismermark jordegods i gården Åmot i Sokndal sogn (Rogaland). Jordegodset var verdsatt til 90 rd, og det var enka Ingeborg Olsdatter som hadde kjøpt jordegodset av Kjell Torjussen Sogndalstrand ved skjøte dat. 13.11.1700. Ingeborg hadde for øvrig fått utlagt gjeld hos Kjell Torjussen for 65 rd ved skiftet etter sin forrige mann, Sivert Rasmussen Ystebø, i 1699. Gjelden ble oppgjort ved gårdkjøpet. I tillegg hadde Ingeborg ved skiftet etter sin forrige mann fått utlagt 1 hud jordegods i ytre Ulland til en verdi av 68 rd. Jordegodset hadde familien nå sittet med over hevds tid. Godset ble imidlertid ikke taksert til mer enn 60 rd på grunn av at husene på gården hadde «desto mere brøstfeldighed end tilforn». Enkas festegave, som hun hadde fått da hun giftet seg, var ei sølvkanne med en «skoepenge» på lokket, en liten part jordegods i gården Løyning i Åna-Sira (Sokndal sogn), samt en del utestående gjeld. Til formynder for Peder Asbjørnsens to gjenlevende barn ble Finn Gregersen Langelandstrand og Ommund Kristensen Sele utnevnt. De var antakelig beslektet med barna på ett eller annet vis. Enka Ingeborg Olsdtr. forsikret at svigermora Signe Gulluvsdtr. skulle beholde sin oppsetning på gården så lenge hun levde. Svigermora skulle årlig motta to tønner korn, en skjeppe rug, en fjerding malt, samt fôr til ei ku og tre sauer. Ingeborg ble i 1716 tilbudt folge av stesønnen Lars Pedersens formyndere, Torkel Osmundsen Kvanvik og Peder Hansen Fidsel. Det ble senere sak om folgeforpliktelsene. Dette er omtalt nedenfor i avsnittet om Lars Pedersen Hestad.
• Skifteopptegnelser: 21 Jun 1697, Hidra, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Asbjørn Larsen Hestad. Født 1638, 26 år gammel 1664. Død ca. 1701. Gift med Signe Gulluvsdatter, skifte 4.11.1707. Foreldre ukjent. Gulluv-navnet er en variant av Gudlaug. Barn: 1. Peder, skifte 4.10.1706. Gift 1. gang med Gunhild Andersdtr. Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø: Ingeborg Olsdatter Urstad. Se nedenfor. 2. Randi, død etter 1731. Gift 1. gang med Rasmus Hansen Hummerås. Gift 2. gang med Jakob Rolfsen Veisdal. Bosatt på Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 7. 3. Signe, begravet 15.3.1755. Gift med Ståle Jakobsen Rasvåg. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 129. 4. Ingeborg, skifte 24.9.1754. Gift med Hans Larsen Knustadstrand fra Vanse sogn (Farsund). Han var i 1706 husmann på Salbernes under Våge og kaltes da Hans Larsen skomaker. Se under gnr. 2, husmannsplass på Salbernes (Saltbunes). «Asbjørn Lauritzen Heestad» nevnes første gang i kontribusjonsskatten til jonsok og mikkelsmesse 1650 da han betalte ½ rd i skatteklassen for tjenestedrenger og bondesønner. På det tidspunktet var han neppe mer enn 12-15 år gammel, så det var nok i realiteten faren Laurits Pedersen som betalte skatten for ham. Asbjørn fikk 7 engelsk jordegods i Hestad i brukspant av eierne Asbjørn Rolleivsen, Tore Rolleivsen, Ståle Tollaksen, Lars Ivarsen og Ståle Ivarsen dat. 26.1.1667. Ved skiftet etter sønnen Peder Asbjørnsen i 1706 ble det opplyst at Peder og hans søstre for omtrent fem år siden hadde arvet hver sin del av 5 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far. Det er altså grunn til å anta at Asbjørn Larsen døde omkring 1701. Ved skiftet etter Signe Gulluvsdatter i 1707 nevnes følgende husdyr: ei ku og en halvpart av ytterligere ei ku. Av klær nevnes et rødt snøreliv, to sorte trøyer, ei «randet» trøye, en gammel «kiol» (kjortel), et rødt skjørt, et par sko og en kiste. Avdøde hadde dessuten eiet 2 1/4 engelsk pantegods i Hestad, taksert til 18 rd.

Asbjørn + Signe Gulluvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Asbjørn Larsen Hestad. Født 1638, 26 år gammel 1664. Død ca. 1701. Gift med Signe Gulluvsdatter, skifte 4.11.1707. Foreldre ukjent. Gulluv-navnet er en variant av Gudlaug. Barn: 1. Peder, skifte 4.10.1706. Gift 1. gang med Gunhild Andersdtr. Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø: Ingeborg Olsdatter Urstad. Se nedenfor. 2. Randi, død etter 1731. Gift 1. gang med Rasmus Hansen Hummerås. Gift 2. gang med Jakob Rolfsen Veisdal. Bosatt på Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 7. 3. Signe, begravet 15.3.1755. Gift med Ståle Jakobsen Rasvåg. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 129. 4. Ingeborg, skifte 24.9.1754. Gift med Hans Larsen Knustadstrand fra Vanse sogn (Farsund). Han var i 1706 husmann på Salbernes under Våge og kaltes da Hans Larsen skomaker. Se under gnr. 2, husmannsplass på Salbernes (Saltbunes). «Asbjørn Lauritzen Heestad» nevnes første gang i kontribusjonsskatten til jonsok og mikkelsmesse 1650 da han betalte ½ rd i skatteklassen for tjenestedrenger og bondesønner. På det tidspunktet var han neppe mer enn 12-15 år gammel, så det var nok i realiteten faren Laurits Pedersen som betalte skatten for ham. Asbjørn fikk 7 engelsk jordegods i Hestad i brukspant av eierne Asbjørn Rolleivsen, Tore Rolleivsen, Ståle Tollaksen, Lars Ivarsen og Ståle Ivarsen dat. 26.1.1667. Ved skiftet etter sønnen Peder Asbjørnsen i 1706 ble det opplyst at Peder og hans søstre for omtrent fem år siden hadde arvet hver sin del av 5 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far. Det er altså grunn til å anta at Asbjørn Larsen døde omkring 1701. Ved skiftet etter Signe Gulluvsdatter i 1707 nevnes følgende husdyr: ei ku og en halvpart av ytterligere ei ku. Av klær nevnes et rødt snøreliv, to sorte trøyer, ei «randet» trøye, en gammel «kiol» (kjortel), et rødt skjørt, et par sko og en kiste. Avdøde hadde dessuten eiet 2 1/4 engelsk pantegods i Hestad, taksert til 18 rd.
• Skifteopptegnelser: 4 Nov 1707

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Laurits Pedersen Hestad. Født 1604, 60 år gammel ifølge fogdens manntall 1664. Skifte 2.3.1676. Sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og Peder Jensen Fidsel. Se under gnr. 45. Gift 1. gang med Randi Taraldsdatter Kvanvik, datter av Tarald Vermundsen Kvanvik. Se under gnr. 46. Gift 2. gang med Kirsten Kristensdatter, levde 1688. Hennes foreldre er ukjent. Barn i 1. ekteskap: 1. Asbjørn, født 1638, 26 år gammel 1664. Gift med Signe Gulluvsdatter Se nedenfor. 2. Hans, født 1648, 16 år gammel 1664. 3. Maritte. Barn i 2. ekteskap: 4. Jon, nevnt 1676-88. Jon Lauritsen Hestad ble innstevnet til tinget 15.9.1688 fordi han «ilde haver Slagit Karen Aanonsdaatter». Jon ble pålagt å benekte slagsmålet ved ed, men istedet forsøkte han å dra ut saken «ved adskillig udflugter». Han ble derfor dømt til å betale 12 rd i erstatning til Karen Ånensdatter, samt bøte åtte ørtuger og tretten mark sølv til Kongen, tilsvarende 6 rd 3 ort 8 sk. Jons mor, Kirsten Kristensdatter, ble i tillegg pålagt å betale Jons gjeld til Karen Ånensdatter på 3 ½ rd 17 sk. Jon selv var antakelig utenlands på dette tidspunktet. 5. Ragnhild. 6. Anne. Laurits (Lars) nevnes første gang på Hestad i landskatt til påske 1628 da han betalte 1 ½ rd 4 ½ sk i skatt i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Laurits var sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og således dattersønn av den tidligere gårdeieren Gunnar Klungland fra Gyland (se innledningsvis i avsnittet om gårdeiere). Laurits eide ikke selv alt jordegodset i gården, men brukte tilsynelatende hele gården. I skattelistene opptrer som nevnt, Laurits første gang på Hestad i landskatt til påske 1628. Han betalte da 1 ½ rd 4 ½ sk i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Bygsel-oversikten mangler i lensregnskapene for perioden fra 1628-29 frem til 1637-38. Vi vet derfor ikke nøyaktig når Laurits overtok gården. I regnskapsåret 1638-39 betalte han imidlertid 3 mark i tredjetake for bygselen av 1 ½ hud jordegods i Hestad (hele gården). Laurits Hestad ble innstevnet til tinget 4.12.1674 av brorsønnen Jens Hansen Fidsel. Jens Fidsel anklaget farbroren for å ha solgt og avhendet ½ hud jordegods i Fidsel til sin yngste bror, Mads Pedersen Fidsel. Jens Hansen mente han var nærmere til å overta dette godset. Det er ikke funnet noen domsslutning i denne saken, men Jens Hansen Fidsel satt senere som eier av jordegodset. Ved skiftet etter Laurits i 1676 var det en brutto formue i løsøre på 56 rd 1 ort 22 sk, netto 31 rd 8 sk. Sogneprest Jacob Jochumsen Kirsebom fordret 2 ½ rd for «dend Salige Mands, og it barns testamente [liktale]». Av løsøre og innbo nevnes blant annet ei utekvern til 5 rd, ei innekvern til 2 ort og ei børse til 2 rd. Av klær nevnes et brunt skjørt, en vadmels «kiol» (kjortel), 2 ½ alen rødt kledestoff og en vadmels kledning. Av sengeklær nevnes ei dyne, ei pute, en kvitel og et sengedekken. Av husdyr nevnes en hest, fire kyr, ei kvige, to «ungnød» (kalver), seksten sauer, samt tretten lam og kje. Stervboet eide dessuten 3/4 hud (9 engelsk) jordegods i gården Hestad, som Hidra kirke rådde bygsel over. Jordegodset ble taksert til 49 rd 1 ort 8 sk. Det skulle barna Hans og Maritte rå over, som sikkerhet for arv etter deres avdøde mor. Når de øvrige arvinger utløste Hans og Marittes morsarv, skulle alle nyte anpart i jordegodset. Det ble for øvrig opplyst at datteren Maritte hadde arvet like mye som brødrene ved skiftet etter sin mor. Dette ble kalt å bli gjort brorgild.
• Skifteopptegnelser: 2 Mar 1676, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway

Laurits + Randi Taraldsdatter Kvanvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Laurits Pedersen Hestad. Født 1604, 60 år gammel ifølge fogdens manntall 1664. Skifte 2.3.1676. Sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og Peder Jensen Fidsel. Se under gnr. 45. Gift 1. gang med Randi Taraldsdatter Kvanvik, datter av Tarald Vermundsen Kvanvik. Se under gnr. 46. Gift 2. gang med Kirsten Kristensdatter, levde 1688. Hennes foreldre er ukjent. Barn i 1. ekteskap: 1. Asbjørn, født 1638, 26 år gammel 1664. Gift med Signe Gulluvsdatter Se nedenfor. 2. Hans, født 1648, 16 år gammel 1664. 3. Maritte. Barn i 2. ekteskap: 4. Jon, nevnt 1676-88. Jon Lauritsen Hestad ble innstevnet til tinget 15.9.1688 fordi han «ilde haver Slagit Karen Aanonsdaatter». Jon ble pålagt å benekte slagsmålet ved ed, men istedet forsøkte han å dra ut saken «ved adskillig udflugter». Han ble derfor dømt til å betale 12 rd i erstatning til Karen Ånensdatter, samt bøte åtte ørtuger og tretten mark sølv til Kongen, tilsvarende 6 rd 3 ort 8 sk. Jons mor, Kirsten Kristensdatter, ble i tillegg pålagt å betale Jons gjeld til Karen Ånensdatter på 3 ½ rd 17 sk. Jon selv var antakelig utenlands på dette tidspunktet. 5. Ragnhild. 6. Anne. Laurits (Lars) nevnes første gang på Hestad i landskatt til påske 1628 da han betalte 1 ½ rd 4 ½ sk i skatt i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Laurits var sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og således dattersønn av den tidligere gårdeieren Gunnar Klungland fra Gyland (se innledningsvis i avsnittet om gårdeiere). Laurits eide ikke selv alt jordegodset i gården, men brukte tilsynelatende hele gården. I skattelistene opptrer som nevnt, Laurits første gang på Hestad i landskatt til påske 1628. Han betalte da 1 ½ rd 4 ½ sk i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Bygsel-oversikten mangler i lensregnskapene for perioden fra 1628-29 frem til 1637-38. Vi vet derfor ikke nøyaktig når Laurits overtok gården. I regnskapsåret 1638-39 betalte han imidlertid 3 mark i tredjetake for bygselen av 1 ½ hud jordegods i Hestad (hele gården). Laurits Hestad ble innstevnet til tinget 4.12.1674 av brorsønnen Jens Hansen Fidsel. Jens Fidsel anklaget farbroren for å ha solgt og avhendet ½ hud jordegods i Fidsel til sin yngste bror, Mads Pedersen Fidsel. Jens Hansen mente han var nærmere til å overta dette godset. Det er ikke funnet noen domsslutning i denne saken, men Jens Hansen Fidsel satt senere som eier av jordegodset. Ved skiftet etter Laurits i 1676 var det en brutto formue i løsøre på 56 rd 1 ort 22 sk, netto 31 rd 8 sk. Sogneprest Jacob Jochumsen Kirsebom fordret 2 ½ rd for «dend Salige Mands, og it barns testamente [liktale]». Av løsøre og innbo nevnes blant annet ei utekvern til 5 rd, ei innekvern til 2 ort og ei børse til 2 rd. Av klær nevnes et brunt skjørt, en vadmels «kiol» (kjortel), 2 ½ alen rødt kledestoff og en vadmels kledning. Av sengeklær nevnes ei dyne, ei pute, en kvitel og et sengedekken. Av husdyr nevnes en hest, fire kyr, ei kvige, to «ungnød» (kalver), seksten sauer, samt tretten lam og kje. Stervboet eide dessuten 3/4 hud (9 engelsk) jordegods i gården Hestad, som Hidra kirke rådde bygsel over. Jordegodset ble taksert til 49 rd 1 ort 8 sk. Det skulle barna Hans og Maritte rå over, som sikkerhet for arv etter deres avdøde mor. Når de øvrige arvinger utløste Hans og Marittes morsarv, skulle alle nyte anpart i jordegodset. Det ble for øvrig opplyst at datteren Maritte hadde arvet like mye som brødrene ved skiftet etter sin mor. Dette ble kalt å bli gjort brorgild.