Christen Olsen Bjørnestad / Lykkedrang

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt. «Kristen-bruket» (bnr 1-2) Kristen Olsen var 1725 en av de 16 menn som kjøpte Oddernes kjerke for 600 rd. Han budde på Lykkedrang enda Bjørnestad skulle være en bedre gard. 1731 var buskapen bare 3 kyr, 2 kvier, 1 tjor, 6 geiter, 4 høyner (unggeiter) og 7 sauer. Christen Olsen Bjørnestad-Lykkedrang (1663)-1731 Gift med Gunvor Povelsdatter Bjørnestad Barn: 1) Aaste 1698, overtar her. 2) Malene gift 1725 med Jens Thomesen Beinestad. Det var skifte etter Kristen 1731. Han var gjeldfri og satt med lausøre for 71 rd, foruten de to gardene: 1 ¼ hud i Lykkedrang og 2 huder i Bjørnestad. Eldste dattera valgte Lykkedrang, Malene fikk Bjørnestad og et stykke i Hamre skog. Svigersønnen Ånon Knudsen overtar så bruket. Våren 1733 vil han bygge nye hus, de gamle (der han eide halvparten) var for dårlige. Lensmann og menn holder så takst, som bare blir 23 rd: 1 uferdig stue med «saagotsom ingen taage paa» (11 rd), 1 stall med ei lita løe ovenpå, 1 gammelt stolphus med «saagotsom intet tag», 1 falleferdig eldhus, 2 gl. løer som straks må rives, 1 falleferdig fjøs «av ingen verdi», ½ i 1 gl. kjølne. Ånon var fra Mæbø på Flekkerøya, og døde i 1751 — 58 år gl. Enka satt med garden til 1758 da ho overdro til søstersønnen Thomes Jensen mot follaug. Han var nærmeste odelsmann. Åste blei sittende med 1/2 hud som trygd for follauga, mens Tomas løyste inn 3/4 hud.
• Bygdebok: Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Pål Gammelsen Strømme-Bjørnestad (1623 )— Gift med Aase (Aasne) Thoresdatter (1631)-96 Barn: 1) Gammel (1657 ), til Drange. 2) Thore, «ude paa farten» i 1696. 3) Kirsten gift med Guloug Olsen Raen i Birkenes. 4) Mali 1658-96, ugift. 5) Gundvor (1663 ), var i 1698 gift med Christen Olsen, overtar. 6) Eli (1669), ugift 1696. Etter Pål var lausøren verd 54 rd, og han var gjeldfri. Det ser ut til at eldste sønnen hadde bruket litt, men fra 1698 er det i alle fall Christen Olsen som har heile garden til bruks. Han og Gunvor hadde disse barna født på Bjørnestad: Aase 1698 g 1721 Aanon Knudsen Mæbø, til Lykkedrang. Tone 1700-10. Ole 1703-17. Povel 170910. Der var også ei datter Malene ( se Lykkedrang). Kristen var sønn til Ola Eilevsen Lykkedrang. Økonomisk viktigere var det at mora kom fra Ve, slik at Kristen var kalt opp etter Christen Hjort. Og med henne kom eiendomsretten til Bjørnestad inn i slekta, først til broren Eilev Lømsland, siden til Kristen sjøl. Men 1721 døde den tredje broren, Nils Lykkedrang, og Kristen overtar først heile og siden halve Lykkedrang. Der dør han 1731, og eier da heile Bjørnestad. Han hørte sjølsagt til de mest velstående i bygda, var kirkeverje i 1714, og to år tidligere betalte han 534 rd i krigsskatt. Den skatten var han t.o.m. i likningskommisjonen for. På tinget 1726 oppgav Kristen Lykkedrang 2 huder i Bjørnestad til odelsskatt —«som han med andre lader bruge». Heilt fra 1723 har han nok hatt leiefolk på Bjørnestad. Det var så mange at vi nok har å gjøre med to bruk på ny.

Familie/Ektefelle/partner: Gunvor Povelsdatter Bjørnestad. Gunvor (datter av Pål Gammelsen Strømme / Bjørnestad og Aase Thoresdatter) ble født 1663 , Bjørnestad, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Aaste Christensdatter Lykkedrang ble født 1698 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway.
2. Malene Christensdatter Bjørnestad / Lykkedrang

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Ola + Tone Nilsdatter Ve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Lykkedrang Garden kan være gått ut fra Drange, og har fått et rosende navn, noe likt «det lykkelige Drange». Garden var av gammelt mellom de største i bygda, landskylda var 4 huder. Men før 1661 blei det nedsatt til 3, og 1668 gikk skylda ytterligere ned —til 2 ½ hud. «Søegaard i baglie og lett vunden», er karakteristikken 1723. 1668 kunne de så 5 tn og fø 1 hest, 14 naut og 16 småfe. 1723 er det 2 hester, 12 naut og 20 sauer, og utsåd 6 tn. 1661 var der eikeskog til 7-10 alens barkuner, foruten til ved. 1723: «Skog til smaalast, lidt saugtømmer og husfornødenhed». Både 1661 og 1723 hadde de ei flomkvern «til gaardsfornødenhed». Eiere og brukere Den første vi møter på garden er Gunder Løchedrang som var lagrettemann 1586. Den neste er Eilef Lychedrang som var bruker fra før 1610 til etter 1645. 1612 betalte han hele 11 dlr i soldatskatt under Kalmarkrigen. 1618 måtte han først bøte 1 dlr for han slo Rasmus Hånes et øksehammerslag. Verre var det at han blei tiltalt for ulovlig salg av eikelast til en skotte. Han blei dømt til å bøte halvparten av det han eide, utenom odelsgodset. Dette kom likevel bare til vel 7 dlr! Det var lite for en som brukte heile garden og i 1645 hadde 2 drenger og 1 jente. 1624 hadde han og medeiere 2 huder odel og 1 hud pant i Lykkedrang. 1647 er han eier av 3 ½ hud, Gullaug Hamre i Tveit hadde resten, som han arva etter foreldra 1601. Eilev brukte heile garden. Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661.

Nils + Aase Gullaugsdatter Hamre. Aase (datter av Gulauf Olufsen Hamre og Marthe Aanonsdatter Dalholt) ble født ca. 1610; døde 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Christen Hjort (født ca. 1570, død 22. mars 1642 i Tveit i Kristiansand) var en storbonde, lensmann og handelsmann på Agder. Han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid, og han drev med handel, skogsdrift, sagbruk og eiendommer. Biografi Christen Eilefsen Hjort var sønn av Eilef Arnulfsen Ryen, som var lensmann og utsending til kongehyllinga i Oslo i 1591. Christen giftet seg med Eline Olufsdatter, datter til holumspresten Oluf Sørensen (1572 -1613) og Gunhild Bergulfsdatter fra Odde. Som datter hadde Eline odelsrett på Odde, og det førte til at Christen og Eline eide 1½ hud i gården Ytre Odde. Han står oppgitt som sageier. I kildematerialet fra 1610 er han oppført som eier av Ytre Odde, men han eier også to huder i gården Møglestu. Den tiden han bodde på Oddernes, var han og fungerende lensmann fra 1610 til 1623. Under Kalmarkrigen (1611–1613) ble bøndene pålagt å sende soldater og holde dem med kost og utstyr. Bøndene på Agdesiden oppfylte ikke sine plikter, og det ble rettssak ved herredagen i Skien, 16. august 1613. Blant bøndene finner vi Christenn Odde (Christen Hjort), som sammen med tre andre bønder ble dømt til å betale fire daler for hver måned. I «Jordebok for Telemark og Numedal» (1615) leser vi at Christen hadde eiendommer for 4 huder i Vestre Tveitan. I 1617 skattet han av 14 ½ huds gods på egne vegne, og av åtte huder på vegne av sin «hustru Madeliin paa Malchenis i Sunnhor leen». I 1623 flyttet Christen Hjort til Tveit, hvor han bodde resten av livet. Tilnavnet «Hjort» fikk han etter seglmerket sitt. Han førte videre morfarens merke med en hoppende hjort som viser frambeina, halsen og hodet. Under er det en hjelm og tre bølger. Vi skimter også bokstavene C og E. Eiendomsmagnat I 1624 står Christen Hjort oppført som eier av 52 huder. Odelsgodset etter faren bestod på den tid av en del av Ryen, en del av Steindal i Høvåg, en del av Håland i Halse og en del av Tronderøy. Eiendommene han hadde fått med seg i ekteskapet bestod av Ytre Odde og Ytre Strømme i Randesund. I 1628 trengte kong Christian IV penger, og det fikk han låne av Christen Hjort og Gudlaug på Hamre: 165 riksdaler in specie og sølv for «fyrgetiotte og halvfemte rigsdaler». Både stattholder Jens Juel og rikskansler Jens Bjelke var involvert i denne lånetransaksjonen. De kunngjorde 17. mars 1628 at «efterdi Christen Hiordt paa Wædt och Gullich Hammer nu haffer, efter kong. may. begiering, giort hanns may. undsetning med 300 lod sølv», skulle de ha leierett på gårdene Dønnestad, Lømsland og Bjelle i tre år. I 1629 skattet Christen Hjort av 43 huder, i 1623 av 48 huder og i 1624 av 64 ½ hud. Toppåret var 1636, og da skattet han av 82 ½ hud. I 1635 ble gårdene på Oddernes – Ellesi, Odde og Møglestu – ekspropriert av kong Christian IV for å skaffe plass til den nye kongsgården som skulle bygges for lensherren, Palle Rosenkrantz. Bøndene måtte flytte til andre bygder, hvor de fikk gårder som erstatning. Disse hadde tidligere tilhørt kongen, såkalt krongods. Da Palle Rosenkrantz bygde kongsgården samme året, kjøpte han bjelker av Christen Hjort og en annen bonde på Lund for 840 riksdaler. Da kong Christian IV kom til Flekkerøy havn i 1635, forsøkte Christen Hjort å få i stand et makeskifte med ham for å få full eiendomsrett på gården Ve i Tveit. Hjort var raus og ville bytte to huder i Møglestu og to huder i Bie ved Grimstad for å få de to hudene kongen eide i Ve. Det tok tid før handelen kom i stand, men 9. september 1636 fikk han bekreftelse på at han nå eide fire huder gården. På det meste eide Christen Hjort gårder for 84 huder. Det kan vi lese ut av lensregnskapene for 1615 – 1642, og han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid. Men Hjort var også handelsmann, som leide ut gårdene til leilendinger for en viss årlig avgift. Sagbrukseier Christen Hjort drev sagbruk på Ve, Glattetre, Fiskå og Kaldvell. Han kjøpte tømmer av bøndene i Råbyggelaget og fløta det fram på Otra (Torridalselva) og Tovdalselva. Han eide også gårder i Råbyggelaget, den indre delen av Agdesiden. På Glattetre ble vannet stemt opp, og det holdt for to sager. Christen Hjort eide den øvre saga. På Fiskå har det vært sagbruk i 1610, og sikkert før den tid. I 1636 kjøpte han sagbrukene på Kaldvell i Vestre Moland, sammen med Maritte Andersdatter Heldal. Rettssaker Det ser ut til at Christen Hjort må ha vært vant med å føre rettssaker. Ifølge rettsprotokollene førte han noen ganger sin egen sak, i andre tilfeller opptrådte han som fullmektig for kjente. I en sak som gjaldt gården Fiskå foregikk prosessen i flere år. Søren Thomasen hadde forlangt eiendommen på bakgrunn av et pantebrev på 1 ½ hud. Men Christen Hjort hadde tidligere gjort krav på gården, siden kona hadde odelsrett, og dermed gikk saken til rettsapparatet. Prosessen gikk fra rett til rett, fra lagtingsrett til herredag to ganger. Men 15. august 1631 avsa herredagen i Bergen endelig dom i saken, og fastslo at Hjort var rettmessig eier. Lagmann Mikkel Hansen, som tidligere hadde dømt gården fra Christen Hjort, fikk en klekkelig bot, og måtte betale 20 riksdaler i «kost og tæring» til Christen Hjort og Torje og Peder Odde. Sønnen til Christen Hjort, Nils Christensen Ve, var i 1634 blitt kirkeverge etter Jacob Cremmer. Blant mange oppgaver skulle han forpakte kirkens eiendommer, bl. a. 12 kuer. Men siden Jacob Cremmer ikke kunne redegjøre for hvor det var blitt av kuene, ble det rettssak 14. juni 1636 i Høllen tingstue. Christen møtte som fullmektig for sønnen, og Jacob Cremmer måtte skaffe til veie kuene innen seks uker. Christen Hjort hadde gjort tjenester og vært selger for bøndene i Råbyggelaget, men hadde ikke fått betaling for reiser med folk og hester. Han stevnet derfor bøndene for lagtingsretten på Herefoss, 25. juni 1636. Dommen ble avsagt i Hjorts favør, og bøndene måtte betale en halv ort for hver gård og seks skilling for hver ødegård. I forbindelse med sagbruket på Kaldvell hadde han bygd en stem for å kontrollere vannet til saga. Dette førte til oversvømmelse på gårdene til bøndene på Heldal og Vatne, og det ble rettssak av det. Dommen ble avsagt 5. oktober 1636 av lagtingsretten i Fjære. Samme dag hadde han også en sak med Gro Bie om erstatning for de husene Hjort hadde satt opp på eiendommen. Han hadde gitt Gro et pengelån og siden overtatt gården. På lagtingsretten kom partene til enighet i tvistemålet. I sakefallsregnskapet fra 1636-37 står det at Christen Hjort måtte betale fire daler i erstatning for å ha ligget med en kvinne. I 1637 ble Christen Hjort dømt til å betale 33 riksdaler for å ha forsøkt seg på skattesnyteri, og samme år kom han i søkelyset for tollsvik. Christian IV skrev til lensherre Palle Rosenkrantz 18. november 1637 om noen hollandske skippere som ikke hadde rapportert riktig last og unnlatt å betale toll. Men skipperne hadde klaget på avgjørelsen, sammen med noen bønder, «i Synderlighed om en ved Navn Christen Hjort, og dennem, som findes Medvidere herudinden, lader tiltale og straffe». Siden Christen Hjort er nevnt spesielt, er det grunn til å tro at han var hovedleverandør til de hollandske skipperne. Christen Hjort som settedommer 20. mai 1640 ble Christen Hjort oppnevnt til settelagmann i en rettssak mellom den ordinære lagmannen, Augustinus Olsen Wroe, og fogden i Mandals len, Laurits Christensen. Det var svært uvanlig at en bonde skulle fungere som lagmann, men i dette tilfellet var Christen oppnevnt av lensherre Palle Rosenkrantz. At nettopp Christen Hjort ble valgt til oppgaven, sier mye om den status han hadde opparbeidet seg. Tvisten stod om fogden kunne kreve skatt av lagmannens eget sagbruk, som hadde vært fritatt for skatt fram til 1636. Da var det kommet et kongebrev som begrenset omfanget av skattefrie sager. Heller ikke eksport av trelast fra adelen skulle være skattefri heretter. Rettssaken ble holdt i Høllen tingstue og var en ankesak etter at Augustinus Olufsen ble dømt til å betale skatt i henhold til fogdens krav. Den første rettssaken ble avsagt på Lindland ting i Holum 15. november 1636, av sorenskriver Rasmus Lauritsen og seks lagrettemenn. Selv om dokumentene er noe mangelfulle, er det sterke indisier på at Christen Hjort ga lagmannen medhold, slik at han vant saken. Året etter fikk lagmannen også kongens bekreftelse på at hans sag ikke skulle skattlegges. Handel med Holland Vi vet at Christen Hjort kjøpte og solgte varer til skippere fra Holland. Særlig var det en hollandsk by som hadde spesialisert seg på handel med de to nevnte havnene, nemlig byen Workum. Over halvdelen av de hollandske skipene i Groviken og Oddernes kom fra Workum. I årene 1620-21 kom det 71 skip fra Workum av i alt 106. Det var ikke de samme skipperne som losset og lastet i Groviken og Oddernes. Det ser ut til at regelen har vært at en skipper tok hele lasten i en havn og gjorde 2-4 rundturer om året. Det ser også ut til at spesielle hollandske handelshus hadde faste forbindelser med skipseiere i Holland og med leverandører i Norge. Christen Hjort døde 22. mars 1642 på gården Ryen i Tveit. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Hjort

Christen + Eline Olufsdatter. Eline (datter av Oluf Sørensen og Gunhild Bergulfsdatter Odde) ble født ca. 1592; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gulauf + Marthe Aanonsdatter Dalholt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]