Anna Mathilde Winger, Tillie Baldwin

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Tillie_Baldwin
• Passasjerliste : 31 Okt 1904, New York City, New York, USA
• Folketelling: 1910, Faders Minde, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036552001847 Sivilstand: ugift Fødselsdato: 1888-01-11 Fødested: Østre Moland Antatt oppholdssted: Amerika
• Magasin / Avisoppslag: 4 Okt 1916
• Passasjerliste : 12 Mar 1921, New York City, New York, USA; 1) Number on List: 6 3) Name: Anna Mathilda Winger 4) Age: 33 5) Gender: Female 6) Marital status: Single 7) Calling or Occupation: Riding Instructor 8) Languages: English, read and write 9) Nationality: Norwegian 10) Race or people: Scandinavian 11) Last permanent Residence: Norway, Arendal 12) Name and address of nearest relative in country whence alien came: Father: Oluf Winger, Salterød pr. Arendal 13) Final destination: N.Y, N.Y. 15) Whether having a ticket to final destination: yes 16) By whom was passage paid?: Self 17) Money in Possession: yes 18) Whether ever before in the United States; and if so, when and where: Yes, 1904, 1920, N.Y. 19) Contact person in the US: Friend: Friends: A. J. Dugse, 574 Baykidge Ave, N.Y. 20) Purpose of coming to Unites States - Whether alien intends to return to home country: No - Length of time alien intends to remain inside the United States: Perm. - Whether alien intends to become a citizen of the United States: Yes 21) Ever in prison or almshouse, or institution for care and treatment of the insane, or supported by charity: No 22) Whether a Polygamist: No 23) Whether an Anarchist: No 24) Whether a person who believes in or advocates the overthrow by force or violence of the Government of the United States or all forms of law, etc: No 25) Whether coming by reason of any offer, solicitation, promise, or agreement, express or implied, to labor in the United States: No 26) Whether alien had been previously deported within one year: No 27) Condition of health, mental and physical: Good 28) Deformed or crippled: No 29) Height: 5 Feet, 6 Inches 30) Complexion: fair 31) Hair Color: Blonde, Eye Color: Blue 32) Marks of identification: None. 33) Place of birth: Norway, Arendal Departure Port: Christiania, Norway Departure Date: 29th February, 1921 Arrival Port: New York, USA Arrival Date: March 12th, 1921 Ship Name: SS "Hellig Olav"
• Magasin / Avisoppslag: 2 Sep 1935; Saltrød-pike berømt i Amerika. Hun er verdensmester i kunstridning. Og sørger for tiden over Will Rogers død Fra New York meldes: Blandt mange som følte den berømte amerikanske humorist og filmhelt Will Rogers plutselige bortgang som et personlig tap var den norskfødte Tillie Baldwin, verdensmester i kunstridning og en av de få kvinner som har optrådt på sirkus som oksebryter. Hun har sitt hjem i South Lyme, Connecticut. Telegrambyråets korrespondent New York har henvendt sig til den berømte beriderske og erfarer at hun er født på Saltrød pr. Arendal. Da hun var 14 år gammel kom, hun til Amerika hvor hun bodde hos en tante på Staten Island. Tanten vilde at Tillie skulde bli frisørdame, men efter at Tillie en kveld hadde sett Will Rogers med sine lassokunster og ridning under en forestilling på Staten Island spurte hun ham hvor meget det vilde koste å lære å ri. Will Rogers lo og løftet mig op på hesten sin, forteller fru Baldwin. Noen få dager senere, da forestillingen dro videre til Philadelphia var Tillie medlem av truppen. 12 år senere, i 1933 vant Tillie verdensmesterskapet i kunstridning i Pendleton, Oregon. Og alt skyldes Will Rogers og hans undervisning, sier fru Baldwin. Han vil bli savnet av alle som kjente ham. Han var en helt igjennem nobel mann.
• Magasin / Avisoppslag: 3 Sep 1935; Anna Vinger fra Saltrød som blev Tillie Baldwin i Amerika Og ba Fadervår hver gang hun skulde op paa hesteryggen. En prat med hennes mor, Oline Vinger. Fra Saltrød og verdensberømt! Det er ikke lite i vår tid. Tillie Baldwin, hvem er det som skjuler sig under dette fremmede navnet? Mange av våre lesere har sikkert stillet sig dette spørsmål mens de leste vårt telegram fra New York igår. Vil nøler ikke med å bringe detaljene på det rene, vi skaffer oss rett og slett rede på at Tillies mor lever i beste velgående nede på i Saltrød i Stokken, og derefter varer det ikke leng før vi står i den gamle kones stue. Hadde vi ventet å finne en mor strålende av stolthet over sitt berømte barn, så må vi si med det samme at vi hadde tatt feil. Oline Vinger var glad, visst var hun så, hun hadde lest Tiden allerede før vi kom der ned, men det var bare som det skulde være. Og det var ikke første gangen det stod å lese om Tillie Baldwin i bladene det hadde det gjort mange herrens ganger. Både her i landet og over there. — Tilile Baldwin, det er bare hennes pikenavn, det sier moren eller rettere det navnet hun brukte den tid hun drev som kunstrytterske og det gjør hun ikke lenger. Det var på en måte kunstnernavnet hennes altså. Du vet vel at hun hette Anna her hjemme? Anna ja — Anna Vinger. Fruenavnet hennes er Slate, hun er gift med en arkitekt. — Barn? — Nei. Hun har ingen barn. — Hun driver ikke med ridningen nå? — Nei, hun er blitt litt nervøs av å omgåes så mange mennesker og de siste årene har det vært lite å tjene på den skolen hun driver for å utdanne ryttere. De har hatt planer om å arbeide fjøsene om til beboelseshus. Det vil de kanskje tjene like så meget på. — Ja, det er jo dårlig stell i statene også nå. — Å ja, folk der arbeider bare noen dager i uken, hvis de er så heldige å få det da. Like her borte er det noen som er hjemme på besøk just nå og de sier der er forferdelig der over. Folk må innskrenke på alle områder og Anna har tenkt å bli kvitt alle de 16—17 hestene hun har. Det koster forferdelig å holde så mange dyr skjønner du. Ja de bor altså i Connecticut der mannen hennes er fra, i hans hjem. Og så har de kjøpt en eiendom ved siden av. Der har de stallene sine. — Har Anna nevnt Will Rogers i brevene sine hjem noen ganger? — Nei aldri. Men han må jo ha betydd noe for henne når hun tar sig nær av at han er død. Hun har ikke nevnt noe når hun har vært her hjemme på besøk heller, hun var her for et par tre år siden og noen ganger tidligere. — Anna har gått på skolen her vel? — Jada, her er hun født og opvokset, født her ved trandsteinene. Og hun har gått på skolen for han som er bestyrer nå, Iversen, og for frk. Forwald som reiste nordover og for frk. Heimstad. Nei hun har nok ingen annen lærdom enn folkeskolen her på Saltrød. — Det var ikke lett å få Anna til å hekle eller strikke på skolen, hun ville heller op til madam Nilsen og plukke epler og slikt noe. Og en gang hadde hun kløvet helt op på mønet på den gamle bua her og spaserte frem og tilbake der. Rikka Madsen eller Amundsen som hun heter nå fikk se det og sa: Nei men hvad er det du finner på da Anna? Men Anna svarte bare: Å jeg svimer ikke. Sån har hun vært bestandig. Det er et under at hun lever, har Trondal senior sagt, så mye som hun har vært ute for. En gang hun var hjemme fortalte hun at hun pleide å lese Fadervår før hun gikk op på hesteryggen og efterpå følte hun sig så sikker enda hun ikke var noen troende akkurat. — Anna har bestandig vært snild, hun har aldri glemt sin mor og sine søsken, og selv om hun ikke har tjent sig rik på hestene sine så har hun sendt noen skillinger av og til. Nå er hun omkring 40 år, hun har tenkt å komme hjem en sommer, hun har bare vært her på høstkanten de forrige gangene. Men vi får se hvordan det går. Fru Vinger viser frem en mengde billeder av datteren — en mørk vakker pike i cowboyhatt, det er tatt den tid hun blev verdensmester i kunstritt. — Kanskje kommer hun på besøk igjen engang, sier moren, hun følger oss ut hun skal ta op de siste potetene i den lille åkeren sin, ellers står de og blir ødelagt i den regnvåte jorden. Ja, herfra er altså Anna Vinger, Tillie Baldwin, mrs. Slate. PLENTY.
• Magasin / Avisoppslag: 11 Apr 1936; Hvordan Saltrød-piken blev verdensmester i kunstritt. Tillie Baldwin var redd for Aanonsens hest på Saltrød og løp som en kenguru bare den så på henne. Amerika-brev fra Anna Vinger til „Tiden", For noen måneder siden bragte «Tiden» en meddelelse om den verdenskjente ryttersken Tillie Baldwin, Saltrød-piken som gjorde lykke i Amerika. Hennes navn er egentlig Anna Vinger, nu mrs. Slate. Vi bragte den gang også et intervju med Tillies mor som fremdeles bor nede på Saltrød. Fra Tillie Baldwin har «Tiden» nylig mottatt et elskverdig brev på engelsk, hun har ikke villet knote på norsk nu efter at hun har bodd i De forente stater siden hun var ganske ung pike, og det er rimelig nok efter alle de forandringer skriftsproget vårt har undergått. Tillie skriver i sitt brev bl. a. : «Kjære redaktør ! Tiden har gått hurtig siden jeg første gang tenkte å skrive noen linjer til Deres avis. Vårt kjære Norge er gått så frem på alle mulige områder at jeg nesten skammer mig da jeg forstår at mitt norske ordforråd er meget begrenset. Når jeg leser de vakre «julehefter» som mine kjære venner på Saltrød sender mig hver jul, forstår jeg hvad dere «over there» i mitt eget hjemland kan få ut av ordene — de skjønne tanker dere kan uttrykke, og male et så levende billedsprog at jeg synes jeg ser hver eneste detalj som det skulde vært et oljemaleri.» Hun gir derpå en karakteristikk av den kjente filmskuespiller Will Rogers som omkom ved et flyuhell siste høst. Som man vil huske var det denne tragiske ulykken som gjorde Tillie Baldwins navn aktuelt igjen, fordi hun kunde takke Rogers for i det hele tatt å ha kommet inn på den vei som gjorde henne kjent. «Jeg som har kjent ham så mange år,» skriver Tillie i sitt brev til «Tiiden», «kunde ikke yde ham den heder han fortjener, selv om ordene fløt så lett og fritt som en flod fra min penn. Hele Amerika beklager hans død.» Hun gir så en rekke eksempler på Will Rogers storslagne karakter, og forteller : «Jeg traff ham første gang i 1910, han og hans feller holdt på med en ny film i Bayonne N. J. Før de tok til med filmingen hadde de øvelser ute på slettene. Jeg kjente noen hr. og fru Thomkins som var med i filmen, og holdt mig derfor naturligvis der ute for å se på. Men de ridde på hester, og derfor klatret jeg så langt unna som det var råd. Da jeg var liten og bodde på Saltrød var jeg redd for hester — hvis hr. Aanonsens hest holdt på å gresse på et jorde som jeg måtte forbi, så var der ikke et tre, ikke en bakke eller en fjellknatt som var for høie for mig, — og hvis hesten så på mig, løp jeg avsted som en liten kenguru ! Derfor holdt jeg mig også nu borte fra hestene. Da de hadde holdt på en times tid eller så med ridningen, jumpet Rogers av hesten sin like foran mig og sa : «Come on, nå er det din tur !» Jeg blev blek av skrekk og forferdelse, jeg stammet voldsomt og forsøkte å forklare ham at jeg aldri i mitt liv hadde sittet på en hest. Han insisterte nå at jeg fikk forsøke allikevel, og så hjalp han mig op på hesten. «Du har lange ben, heng på som om det gjaldt livet !» sa han, og jeg halte og slet i alt det nevene mine fikk tak i. Benene mine hadde jeg rundt hestens mave som en gjord omkring en tønne. Men jo mer jeg klemte om hesten, jo fortere løp den, og jo fortere den løp, jo mer klemte jeg ! Slik gikk runde efter runde, jeg gjorde alt det jeg ikke skulde gjøre og mistet både hårnåler og annet ! Men Will Rogers sa at jeg vilde bli en god rytterske, og så bestemte jeg straks at den veien vilde jeg gå. -- Og bare ett år efter vant jeg verdensmesterskapet i kunstridning — det var i Los Angeles i California.»

Anna giftet seg med William Collins Slate 6 Mai 1924, Bridgewater, Plymouth county, Massachusetts, USA. William ble født 15 Apr 1901 , Lyme, New London County, Connecticut, USA; døde 21 Apr 1975, Connecticut, USA; ble begravet , Union Cemetery, Niantic, New London County, Connecticut, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052866001700
• Folketelling: 1910, Faders Minde, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036552001845 Sivilstand: gift Yrke: arbeider ved kassefabrik Fødselsdato: 1855-10-28 Fødested: Østre Moland
• Folketelling: 1920, Stokken, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073867000201 Sivilstand: gift Yrke: Tømmermann Fødselsdato: 1855-10-28 Fødested: Stokken

Notater:

Fødsel:
Sønn av Christian Nielsen Winger og Marie Olsdatter. Bosatt ved Næskilen

Oluf giftet seg med Oline Andrea Olesdatter 28 Jan 1883, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway. Oline (datter av Ole Andreassen Solberg og Abel Samelsdatter Egeli) ble født 7 Des 1858 , Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 19 Des 1858 , Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; døde 22 Jul 1950, Saltrød, Stokken, Aust-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038189002533
• Folketelling: 1891, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052866001701
• Folketelling: 1910, Faders Minde, Stokken, Austre Moland, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036552001846 Sivilstand: gift Fødselsdato: 1858-12-07 Fødested: Kvinesdal
• Folketelling: 1920, Stokken, Aust-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073867000202

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Øvre Moi, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038189003099 Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger Selveier
• Beskrivelse i Litteratur: 1946; Heimlandet Dreg er livshistorien til Reinert Solberg, nedskrevet av Ludvig Jerdal i 1946. Det er valgt å bruke andre navn enn de reelle i boken, mens datoer og hendelser er stort sett i overenstemmelse med virkeligheten. Forandringer: 1) Gården Moi => Gården Mo. 2) Foreldrene: - Ola Andreassen Solberg (1932-1905) => Ola Knutson Solberg - Serine Andersdatter Stokkeland (1932-1920) => Semina Stokkeland 3) Søskenflokken: - Andreas Severin Solberg (1859-1920) => Knut Tobias - Anders Bertin Solberg (1861-1928) => Anton - Reiner Andreas Solberg (1864-1948) => Johannes - Alfred Alin Solberg (1867-1897) => Berent Kristian - Sara Solberg (1869-1872) => Juliane Gesine - Gurine Bertine Solberg (1872-1920) => Oline Malene - Ole Serenian Solberg (1875-1890) => Johan Serenian

Ole + Abel Samelsdatter Egeli. Abel (datter av Samuel Madsen Egeli og Siri Aanensdatter Omland) ble født 11 Mar 1824 , Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble døpt 25 Mar 1824 , Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway; døde 19 Mai 1868, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 23 Mai 1868, Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Birkeland, Hægebostad, Vest-Agder, Norway; Bakarplassen. På bnr. 7 stod eit lite hus som nå er nedrive. Her budde murmester Hans Simonson i folketellinga 1875. Han var nå enkjemann for andre gong. (Han bygde bnr. 26.) Han blei 1. gong gift i Stavanger med Ragnhild Rossevatn i 1854, vigd i Stavanger kyrkje 7. april. «De har her havt til dåben tyende barn, det eldste, Salamon, f. 1854. Ola Andreas (bakaren), f. 1857. Deres Vandel her i menigheten har vært ulastelig», skreiv presten i Stavanger. Dei kom til Hægebostad og budde på Steinsland. Hans var murar, Stenmand, som presten skreiv. På Steinsland blei minstebarnet Hans Jacob født, men døydde liten. Ragnhild død på Plassen her i 1860. Hans Simonson blei 2. gong gift att i Kv.dal med Abel Samuelsdtr. Eikeli. Han budde då i Solås, etter Kv.dals boka. I 1876 i Eikeli. Abel døydde alt i 1868. Då hadde ho fått to jenter, Marie og Sofie. Det blei gråt og klage då Abel døydde frå dei små borna. Grannekonene jamra og gret, men systra Sofie (Fia i Røyhommen) trøysta dei: «De tar ikkje gråta for Abel, for nå er ho så langt inn i Himmelen som ho kan koma». I folketell. 1875 budde Hans på Birkeland med tri bom: Salamon, Andreas som nå var bakar, og Marie, f. 1865. (Sofie må ha vore att i Kv.dal.) Så budde fattiglem Osuf Simonson her (før Fåland- og Tingvatnsosen), og enkja Ingeborg Simonsdtr. Hans har nå 2 kyr og 4 sauer. Sår litt bygg, 1/2 t. blandkorn og 2 t. poteter. Dei skreiv til meg frå California at båe jenter, Marie og Sofie, kom til USA og blei gift der. Marie død 1903, og Sofie død 1954. Ho var gift med ein Tostenson som hadde farm i Sør-Dakota, der sonen Melvin Tostenson nå bur i Selby. (Der ligg ennå brev etter Bakaren.) Melvin fortel at Andreas hadde bakeri i Canton, Sør-Dakota. Han starta ei kristeleg skule der då han kom att frå Norge. Han hadde bilet av O. A. B. og skulen hans. Andreas måtte slutta med landhandel i 1884, på bnr. 26. Protokollen, dagboka, ligg nå hos meg. Der finn ei nymse prisar og namn frå den tid. Hans Simonson budde her i 1892 då han diskutera religion med fru Gjerremo. «Eg kjenner nok den gamle Adam», sa ho og gjekk. «Og eg kjenner og den gamle Eva», ropa Hans tilbake. Andreas bygde stor krambu med bakeri før han reiste til USA att. Her i den gamle krambua etter Andreas Bakar handla fyrst John Birkeland, seinare sonen Anders Johnson. Nå er det son til Simon, Thore Johnny, som eig huset, kjøpt av bestemora Tomine. (Opplysningane om Bakaren har eg fenge av Oscar W. Andreasson Stensland, California.)
• Folketelling: 1865, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038189002528

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 1820, Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Solberg, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1865 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038189005559 Yrke: Gaardbruger og Selveier

Notater:

Andreas fekk halveSolberg i 1839 for 180 spd. Det står i "Grannen" for 1948 at Andreas avla 32 tønner havre eit år og 32 tønner poteter. Han var ei kjempe på over 3 alner høg og kunne ikkje bli soldat, han var for høg
(I Norge var en alen = 62,75 cm)

- Kvinesdal ei bygdebok (Ånen Årli), Bind II, Side 585

Andreas giftet seg med Sara Aanensdatter Omland 1 Nov 1827, Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway. Sara (datter av Aanen Tostensen Omland og Ragnhild Knudsdatter Høydal) ble født 1804 , Omland, Fjotland, Vest-Agder, Norway; ble døpt 11 Nov 1804 , Fjotland kirke, Fjotland, Vest-Agder, Norway; døde 5 Feb 1884, Solberg, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 8 Jun 1884, Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Konfirmasjon: 5 Okt 1818, Fjotland kirke, Fjotland, Vest-Agder, Norway
• Folketelling: 1865, Solberg, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038189005560 Sivilstand: gift

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038189002534 Familiestilling: Konens Fader Sivilstand: Gift Yrke: Føderaadsmand

Samuel giftet seg med Siri Aanensdatter Omland 13 Nov 1823, Kvinesdal Kirke, Vest-Agder, Norway. Siri (datter av Aanen Tostensen Omland og Ragnhild Knudsdatter Høydal) ble født 1794 , Omland, Fjotland, Vest-Agder, Norway; ble døpt 12 Okt 1794 , Fjotland kirke, Fjotland, Vest-Agder, Norway; døde 17 Jun 1870, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; ble begravet 22 Jun 1870, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1865, Egeli, Kvinesdal, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038189002535 Familiestilling: hendes Moder Sivilstand: Gift Yrke: Føderaadskone