Søren Thomassen Benestad / Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Nevnes som familiens yngste barn
• Beskrivelse i Litteratur: Natvig-Slekten i Elvegaten nr. 11 Søren Thomassen Natvig var den første av denne store og kjente slekt her i Kristiansand. Han var født på Benestad i Randesund 1706. Hans hustru, Aase Nielsdatter, var fra Natvig i Høvåg. Og han antok hennes navn. Om hans fremragende virksomhet som skipsbygger skal jeg berette når vi nå snart kommer til verftet ved elven. Her vil jeg derfor bare gi en oversikt over de mest kjente av hans etterkommere. Slekten har jo hatt en rekke dyktige og driftige menn, som har spilt en meget stor rolle på flere av næringslivets felter i Kristiansand, men først og fremst på skipsbyggingens og sjøfartens område. Søren Thomassen Natvig hadde 4 sønner. De tre av dem, Thomas, Jacob og Niels, ble skipsbyggmestre. Den fjerde, Emanuel, ble kjøpmann. Den mest kjente av disse fire var Jacob Sørensen Natvig. Og det er fra ham de senere ledd av slekten nedstammer. Han hadde mange barn, men jeg vil her bare nevne sønnen, skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig (1789-1869), som førte slekten videre. Hans sønner var skipsfører Jacob Andreas Natvig (1823-91) og skipsreder Henrik Gustav Natvig (1826-98). Og sistnevntes sønn igjen var skipsreder Gustav Natvig. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773 gikk eiendommen i Elvegaten over til hans eldste sønn Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Vi skal få høre mer om ham når vi kommer til verftet. 1799 gikk eiendommen over til hans sønn, som het Søren Thomassen Natvig likesom sin bestefar. Han var skipsfører og var gift med stadsmegler Henrich Muldrups datter Anne. Etter dem er der nå ingen etterkommere i Kristiansand. Natvigs Skipsverft Også den elvetomt som nå har nr. 8, må være tatt i bruk til trelasttrafikk i byens første tid. Kartet av 1708 viser brygge her, men ellers vet vi ikke noe om denne tomt før 1753, da skipsbyggmester Søren Thomassen Natvig kjøpte den av rådmann Ole Mørch. Der stod da et pakkhus her, men strandtomten for øvrig ble brukt til skipsverft, hvor en rekke av de 23 skuter Natvig bygget løp på vannet. Søren Thomassen Natvig var en fremragende skipsbygger som det stod stort ry av. Han hadde hendene fulle av bestillinger både her fra byen og utenbys fra. Det traff at han hadde tre skip under bygging samtidig. Han begynte å bygge skip nede på Tangen i 1743, men i 1753 flyttet han bedriften til sitt eget verft ved elven. Det er sterkt det inntrykk de gamle rådstueprotokoller gir av den interesse for skipsbygging og den innsats Søren Thomassen Natvig og hans nære slekt har gjort i denne virksomhet i og ved Kristiansand fra 1730-40 årene og århundret ut, ja, et godt stykke inn i 1800-årene med. Skipsbyggmestre var nemlig tre av hans sønner, Niels, Thomas og Jacob Natvig. Hans bror, Jens Thomassen Benestad, var også skipsbyggmester. Likeledes dennes to sønner, Thomas Jensen Lyckedrange og Anders Jensen Benestad, og dertil svigersønnen, Tønnes Rolfsen Benestad, som for øvrig også var tremenning av Søren Thomassen Natvigs sønner. To av Tønnes Rolfsens sønner, Abraham og senere Bernt Tobias Rolfsen, fortsatte virksomheten på farens verft ved Vestersiden. Det kjøptes i 1840 av O. P. Moe. En tredje sønn, Rasmuss Rolfsen, kom til Bergen og ble stamfar til skipsbyggerslekten på Bradbenken og Elsero. Videre ble en slektning, Niels Torstensen Rodenes, som kom hjem fra Amsterdam, også skipsbygger i Kristiansand. Da Søren Thomassen Natvig døde 1773, gikk verftet ved elven over til hans eldste sønn, Thomas Sørensen Natvig, som fortsatte skipsbyggingen til sin død 1799. Han hadde gått i skole hos sin far og lært å bygge velseilende og vakre fartøyer. Han var i 26 år skipsbyggmester hos Daniel Isaachsen og fikk megen ros for sine skuter. En av dem var en stor Vestindia-farer, utstyrt med 12 kanoner. Ved siden av arbeidet for konsul Isaachsen, drev Thomas Natvig også skipsbygging for andre redere. Han hadde også bestillinger utenbys fra. Den neste eier av tomten, skipsfører Søren Thomassen Natvig, drev antagelig ikke selv skipsbygging, men har formodentlig leiet ut verftet. I 1810 heter det at Niels Moe eiet den såkalte Natvigs brygge ved elven. Det ser altså ut til at verftet da er blitt frasolgt våningen. Men som et minne om den store virksomhet som hadde funnet sted der, ble verftet ennå i lang tid kalt Natvigs brygge. Hva de følgende eiere, M. Wetteland og Aanen Scheie, har brukt strandtomten til, vites ikke, men i 1850 solgte enkefru Tarjer Scheie den til Ole Andreas Strømme, som hadde den til sin død 1885. Der ble i hans tid neppe bygget noen fartøyer der. Tomten bruktes mest til trelasthandelen hans.
• Beskrivelse i Litteratur: Søfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.1764. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 1674, d. 1719, og Todne Amundsdatter Aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det største av Natvig-gårdens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans død, overtok Søren Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innløste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok forsørgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Høvåg herred i Aust-Agder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvig-tangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I følge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig (av Knottr: fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunne tenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Høvåg og Natvig-gården i Øiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartøyer om natten. For en befolkning som i så høy grad var avhengig av sjøen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den tidligere navngitte havneplass. Allerede i 1742 arbeidet Søren Natvig på skipsverftet Tangen i Kristiansand hos sin eldre bror Jens Thomassen Benestad. I 1744 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene 1744 til 1772 minst 22 skip i Kristiansand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 184 commerce læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger drev han stor virksomhet med ombygning, fortømring og reparasjoner av utenlandske prisedømte skip som ble innkjøpt av norske rederier. Av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjørettsmedlemmer. Først i 1753 tok Søren Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig-gården. I 1753 kjøpte han et større hus med betydelig tomt på hjørnet av 1. Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Lundsiden, en parsell av Kongsgård, stiftamtmannens og biskopens benifiserte gods. Aase og Søren Natvig hadde 13 barn, 11 født på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. 4 av barna døde i spedbarnsalderen.
• Borgerskap: 26 Mar 1753, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Skipstømmermester og bruker annen små næring, flyttet til byen

Notater:

Navn:
"Søfren Thomassen Benestad" ved dåp.
Ved ekteskapsinngåelsen i 1732 og resten av livet bruker han fornavnet "Søren" og tar tydeligvis også over etternavnet til sin kone "Natvig"

Søren giftet seg med Aase Nilsdatter Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Aase (datter av Nils Eilifsen Knarrevik / Natvig og Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes) ble døpt 20 Jan 1715 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 8 Apr 1764, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 14 Apr 1764, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Barbra Sørensdatter Natvig ble døpt 16 Aug 1733 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
2. Niels Sørensen Natvig ble døpt 25 Jul 1734 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 24 Jan 1773.
3. Ingeborg Sørensdatter Natvig ble døpt 30 Mai 1737 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Mar 1774, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 5 Mar 1774, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
4. Thomas Sørensen Natvig ble døpt 13 Jan 1740 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 15. juli 1799, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
5. Tønnes Sørensen Natvig ble døpt 14 Mai 1742 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde før 1749.
6. Todne Sørensdatter Natvig ble døpt 12 Mai 1743 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde før 1744, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
7. Todne Sørensdatter Natvig ble døpt 2 Aug 1744 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 12 Nov 1796, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Nov 1796, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
8. Jacob Sørensen Natvig ble døpt 19 Mar 1747 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 1 Sep 1812, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1812, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
9. Tønnes Sørensen Natvig ble døpt 24 Aug 1749 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde etter 1780.
10. Helene Barbra Sørensdatter Natvig ble døpt 27 Aug 1752 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde etter 1819.
11. Emanuel Sørensen Natvig ble født 10 Jan 1755 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 14 Jan 1755 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 9 Feb 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Feb 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
12. Aasille Severine Sørensdatter Natvig ble født 24 Apr 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 28 Apr 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 29 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.
• Skifteopptegnelser: 1712, Randesund, Vest-Agder, Norway

Notater:

Navn:
I bygdeboken omtalt som både Tomes og Tomas. I kirkebøkene som "Thomas", noe jeg velger å bruke ettersom sønnen "Søren" senere blir omtalt som Thomassen i både aviser og kirkebøker.
Han blir også omtalt med gårdsnavnet "Benestad"

Thomas + Ingeborg Ulfsdatter Haanes. Ingeborg (datter av Ulf Ommundsen og Barbro Eriksdatter Borgen) ble født , Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1733. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Tomas Torstensen var fra Rodenes. Det var skifte etter han 1712. Han eide da garden, 1 hud, og hadde 5 kyr, 1 kvie og 3 geiter. Der var sølv for 16 rd, m.a. ei halskjede med smykke (4 rd), 9 par «staksbohns» maljer (5 rd), 2 par trøyespenner, 1 par kåpespenner. Klærne etter Tomas blei taksert til heile 13 rd, m.a. 1 svart klædesklædning (4 ½ rd), 1 ditto med kjol og bukser (3 ½ rd), 1 grå ditto med trøye og bukser (2 rd), 1 brun sarses ullen skjorte (1 rd). I alt blei lausøren satt til 92 rd, i tillegg kom garden. Og de var gjeldfri, til fradrag kom bare skiftekostnad og likferdsvederlag (12 rd). Ingeborg Ulfsdtr blei sittende med garden. 1719 eide ho ei skute på 10 lester, som nok sønnene seilte med. Da sønnen Torstein døde 1725 var ho gift med Jørgen Povelsen Eftevåg, de vigde 1721. Ved skiftet etter Jørgen i 1733 var sønnen Jens verje for mora. Ingeborg blei da utlagt godset i Beinestad og 1 ¾ eng. i Eftevåg. Men s.å. gav ho fra seg garden til Jens, og flytta til sønnen Søren på Natvig. Alle barna skulle betale for follauga. Eldste sønn i live overtok morsgarden.
• Kort Biografi: Thomas Torstensen Benestad ble født i 1663. Han var sønn av bonde og skipsfører Torsten Povelsen Rodenes, f. 1626. Thomas giftet seg med Ingeborg Ulfsdatter på gården Benestad, derav navnet. Ingeborg må ha vært en storartet kvinne. Gustav beskriver henne slik: ”Det var den staute kvinne med humør i sinnet - som det i bygden og også utenfor dennes grenser - gjaldt å ha med når det steltes til Bryllups - eller barselgilde. Festlig var kun når hun tren opp i kirkekoret eller inn i gjestesalen med dåpsbarnet i armene. Da var høytidsdrakten med sølvspennene tatt ut av det store hollandske skap. Rundt livet hadde hun det forgylte sølvbelte hun hadde fått i morgengave av sin mann, og rundt halsen bar hun kjedet med det forgylte smykke. Hun så godt ut, og var neppe helt uoppmerksom på det. ” Ingeborg likte nok å pynte seg. Opptegnelser viser at hun eide smykker og sølv som tilsvarte verdien av ”hele gårdens kreaturbesetning”. Men hun var ikke bare et festmenneske. ”Hun var det uforferdete, gode og hjelpsomme menneske. Det hendte når et stakkars pikebarn var kommet i skade gjennom noe ungdommelig lettsinn, så var det også Ingeborg Ulfsdatter som rakte den hjelosomme hånd, og bar - ubekymret av tidens og omgivelsenes dom - også sådan pikes barn over dåpen” Kanskje er det ikke tilfeldig at Gustav dvelte ved dette kvinne-portrettet? Selv om Thomas Torstensen Benestad hadde giftet seg til en stor gård, fór han mest til sjøs og overlot gårdsdriften til hustru og svigerfar. Han omkom antagelig under Den store nordiske krig i 1712. Ingeborg hadde 7 barn. Da hun ble enke, var eldstesønnen 12 år. Et senere ekteskap var barnløst.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Torsten + Karen Tomesdatter Torsvig. Karen (datter av Tomes Toresen Torsvig og ? Ellingsdatter Strømme) ble født 1635; døde 5 Nov 1709, Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble begravet 15 Nov 1709, Oddernes, Vest Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway
• Bygdebok: Rodenes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Den første som slo seg ned her var Tostein Pålsen. Han fikk Rodenes til bruks av verfaren Tomes Torsvig. Ved avtale med verbroren Jens Torsvig fikk han 1662 rett til å bygge et hus på Rodenes og ha en kålhage der. Tosten Povelsen (1636-99) gift med Karen Thomesdtr (1635-1709) Barn: Thomes (1664) gift til Beinestad. Povel, se nfr. Nils (1675) se nfr. Ingeborg g Fredrik Jacobsen, på Rodenes 1699, (han var sønn til lensmann Jacob Petersen i Vige). Valborg (1672) g Rolf Thorsen Benestad.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen fikk 1/3 av Beinestad ved utskiftinga 1695. Han var sønn til Ommund Jensen Beinestad-Dolsvåg som i 1649 solgte 1 hud i garden. Ulf er vitne i Berhus-prosessen 1709 og er da 81 år, altså f ca. 1628. Han budde på øvre Hånes i 24 år, og kom der for 40 år siden, vitner han. Ikke lenge etter utskiftinga overdro han garden til svigersønnen, og blei boende der. Han hadde ingen sønner, men i alle fall ei datter.
• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ulf Ommundsen sto i 1676 som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Ulf + Barbro Eriksdatter Borgen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Øvre Hånes, Randesund, Vest-Agder, Norway; Barbro Eriksdatter Borgen var først gift med Jørgen Svendsen. De hadde 3 barn sammen før han døde i ung alder. Barbro gifta seg igjen med Ulf Ommundsen som i 1676 sto som eier av 3 eng. i garden. 1689 hadde han 5 kyr, 1 kalv, 1 sau, 3 lam og 5 geiter på det vesle bruket. Barbro hadde klær for vel 15 rd: 1 sort klædes kaabe, 1 rød klædes skjørt med sorte kniplinger, 1 brunt klædes dito, 1 blaat dito, 1 sort klædes trøye med fløyelsborer paa, 2 gl. dito, 1 gult og blaat blommet snørlif, 1 brunblommed dito, 2 sorte for-klæder, 1 belte. De var gjeldfri, hadde sølv for 20 rd, og attpåtil sto sølv i pant for 41 rd (m.a. ei kanne på 76 lodd fra by-presten Anders Steen). Det blei omlag 200 rd til arv. Men det var ikke bare til de 3 Jørgen-barna. Barbro og Ulv hadde dattera Ingeborg. 1693 hadde Jon kommet tilbake fra sjøen og reiste sak mot stefaren om en bortkommet kontrakt om felles gods i Hånes. På tinget sa vitner at kontrakten gikk ut på at Ulv skulle nyte 1/3 i Øvre Hånes, 6 ¾ eng., men ikke ta inn dattera på bruket «uden vilje og venskab». (1689 var det bare 2 ¼ eng. til deling, men barna eide nok en del i farsarv.) Her var bruket gått opp med 2 ¼ eng. siden 1661, ved at ¼ av Vigvoll er lagt til. Ulv sa at han «gjerne ville holde sig efter contracten», saka blei vist til åstedet, og kom opp våren 1694. Der hevda Ulv at han ikke hadde tatt noen inn på garden. Han ville bare ha «et sædehus hvorudi jeg for mig selv, udi min eenlighed kunde beboe». Og så ville han ha datter og svigersønn til hjelp hos seg i sine gamle dager. Det blei forlik, Ulv og versønnen Thomes Torstensen skulle flytte fra og ta med seg det nye sætehuset som var satt opp på garden. De kom til Beinestad. 1709 var Ulv i sitt 81. år, da han vitna på Berhus. Det var da 40 år siden han kom til Øvre Hånes, der han budde i 24 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det rimelige er at garden har namn etter «rudkallen» Tore, og at han var far til Tomes Toresen. Denne var det som 1644 fikk utskilt Torsvig og Rodenes fra Ytre Strømme, som kona sin arvepart. Ho må ha vært datter til Elling Strømme. Vi ser at sønnen blei kalt Jens, et namn som også finst i alle barneflokkene på Strømme i den ættleden. De vitna 1711 at Tomes alt mens han levde lot dattera Kari (og mann) få Rodenes, mens sønnen fikk overta Torsvig.

Tomes + ? Ellingsdatter Strømme. ? (datter av Elling Strømme) ble født , Ytre Strømme, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Torsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Det rimelige er at garden har namn etter «rudkallen» Tore, og at han var far til Tomes Toresen. Denne var det som 1644 fikk utskilt Torsvig og Rodenes fra Ytre Strømme, som kona sin arvepart. Ho må ha vært datter til Elling Strømme. Vi ser at sønnen blei kalt Jens, et namn som også finst i alle barneflokkene på Strømme i den ættleden. De vitna 1711 at Tomes alt mens han levde lot dattera Kari (og mann) få Rodenes, mens sønnen fikk overta Torsvig.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway