Aase Nilsdatter Natvig

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Åse Nilsdatter, født 1715, død 1764 gift 1732 med Søren Tomassen, født 1706, død 1773. Barn: 1) Barbra, født 1733, død etter 1760. 2) Nils, født 1734, gift 1760 med Ingeborg Kristensdatter, Ulvøysund, til Kristiansand, han døde 1773 i Ulvøysund. 3) Ingeborg, født 1737, gift 1758 med Jørgen Kristensen, Ulvøysund. 4) Tomas, født 1740, til Kristiansand. 5) Tønnes, født 1742, død før 1749. 6) Tone, født 1743, død samme år. 7) Tone, født 1744, gift 1772 med Kristoffer Pettersen. 8) Jakob, født 1747, gift 1777 med Anne Severine Moe, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. 9) Tønnes, født 1749. 10) Helene Barbra, født 1752, gift 1781 med Magnus Christensen, Wiborg, Kristiansand, bosatt i Kristiansand. Søren var sønn av Tomas Torsteinsen og Ingeborg Ulfsdatter på Beinestad i Randesund. Han og Åse flyttet til Kristiansand, og de fikk stor etterslekt der, kjent som skipsbyggere, skipsførere og til sist skipsredere (se rammetekst). Søren Tomassen tok Natvig som etternavn da han flyttet til Kristiansand, og etterkommerne hans brukte det som slektsnavn. Selv om ekteparet flyttet til byen, trolig omkring 1760, eide de fortsatt hennes farsgård på Natvig. Søren løste inn gårdsbruket fra konas medarvinger i 1756 for 98 rd. I følge fogdens kassabok ble bruket i perioden ca. 1775-1790 drevet av Tomas Sørensen Natvig i Kristiansand, altså Sørens nesteldste sønn. Men i 1790-årene er Søren Tomassen Natvig oppført, han var nok sønn av Tomas. I 1801 solgte han det store gårdsbruket til Tellei Aslaksen Hellenes for 1199 rd. Skipsbyggerdynastiet Natvig i Kristiansand På 1700-tallet drev Natvig-familien stort innen skipsbygging i byen. De første skipene ble bygd på Tangen i 1740-årene, men fra 1753 lå verftet mellom Elvegata og Otra, omtrent der Betania nå ligger. Dynastiets grunnlegger, Søren Tomassen Natvig, kjøpte verftstomta av rådmann Ole Mørch i 1753. Han bygde opp en bedrift med meget stor aktivitet. Sverre Steen skriver i Kristiansands historie at det ble bygd hele 48 skip av Natvig-familien i perioden 1743-96. Tredjedelen av bestillingene kom fra utenbysboende redere. I Karl Leewys Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider er det mye å finne om Natvig'ene i byen. Han omtaler Natvigs verft i svært rosende vendinger. Søren Tomassen skal ha vært en «fremragende skipsbygger som det stod stort ry av», og som «hadde hendene fulle av bestillinger». Tre av Sørens sønner ble skipsbyggmestre, etter alt å dømme lært opp av faren. Det gjaldt Nils, Tomas og Jakob. Til dynastiet hørte også Sørens bror, Jens Tomassen Benestad, og etter hvert dennes sønner og en svigersønn. Alle sammen var skipsbyggere. Søren kjøpte i 1753 et stort bolighus på hjørnet av Elvegata og Tollbodgata, Elvegata 11. Selgeren var den samme som ovenfor, rådmann Mørch. Huset ble solgt ut av Natvig-familien omkring 1812, og familiens medlemmer bodde andre steder i byen. Søren Tomassen Natvig døde i 1773, sønnen Tomas tok da over både verftet i byen og gårdsbruket i Høvåg. En annen sønn, Jakob, startet sitt eget verft på Tangen. Den senere Natvig-slekten i Kristiansand nedstammer fra ham. Tomas holdt fram med skipsbygging på farens tidligere verft inntil 1799, da han døde. Leewy forteller at han var lært opp av sin far, og bygde «velseilende og vakre fartøyer». Tomas var fast skipsbygger for konsul Daniel Isaachsen. Ett av skipene han bestilte var en stor Vest-India-farer, bestykket med 12 kanoner. Verftsaktiviteten opphørte trolig nokså kort tid etter Tomas' død i 1799. Hans sønn, Søren Tomassen Natvig, oppkalt etter farfaren, overtok eierskapet til tomta. Han ble imidlertid skipsfører, ikke -bygger. Verftseiendommen ble solgt etter kort tid, men brygga nedenfor ble i lang tid etter kalt Natvigs brygge.

Aase giftet seg med Søren Thomassen Benestad / Natvig 13 Jul 1732, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway. Søren (sønn av Thomas Torstensen Rodenes / Benestad og Ingeborg Ulfsdatter Haanes) ble født 1706 , Beinestad, Randesund, Vest-Agder, Norway; ble døpt 5 Sep 1706 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 19 Feb 1773, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Feb 1773, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Barbra Sørensdatter Natvig ble døpt 16 Aug 1733 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
2. Niels Sørensen Natvig ble døpt 25 Jul 1734 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 24 Jan 1773.
3. Ingeborg Sørensdatter Natvig ble døpt 30 Mai 1737 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde Mar 1774, Ulvesund, Høvåg, Aust-Agder, Norway; ble begravet 5 Mar 1774, Høvåg i Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
4. Thomas Sørensen Natvig ble døpt 13 Jan 1740 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 15. juli 1799, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
5. Tønnes Sørensen Natvig ble døpt 14 Mai 1742 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde før 1749.
6. Todne Sørensdatter Natvig ble døpt 12 Mai 1743 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde før 1744, Vestre Moland, Aust-Agder, Norway.
7. Todne Sørensdatter Natvig ble døpt 2 Aug 1744 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 12 Nov 1796, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 19 Nov 1796, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
8. Jacob Sørensen Natvig ble døpt 19 Mar 1747 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde 1 Sep 1812, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 5 Sep 1812, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
9. Tønnes Sørensen Natvig ble døpt 24 Aug 1749 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde etter 1780.
10. Helene Barbra Sørensdatter Natvig ble døpt 27 Aug 1752 , Vestre Moland, Aust-Agder, Norway; døde etter 1819.
11. Emanuel Sørensen Natvig ble født 10 Jan 1755 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 14 Jan 1755 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 9 Feb 1797, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Feb 1797, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.
12. Aasille Severine Sørensdatter Natvig ble født 24 Apr 1757 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 28 Apr 1757 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 24 Mar 1817, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 29 Mar 1817, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Født på Knarrevik i Randesund. Sønn av Eilif Danielsen Korsvik og Gunhild Helliksdatter Natvig. Da Gunhild døde i 1698, ble gården drevet av hennes enkemann fra 2. ekteskap, Tomas Toresen Stangenes, og hans søster. I 1706 fikk han skjøte på sin stefars arvepart for 130 rd., med bygsel og åsete. Det er oppgitt at Nils var nærmeste odelsarving til godset. Året før hadde han gjort et makeskifte med Samuel Simonsen Vessøya. De byttet odelsgods innbyrdes, slik at Samuel avstod 3 ½ ksk. i Natvig, mot at Nils ga fra seg 2 ½ ksk. i Vessøya i Fjære. Samme år makeskiftet Nils også med Hans Persen Randøya. De byttet også odelsgods, like store gårdparter som det foregående, i de samme gårdene. I alle de tre nevnte atkomstbrevene er det oppgitt at Nils bodde på Ytre Årsnes. Kona var derfra. Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham. Tre Natvigloser i sjøforklaring om et engelsk skip som hadde strandet I november 1715 ble det holdt en sjøforklaring på Steinsøya vedrørende et engelsk skip som hadde strandet like i nærheten. Tre loser fra Natvig var til stede som vitner i saken. De tre losene var identiske med de tre som den gang var oppsittere på gården: Nils Eilifsen, og halvbrødrene Hans og Jakob Jakobssønner. De hadde først avgitt en foreløpig forklaring 13. november. Selve sjøforklaringen ble holdt ti dager senere. Dagen før, 22. november, hadde bondelensmannen vært på Natvig for å pålegge de tre å møte. Ingen av de tre hadde vært tilstede. Ifølge konene deres var Nils «gaaen til Flecherøe (for) at lodze it Skib», Jakob reist ei mil av gårde for å hente ved, mens Hans var gått ut på sjøen for å fiske. Da sjøforklaringen startet morgenen etter, hadde ingen av dem møtt fram. De innfant seg likevel noe senere på dagen. Først ble de spurt om de fastholdt den forklaringen de hadde avgitt 13. november, dette svarte de bekreftende på. Eksaminatoren lurte på hvorfor de ikke hadde berget gods fra skipet, og grunnen til at de ikke hadde meldt fra til øvrigheten om strandingen. Til det svarte de at skipperen ikke hadde bedt dem om hjelp til berging. Videre hadde de selv hørt skipperen fortelle at han ville reise inn til Kristiansand for å rapportere forliset for tolleren. Dessuten «var de uvidende om at de saadant skulde indberette». På spørsmål om de ikke kjente til strandforordningen, unnskyldte de seg med at de nylig var kommet hjem fra «Hans Mayts Søe tieniste», altså marinen, og derfor ikke var helt oppdaterte på den. På 1800-tallet var det først og fremst Ramsøya — matrikulert under Natvig — som hadde mange loser. Losinga der er omtalt i kapitlet om Ramsøya og Nibe. På Natvig finner vi bare en og annen los i folketellingene. I 1865 hadde gården en «los og gaardbruger», og ei losenke. Verken i 1875 eller 1900 nevnes loser.

Nils giftet seg med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes 1705, Høvåg, Aust-Agder, Norway. Tone (datter av Ommund Andersen Ytre Årsnes og Ranni Olsdatter Lykkedrang) ble født ca. 1685 , Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1762, Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Nils Eilifsen, født ca. 1674, død 1719 gift 1705 med Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762. Barn: 1) Eilif, født 1706, ugift, dsk. 1733. 2) Gunhild, født 1707, død 1708. 3) Anders, født 1709, død før 1719. 4) Gunhild, født 1712, død før 1719. 5) Åse, født 1715, se ndf. 6) Gunhild, født 1717, gift 1735 med Osmund Olsen Hæstad, til Vessøy i Fjære. 7) Torborg, født 1720, gift med Ola Lassesen Kviviga, til Kviviga. Tones foreldre var Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Som nevnt bodde Nils og kona først på Ytre Årsnes, men det kan bare ha vært en kort stund. Da deres første barn, Eilif, ble døpt i juni 1706, bodde de på Ytre Årsnes. Men halvannet år etter, i desember 1707, bodde de på Natvig. Da hadde de datteren Gunhild til dåpen. Ytre Årsnes ble likevel oppgitt som bosted da sønnen Anders ble døpt i 1709. I årene 1711-13, under store nordiske krig, tjenestegjorde Nils som matros i marinen. Han var dermed fritatt for dagskatt, og vi far ikke vite noe om formuestilstanden på det tidspunktet. I 1715 kalles han los (se nedfor). Nils døde forholdsvis ung, ca. 45 år gammel, i 1719. Han etterlot seg enke og fire barn, det yngste lå fortsatt i mors liv. Skiftet vitner om forholdsvis god velstand, og familien må ha vært den klart rikeste på Natvig i sin samtid. Løsøre og utestående fordringer beløp seg til vel 213 rd. I tillegg var det uvanlig mye jordegods, i alt 34 3/8 ksk., altså tett på 3 huder. Det var fordelt på seks gårder: 17 ksk. i Natvig, 1 hud i Vessøy i Fjære, 2 'h ksk. i Ådnevig i Randesund, 1 1/2 ksk. i Ytre Årsnes, 1 'A ksk. i Gusedal i Landvik og tilslutt en ørliten gårdpart i Korsvik i Randesund. Det var mange sølvgjenstander i boet, og en huspostill. Det er ikke så ofte man finner bøker i det hele tatt i skifter fra denne tida. Buskapen bestod av seks kyr, en stut og to sauer. Etter fradrag kunne enka og barna dele 161 '/2 rd. mellom seg. Tone giftet seg igjen med Jakob Andersen, sønn av Anders Jakobsen og Trinke Olsdatter på Østre Øresland. Tone Ommundsdatter Ytre Årsnes, født ca. 1685, død 1762 gift 2. gang i 1721 med Jakob Andersen Østre Øresland, trolig født ca. 1690, dsk. 1733. Barn i Tones 2. ekteskap: 1) Trinke, født 1722, gift 1756 med Elling Kristensen Flesi, til Flesi. 2) Ragnhild («Ranni»), født 1725, gift 1753 med Gunder Olsen Mebø, til Steindal søndre. 3) Anne, født 1728, g. 1753 m. Ola Andersen Romstøl, til Romstøl i Randesund, hun død 1763. Tone drev bruket som enke, deretter overtok hennes andre mann formelt som bruker. Odelsarving til bruket var eldste sønn av første ekteskap, Eilif, men han kom aldri til å overta bruket. Han døde i slutten av tjueårene. Ved skiftet i 1733 var boet etter ham på ca. 54 rd. brutto, og ca. 49 rd. netto. Mindre gårdparter i gårdene som er nevnt ovenfor, ved skiftet etter faren, kom i tillegg. Til sammen dreide det seg om 6 5/8 ksk. De som arvet var moren, Tone, Eilifs tre helsøstre og tre halvsøstre. Moren og de tre helsøstrene arvet snaut 9 rd. hver, og de tre halvsøstrene halvparten så mye. Skiftet etter Tones andre mann ble holdt samme dag. Boets bruttoformue var relativt stor, ca. 110 rd. Etter fradragspostene var ca. 52 rd. igjen til deling mellom enka, Tone, og de tre døtrene. Det var flere sølvgjenstander, flere av dem med initialer og årstall inngravert. Et sølvstaup bar bokstavene A:A:S og R:O:D, samt årstallet 1684. Sølvstaupet må ha tilhørt Tones foreldre, Ommund Andersen og Ranni Olsdatter på Ytre Årsnes. Initialene skal forstås slik: AAMMUND ANDERS SØNN OG RANNI OLAS DATTER. De fikk sitt første barn omkring 1685, så årstallet på staupet er nok giftermålsåret. Det fantes også en sølvskje med initialene A:D:S og G:B:D, og årstallet 1688. Den aller mest verdifulle gjenstanden var et sølvbelte med 16 forgylte, firkantede plater på. Det ble taksert til hele 10 rd. De seks kyrne er alle beskrevet med farge og navn. To var grå og hvite, kalt «Søndrei» og «Grårei». To var røde, disse het «Blomrei» og «Skindrei». Ei sort ku bar navnet «Årei», og ei grå ku ble kalt «Tannfe»! Ei geit fantes også. Jordegodset bestod av alle arvepartene som Tone hadde arvet ved skiftet etter den første mannen, med unntak av gårdparten i Gusedal, som var solgt. Til sammen utgjorde jordegodset 1 hud, 4 9/16 ksk. Jakob brakte tydeligvis ikke jordegods inn i ekteskapet, i så fall må det ha blitt solgt i mellomtida. Enkas arvelodd ble snaut 26 rd., samt halvdelen av jordegodset. Hver søsterlodd ble ca. 8 1/2 rd., pluss små gårdparter. I 1735 hadde Tones svigersønn, Søren Tomassen, overtatt bruket. Tone fikk da follog hos ham.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eilev-bruket (Vestre Kosvig) Den eldste sønnen (til Daniel Ellefsen og Gunlaug Berulvsdatter Kosvig) Eilev Danielsen fikk arv i Kosvik, naturlig nok, og budde her 1677. Men dessuten hadde han fått jord i Knarrevik, og flytta kanskje dit. I alle fall budde ettermannen hans i ekteskapet, Tommes Toresen, i Knarrevik 1686, da han solgte 12 ¾ eng. i Kosvig til verbroren Kristen Danielsen. Men ved skiftet etter Kristen 10 år etter blei bruket hans delt, slik at Knarrevikfolket fikk 1/3 av Kosvik igjen.
• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.

Eilif + Gunhild Helliksdatter Natvig. Gunhild (datter av Hellik Eilifsen Natvig og ? Kristensdatter Hellenes ?) ble født ca. 1620 , Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; døde 1698, Stangenes, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Knarrevig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Eiliv Danielsen overtok trulig Knarrevig med Lyngøy ved skiftet etter foreldra 1670. Dessuten eide han omlag 1/3 av Kosvig. Han var gift med Gunhild Helleiksdatter, som nok var datter til Helleik Strømme. (Bygdeboken for Høvåg Bind 3 (2016) har henne som datter av Hellik Eilifsen Natvig) Barn: 1) Daniel (1672), se nfr. 2) Nils, til Natvig (H). 3) Karen, var 1698 gift med Samuel Simonsen. 4) Gunlaug (Gunlø), var 1698 gift med Ole Randø. Gunhild gifta seg igjen med Tomes Toresen fra Stangenes, som overtok bruket i Knarreviga. 1686 solgte han jorda i Kosvig til Christen Danielsen for 100 rd. Tomes budde her ennå 1691, men året etter flytta de til Stangenes der han overtok bruket etter svogeren. Der døde Gunhild 1698, 78 år gammel.
• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Gunhild, datter av Hellik Eilifsen Natvig, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, gift 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. Hennes bror, Nils Helliksen, må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737. Barn: 1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf. 2) Anne, født ca. 1687, død 1690. 3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig. 4) Hans, født 1689, død før 1712. 5) Åse, født 1690, død samme år. 6) Anne, født 1691, død 1704. 7) Åse, født 1694, død 1704. 8) Eli, født 1696, død 1697. 9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus. 10) Anders, født 1701, død 1704. Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne. Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709. Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn. Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard». De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte. Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes. I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk. To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer. Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk). Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket.

Ommund + Ranni Olsdatter Lykkedrang. Ranni (datter av Ola Eilevsen Lykkedrang og Tone Nilsdatter Ve) ble født ca. 1657 , Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; døde 1737, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Ommund Andersen, født ca. 1653, død 1712 gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, født ca. 1657, død 1737. Barn: 1) Asgjerd, født ca. 1685, se ndf. 2) Anne, født ca. 1687, død 1690. 3) Tone, født 1687, gift 1. gang 1705 med Nils Eilifsen Nilsholmen, Knarreviga i Randesund, gift 2. gang 1721 med Jakob Andersen Natvig, til Natvig. 4) Hans, født 1689, død før 1712. 5) Åse, født 1690, død samme år. 6) Anne, født 1691, død 1704. 7) Åse, født 1694, død 1704. 8) Eli, født 1696, død 1697. 9) Marte, født 1698, gift 1720 med Osmund Eilifsen Vesterhus, til Vesterhus. 10) Anders, født 1701, død 1704. Ommund var sønn av Anders Nilsen og Asgjerd Jørgensdatter ovenfor. Ranni var datter av Ola Eilifsen og Tone Nilsdatter på Lykkedrang i Randesund. Hun og Ommund fikk ti barn, men bare tre av dem ble voksne. Ommund betalte som ung mann, i 1672, en såkalt «drengeskatt». Satsen var 1 rd. Han var kirkeverge i to sammenhengende åremålsperioder på slutten av 1600-tallet, fra og med 1684 til og med 1689. Han er også funnet som lagrettemann ved flere anledninger i perioden 1693-1709. Han døde i 1712, og skiftet viser at det var stor velstand på bruket, etter lokale forhold. Det er særlig tre deler av skiftet som indikerer god økonomi. For det første hadde Ommund lånt ut store summer til sambygdinger, i alt 463 rd. Alt var sikret ved pant i jordegods. De som hadde lånt penger var Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, Gunstein Kalland, Søren Torsteinsen Ytre Årsnes og Ola Nilsen Ytre Årsnes. Dernest var det uvanlig mange sølvgjenstander blant løsøret. Sølvet ble samlet taksert til hele 105 rd. Det tilsvarte verdien av ca. 35 kyr. Sølvgjenstandene var av mange ulike slag: fire staup, flere skåler, skjeer, sølvbelter og sølvkjeder. De to mest verdifulle enkeltgjenstandene var to store sølvkanner. Den ene med navnene Ståle Didriksen og Else Andersdatter, samt årstallet 1643, inngravert på lokket. Denne ble taksert til 20 rd., og tilfalt datteren Martes arvelodd. På den andre kanna stod navnene «Christopher Tryggvesøn» og «Rasmus Paludan». Den manglet årstall. Verdien ble satt til 21 ½ rd. Den tredje velstandsindikatoren er mye jordegods, i alt nesten 3 huder. Gårdparten i Ytre Årsnes var derimot beskjeden, kun 4 ½ ksk. Men enka hadde arvet et forholdsvis stort bruk på Lømsland i Tveit etter sine foreldre, skyldsatt til 1 hud. Etter dem hadde hun også 3 ksk. i Haugelia i Birkenes. Ommund hadde selv kjøpt et bruk på 1 hud, 3 ksk. i Gusdal i Landvik. Det skjedde i 1695. Bruket kostet 129 rd., og selgeren var Nils Nilsen Dvergsnes. Nils var enkemann etter Anne Andersdatter, som døde ca. 1692, og som tidligere hadde vært gift med Hans Andersen, Ommunds bror. Bruket i Gusdal utgjorde en del av jordegodset i boet etter Hans Andersen, da det ble skiftet etter ham i 1681 (se Anders Nilsens bruk ovf.). Godset var imidlertid kommet via kona, Anne Andersdatter, som var datter av lensmann Anders Holte på Holte i Randesund. Først i 1722 ble Gusdal-bruket solgt til oppsitteren der, og selgerne var da Ommund Andersens barn. Boets bruttoverdi utgjorde hele 648 rd. Lite kom til fratrekk, så enka og de tre døtrene kunne arve verdier for 616 rd. Som nevnt bestod mesteparten av utestående fordringer. Men det ble også mye sølv på hver av dem, samt gjenstander av kobber, messing, tinn, en del steintøy, trevarer, klær og sengetøy. Buskapen bestod av seks kyr og to ungdyr. Den ene kua hadde det spesielle navnet «God i gaard». De to eldste døtrene var gift da skiftet ble holdt, men begge mennene deres tjenestegjorde i marinen i København. Enka, Ranni, ønsket at skiftet skulle bero til de to kom hjem fra Danmark, og sendte supplikk til stiftamtmannen om dette. Men det drøyde ut med hjemkomsten, og det endte med at skiftet ble holdt uten dem. Rannis lagverge ved skiftet var hennes bror, Kristen Olsen Bjørnestad. En annen bror, Nils Olsen Lykkedrang, ble verge for den ugifte yngstedatteren Marte. Året etter skiftet, i 1713, fikk Ranni skjøte fra Gunstein Kalland på 1 ¼ hud i Ytre Årsnes. Dette jordegodset hadde tilhørt Gunsteins svigermor, Mari Sørensdatter Ytre Årsnes, men det hadde nå i mange år stått i pant hos Ommund Andersen, som sikkerhet for lån. Ettersom Gunstein manglet midler til å innfri gjelda, endte det med at pantet ble skjøtet til Ranni og døtrene hennes. I dagskatten 1713 får vi et inntrykk av Rannis økonomiske stilling, slik takseringsmennene vurderte den i forhold til naboene og andre oppsittere i sognet. Hun ble lignet for 3 rd. Satsen gjaldt for hele kalenderåret, og dette var et langt høyere beløp enn taksten som ble satt på de øvrige brukerne på gården. Forskjellen er så stor at den økonomiske og sosiale avstanden må ha vært betydelig. Enka etter Søren Torsteinsen, Åse Pålsdatter, ble bare lignet for 12 sk., og Anne Olsdatter for 16 sk. De mannlige oppsitterne på gården var utskrevet som matroser, og dermed fritatt. Tre riksdaler omregnet utgjør hele 288 skilling. Gjennomsnittsbrukeren i sognet betalte 74,3 sk. Det var faktisk bare en person i hele Høvåg som betalte like mye som Ranni; enka etter Gunder Hansen Frillestad. Når Ranni lå på «skattetoppen» i denne ekstraordinære krigsskatten, som ble utskrevet etter økonomisk evne, må det etter forholdene ha vært stor velstand på hennes bruk. To år tidligere, i 1711, ble den såkalte skoskatten skrevet ut. Da levde Ommund fortsatt, og han skattet av en husstand på fire personer. Ranni levde som enke her i mange år, sammen med datteren Asgjerd og svigersønnen Terje Telleisen. I 1724 fikk Ranni og Terje skjøte på 2 ½ gsk. fra Søren Ansteinsen Ytre Årsnes. Denne parten var Sørens fars odel, altså Anstein Olsen Kvannes, som igjen var sønn av Ola Nilsen Ytre Årsnes. Det hadde vært tvist om dette jordegodset, men det endte altså med at partene ble enige om at Ranni og Terje skulle kjøpe Søren ut. Sistnevnte overtok imidlertid et annet bruk på gården (se Anne Olsdatters bruk). Ranni døde i 1737. Boets bruttoverdi utgjorde da ca. 286 rd. Det var ikke gjeld, og skifteomkostningene ble gjort opp kontant. Dermed kunne de tre godt voksne døtrene arve boet uavkortet. Hver arvelodd ble på drøyt 95 rd. I tillegg kom 3 ksk. i Lykkedrang som Ranni hadde arvet etter sin bror Nils Olsen Lykkedrang. Alt jordegodset Ranni var blitt tilskiftet etter mannen i 1712, var avhendet i mellomtida. Som nevnt ble det den eldste datteren, Asgjerd, som overtok bruket.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Daniel + Gunlaug Berulvsdatter Kosvig. Gunlaug (datter av Berulv Olsen Kosvig) ble født , Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway; Daniel Ellefsen gifta seg til Kosvig med Gunlaug Berulvsdatter, og blei bruker før 1637. Han må være sønn til lensmann Eilev Arnulvson Ryen. 1647 eide han 2 1/3 hud i Kosvig, arvingene etter Torgje Bråstad og Stian Løddesøl i Øyestad eide resten (2/3 hud). 1661 var skylda 31/4 hud, da satt Halvor Bråstad med 8 2/3 eng., Daniel med resten. Det blir da oppgitt ikke mindre enn 4 husmenn under Kosvig: Anders Larsen, John Hansen, Hendrich Pedersen og Jens Kjevigholmen. Men manntallet like etter viser at disse holdt til i Knarreviga og på Lyngøya. Gunlaug Berulvsdatter Kosvig, dsk 1670 Gift med Daniel Ellefsen (1607—), dsk 1670 Barn: 1) Eiluf, til Knarrevig, se nfr. 2) Christen (1641)-96, se nfr. 3) Anstein (1647)-1713, se nfr. 4) Ola (1651—), død før 1696. 5) Berul (Børuf) (1653—), død før 1696. 6) Tarjer gift med Tolli Olsen Torsøe. 7) Barbro gift med Marcus Pedersen Lyngø, se nfr. Ved ei seinere rettssak blei det lagt fram 27 dokumenter som forteller om den innfløkte eiendomsutviklinga for dette godset: Liste med 27 kilder følger. Se vedlagt dokument Daniel eide en skutepart og var borger i Kr.sand, som den ene sønnen og flere andre av etterkommerne. Da han døde (eller før) blei garden delt, først i to, men i alle fall var det ei tredeling fra 1696. Vi har sett at de fikk løyst inn Øyestad-parten 1678, slik at de eide heile garden. Vi tar først for oss det bruket som blei delt mel¬lom de to andre 1719, deretter Eilev-bruket og Kristen-bruket.
• Skifteopptegnelser: 1670, Korsvig, Randesund, Vest-Agder, Norway

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Natvig, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Eilif Ådnevig i Randesund satt i 1624 med en halv hud giftegods i Natvig. Vi kjenner ikke navnet på kona, men det må ha vært deres sønn som var bruker her fra ca. 1647, Hellik Eilifsen Natvig. Før ham var det imidlertid en annen bruker, nevnt i koppskatten 1645. Han het Torstein Svendsen. Det viser seg at han byttet bruk med Hellik Eilifsen omkring 1646, slik at Torstein flyttet til Ådnevig, og Hellik til Natvig, fra Ådnevig. I koppskatten 1645 finner vi nemlig Torstein på Natvig, og Hellik på Ådnevig. I Skattematrikkelen 1647 er derimot Torstein Svendsen bruker på Ådnevig, mens Hellik er på Natvig. Det er ingen som helst tvil om at Hellik i 1645 og 1647 er samme person, det ses av at han det siste året kalles Hellik Ådnevig, selv om han er oppført som bruker på Natvig. Men også for Torsteins vedkommende er dokumentasjonen god nok. I 1644 er det nemlig oppgitt at Torstein Natvig eide en halv hud i Natvig. Andre eiere av Natvig det året var Mats og Kristen, begge bosatt på Natvig. Tre år senere er fortsatt Mats og Kristen eiere, mens den tredje eieren nå er Hellik. Det betyr at Torstein og Hellik makeskiftet gods seg i mellom. Torstein Svendsen kan kanskje ha vært en sønn av Svend Eilifsen ovenfor. Hellik Eilifsen må derimot ha vært sønn av Eilif Ådnevig. Hellik Eilifsen, nevnt 1661-77, død ca. 1679 Gift med fornavn ukjent (Kristensdtr. Hellenes?) , n. 1680-1705. Barn: 1) Gunhild, gift 1. gang med Eilif Danielsen Korsvik, til Knarrevig i Randesund, g. 2. gang med Tomas Toresen Stangenes, til Knarrevig og Stangenes, dsk. etter henne 1698. 2) Nils, nevnt 1650-59, trolig død ca. 1665. Hellik flyttet som nevnt fra Ådnevig til Natvig mellom 1645 og 1647. Han var gift i 1645, men konas navn oppgis ikke i koppskatten. Det er grunn til å tro at kona kan ha vært en datter av Kristen Hellenes. Hellik satt nemlig, trolig på sin kones vegne, med jordegods som tidligere hadde tilhørt Kristen Hellenes (se Hellenes). Fra 1647 av er han oppført i odelsskattlistene som eier av 2 1/2 huder i Vessøya i Fjære, riktig nok sammen med medeiere. Året etter nevnes ytterligere to gårder der Hellik eide gårdparter, det gjaldt Hellenes og Ådnevig. Han betalte odelsskatt av de to sistnevnte fram til og med 1680. Odelsskatten av Ådnevig ble imidlertid ikke innkrevd etter 1662, så jordegodset der ble nok avhendet. Det er kommet med i landkommisjonens liste over odel og «brugelig pant». Da satt Hellik med 4 ksk. i Ådnevig, 2 1/2 hud i Vessøya og 4 ksk. i Hellenes. I 1649 måtte han ut med ei meget stor bot, 10 rd. Han hadde unnlatt å betale tiende. I 1661 lånte Hellik ut 23 rd. uten noen form for sikkerhet til ei enke, Anne Svendsdtr. Kjøstveit. Det ble utstedt en kvittering, og den er bevart (se foto i bd. 1, s. 433). Hellik var kirkeverge for Høvåg kirke i åremålsperioden 1675-77. Han døde trolig omkring 1680. Hellik hadde iallfall en sønn, Nils. Han er nevnt første gang i 1650, da han skattet 1 rd. i skatteklassen `bondesønner'. I ungkarsmanntallet 1655 slapp Nils Helliksen unna militærtjeneste. Det ble nemlig lagt fram et brev som bekreftet at han tjente Lars Beintsen, som var skogsfogd. I tida etter må han likevel ha tjenestegjort, for i 1658/59 fikk han ei saftig bot for å ha desertert to ganger. Bota var hele 16 rd., det tilsvarte verdien av godt og vel fem kyr. Fogden smurte kanskje litt tjukt på da han betegnet dette som desertering, som betyr å rømme fra militærtjeneste. En annen kilde viser nemlig at Nils ikke møtte fram, selv om han var innkalt. Det gjelder iallfall i det ene av de to tilfellene. Nils Helliksen må ha gått bort uten livsarvinger, for etter hvert overtok hans søster, Gunhild, eiendomsretten til hele bruket. Hun bodde på Knarrevig i Randesund, og var først gift med Eilif Danielsen, deretter med Tomas Toresen. Det er disse mennene vi finner som eiere i odelsskattlistene og andre kilder, men de satt altså med jordegodset på konas vegne. Ved skiftet etter Gunhild i 1698 ble godset i Natvig fordelt mellom gjenlevende ektefelle og hennes barn fra første ekteskap.

Hellik + ? Kristensdatter Hellenes ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
nevnt 1680-1705. Navnet usikkert

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Anders Nilsens bruk Skyld: 2 ½ gsk. Anders Nilsen, som er oppført som bruker på Ytre Årsnes i 1660-årene, må ha vært en sønn av tidligere nevnte Nils Hansen. Anders Nilsen, født ca. 1605-10, dsk. 1670 gift med Asgjerd Jørgensdatter (Støle i Randesund?), dsk. 1683. Barn: 1) Hans, født ca. 1639, gift med Anne Andersdatter, til Støle i Randesund, hans dsk. 1681. 2) Ommund, født ca. 1653, gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, se Ommund Andersens bruk. 3) Bertel, født ca. 1658, gift med Anne Torsdatter Stangenes, se Bertel Andersens bruk. 4) Nils, født ca. 1661, død før 1670. 5) En datter, gift med Henrik Nilsen Ytre Årsnes/Fjelldal, til Fjelldal. 6) Eli, gift med Sjur Eivindsen Gløtningsvåg, til Gløtningsvåg. Anders Nilsens bruk utgjorde 2 ½ gsk. likt 7 ½ ksk. Hele eiendommen var selveie. Det ble holdt skifte etter Anders Nilsen 26. mai 1670. Selve skiftebrevet er ikke bevart, det omtales bare kort ved skiftet etter sønnen Ommund i 1712. Av odelsskatten 1671 ses hvilke parter barna hadde arvet. Hans, Ommund og Bertel arvet hver sine 1 7/8 ksk. Henrik Fjelldal og Sjur Gløtningsvåg skattet av 15/16 ksk. på sine koners vegne, altså to søsterparter. Til sammen utgjorde dette 7 ½ ksk., dvs. hele bruket. De to søsterpartene ble solgt til broren Ommund Andersen i 1684. Kona til Anders Nilsen, Asgjerd Jørgensdatter, nevnes i et skifte på Dvergsnes i Randesund i 1692. Det var Anne Andersdatter Dvergsnes som var død, og hun hadde vært gift tre ganger. Den andre mannen hennes var Hans Andersen, og med ham fikk hun tre barn som er nevnt i skiftet. Alle tre var umyndige, og «deres faderbroder» Ommund Andersen Ytre Årsnes var til stede ved skiftet for å ivareta deres interesser. Hans og Anne hadde bodd på Støle i Randesund, det var først i hennes tredje ekteskap at hun kom til Dvergsnes. I skiftet etter Anne nevnes skiftebrevene både etter Hans Andersen og etter dennes mor, Asgjerd Jørgensdatter. Skiftet etter Hans ble avholdt 20. juni 1681, og etter Asgjerd 7. mai 1683. I det sistnevnte arvet Hans Andersens barn 50 rd. i kontanter, sølv verdt 7 rd., og annet løsøre verdt 4 rd. Dette er også alt som refereres av innholdet i skiftet. Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund. Hans og Annes hjemmel til gårdsbruket de hadde på Støle, kom imidlertid ikke fra Asgjerd. Annes far, Anders Terjesen (Torgisen) Holte, hadde nemlig kjøpt størstedelen av bruket fra Jørgen Lassesen Støle i 1646, og fra Anders gikk det videre til datteren. Også denne opplysningen framkommer i det nevnte skiftebrevet etter Anne. Ommund kan følges videre under overskriften Ommund Andersens bruk nedenfor. Også den yngre broren Bertel fikk etterslekt på gården (se Bertel Andersens bruk).

Anders + Asgjerd Jørgensdatter. Asgjerd døde ca. 1683, Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Ytre Årsnes, Høvåg, Aust-Agder, Norway; Anders Nilsens bruk Skyld: 2 ½ gsk. Anders Nilsen, som er oppført som bruker på Ytre Årsnes i 1660-årene, må ha vært en sønn av tidligere nevnte Nils Hansen. Anders Nilsen, født ca. 1605-10, dsk. 1670 gift med Asgjerd Jørgensdatter (Støle i Randesund?), dsk. 1683. Barn: 1) Hans, født ca. 1639, gift med Anne Andersdatter, til Støle i Randesund, hans dsk. 1681. 2) Ommund, født ca. 1653, gift med Ranni Olsdatter Lykkedrang, se Ommund Andersens bruk. 3) Bertel, født ca. 1658, gift med Anne Torsdatter Stangenes, se Bertel Andersens bruk. 4) Nils, født ca. 1661, død før 1670. 5) En datter, gift med Henrik Nilsen Ytre Årsnes/Fjelldal, til Fjelldal. 6) Eli, gift med Sjur Eivindsen Gløtningsvåg, til Gløtningsvåg. Anders Nilsens bruk utgjorde 2 ½ gsk. likt 7 ½ ksk. Hele eiendommen var selveie. Det ble holdt skifte etter Anders Nilsen 26. mai 1670. Selve skiftebrevet er ikke bevart, det omtales bare kort ved skiftet etter sønnen Ommund i 1712. Av odelsskatten 1671 ses hvilke parter barna hadde arvet. Hans, Ommund og Bertel arvet hver sine 1 7/8 ksk. Henrik Fjelldal og Sjur Gløtningsvåg skattet av 15/16 ksk. på sine koners vegne, altså to søsterparter. Til sammen utgjorde dette 7 ½ ksk., dvs. hele bruket. De to søsterpartene ble solgt til broren Ommund Andersen i 1684. Kona til Anders Nilsen, Asgjerd Jørgensdatter, nevnes i et skifte på Dvergsnes i Randesund i 1692. Det var Anne Andersdatter Dvergsnes som var død, og hun hadde vært gift tre ganger. Den andre mannen hennes var Hans Andersen, og med ham fikk hun tre barn som er nevnt i skiftet. Alle tre var umyndige, og «deres faderbroder» Ommund Andersen Ytre Årsnes var til stede ved skiftet for å ivareta deres interesser. Hans og Anne hadde bodd på Støle i Randesund, det var først i hennes tredje ekteskap at hun kom til Dvergsnes. I skiftet etter Anne nevnes skiftebrevene både etter Hans Andersen og etter dennes mor, Asgjerd Jørgensdatter. Skiftet etter Hans ble avholdt 20. juni 1681, og etter Asgjerd 7. mai 1683. I det sistnevnte arvet Hans Andersens barn 50 rd. i kontanter, sølv verdt 7 rd., og annet løsøre verdt 4 rd. Dette er også alt som refereres av innholdet i skiftet. Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund. Hans og Annes hjemmel til gårdsbruket de hadde på Støle, kom imidlertid ikke fra Asgjerd. Annes far, Anders Terjesen (Torgisen) Holte, hadde nemlig kjøpt størstedelen av bruket fra Jørgen Lassesen Støle i 1646, og fra Anders gikk det videre til datteren. Også denne opplysningen framkommer i det nevnte skiftebrevet etter Anne. Ommund kan følges videre under overskriften Ommund Andersens bruk nedenfor. Også den yngre broren Bertel fikk etterslekt på gården (se Bertel Andersens bruk).

Notater:

Navn:
Asgjerd kan muligens ha vært en datter av Jørgen Lassesen på Støle i Randesund.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.

Ola + Tone Nilsdatter Ve. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Lykkedrang, Randesund, Vest-Agder, Norway; Ola Eilevsen (Olla Ellufsønn) overtok garden etter faren før 1661. 1665 er han 45 år, og har sønnene heime. Da er det også to drenger på garden. «Sørens enke» er «husmann». 1689 oppgir han alderen til 70 år da han er vitne på Strømme. Ole Ellefsen (1618)-99 Gift med Todne Nilsdatter Ve Barn: 1) Nils (1657)-1721, overtar. 2) Ellef gift med Marthe Guttormsdatter Foss, til Lømsland, død 1696. Etterkommere der. 3) Christen (1663), til Bjørnestad. 4) Rannei, var 1697 gift med Omund Andersen Årsnes i Høvåg. 5) Marthe gift 1689 med Gunnar Hansen Frillestad i Høvåg. Ola døde i 1699 — 81 år gammel. Da var kona forlengst død, heter det ved skiftet. Ho var sønnedatter til Christen Hjort. Ved skifte etter henne hadde sønnen på Lømsland fått jord i Lømsland og Bjørnestad. Ola hadde bare 3 kyr og 3 kvier ved skiftet, så sønnen hadde nok overtatt det meste av gardsbruket. Lausøren var bare 70 rd, lite hos denne slekta. Men de hadde sølv for 26 rd og gravferda hadde kosta 25 rd. Nils Olsen overtok Lykkedrang, eide 2 av de 2 ½ huder garden var på. Med dette fulgte ¼ i «Groevigs» laksenot. Dessuten eide han ½ hud odelsgods i Kostøl (Tveit ). 1721 var buskapen på Lykkedrang: 2 hester, 8 kyr, 1 kvie, 2 «gardkalver», 2 gjellstuter, 1 tjor, 1 liten okse, 8 sauer, 9 lam, 3 gjellværer, 12 geiter, 8 kje, 3 bukker og 1 «galtgriis». Nils var mellom de velstående, og betalte 7 rd i krigsskatt 1712. Han var ugift, og døde 1721. Det blei så skifte mellom søsken og søskenbarn. Der var bare litt gjeld til brorbarna på Lømsland. Mot det kom lausøre for 156 rd foruten fastegodset. Nils hadde sølv for 23 rd, m.a. en kopp (10 rd) og ei forgylt kanne (7 rd). Sengklærne var verd like mye, kverna blei satt til 8 rd. Hans egne klær var verd 9 rd. Men han hadde bare 2 små bøker — salmebøker med evangelier og kalender. Ved skiftet arva Christen Olsen Bjørnestad 3/4 hud i garden, og fra før eide han ½ hud, tilsammen halve Lykkedrang. De blei enige om at han skulle overta bruk og åsete. Men brorsønnen Ola Lømsland protesterte, han mente å ha bedre åsetesrett som sønn til eldste bror. Seinere s.å. stevner han farbroren til tinget. Det blei ei langdryg sak som endte med dom for at garden skulle deles mellom partene. Men så anka Ola til lagmannsretten som gav han medhold. Dermed var det Kristen sin tur, som anka videre til Overhoffretten i Kristiania. Men i romjula 1722 blei de enige om at for å unngå en kostbar prosess skulle de dele garden likt. Denne delinga blei satt i verk, Lykkedrang var fra da av to bruk. Vi kan kalle dem «Kristen-bruket» og «Ola-bruket». Men det blei ikke ført opp nye hus, de var også delt til 1733. Kristen står som bruker av heile garden 1723, men 1731 er det klart ut fra buskapen hans at Lømslandsfolket bruker sitt.