Cay Hegermann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Boen, Tveit, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036581000851
• Minneord / Nekrolog: 6 Aug 1926

Cay giftet seg med Juliane Margarethe Moe 10 Jul 1885, Oddernes kirke, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Juliane (datter av Nicolai Jean Moe og Louise Wilhelmine Hegermann) ble født 12 Mar 1863 , Kongsgård, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 19 Jul 1863 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 2 Mar 1908, Boen, Tveit, Vest-Agder, Norway; ble begravet 7 Mar 1908, Tveit Gravlund, Tveit, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 15 Mar 1909

Johan giftet seg med Bernhardine Tobine Hagemann 3 Jun 1850, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Bernhardine (datter av Otto Holmbo Hagemann og Maren Sabine Wessel Støren) ble født 23 Mar 1828 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1904, Tveit, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Des 1904, Tveit gravlund, Tveit, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Nicolai Jean Moe (1813-1872) arvet etter sin far gården Wahlhalla på Lund samt lensrettigheter i Topdal og Torridal. Eiet fra 1850-årene også Nedre Kongsgård. Han var juridisk kandidat og en tid ansatt i et av departementene. Han ble i 1853 gift med Louise Wilhelmine Hegermann (1822-1913), datter av statsråd Diderich Hegermann. Som et kuriosum kan nevnes at da de i 1854 skulle flytte til Kongsgård, var veiene der over så dårlige at møblene ble kjørt ut på isen ved Rådhusgatens almenning og utenom Odderøyspissen til bryggen i Kongsgård bukten. Deres barn var: 1) Nicolai Jean Moe, brukseier på Nedre Kongsgård. 2) Diderich Hegermann Moe, disponent for Kongsgård garveri. 3) Wladimir Moe, cand. jur., forfatter. 4) Johan Julius Moe, disponent for Jægersbjerg møller. 5) Louise Bernhardine Moe, og endelig 6) Juliane Margrethe (Margot) Moe, gift med brukseier Cay Hegermann.

Nicolai + Louise Wilhelmine Hegermann. Louise (datter av Eidsvollsmann Diderich Hegermann og Hanne Susanne Christiane Nideros) ble født 5 Mar 1822 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Nov 1822 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 9 Jun 1913, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Jun 1913, Oddernes kirke, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Nicolai Jean Moe (1813-1872) arvet etter sin far gården Wahlhalla på Lund samt lensrettigheter i Topdal og Torridal. Eiet fra 1850-årene også Nedre Kongsgård. Han var juridisk kandidat og en tid ansatt i et av departementene. Han ble i 1853 gift med Louise Wilhelmine Hegermann (1822-1913), datter av statsråd Diderich Hegermann. Som et kuriosum kan nevnes at da de i 1854 skulle flytte til Kongsgård, var veiene der over så dårlige at møblene ble kjørt ut på isen ved Rådhusgatens almenning og utenom Odderøyspissen til bryggen i Kongsgård bukten. Deres barn var: 1) Nicolai Jean Moe, brukseier på Nedre Kongsgård. 2) Diderich Hegermann Moe, disponent for Kongsgård garveri. 3) Wladimir Moe, cand. jur., forfatter. 4) Johan Julius Moe, disponent for Jægersbjerg møller. 5) Louise Bernhardine Moe, og endelig 6) Juliane Margrethe (Margot) Moe, gift med brukseier Cay Hegermann.
• Minneord / Nekrolog: 10 Jun 1913

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Diderich Hegermann (født 6. desember 1763 i Altona i Slesvig-Holsten, død 7. februar 1835) var en norsk offiser, godseier og statsråd. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Bakgrunn og yrkesliv Hegermann var født i Altona som sønn av Cay Ditlev Hegermann og Anna Esther Stuhlmann. Da han var et halvt år gammel flyttet foreldrene til Frederikshald (Halden), hvor han vokste opp. Han skrev krigsskolens historie i 1796, og var delvis ansvarlig for reorganiseringen av denne rundt århundreskiftet. Hegermann representerte Oplandske Infanterie Regement ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet og ble også medlem av konstitusjonskomitéen. Grunnsetningen om alminnelig verneplikt skal ha blitt innført på initiativ fra Hegermann. Allerede den 18. april spilte Hegermann en viktig rolle som forsamlingens president med bruk av sin dobbeltstemme. Christian Magnus Falsen hadde fremmet flere forslag, og det siste var at forsamlingen skulle heves etter vedtakelse av konstitusjon og valg av konge. Det sto 55 mot 55 stemmer. Dette var i realiteten en prøve på det senere valget av Christian Frederik som konge. Med Hegermanns dobbeltstemme til slutt fikk Falsen flertall, og styrkeforholdet ble klart til fordel for selvstendighetslinjen. Hegermann tjenestegjorde som oberst under svenskenes angrep på Norge i 1814. Han ledet forsvaret ved Langnes skanse, en av de få vellykkede norske militære operasjonene under felttoget, og sikret derved at den norske hæren kunne ta seg relativt intakt over Glomma. Hegermann har derfor en god del av æren for at kong Christian Frederik unngikk betingelsesløs kapitulasjon ved Mossekonvensjonen. I 1814 bodde Hegermann som skolesjef i den gamle Krigsskolen, i krysset Tollbugata og Dronningens gate. I 1841 fikk tidligere elever og kolleger reist en granittobelisk i forhagen til skolen til minne om sin tidligere sjef. Hegermann ble utnevnt i 1815 til statsråd for hær og flåte, et embete han flere ganger forsøkte å bli løst fra. Først i 1817 ble han innvilget avskjed i nåde. Boen Gård I 1815 giftet Hegermann seg med Hanna Susanne Christiane Isachsen, enke etter handelsmannen Daniel Isaachsen som bygde lystgården Boen Gård i Tveit.[5] Han kjøpte ut arvingene etter Isaachsen og stedet var i familien Hegermanns eie frem til 1939. Hegermann var innehaver av Dannebrogordenen og ble i 1817 tildelt storkorset av Sverdordenen. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Diderich_Hegermann

Notater:

Fødsel:
Altona var dansk på denne tiden og ble grunnlagt som en fiskerlandsby i 1535. I 1640 ble den lagt under den danske krone. I 1664 hadde den vokst til å få byrettigheter av Frederik III. Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer for kongedømmet Danmark.
Under den Store nordiske krigen, i 1713, ble byen brent ned av svenskene under ledelse av Magnus Stenbock, dette til tross for at bybeboerne var villige til å betale brannskatt og kontribusjon uten militær begrunnelse. Handlingen ble av den grunn bedømt som en krigsforbrytelse etter datidens sedvane. Stenbock ga etter for den pommerske generalguvernøren Mauritz Velligkö som forlangte ødeleggelse som hevn for at danskene skulle ha brent ned byen Stade.
Det var en rekke kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som Første slesvigske krig (1848-1851) og Andre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark og Danmark måtte etablere en ny havneby, Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.
Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter Den østerriksk-preussiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein.
I 1937 ble byen som følge av Loven om Stor-Hamburg slått sammen med Hamburg.

Diderich + Hanne Susanne Christiane Nideros. Hanne ble født 30 Jun 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Nov 1858, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Nov 1858, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han ble offiser i 1787, senere eksersermajor i Kristiansand, og i 1828 oberstløytnant. Han var ridder av Sverdordenen. Tok abskjed i 1854

Otto giftet seg med Maren Sabine Wessel Støren 19 Sep 1823, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. Maren (datter av Nicolai Støren og Anne Margrethe Wessel) ble født 31 Jan 1794 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norway; døde 30 Sep 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Georg Just Moe var Niels Moes eneste sønn og overtok ved farens død i 1812 eiendommene og virksomheten. Han var den gang bare litt over 22 år gammel og således i grunnen for ung til å lede store forretninger i vanskelige tider. Det synes som om han heller ikke hadde noen særlig interesse for forretningslivet. Han bodde en tid i Paris samtidig med at han på Øvre Strai lot bygge en flott våning, som utstyrtes på en luksuriøs måte. Tegningen til hovedbygningen der oppe ble levert av hans svoger, major Dietrichson. Dens forbilde var antagelig herregården Korselitse på Falster, som eiedes av en slektning av fruene Dietrichson og Moe. Som bekjent nedbrant bygningen på øvre Strai i 1911. Ved pengereduksjonen og de trange tider etter 1814 skyllet vanskelighetene inn over Georg Moe. Og han måtte skille seg av med en rekke av sine eiendommer. Litt forretningsvirksomhet forsøkte han å holde i gang, men det synes ikke å ha gått ham noe videre heldig. Det var jo også usedvanlig vanskelige tider fra 1814 og utover. Ut i 40-årene ble han ansatt som kasserer ved Norges Bank og sto i denne stilling til sin død i 1851. Hans hustru var Juliane Margrethe Smith (1792 1847) datter aveieren av Frolands verk. De hadde to sønner: Nicolai Jean og Wladimir Quiroga, som jeg nå vil fortelle om for at vi kan ha hele slekten samlet.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004409 Familiestilling: Deres søn Sivilstand: Ugift Yrke: I københv.

Georg + Juliane Margrethe Smith. Juliane ble døpt 16 Jun 1792 , Froland, Aust-Agder, Norway; døde 1847. [Gruppeskjema] [Familiediagram]