Asbjørn Larsen Hestad

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Asbjørn Larsen Hestad. Født 1638, 26 år gammel 1664. Død ca. 1701. Gift med Signe Gulluvsdatter, skifte 4.11.1707. Foreldre ukjent. Gulluv-navnet er en variant av Gudlaug. Barn: 1. Peder, skifte 4.10.1706. Gift 1. gang med Gunhild Andersdtr. Gift 2. gang med enka etter Sivert Rasmussen Ystebø: Ingeborg Olsdatter Urstad. Se nedenfor. 2. Randi, død etter 1731. Gift 1. gang med Rasmus Hansen Hummerås. Gift 2. gang med Jakob Rolfsen Veisdal. Bosatt på Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 7. 3. Signe, begravet 15.3.1755. Gift med Ståle Jakobsen Rasvåg. Bosatt i Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 129. 4. Ingeborg, skifte 24.9.1754. Gift med Hans Larsen Knustadstrand fra Vanse sogn (Farsund). Han var i 1706 husmann på Salbernes under Våge og kaltes da Hans Larsen skomaker. Se under gnr. 2, husmannsplass på Salbernes (Saltbunes). «Asbjørn Lauritzen Heestad» nevnes første gang i kontribusjonsskatten til jonsok og mikkelsmesse 1650 da han betalte ½ rd i skatteklassen for tjenestedrenger og bondesønner. På det tidspunktet var han neppe mer enn 12-15 år gammel, så det var nok i realiteten faren Laurits Pedersen som betalte skatten for ham. Asbjørn fikk 7 engelsk jordegods i Hestad i brukspant av eierne Asbjørn Rolleivsen, Tore Rolleivsen, Ståle Tollaksen, Lars Ivarsen og Ståle Ivarsen dat. 26.1.1667. Ved skiftet etter sønnen Peder Asbjørnsen i 1706 ble det opplyst at Peder og hans søstre for omtrent fem år siden hadde arvet hver sin del av 5 engelsk jordegods i Hestad etter sin avdøde far. Det er altså grunn til å anta at Asbjørn Larsen døde omkring 1701. Ved skiftet etter Signe Gulluvsdatter i 1707 nevnes følgende husdyr: ei ku og en halvpart av ytterligere ei ku. Av klær nevnes et rødt snøreliv, to sorte trøyer, ei «randet» trøye, en gammel «kiol» (kjortel), et rødt skjørt, et par sko og en kiste. Avdøde hadde dessuten eiet 2 1/4 engelsk pantegods i Hestad, taksert til 18 rd.

Familie/Ektefelle/partner: Signe Gulluvsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Peder Asbjørnsen Hestad ble født ca. 1665 , Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Laurits Pedersen Hestad. Født 1604, 60 år gammel ifølge fogdens manntall 1664. Skifte 2.3.1676. Sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og Peder Jensen Fidsel. Se under gnr. 45. Gift 1. gang med Randi Taraldsdatter Kvanvik, datter av Tarald Vermundsen Kvanvik. Se under gnr. 46. Gift 2. gang med Kirsten Kristensdatter, levde 1688. Hennes foreldre er ukjent. Barn i 1. ekteskap: 1. Asbjørn, født 1638, 26 år gammel 1664. Gift med Signe Gulluvsdatter Se nedenfor. 2. Hans, født 1648, 16 år gammel 1664. 3. Maritte. Barn i 2. ekteskap: 4. Jon, nevnt 1676-88. Jon Lauritsen Hestad ble innstevnet til tinget 15.9.1688 fordi han «ilde haver Slagit Karen Aanonsdaatter». Jon ble pålagt å benekte slagsmålet ved ed, men istedet forsøkte han å dra ut saken «ved adskillig udflugter». Han ble derfor dømt til å betale 12 rd i erstatning til Karen Ånensdatter, samt bøte åtte ørtuger og tretten mark sølv til Kongen, tilsvarende 6 rd 3 ort 8 sk. Jons mor, Kirsten Kristensdatter, ble i tillegg pålagt å betale Jons gjeld til Karen Ånensdatter på 3 ½ rd 17 sk. Jon selv var antakelig utenlands på dette tidspunktet. 5. Ragnhild. 6. Anne. Laurits (Lars) nevnes første gang på Hestad i landskatt til påske 1628 da han betalte 1 ½ rd 4 ½ sk i skatt i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Laurits var sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og således dattersønn av den tidligere gårdeieren Gunnar Klungland fra Gyland (se innledningsvis i avsnittet om gårdeiere). Laurits eide ikke selv alt jordegodset i gården, men brukte tilsynelatende hele gården. I skattelistene opptrer som nevnt, Laurits første gang på Hestad i landskatt til påske 1628. Han betalte da 1 ½ rd 4 ½ sk i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Bygsel-oversikten mangler i lensregnskapene for perioden fra 1628-29 frem til 1637-38. Vi vet derfor ikke nøyaktig når Laurits overtok gården. I regnskapsåret 1638-39 betalte han imidlertid 3 mark i tredjetake for bygselen av 1 ½ hud jordegods i Hestad (hele gården). Laurits Hestad ble innstevnet til tinget 4.12.1674 av brorsønnen Jens Hansen Fidsel. Jens Fidsel anklaget farbroren for å ha solgt og avhendet ½ hud jordegods i Fidsel til sin yngste bror, Mads Pedersen Fidsel. Jens Hansen mente han var nærmere til å overta dette godset. Det er ikke funnet noen domsslutning i denne saken, men Jens Hansen Fidsel satt senere som eier av jordegodset. Ved skiftet etter Laurits i 1676 var det en brutto formue i løsøre på 56 rd 1 ort 22 sk, netto 31 rd 8 sk. Sogneprest Jacob Jochumsen Kirsebom fordret 2 ½ rd for «dend Salige Mands, og it barns testamente [liktale]». Av løsøre og innbo nevnes blant annet ei utekvern til 5 rd, ei innekvern til 2 ort og ei børse til 2 rd. Av klær nevnes et brunt skjørt, en vadmels «kiol» (kjortel), 2 ½ alen rødt kledestoff og en vadmels kledning. Av sengeklær nevnes ei dyne, ei pute, en kvitel og et sengedekken. Av husdyr nevnes en hest, fire kyr, ei kvige, to «ungnød» (kalver), seksten sauer, samt tretten lam og kje. Stervboet eide dessuten 3/4 hud (9 engelsk) jordegods i gården Hestad, som Hidra kirke rådde bygsel over. Jordegodset ble taksert til 49 rd 1 ort 8 sk. Det skulle barna Hans og Maritte rå over, som sikkerhet for arv etter deres avdøde mor. Når de øvrige arvinger utløste Hans og Marittes morsarv, skulle alle nyte anpart i jordegodset. Det ble for øvrig opplyst at datteren Maritte hadde arvet like mye som brødrene ved skiftet etter sin mor. Dette ble kalt å bli gjort brorgild.
• Skifteopptegnelser: 2 Mar 1676, Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway

Laurits + Randi Taraldsdatter Kvanvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Hestad, Hidra, Vest-Agder, Norway; Laurits Pedersen Hestad. Født 1604, 60 år gammel ifølge fogdens manntall 1664. Skifte 2.3.1676. Sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og Peder Jensen Fidsel. Se under gnr. 45. Gift 1. gang med Randi Taraldsdatter Kvanvik, datter av Tarald Vermundsen Kvanvik. Se under gnr. 46. Gift 2. gang med Kirsten Kristensdatter, levde 1688. Hennes foreldre er ukjent. Barn i 1. ekteskap: 1. Asbjørn, født 1638, 26 år gammel 1664. Gift med Signe Gulluvsdatter Se nedenfor. 2. Hans, født 1648, 16 år gammel 1664. 3. Maritte. Barn i 2. ekteskap: 4. Jon, nevnt 1676-88. Jon Lauritsen Hestad ble innstevnet til tinget 15.9.1688 fordi han «ilde haver Slagit Karen Aanonsdaatter». Jon ble pålagt å benekte slagsmålet ved ed, men istedet forsøkte han å dra ut saken «ved adskillig udflugter». Han ble derfor dømt til å betale 12 rd i erstatning til Karen Ånensdatter, samt bøte åtte ørtuger og tretten mark sølv til Kongen, tilsvarende 6 rd 3 ort 8 sk. Jons mor, Kirsten Kristensdatter, ble i tillegg pålagt å betale Jons gjeld til Karen Ånensdatter på 3 ½ rd 17 sk. Jon selv var antakelig utenlands på dette tidspunktet. 5. Ragnhild. 6. Anne. Laurits (Lars) nevnes første gang på Hestad i landskatt til påske 1628 da han betalte 1 ½ rd 4 ½ sk i skatt i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Laurits var sønn av Ingeborg Gunnarsdatter Klungland og således dattersønn av den tidligere gårdeieren Gunnar Klungland fra Gyland (se innledningsvis i avsnittet om gårdeiere). Laurits eide ikke selv alt jordegodset i gården, men brukte tilsynelatende hele gården. I skattelistene opptrer som nevnt, Laurits første gang på Hestad i landskatt til påske 1628. Han betalte da 1 ½ rd 4 ½ sk i skatteklassen for ødegårdsmenn og husmenn. Bygsel-oversikten mangler i lensregnskapene for perioden fra 1628-29 frem til 1637-38. Vi vet derfor ikke nøyaktig når Laurits overtok gården. I regnskapsåret 1638-39 betalte han imidlertid 3 mark i tredjetake for bygselen av 1 ½ hud jordegods i Hestad (hele gården). Laurits Hestad ble innstevnet til tinget 4.12.1674 av brorsønnen Jens Hansen Fidsel. Jens Fidsel anklaget farbroren for å ha solgt og avhendet ½ hud jordegods i Fidsel til sin yngste bror, Mads Pedersen Fidsel. Jens Hansen mente han var nærmere til å overta dette godset. Det er ikke funnet noen domsslutning i denne saken, men Jens Hansen Fidsel satt senere som eier av jordegodset. Ved skiftet etter Laurits i 1676 var det en brutto formue i løsøre på 56 rd 1 ort 22 sk, netto 31 rd 8 sk. Sogneprest Jacob Jochumsen Kirsebom fordret 2 ½ rd for «dend Salige Mands, og it barns testamente [liktale]». Av løsøre og innbo nevnes blant annet ei utekvern til 5 rd, ei innekvern til 2 ort og ei børse til 2 rd. Av klær nevnes et brunt skjørt, en vadmels «kiol» (kjortel), 2 ½ alen rødt kledestoff og en vadmels kledning. Av sengeklær nevnes ei dyne, ei pute, en kvitel og et sengedekken. Av husdyr nevnes en hest, fire kyr, ei kvige, to «ungnød» (kalver), seksten sauer, samt tretten lam og kje. Stervboet eide dessuten 3/4 hud (9 engelsk) jordegods i gården Hestad, som Hidra kirke rådde bygsel over. Jordegodset ble taksert til 49 rd 1 ort 8 sk. Det skulle barna Hans og Maritte rå over, som sikkerhet for arv etter deres avdøde mor. Når de øvrige arvinger utløste Hans og Marittes morsarv, skulle alle nyte anpart i jordegodset. Det ble for øvrig opplyst at datteren Maritte hadde arvet like mye som brødrene ved skiftet etter sin mor. Dette ble kalt å bli gjort brorgild.

Peder + Ingeborg Gunnarsdatter Klungland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]