Tarald Taraldsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1885, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053272002068
• Folketelling: 1891, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052822000293
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045064838 Sivilstand: ugift Yrke: Kjører for sin fader

Tarald giftet seg med Amanda Marie Johannessen 23 Des 1915, Den Norske Sjømannsmisjonen, Kings County, New York, USA. Amanda ble født 12 Mai 1885 , Holt, Aust-Agder, Norway; ble døpt 26 Jul 1885 , Holt, Aust-Agder, Norway; døde 19 Sep 1925. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Erna Thordis Taraldsen ble født 24 Jun 1915 , New York City, New York, USA; døde 21 Okt 1993, Tallahassee, Leon County, Florida, USA.
2. Johann Ornulf Taraldsen ble født 13 Jan 1918 , Brooklyn, Kings County, New York, USA; døde 18 Apr 1996, Boone, Watauga, North Carolina, USA; ble begravet 22 Apr 1996, Salisbury, Rowan, North Carolina, USA.
3. Amanda Taraldsen ble født 13 Jan 1918 , Brooklyn, Kings County, New York, USA; døde 13 Jan 1918, Brooklyn, Kings County, New York, USA; ble begravet 15 Jan 1918.
4. Pearl Dorothy Marie Taraldsen ble født 3 Sep 1921 , Brooklyn, Kings County, New York, USA; døde Feb 1967.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Anders went to sea at an early age of 14 on a sailing ship and was treated badly by the skipper, as was the custom of the times. Later on, he became a ships' carpenter and once sailed around Cape Horn to South America. The trip took three months. After he stopped sailing, he took work in a shipyard in Tvedestrand. Later, he moved to Larvik and worked as a builder and cabinet maker. He also had a furniture shop and store. He built the big mission house in Larvik, that is still standing today. After moving to Christianna or Oslo, as it is called today, he expanded his building activity and had several men working for him. He build many big houses and even a Methodist Church. He also was interested in farming, and at one time he had two big farms with 20 horses and many cows, dogs and a pair of beautiful black horses and a carriage to drive with. Christiania, the capital of Norway, later known as Oslo, had been through a prosperous period. Building activities and activities and expansionn increased and a number of dwellings were added to the new picture of the city. Master builders (contractors) and bricklayers were in ?Short? those days. (Do they mean great demand or short supply?--"short"?) This prosperity lasted til the end of the 1900? and the turn of the century was highly celebrated with the hope and a prayer for a safe future.. THEN came the "crash"--the bankruptcies and unemployment! and the emigration to America. Dad (Anders) planned to build us a house at Korsvoll, so when the old pharmacy--SVANE-APOTEKET-- at the end of the 1890's was broken down, he boughtt 4 big plate glass windows from this pharmacy, it's enormous front door and the big stove (storeyed) -- approximgately 2.5 m. high. Then dad was declared bankrupt in fall 1902. Mam, dad, Gudrun and the other three of us (written by Asta Taraldsen), Torje, Else and Asta, had to move from Thomas Heftyesgate to a two-room apartment in Sarpsborggaten 1. Gudrun suffered the greatest loss since at the time she attended a private girls' school, Nissen Skole, but fortunately she was offered a free scholarship those two years with no charge of fees. She managed to pass the exams and got her junior high school certificate. Gudrun chose Bjolsen Skole and Tarald, 18 years old, went with dad as a carpenter. Bricklayer, Alfred Jansen, who married Ingeborg Taraldsen, stayed in Norway. But his (Alfred's) two brothers, Edvin, who married Anna Taraldsen and Karl Jansen went to America. Dad (Anders) settled his estate and got enough back to buy a log cabin at Sessvoldmoen in Ullensaker. While all this was going on, he and his wife had 7 children Source: https://www.familysearch.org/tree/person/details/G973-6W9
• Folketelling: 1865, Larvik, Vestfold, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053272002062 Yrke: Snekkermæster og Kjøbmand Bosted: Nansætgade 123s
• Folketelling: 1875, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052139004856 Sivilstand: gift Yrke: Indremiss. Emissær Fødselsdato: 1839 Fødested: Holts Sogn og Pr.
• Folketelling: 1885, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053272002062 Yrke: Snekkermæster og Kjøbmand
• Folketelling: 1891, Hedrum, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052822000287 Sivilstand: gift Yrke: Kvægholder og huseier.
• Folketelling: 1900, Oslo, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045064835 Sivilstand: gift Yrke: Bygherre
• Folketelling: 1910, Ullensaker, Akershus, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036386006782 Sivilstand: gift Yrke: Fhv bygmester jordbruker selveier

Anders giftet seg med Andrea Jørgensdatter 8 Jan 1864, Holt, Aust-Agder, Norway. Andrea ble født 19 Nov 1843 , Tvedestrand, Aust-Agder, Norway; døde 7 Mai 1888, Larvik, Vestfold, Norway; ble begravet 12 Mai 1888, Larvik, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052139004857 Sivilstand: gift Fødselsdato: 1844 Fødested: Tvedestrand
• Folketelling: 1885, Larvik, Vestfold, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053272002063

Notater:

Fødsel:
Jeg finner henne ikke i kirkebøkene.
Foreldrene skal være "Jørgen Sørensen og Anne Salvesdatter" fra Tvedestrand

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Tvedestrand, Aust-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038153000197 Sivilstand: enkemann Yrke: Skomager

Tarald giftet seg med Anniken Marie Torjusdatter 4 Okt 1822, Holt, Aust-Agder, Norway. Anniken (datter av Torje Tallaksen Holtsmyren, Friherre av Frydenlund og Marta Andersdatter) ble født 14 Sep 1800 , Holt, Aust-Agder, Norway; ble døpt 12 Okt 1800 , Holt, Aust-Agder, Norway; døde 29 Aug 1864, Holt, Aust-Agder, Norway; ble begravet 3 Sep 1864, Holt, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
H.Lilleholt, holt en bygdebok 2, tilføyelser og rettelser, Universitas Bergensis, 1959.
Holt en bygdebok - tilføyelser og rettelser av den i 1940 utkomne bygdebok. Skrevet av H. Lilleholt.

Jens giftet seg med Marie Tellefsdatter 1 Mar 1795, Holt, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utfyllende Biografi: Utdrag fra boken Tilføyelser og rettelser av den i 1940 utkomne bygdebokn(Halvor Lilleholt, 1951) - Side 191-210 I Holtsboka finnes ingen omtale av denne merkelige mann, som vel er den mest originale skikkelse som er dukket opp blant almuen i Holt siden hans fødsel for snart 200 år siden. Der har gått muntlige frasagn om ham i bygden over hundre år etter hans død, men såvidt vites foreligger der ytterst lite skriftlig om ham. Det eneste sådant som kjennes er: «Torje Holtsmyren - Friherre af Frydenlund» Efter Kirkesanger J. R. Reiersen ved O. N. O. Skottevig, Tvedestrand 1927. Når forfatteren benevnes kirkesanger (i Holt) er dette feil. Kirkesangere på den tid var Ole Reiersen 1813-1841 og hans sønn Christian Reiersen 1841-1846. J. R. Reiersen (Johan Reinert) var også s. a. Ole Reiersen, men ikke kirkesanger. I overlærer Knud Knudsens bok «Livsminner», Oslo 1937, finnes en utførlig omtale av Ole Reiersen og hans familie. O. N. O. Skottevigs lille skrift om Torje Holtsmyra er nå meget vanskelig å få tak i - det utkom ikke offisielt i bokhandelen - og da der fremdeles lever mange av Torjes etterkommere, likesom minnet om hans eiendommelige liv og ferd fremdeles lever blant folk i bygden, gjengis originalen utførlig som nedenstående viser: «Omtrent 1 Mil fra Tvedestrand ligger den skjønne Holt Præstegaard, hvorom den gamle Postvei dreiede sig. I den senere Tid er Postveien lagt gjennem Dalen nedenfor Præstegaarden, men følger man den gamle Vei træffer man straks før man kommer til Kirken en Bivei der bøier af mod Høire. Det er Veien til Næs Jernværk, dette skjønne og venlige Herresæde, hvor travl Virksomhed og ædel Gjæstfrihed altid har været fundet. På den tid, vor Fortælling omfatter, eiedes og beboedes Næs Jernværk af Videnskabs- og Hædersmanden Jacob Aall. Naar en Reisende i Tidsrummet mellem 1814 til 1840 kom fra Arendal østenfor Biveien til Næs, kastede han maaske sine Øine tilvenstre henover en liden Dal. Han standsede uvilkaarligt sin Hest ved Synet af en sælsom Bygning og spurgte sin Skydsdreng: «Hvem bor der?» Herpaa fik han det lidet oplysende Svar: «Torje Holtsmyren.» Den reisende betraktede en Stund dette underlige Kaos af Bygninger hinsides Dalen, de mange Udbygninger og Tilbygninger, der snart hævede sig over, snart ved Siden af hverandre. Faldt Betragtningen i en Aftenskumring, vilde han paa grund af de mange Snirkelforsiringer og smaa Taarne der hist og her ragede i Veiret, tro, at han opdagede Ruinerne af en gammel Ridderborg i gothisk Smag, oplivet med en hvid Farve. Paa Spørgsmaalet om, hvad dette Slot hedte, fik han at vide, at Navnet var «Frydenlund». Var Skydskaren ikke altfor faatalende, men snaksom og oplagt til at tale, fortalte han naturligvis, at Herren til Frydenlund havde alene og med egne Hænder opført det hele Slot, uden at have havt Hjælp af en eneste Haandværker, samt at samme Friherre af Frydenlund var Tømmermand, Skibsbygmester, Skibsreder, Møllebygger, Smed, Pumpeborer, Fabrikeier osv., kort sagt, var en Mand, der var Alting. Var den Reisende nu endelig blevet noget opmerksom og spændt, spurgte han endelig: «Men hvem og hvad er da denne Mand?» og fik til Svar: «Torje er Husmand under Præstegaarden.» Dette svar virkede naturligvis som et koldt Bad, og den hele Videbegjærlighed opløste sig i et likegyldigt: «Aa, ikke Andet.» Det er gjerne saa, at man ikke ret vil eller kan faa i Hovedet, at der kan findes noget Stort og Merkeligt ved en simpel Mand, hvem ingen Skrifter eller Aviser omtale og berømme, ingen store og lærde Mænd besøge. De fleste der følte en øieblikkelig Interesse for en saadan Person, skammede sig maaske strax derover. Der var derfor neppe en af hundrede Reisende, som steg af sin Vogn for at tage Husmandens Bygninger og Værker i nærmere Øiesyn, men fandt bedre Regning ved at opholde sig en Tid hos Præsten paa den nærliggende Præstegaard. Min Mening og Smag er imidlertid saa daarlig, at jeg anser Torje Holtsmyren som en stor Mand, ja en Kjæmpeagtig Personlighed, en Mand, som hvor ubekjendt han end var og er for den store Verden, ikke findes i hvert Aarhundrede. Ved sit mageløse Geni, ved sin Foretagelsesaand og store Udholdenhed vilde han sikkerlig have glimret som en Stjerne af første Rang, dersom han havde faaet en til hans store Evner passende Uddannelse. Da den raa Sten aldrig blev sleben, maa han derfor kun betragtes som et merkeligt Naturfænomen, der forsvandt ligesaa hurtigt som det fremkom. Dersom den paastand er sand at hver Tidsalder, hvert Folk gjerne har en enkelt Mand som ved sine overlegne Aandsevner og Bedrifter selv skaber sig en Historie, saa kan dette uden Tvil siges om Torje Holtsmyren; han skapte sig ogsaa sin, skjønt i en mindre Kreds. Digteren P. A. Heibergs Ord: «Tidt den, hvis Navn er umanerlig stort, blev rost for det, en Annen havde gjort», kan med Rette anvendes paa mange Mænd, som Historien kalder store. Skulde nemlig andres Gjerninger eller den Hjælp, de til deres Foretagenders Udførelse havde modtaget af Andre, først fradrages vilde de blive saa ubetydelige Størrelser, at de neppe bleve bemerkede. Efter denne Forklaring må derfor Torje Holtsmyren ansees for en meget stor Mand, thi hvad han gjorde, det gjorde han alene, og hvad han udrettet, vilde han rimeligvis have udrettet, om han havde staaet alene i Verden, naar han kun havde forefundet Træ og Jern. Naar derfor her gives en Fremstilling af denne mærkelige Mands Liv, maa den ingenlunde betraktes som grundig og udtømmende. Da man kun har nogen faa Optegnelser og Folkets mundtlige Fortællinger at holde sig til, kan kun en øselig, dog sandfærdig, Skisse gives. At uddrage hans Karakter og eiendommelige Aandsretning, maa overladen til Læseren. Det antages imidlertid, at en kort Skildring af hans Liv og Virksomhed vil læses med Interesse, idetmindste i de Egne, hvor friske Sagn og Erindringer findes om ham, og hvor Mange endnu leve, der var Vidner til hans Gjerninger. Torje Tallaksen Holtsmyren fødtes 12te Januar 1762 paa en Plads i Nærheden af Tvedestrand, hvor hans Fader var Husmand. Om der ved hans Fødsel viste sig merkelige Tegn, der kunde antyde hans tilkommende Storhed, er ikke optegnet, da der rimeligvis ingen Astrolog eller Klog Kone, som kunde udtyde dem, var da tilstede. ….Fortsetter
• Magasin / Avisoppslag: Friherren av Frydenlund og verkseieren på Næs (Agderposten 6. april 2013) Det er skrevet mange bøker og artikler om eidsvoldsmannen Jacob Aall, og flere blir det i forbindelse med 200-årsjubileet for 1814. Jacob Aall var en mann som satte dype spor etter seg, også som jernverkseier og lærd forfatter. Hans originale motstykke i Holt var den sjøllærte husmannsgutten og tusenkunstneren Torje Holtsmyra. De to var omtrent så ulike som folk kan bli. Men de hadde likevel en viss sans for hverandres kvaliteter, og det hendte at de hadde bruk for hverandre. Jacob Aall og Torje Holtsmyra var født omtrent samtidig, og i 1799 kjøpte Jacob Aall Næs Jernverk samme år som Torje etablerte Torje seg som «Friherre» på en liten plass som han kalte Baroniet Frydenlund. Frydenlund lå i en liten dal mellom Holt kirke og gården Solberg. De to herrene døde også omtrent samtidig, Jacob Aall i si gode seng som fortsatt er bevart i Storegård, Torje fraus i hjel foran Det er skrevet mange bøker og artikler om eidsvoldsmannen Jacob Aall, og flere blir det i forbindelse med 200-årsjubileet for 1814. sin sjølkonstruerte kakkelovn i Frydenlund. Aall ble stett til hvile i den storslåtte Aallebegravelsen på kirkegården i Holt. Torjes grav er det ingen so m vet om. Nekrologen over Aall fylte hele førstesida i Den vestlandske Tidende, Torje fikk neppe noen omtale da han døde. Men noen år seinere skreiv redaktør Johan Reinert Rejersen en lang artikkel om han i Christiansandsposten. Rejersen kan ha kjent Torje Holtsmyra personlig, og han forteller levende om tusenkunstneren som etter eget utsagn praktiserte 99 forskjellige håndverk. Torje var byggmester, smed, teglbrenner og klokkemaker, for å nevne noe. Han bygde fem skuter, anla flytende hage på en flåte i Meldalstjenn og prøvde å fly på egne vinger. Dessuten kontruerte han en mann som kunne gå på tre bein ved hjelp av et urverk. Da den litt svaksynte Jacob Aall møtte Torjes «mann» på veien mellom kirka og Frydenlund la han merke til at mannen unnlot å hilse. Han nevnte dette til noen naboer, men slo seg raskt til ro da han fikk vite at det var Torjes kunstverk han hadde møtt. Derimot aksepterte ikke Aall at tusenkunstneren forøkte seg som falskmyntner. Torje ble nemlig avslørt da han var innom Bua på Verket og ville betale med egenproduserte mynter. Han var så uheldig å miste en av myntene i golvet. Den gikk i tusen knas, akkurat idet Aall kom inn i butikken sin. Torje måtte love at han aldri skulle slå mynt mer, men slapp ellers fra episoden uten straff. «Jeg har verken vunnet eller tapt,» skal han ha sagt. Jacob Aall hadde fått reist et fint lysthus, «Eremitagen», på det idyllisk stedet der Marendalselva møter Lilleelv. Dit kunne verkseieren trekke seg tilbake med sin unge hustru når det ble for mye stress i hovedhuset. Inne i lysthuset hadde Torje Holtsmyra sluppet til med sine kunster. Han hadde konstruert en mann, Søren Eremitt, som ved hjelp av et snortrekk reiste seg og bukka når det kom gjester. «Søren Eremitt, slottet» Frydenlund og andre av Torjes mesterverk er for lengst borte nå. Men på bunnen av Østeråbukta ligger fortsaa restene av skuta Frydia som Torje bygde med egne hender. På akterenden sto følgende vers: «Frydia jeg heder, efter Brødet jeg leder. På Søen jeg far, Gud mig bevar!» Mer synlig er ei stor innsamlingsbøsse (blokk) som står i våpenhuset i Holt kirke. Den bærer en innskrift, malt med Torjes snirklete bokstaver, der han ber kirkegjengerne gi en skilling til Holts fattige. Johan Reinert Rejersens beretning om Torje Holtsmyra er trykt flere ganger. Den kan blant anna lese i tillegget til Holtsboka og i det første årsskriftet til Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Jeg undres hva Torje Holtsmyra kunne ha drevet det til, dersom han hade fått samme muligheter i livet som Jacob Aall.

Notater:

Døpt:
3. søndag etter Hellige tre kongers dag => 24. januar 1762

Torje giftet seg med Marta Andersdatter 27 Des 1787, Holt, Aust-Agder, Norway. Marta (datter av Anders Henriksen Vestre Holtsmyr) ble født cirka 1768 , Holt, Aust-Agder, Norway; døde 11 Des 1838, Frydenlung, Holt, Aust-Agder, Norway; ble begravet 19 Des 1838, Holt, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Fødsel:
Finner ikke i kirkebøkene