Nils Moe Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004426

Notater:

Død:
ugift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Jacob Natvig, sønn av Søren, ble født i 1747. Som sine eldre brødre lærte han skipsbygging av faren. Han fikk også utdannelse som sjømann. Under Den nord-amerikanske frihetskamp var det oppgang for skipsfarten og mer å gjøre for en ung mann ved å føre skipene enn å bygge dem. ”Men om Jacob Natvig ventet med å bygge, så bygger han til gjengjeld med desto sterkere fart og kraft når han først begynner.” Han bygget 15 skip i løpet av 3 år. Sjøsettingene var festdager for hele byen. En gang var til og med biskopen møtt fram. ”Men så fikk da skipet et for den tid særlig mildt navn: Den Forønskede Fred.” Revolusjons- og Napoleonskrigene dro jacob til sjøs igjen, men i sine senere år omtales han som kjøpmann. ”I Jacob Natvig har man en allsidig sjømann. Han bygger skipet, han er dets fører og reder, han er delvis også ladningseier og varenes omsetter. En mann med fram ferd.” Han eide hus og grunn rundt i byen. Ofte var eierforholdene innviklete. Også myndigheter ble involvert. Ikke alle prosesser var vellykte. I Statsarkivet skal det finnes et dokument med tittel: ”Efterretning om Natvigernes Forurettelser.” Jacob var en velholden mann da han døde i 1812. For å gjøre arveoppgjøret enklere, solgte man unna så mye som mulig. Men i 1813 kom det store krakket, som gjorde pengesedlene nærmest verdiløse. Om dette var hardt for arvingene, gikk de ikke fra sine forpliktelser. Så sent som i 1841 bekjentgjør sønnene H.E.C. Natvig og J.A. Natvig i Stiftsavisen: ”At Pigen Inger Olsdtr. Mollestad der i 51 år har hatt sitt oppbold hos oss, avgikk ved døden 30’te januar i en alder av 106 år, etter flere års alderdomssvakhet og etter å ha lagt til sengs i de siste 6 år, bringes herved til underretning for hennes fraværende slekt og bekjente.” Jacob giftet seg i 1777 med Anne Severine, datter av rådmann Jørgen Moe. Hun var da 20 år, men hadde allerede vært gift med en mann som døde etter ett år. Hun fødte 11 barn hvorav 4 døde små. Selv døde hun i barselseng da hun var 40. Sikkert fortjente hun at det første skip jacob bygget til seg selv ble døpt ANNE SEVERINE. Vi må ikke glemme at vi har formødre også. Ikke bare forfedre. Selv om det er god grunn til å være imponert over Natvig-mennene.
• Borgerskap: 27 Sep 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipsbyggmester o. a. borgerlig næring. Borgersønn av byen.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004424 Sivilstand: Enkemand ved 1ste egtesk. Yrke: Kiøbmand

Jacob giftet seg med Anne Severine Moe 29 Des 1777, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Anne (datter av Jørgen Nielsen Moe og Christine Nielsdatter Suhm) ble født 31 Jul 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 8 Aug 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 31 Aug 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nevnes som familiens yngste barn
• Beskrivelse i Litteratur: Natvig-Slekten i Elvegaten nr. 11 Søren Thomassen Natvig var den første av denne store og kjente slekt her i Kristiansand. Han var født på Benestad i Randesund 1706. Hans hustru, Aase Nielsdatter, var fra Natvig i Høvåg. Og han antok hennes navn. Om hans fremragende virksomhet som skipsbygger skal jeg berette når vi nå snart kommer til verftet ved elven. Her vil jeg derfor bare gi en oversikt over de mest kjente av hans etterkommere. Slekten har jo hatt en rekke dyktige og driftige menn, som har spilt en meget stor rolle på flere av næringslivets felter i Kristiansand, men først og fremst på skipsbyggingens og sjøfartens område. Søren Thomassen Natvig hadde 4 sønner. De tre av dem, Thomas, Jacob og Niels, ble skipsbyggmestre. Den fjerde, Emanuel, ble kjøpmann. Den mest kjente av disse fire var Jacob Sørensen Natvig. Og det er fra ham de senere ledd av slekten nedstammer. Han hadde mange barn, men jeg vil her bare nevne sønnen, skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig (1789-1869), som førte slekten videre. Hans sønner var skipsfører Jacob Andreas Natvig (1823-91) og skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826-98). Og sistnevntes sønn igjen var skipsreder Gustav Natvig. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773 gikk eiendommen i Elvegaten over til hans eldste sønn Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer til verftet. 1799 gikk eiendommen over til hans sønn, som het Søren Thomassen Natvig likesom sin bestefar. Han var skipsfører og var gift med stadsmegler Henrich Muldrups datter Anne. Etter dem er der nå ingen etterkommere i Kristiansand. Natvigs Skipsverft Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelasttrafikk i byens første tid. Kartet av 1708 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av de 23 skuter Natvig bygget løp på vannet. Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både her fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriften til sitt eget verft ved elven. Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40 årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange og Anders Jensen Benestad, og dertil svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært å bygge velseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra. Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet. I 1810 heter det at Niels Moe eiet den såkalte Natvigs brygge ved elven. Det ser altså ut til at verftet da er blitt frasolgt våningen. Men som et minne om den store virksomhet som hadde funnet sted der, ble verftet ennå i lang tid kalt Natvigs brygge. Hva de følgende eiere, M. Wetteland og Aanen Scheie, har brukt strandtomten til, vites ikke, men i 1850 solgte enkefru Tarjer Scheie den til Ole Andreas Strømme, som hadde den til sin død 1885. Der ble i hans tid neppe bygget noen fartøyer der. Tomten bruktes mest til trelasthandelen hans.
• Beskrivelse i Litteratur: Søfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.1764. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 1674, d. 1719, og Todne Amundsdatter Aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det største av Natvig-gårdens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans død, overtok Søren Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innløste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok forsørgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Høvåg herred i Aust-Agder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvig-tangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I følge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig (av Knottr: fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunne tenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Høvåg og Natvig-gården i Øiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartøyer om natten. For en befolkning som i så høy grad var avhengig av sjøen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den tidligere navngitte havneplass. Allerede i 1742 arbeidet Søren Natvig på skipsverftet Tangen i Kristiansand hos sin eldre bror Jens Thomassen Benestad. I 1744 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene 1744 til 1772 minst 22 skip i Kristiansand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 184 commerce læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger drev han stor virksomhet med ombygning, fortømring og reparasjoner av utenlandske prisedømte skip som ble innkjøpt av norske rederier. Av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjørettsmedlemmer. Først i 1753 tok Søren Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig-gården. I 1753 kjøpte han et større hus med betydelig tomt på hjørnet av 1. Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Lundsiden, en parsell av Kongsgård, stiftamtmannens og biskopens benifiserte gods. Aase og Søren Natvig hadde 13 barn, 11 født på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. 4 av barna døde i spedbarnsalderen.
• Borgerskap: 26 Mar 1753, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipstømmermester og bruker annen små næring, flyttet til byen

Notater:

Navn:
"Søfren Thomassen Benestad" ved dåp.
Ved ekteskapsinngåelsen i 1732 og resten av livet bruker han fornavnet "Søren" og tar tydeligvis også over etternavnet til sin kone "Natvig"

Søren giftet seg med Aase Nilsdatter Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Aase (datter av Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig og Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes) ble døpt 20 Jan 1715 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 8 Apr 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Apr 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel. Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Jørgen giftet seg med Christine Nielsdatter Suhm 2 Aug 1746, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Christine (datter av Niels Pedersen og Anne Jonasdatter Suhm) ble døpt 2 Jun 1724 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 5 Jul 1802, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe kjøpte, som i 1765 kjøpte Vestre Strandgate 24, var født 1718 og døde på Øvre Strai i 1787. Han var en energisk og omseggripende forretningsmann. Han drev trelasthandel, krambod, reberbane og skipsrederi samt skipsverft. Rådmann var han fra 1764 av. Hans eiendommer var i 1760-årene følgende: Sagbrukene ved Rosseland, Engesland, Høie, Stallemo og Teinefoss samt halvdelen av Flak sag. Videre gården Øvre Strai, Reberbanen, våningshus med uthus, sjøboder, brygge og varer i Mandal, eiendommen Markensgaten nr. 22, eiendomskomplekset på Vestersiden med sjøboder, brygge, skipskran og verft, en skipskran ved elven, fem skip samt trelast i elvene og ved Kuholmen og Lagmannsholmen. Dertil kom hans varebeholdning i krambod og lagerrom. Han maktet ikke å holde sine store og vidtomspennende forretninger. Han led store tap, og kreditorene gikk på, så han mistet flere av sine store eiendommer. Reberbanen ble således 1774 solgt til Daniel Isaachsen ved auksjon. Og samme år måtte Moe også skille seg ved huset i Markensgaten. Eiendommene på Vestersiden ble overtatt av hans sønn Niels Moe. Jørgen Nielsen Moe ble i 1746 gift med Christine Suhm (1723-1802). De hadde 9 barn. Og av disse har vi greie på følgende: 1) Niels Moe (1747-1812), som jeg vil fortelle om i neste artikkel. 2) Lars Brinch Moe (1752-1786), personellkapellan i Østre Moland. 3) Hans Moe, født 1755, skipsfører. 4) Anne Severine Moe (1757-1797) var først gift med Peder Christensen Rollemand, og etter dennes død med skipsfører Jacob Sørensen Natvig, fra hvem den nåværende Natvigslekt nedstammer. 5) Maria (Hanne?) Dorothea Moe, gift med kaptein Henrich Christopher Eckleff.
• Beskrivelse i Litteratur: Jørgen Nielsen Moe, der var født 1718 og døde 7de Aug. 1787 på sin Eiendom øvre Strai i Oddernes. Han var gift med Christine Suhm, der tilhørte en bekjendt gammel dansk Slegt, der kan forfølges tilbage lige til Året 880 på Rügen, og hvortil den berømte Historiker Professor Peter Fredrik Suhm [anm: tremenning til Christines far] også hørte. [Anmerkning: Den danske familien (holsteinske Suhm) har lenge postulert å ha forbindelse til den rügiske adelsfamilien „von Suhm". Den tidligste stamfaren som med sikkerhet kan dokumenteres er Valentin Suhm (1537-1613), som var borgermester i Kiel Det er denne Jørgen Moe, som Rådmand Lars Arendrup omtaler som den eneste så „omsiggribende" Kjøbmand, at han holdt „Udliggere", og som i 1765 kjøbte det priviligerede Skibsværft efter Irlænderen Smyth (Pag. 89). Han drev Krambod og stor Trælasthandel samt noget Skibsrederi og var Rådmand. Ægteparret havde 2 Døtre og 4 Sønner. Den ældste Datter Anna Severine (død 31te August 1797) var gift med Jacob Natvig, fra hvem de herværende Familier af dette Navn nedstammer. Den anden Datter var gift med Kaptein Ecklegg, en Søn af Oberst og Kommandant i Kristianssand Nicolay Eckleff. Af Sønnerne var kun den ældste Niels Moe (født 1750) Forretningsmand. Han drev særlig Skibsbyggeriet, Havariforretningerne og Rederivirksomheden op til en betydelig Høide, og da Engelskmændene i 1807 beslaglagde og pristog hans fleste Skibe, udrustede han dels alene dels i Fællesskab med andre af Byens Borgere en hel Flok Kapere, der skulde bringe ham Erstatning for det lidte Tab, hvad der dog kun tildels lykkedes. Foruden øvre Strai, som han havde arvet efter Faderen, eiede han Gårdene „Valhalla" og „Myhren" i Oddernes og „Kjevig" i Tveid samt Vennesla og Strais Lændser i Torridalselven og Flaksbommen i Topdalselven. I Byglandsfjorden skal der være en Holme, som endnu kaldes „Niels Moes Ø," hvor han havde Tømmeroplag.

Notater:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405050 | side = 18

https://www.geni.com/people/Anne-Jonasdatter-Suhm/6000000006960407331

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.
• Skifteopptegnelser: 1712, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
I bygdeboken omtalt som både Tomes og Tomas. I kirkebøkene som "Thomas", noe jeg velger å bruke ettersom sønnen "Søren" senere blir omtalt som Thomassen i både aviser og kirkebøker.
Han blir også omtalt med gårdsnavnet "Benestad"

Thomas + Ingeborg Ulfsdatter Haanes. Ingeborg (datter av Ulf Ommundsen og Barbro Eriksdatter Borgen) ble født , Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Født på Knarrevik i Randesund. Sønn av Eilif Danielsen Korsvik og Gunhild Helliksdatter Natvig. Da Gunhild døde i 1698, ble gården drevet av hennes enkemann fra 2. ekteskap, Tomas Toresen Stangenes, og hans søster. I 1706 fikk han skjøte på sin stefars arvepart for 130 rd., med bygsel og åsete. Det er oppgitt at Nils var nærmeste odelsarving til godset. Året før hadde han gjort et makeskifte med Samuel Simonsen Vessøya. De byttet odelsgods innbyrdes, slik at Samuel avstod 3 ½ ksk. i Natvig, mot at Nils ga fra seg 2 ½ ksk. i Vessøya i Fjære. Samme år makeskiftet Nils også med Hans Persen Randøya. De byttet også odelsgods, like store gårdparter som det foregående, i de samme gårdene. I alle de tre nevnte atkomstbrevene er det oppgitt at Nils bodde på Ytre Årsnes. Kona var derfra. Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham. Tre Natvigloser i sjøforklaring om et engelsk skip som hadde strandet I november 1715 ble det holdt en sjøforklaring på Steinsøya vedrørende et engelsk skip som hadde strandet like i nærheten. Tre loser fra Natvig var til stede som vitner i saken. De tre losene var identiske med de tre som den gang var oppsittere på gården: Nils Eilifsen, og halvbrødrene Hans og Jakob Jakobssønner. De hadde først avgitt en foreløpig forklaring 13. november. Selve sjøforklaringen ble holdt ti dager senere. Dagen før, 22. november, hadde bondelensmannen vært på Natvig for å pålegge de tre å møte. Ingen av de tre hadde vært tilstede. Ifølge konene deres var Nils «gaaen til Flecherøe (for) at lodze it Skib», Jakob reist ei mil av gårde for å hente ved, mens Hans var gått ut på sjøen for å fiske. Da sjøforklaringen startet morgenen etter, hadde ingen av dem møtt fram. De innfant seg likevel noe senere på dagen. Først ble de spurt om de fastholdt den forklaringen de hadde avgitt 13. november, dette svarte de bekreftende på. Eksaminatoren lurte på hvorfor de ikke hadde berget gods fra skipet, og grunnen til at de ikke hadde meldt fra til øvrigheten om strandingen. Til det svarte de at skipperen ikke hadde bedt dem om hjelp til berging. Videre hadde de selv hørt skipperen fortelle at han ville reise inn til Kristiansand for å rapportere forliset for tolleren. Dessuten «var de uvidende om at de saadant skulde indberette». På spørsmål om de ikke kjente til strandforordningen, unnskyldte de seg med at de nylig var kommet hjem fra «Hans Mayts Søe tieniste», altså marinen, og derfor ikke var helt oppdaterte på den. På 1800-tallet var det først og fremst Ramsøya — matrikulert under Natvig — som hadde mange loser. Losinga der er omtalt i kapitlet om Ramsøya og Nibe. På Natvig finner vi bare en og annen los i folketellingene. I 1865 hadde gården en «los og gaardbruger», og ei losenke. Verken i 1875 eller 1900 nevnes loser.

Nils giftet seg med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Tone (datter av Ommund Andersen Ytre Årsnes og Ranni Olsdatter Lykkedrang) ble født ca. 1685 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1762, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Den 8/3-1743 er der skifte på ytre Øie i Kvinesdal efter avdøde «Borger» Niels Jørgensen Moe. Hans bo var konkurs. Han hadde først været gift med Maria Hansdatter Schrøder og hadde med hende 3 barn som levet i 1743, nemlig: Jørgen, 24 år, Hans 21 år og Mademoiselle Dorthea, 22 år. Hans anden hustru Margrethe Sørensdatter Schive var datter av den kjendte Bjellandsprest Søren Schive. Hun var avgaat ved døden 1738, skifte 4/9-1741. I 1743 er der efter hende ilke 6 barn som alle er umyndige: Søren og Daniel Nielssønner Moe samt Anne Marie, Christine Marie og Agnette Marie Nielsdøtre Moe. Dette sidste kuld opholdt sig ved skiftets avholdelse hos sine nærmeste «forvandte». Med sin 2den hustru fik Niels Jørgensen Moe i arv den såkaldte Birkelands sag i Feide. Efter Niels Moes død blev sagen solgt til Rasmus Claussøn Buchholm i Flekkefjord.
• Beskrivelse i Litteratur: Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Niels Jørgensen Moe tok borgerskap på handelsvirksomhet i 1727 og var kjøpmann i Kristiansand, men visstnok i noen år bodde på Faret i Kvinesdal. Han var gift to ganger. Først med Maria Hansdatter Schrøder, som døde 1723. De hadde et par sønner. Den ene av disse, Jørgen Nielsen Moe, skal vi høre om i neste avsnitt. De hadde også en datter Dorothea, som ble gift med leksehører Jens Wahl. Niels Jørgensen Moes andre kone var Margrethe Sørensdatter Schive, datter av Bjellandspresten Søren Schive. Hun døde 1738 etterlatende seg 7 barn, men disse hører vi ikke mer om enn at datteren Margarethe ble gift med presten Ole Blyth i Kvinesdal og etter hennes død med Rasmus Sahlgaard i Kristiansand, og videre vet vi at datteren Anne Marie ble gift med kjøpmann Johan Flech i Kristiansand.
• Skifteopptegnelser: 20 Jul 1745

Nils + Maria Hansdatter Schrøder. Maria ble begravet 17 Jul 1723, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Niels Jørgensen Moe tok borgerskap på handelsvirksomhet i 1727 og var kjøpmann i Kristiansand, men visstnok i noen år bodde på Faret i Kvinesdal. Han var gift to ganger. Først med Maria Hansdatter Schrøder, som døde 1723. De hadde et par sønner. Den ene av disse, Jørgen Nielsen Moe, skal vi høre om i neste avsnitt. De hadde også en datter Dorothea, som ble gift med leksehører Jens Wahl. Niels Jørgensen Moes andre kone var Margrethe Sørensdatter Schive, datter av Bjellandspresten Søren Schive. Hun døde 1738 etterlatende seg 7 barn, men disse hører vi ikke mer om enn at datteren Margarethe ble gift med presten Ole Blyth i Kvinesdal og etter hennes død med Rasmus Sahlgaard i Kristiansand, og videre vet vi at datteren Anne Marie ble gift med kjøpmann Johan Flech i Kristiansand.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Niels Pedersen bestyret gårdenn "Langsæv" etter ekteskapet med enken "Anne Jonasdatter Suhm" til og med 1722 "paa egne og Medarvingers Vegne" og fra 1723 for Stedsønnen Lars Pedersen Brinch. I det sidste Tidsrum kalder Niels Pedersen sig Indvaaner og Negotiant udi Arendal, hvor han havde sin Søbod på Toldbodholmen. Han drev en betydelig Trælastforretning. - Kilde: Arendals Byes Historie (1998), Side 18

Niels giftet seg med Anne Jonasdatter Suhm 21 Okt 1720, Arendal, Aust-Agder, Norway. Anne (datter av Jonas Michaelsen Suhm og Sophie Amalie Cramer) ble begravet 4 Nov 1728, Arendal, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]