Nils Christensen Ve

Familie/Ektefelle/partner: Aase Gullaugsdatter Hamre. Aase (datter av Gulauf Olufsen Hamre og Marthe Aanonsdatter Dalholt) ble født ca. 1610; døde 1672. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Tone Nilsdatter Ve

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Christen Hjort (født ca. 1570, død 22. mars 1642 i Tveit i Kristiansand) var en storbonde, lensmann og handelsmann på Agder. Han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid, og han drev med handel, skogsdrift, sagbruk og eiendommer. Biografi Christen Eilefsen Hjort var sønn av Eilef Arnulfsen Ryen, som var lensmann og utsending til kongehyllinga i Oslo i 1591. Christen giftet seg med Eline Olufsdatter, datter til holumspresten Oluf Sørensen (1572 -1613) og Gunhild Bergulfsdatter fra Odde. Som datter hadde Eline odelsrett på Odde, og det førte til at Christen og Eline eide 1½ hud i gården Ytre Odde. Han står oppgitt som sageier. I kildematerialet fra 1610 er han oppført som eier av Ytre Odde, men han eier også to huder i gården Møglestu. Den tiden han bodde på Oddernes, var han og fungerende lensmann fra 1610 til 1623. Under Kalmarkrigen (1611–1613) ble bøndene pålagt å sende soldater og holde dem med kost og utstyr. Bøndene på Agdesiden oppfylte ikke sine plikter, og det ble rettssak ved herredagen i Skien, 16. august 1613. Blant bøndene finner vi Christenn Odde (Christen Hjort), som sammen med tre andre bønder ble dømt til å betale fire daler for hver måned. I «Jordebok for Telemark og Numedal» (1615) leser vi at Christen hadde eiendommer for 4 huder i Vestre Tveitan. I 1617 skattet han av 14 ½ huds gods på egne vegne, og av åtte huder på vegne av sin «hustru Madeliin paa Malchenis i Sunnhor leen». I 1623 flyttet Christen Hjort til Tveit, hvor han bodde resten av livet. Tilnavnet «Hjort» fikk han etter seglmerket sitt. Han førte videre morfarens merke med en hoppende hjort som viser frambeina, halsen og hodet. Under er det en hjelm og tre bølger. Vi skimter også bokstavene C og E. Eiendomsmagnat I 1624 står Christen Hjort oppført som eier av 52 huder. Odelsgodset etter faren bestod på den tid av en del av Ryen, en del av Steindal i Høvåg, en del av Håland i Halse og en del av Tronderøy. Eiendommene han hadde fått med seg i ekteskapet bestod av Ytre Odde og Ytre Strømme i Randesund. I 1628 trengte kong Christian IV penger, og det fikk han låne av Christen Hjort og Gudlaug på Hamre: 165 riksdaler in specie og sølv for «fyrgetiotte og halvfemte rigsdaler». Både stattholder Jens Juel og rikskansler Jens Bjelke var involvert i denne lånetransaksjonen. De kunngjorde 17. mars 1628 at «efterdi Christen Hiordt paa Wædt och Gullich Hammer nu haffer, efter kong. may. begiering, giort hanns may. undsetning med 300 lod sølv», skulle de ha leierett på gårdene Dønnestad, Lømsland og Bjelle i tre år. I 1629 skattet Christen Hjort av 43 huder, i 1623 av 48 huder og i 1624 av 64 ½ hud. Toppåret var 1636, og da skattet han av 82 ½ hud. I 1635 ble gårdene på Oddernes – Ellesi, Odde og Møglestu – ekspropriert av kong Christian IV for å skaffe plass til den nye kongsgården som skulle bygges for lensherren, Palle Rosenkrantz. Bøndene måtte flytte til andre bygder, hvor de fikk gårder som erstatning. Disse hadde tidligere tilhørt kongen, såkalt krongods. Da Palle Rosenkrantz bygde kongsgården samme året, kjøpte han bjelker av Christen Hjort og en annen bonde på Lund for 840 riksdaler. Da kong Christian IV kom til Flekkerøy havn i 1635, forsøkte Christen Hjort å få i stand et makeskifte med ham for å få full eiendomsrett på gården Ve i Tveit. Hjort var raus og ville bytte to huder i Møglestu og to huder i Bie ved Grimstad for å få de to hudene kongen eide i Ve. Det tok tid før handelen kom i stand, men 9. september 1636 fikk han bekreftelse på at han nå eide fire huder gården. På det meste eide Christen Hjort gårder for 84 huder. Det kan vi lese ut av lensregnskapene for 1615 – 1642, og han var uten sammenligning den største jordeieren på Agder i sin tid. Men Hjort var også handelsmann, som leide ut gårdene til leilendinger for en viss årlig avgift. Sagbrukseier Christen Hjort drev sagbruk på Ve, Glattetre, Fiskå og Kaldvell. Han kjøpte tømmer av bøndene i Råbyggelaget og fløta det fram på Otra (Torridalselva) og Tovdalselva. Han eide også gårder i Råbyggelaget, den indre delen av Agdesiden. På Glattetre ble vannet stemt opp, og det holdt for to sager. Christen Hjort eide den øvre saga. På Fiskå har det vært sagbruk i 1610, og sikkert før den tid. I 1636 kjøpte han sagbrukene på Kaldvell i Vestre Moland, sammen med Maritte Andersdatter Heldal. Rettssaker Det ser ut til at Christen Hjort må ha vært vant med å føre rettssaker. Ifølge rettsprotokollene førte han noen ganger sin egen sak, i andre tilfeller opptrådte han som fullmektig for kjente. I en sak som gjaldt gården Fiskå foregikk prosessen i flere år. Søren Thomasen hadde forlangt eiendommen på bakgrunn av et pantebrev på 1 ½ hud. Men Christen Hjort hadde tidligere gjort krav på gården, siden kona hadde odelsrett, og dermed gikk saken til rettsapparatet. Prosessen gikk fra rett til rett, fra lagtingsrett til herredag to ganger. Men 15. august 1631 avsa herredagen i Bergen endelig dom i saken, og fastslo at Hjort var rettmessig eier. Lagmann Mikkel Hansen, som tidligere hadde dømt gården fra Christen Hjort, fikk en klekkelig bot, og måtte betale 20 riksdaler i «kost og tæring» til Christen Hjort og Torje og Peder Odde. Sønnen til Christen Hjort, Nils Christensen Ve, var i 1634 blitt kirkeverge etter Jacob Cremmer. Blant mange oppgaver skulle han forpakte kirkens eiendommer, bl. a. 12 kuer. Men siden Jacob Cremmer ikke kunne redegjøre for hvor det var blitt av kuene, ble det rettssak 14. juni 1636 i Høllen tingstue. Christen møtte som fullmektig for sønnen, og Jacob Cremmer måtte skaffe til veie kuene innen seks uker. Christen Hjort hadde gjort tjenester og vært selger for bøndene i Råbyggelaget, men hadde ikke fått betaling for reiser med folk og hester. Han stevnet derfor bøndene for lagtingsretten på Herefoss, 25. juni 1636. Dommen ble avsagt i Hjorts favør, og bøndene måtte betale en halv ort for hver gård og seks skilling for hver ødegård. I forbindelse med sagbruket på Kaldvell hadde han bygd en stem for å kontrollere vannet til saga. Dette førte til oversvømmelse på gårdene til bøndene på Heldal og Vatne, og det ble rettssak av det. Dommen ble avsagt 5. oktober 1636 av lagtingsretten i Fjære. Samme dag hadde han også en sak med Gro Bie om erstatning for de husene Hjort hadde satt opp på eiendommen. Han hadde gitt Gro et pengelån og siden overtatt gården. På lagtingsretten kom partene til enighet i tvistemålet. I sakefallsregnskapet fra 1636-37 står det at Christen Hjort måtte betale fire daler i erstatning for å ha ligget med en kvinne. I 1637 ble Christen Hjort dømt til å betale 33 riksdaler for å ha forsøkt seg på skattesnyteri, og samme år kom han i søkelyset for tollsvik. Christian IV skrev til lensherre Palle Rosenkrantz 18. november 1637 om noen hollandske skippere som ikke hadde rapportert riktig last og unnlatt å betale toll. Men skipperne hadde klaget på avgjørelsen, sammen med noen bønder, «i Synderlighed om en ved Navn Christen Hjort, og dennem, som findes Medvidere herudinden, lader tiltale og straffe». Siden Christen Hjort er nevnt spesielt, er det grunn til å tro at han var hovedleverandør til de hollandske skipperne. Christen Hjort som settedommer 20. mai 1640 ble Christen Hjort oppnevnt til settelagmann i en rettssak mellom den ordinære lagmannen, Augustinus Olsen Wroe, og fogden i Mandals len, Laurits Christensen. Det var svært uvanlig at en bonde skulle fungere som lagmann, men i dette tilfellet var Christen oppnevnt av lensherre Palle Rosenkrantz. At nettopp Christen Hjort ble valgt til oppgaven, sier mye om den status han hadde opparbeidet seg. Tvisten stod om fogden kunne kreve skatt av lagmannens eget sagbruk, som hadde vært fritatt for skatt fram til 1636. Da var det kommet et kongebrev som begrenset omfanget av skattefrie sager. Heller ikke eksport av trelast fra adelen skulle være skattefri heretter. Rettssaken ble holdt i Høllen tingstue og var en ankesak etter at Augustinus Olufsen ble dømt til å betale skatt i henhold til fogdens krav. Den første rettssaken ble avsagt på Lindland ting i Holum 15. november 1636, av sorenskriver Rasmus Lauritsen og seks lagrettemenn. Selv om dokumentene er noe mangelfulle, er det sterke indisier på at Christen Hjort ga lagmannen medhold, slik at han vant saken. Året etter fikk lagmannen også kongens bekreftelse på at hans sag ikke skulle skattlegges. Handel med Holland Vi vet at Christen Hjort kjøpte og solgte varer til skippere fra Holland. Særlig var det en hollandsk by som hadde spesialisert seg på handel med de to nevnte havnene, nemlig byen Workum. Over halvdelen av de hollandske skipene i Groviken og Oddernes kom fra Workum. I årene 1620-21 kom det 71 skip fra Workum av i alt 106. Det var ikke de samme skipperne som losset og lastet i Groviken og Oddernes. Det ser ut til at regelen har vært at en skipper tok hele lasten i en havn og gjorde 2-4 rundturer om året. Det ser også ut til at spesielle hollandske handelshus hadde faste forbindelser med skipseiere i Holland og med leverandører i Norge. Christen Hjort døde 22. mars 1642 på gården Ryen i Tveit. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Christen_Hjort

Christen + Eline Olufsdatter. Eline (datter av Oluf Sørensen og Gunhild Bergulfsdatter Odde) ble født ca. 1592; døde 1656. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: -
• Notat: https://www.geni.com/people/Eiliv-Ryen/6000000010761541980

Eilev + ? Christophersdatter Jomfruland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Prest til Holum

Oluf + Gunhild Bergulfsdatter Odde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jomfruland, Kragerø, Telemark, Norway; Christoffer Andersson - lensmann og fogd Den 14. februar 1549 fikk Christoffer Andersson kongebrev på den gården på Jomfruland som hans hustrus nå avdøde far hadde hatt. Han forpliktet seg til å svare årlig leidang, landskyld og annen rettighet til kronen, og til å bygge og forbedre gården. Han fikk ikke hogge mer i skogen enn til nødvendig brenneved og til reparasjon av gårdsbygningen. Dessuten måtte han love å betale Peder Hanssøn (høvedsmann på Akershus) på kongens vegne en sum av 50 daler i gårdfesting. Det var en betydelig sum etter tidens forhold, og det viser at Jomfruland må ha blitt sett på som en verdifull eiendom. Ikke bare Jon Nilsson, men også sønnen Gunnar må ha avgått ved døden før 1549. Kongebrevet nevner ikke navnet på Christoffer Anderssons hustru. Trolig har hun vært en datter av Jon, muligens av Gunnar. Enkelte slektsforskere mener at Nils Jonsson (Skak) til Ulefoss var hennes far, og at han igjen var sønn av Jon Nilsson på Jomfruland. I et skattemanntall fra 1528 («Gjengjærd af Skide-Syssel») finner vi navnet Nils Jonsson nevnt like etter Jon Nilsson Jomfruland. Det kan ikke ha vært andre enn hans sønn. Men er han den samme som Nils Jonsson (Skak) til Ulefoss? Gjenaierd: Avgift som avløste kongens gamle veitslerett, dvs. hans rett til underhold for seg og sitt følge når han reiste gjennom landet. Disse sprikende antakelser viser hvor vanskelig det er å ha bastante meninger om slektshistorie fra en så tidlig tidsperiode. Vi kan likevel slå fast at Christoffer Andersson giftet seg inn i Jon Nilssons Jomfrulandsfamilie engang før 1549. Hvem var så denne fremmede mannen med Jomfruland som setegård? Nyere forskere setter ham i forbindelse med Christoffer Andersson fra «Skielledgaard» i Sverige, som den 7. desember 1536 fikk kongebrev på at han etter den dato skulle ha alt sitt arvegods i Norge kvitt og fritt for støt, leidang, gjesteri og sakefall i hans livstid. Det betydde at han hadde alle adelige friheter. Gjesteri el. foring: Betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet til kongen eller hans ombudsmann. Gjesteri el. foring bestod oppr. i plikt til å ta imot hester til foring eller til å underholde slottsmannskap. Sakefall: Fellesbetegnelse på alle bøter og forbrudt gods som den dømte skulle betale det offentlige. I 1543 nevnes Christoffer Andersson som fogd på Nedenes, og i et dokument fra 1557 omtaler soknepresten i Fyresdal ham som kongelig majestets vår nådige herres lensmann (dvs. lensherre). Han hadde da Bygland som stevnested. Christoffer Anderssons navn knyttes til Jomruland ved flere anledninger. I Pouel Hvidtfeldts stiftsbok fra 1575 blir det opplyst at Christoffer Jomfruland i sin tid hadde eid gårdparter i Nedre Våg, Gonge, Mo og Østre Fossing, alle i Bamble. Når det gjaldt Østre Fossing, er hans navn nevnt i en rettstvist fra 13. november 1564. Siste gang Christoffer Andersson omtales, skal være i 1576. (Jfr. Valand: «Agder-problemer»). Vi har tidligere sett at Jon Nilsson Jomfruland av enkelte slektsforskere er blitt knyttet til adelsslekten Skak, med eiendommer i Kaupanger i Sogn og på Foss i Eiker. Nå finner vi det pussige sammentreffet at navnet Christoffer Andersson også opptrer i Sogn. Han var fogd der og skal ha vært gift med en datter av Nils Jonsson Skak. (Jfr. Sollied: «Gamle ætter i Sogn»). Men fogd Christoffer Andersson i Sogn døde i 1566, og det faller ikke sammen med Valands opplysninger om Christoffer Jomfrulands levetid. Det må vel også her dreie seg om to forskjellige personer. Et ytterligere bevis på det er at de førte ulike våpen i sine segl. Christoffer Andersson i Sogn hadde en åtte-oddet stjerne i skjoldet, mens vi i Christoffer Jomfrulands segl finner fem bølger. (Jfr. segl i brev fra 1549). Sistnevntes bror, Bent Andersson Hård, førte også bølger i sitt skjold (3 i tallet). Det samme finner vi i Jørgen Christofferssons segl. (Han var sønn til Christoffer Andersson til Jomfruland). Christoffer Jomfrulands adelsslekt, som tidligere ikke er beskrevet i sammenheng, har av en yngre forsker, Tore H. Vigerust , fått betegnelsen «Bølger av Jomfruland». - Når sant skal sies, et ganske vakkert navn! Christoffer Anderssons etterslekt Det er lite vi vet om Christoffer Anderssons aller nærmeste etterslekt. Hans sønn Jørgen Christoffersson er nevnt blant underskriverne i den norske adels hylling ved tronfølgervalget i 1582. Fem år senere får Abraham Jensson kongebrev på at han kan beholde den gården på Jomfruland som foreldrene til hans hustru «udi mange fremfarne Aar have besiddet». Hans hustrus navn er ikke nevnt. Mest sannsynlig var hun datter av Jørgen Christoffersson. Men teoretisk kan hun også ha vært en søster av Jørgen. Vi vet at en datter av Christoffer Jomfruland ble gift med lensmann Eilev Arnulvsson, som bodde på Ryen i Tveit sogn ved Kristiansand i 1585. Eilev Ryen var en rik mann. Omkring 1610 satt han med en godssamling til en verdi av tils. 25 huder. Det tilsvarer over 6 fullgårder. Hans sønn Christen Hjort var en enda større godsbesitter, ja faktisk den mektigste i sin tid på Agder. I 1636 satt han med eiendommer av tils. 82 ½ hud. Det meste av dette hadde han i Oddernes og Tveit, men også noe i Bratsberg len. At Christen Hjort hadde tilknytning til Jomfruland, hans bestefars setegård, ser vi av et dokument dat. 9. mars 1630. Da makeskiftet han «en Ø ved Jomfruland i Bratsberg len af skyld 1 hud», og ved et mellomlegg på 180 riksdaler fikk han igjen 2 ½ hud i gården Store Heimdal i Vegusdal. Øya ved Jomfruland kan tenkes å ha vært Stråholmen. Den ble lenge satt i en skyld av 1 hud og hørte i sin tid under Jomfruland. Hud: I middelalderen kunne landskyld (og andre avgifter) betales enten med penger (gull, sølv) eller med visse produkter av jordbruk og fiske. I denne sammenheng var det fastsatt normalpriser for slike betalingsvarer. Derved var også deres innbyrdes verdiforhold bestemt, f.eks. var i lang tid 1 kyrlag (dvs. verdien av en ku) = 6 sauer = 3 huder (dvs. kuhuder) = 12 geiteskinn. Foruten ved betaling av avgifter ble kyrlag eller hudlag (dvs. verdien av 1 hud) i stor utstrekning også anvendt ved eiendomshandel eller skifte. Setegård: Adelsgård som var innrømmet visse privilegier, særlig skatte- og tiendefrihet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Name: Oddernes Bygdebok side 618