Helga Vollan

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Helga Grieg, f. Vollan Helga Grieg er født i Bergen i 1869. Hennes foreldre var cand. theol. og klokker Ole Vollan og Johanne Katarina Tonning. Etter å ha gjennomgått U. Pihls pikeskole i hjembyen tok hun våren 1888 guvernante-eksamen i Oslo og underviste så — dels i Bergen, dels på Østlandet — inntil hun sommeren 1893 giftet seg med sitt bysbarn cand. mag., senere skolebestyrer Peter Lexau Grieg, som døde i 1924. Hun er mor til to sønner: forlagsdirektør Harald Grieg og forfatteren Nordahl Grieg — og til to døtre: Ingeborg Grieg og Johanne Grieg Cederblad. To smertelige slag rammet fru Grieg i krigens år, da hun mistet sin yngste sønn og sin eldste datter. Helga Grieg har hele sitt liv vært et våkent, virksomt, mangesidig interessert og uvanlig morsomt menneske; selv på sine meget gamle dager er hun blant de mestytende i en hvilken som helst forsamling. I 1939 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for almennyttig virksomhet. For sine barn har hun vært en god mor og en sann kamerat, og meget i deres vesen skylder de utvilsomt henne. Det åpne, lyse og strålende, som var så karakteristisk for Nordahl Grieg, det hadde han fra henne. Og deres ukuelige optimisme og ubendige vitalitet er nok også arv fra deres mor.
• Minneord / Nekrolog: 26 Jul 1946

Helga giftet seg med Peter Lexau Grieg 8 Jul 1893. Peter (sønn av James Grieg og Ingeborg Helene Rolfsen) ble født 17 Apr 1864 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 18 Jul 1924, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 21 Jul 1924, Nesttun kirke, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Harald Vollan Grieg ble født 3 Aug 1894 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 6 Okt 1972, Oslo, Norway; ble begravet 11 Okt 1972, Vestre krematorium, nye kapell, Oslo, Norway.
2. Ingeborg Rolfsen Grieg ble født 24 Jun 1899 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 28 Feb 1944, Bergen, Hordaland, Norway.
3. Johanne Katharine Grieg ble født 2 Jan 1901 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 1 Des 1979, Uppsala, Sweden.
4. Johan Nordahl Brun Grieg ble født 1 Nov 1902 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Des 1943, Berlin, Germany.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Norsk Biografisk Leksikon: Teolog, skolemann, pressemann og politiker. Foreldre: Skipper og gårdbruker Christian Kolbensen (1813–46) og Maria Tollesdatter (1813–69). Gift 10.10.1864 i Fron med Johanne Kathrine (“Hanna”) Tonning (26.12.1838–28.9.1908), datter av kjøpmann, konsul Ole Martinius Tonning (1809–75) og Cornelia Floer Dass (1816–98). Svigerfar til Edvard Sverdrup (1861–1923); morfar til Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955), Harald Grieg (1894–1972), Leif Sverdrup (1898–1976) og Nordahl Grieg (1902–43). Ole Vollan var utdannet teolog, men markerte seg først og fremst som mangeårig redaktør i Vestlandsposten og en av de ledende sentrumspolitikerne i Norge i tiårene etter 1884. Vollan vokste opp i Lyngdal og ble farløs som niåring. Presten i Lyngdal, Gabriel Kielland, hjalp unggutten frem i verden, først som privatelev på prestegården og siden til en plass ved Stavanger lærde skole og examen artium 1856. Deretter studerte Vollan teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1861, men avla ikke praktisk-teologisk eksamen. Hans kirkelige karriere begrenset seg til stillingen som klokker ved Nykirken i Bergen fra 1867 og ved Domkirken samme sted fra 1870. I studietiden arbeidet han som lærer, og det var i skolen han fant sitt virke etter studiene, bl.a. som styrer ved Hammerfest borgerskole og Ringerikes realskole. 1867 flyttet han til Bergen og ble konstituert skoleinspektør i byen og siden konstituert skoledirektør i Bergen stift (1868–71) og igjen 1904. Han var medlem av den kongelige kommisjon som gjorde forarbeidet til folkeskolelovene av 1889. Det var som pressemann og politiker at Vollan satte størst spor etter seg. Pressekarrieren begynte allerede i studietiden, men det var Bergensposten – der han var fast medarbeider 1875–85 – og særlig Vestlandsposten i Stavanger som ble hans talerør. Han ble fast knyttet til Vestlandsposten 1881, og etter Lars Oftedals bekjennelse og avgang 1891 overtok Vollan som redaktør også i navnet, et verv han hadde til sin død. Vollan var en nær studievenn av Lars Oftedal. De delte politisk grunnsyn. Begge hørte til den lavkirkelige reformbevegelse, som siktet mot kirkelig selvstyre innenfor statskirkeordningen. Vollan kom også i nær kontakt med presten og politikeren Jakob Sverdrup (brorsønn av den senere statsminister Johan Sverdrup), som var den ledende i legmannsbevegelsen på Vestlandet; sammen utgav de Ny Luthersk Kirketidende 1877–81. Sammen med Oftedal og Sverdrup støttet Vollan den store venstrekoalisjonens oppgjør med regjeringen Selmer, men han var ikke på linje med den radikale falanksen i partiet Venstre. Vollan var en utpreget sentrumspolitiker, og etter regjeringsskiftet 1884 heiste Vestlandsposten samlingsfanen; målet var samling i sentrum av de moderate krefter i både Venstre og Høyre. Allerede før stortingsvalget 1885 brøt Vollan med Bergens Venstreforening. Splittelsen i Bergen skulle få ringvirkninger, og Vollan spilte gjennom Vestlandsposten en viktig rolle i striden, der begge fraksjonene i Venstre forsøkte å vinne regjeringen over på sin side. Splittelsen ble definitiv da Johan Sverdrup landet på de moderates side. Ved stortingsvalget 1888 var splittelsen blitt landsomfattende; de moderate stod frem som regjeringsparti og innledet valgsamarbeid med Høyre. Så lenge Johan Sverdrup var statsminister, var det regjeringen som formet partiets politikk. Regjeringens fall 1889 førte til et maktvakuum i partiet som det tok tid å overvinne. I Bergen fikk de moderate ingen stor tilslutning, og selv i makkerskap med Høyre klarte de ikke å erobre byen. Vollan måtte derfor gang på gang nøye seg med suppleantplass ved stortingsvalgene, og han fikk bare en kort gjesteopptreden på Stortinget 1906. Han var medlem av bystyret i Bergen 1883–90 og 1897–1901. I Moderate Venstre hadde Vollan stor innflytelse, både som redaktør i Vestlandsposten – et mektig instrument til å påvirke både partiets velgere og dets stortingsrepresentanter – og fra 1895 som leder av partiets hovedstyre. Avisen var særlig viktig for en bevegelse som bare hadde en rudimentær organisasjon. Vollan røktet en rekke av de funksjoner som normalt ville ha ligget til partisekretariat og sentralstyre. Partiets frontfigur utad, Jakob Sverdrup, satt i regjeringen i Kristiania, men dukket hyppig opp i Bergen når viktige partispørsmål skulle avklares. Det var også Vollan som i lys av organisasjonsoffensiven til søsterpartiet Centrum på Østlandet tok initiativet til å tømre en fastere organisasjon vestpå og en fusjon av søsterpartiene. Et planlagt fellesstyre ble aldri realisert. Og den vippeposisjonen de moderate hadde oppnådd ved valget 1894, og de gunstige utsiktene til å beholde den som blandingsministeriet til Francis Hagerup fra 1895 syntes å innvarsle, ble effektivt knust av Venstres fornyede appell til norsk nasjonalisme ved stortingsvalget 1897. Vollans posisjon ble ytterligere styrket etter at Jakob Sverdrup forlot politikken. Vollan tilhørte fløyen som ville samarbeide tettere med de konservative, og luftet tidlig synspunkter som gjør ham til en av samlingspolitikkens fedre; han gikk inn for dannelsen av et bredt sentrumsparti “af rimelige høiremænd, det nuværende moderate parti og besindigere venstremænd”. 1903 rådet han Hagerup til å danne en reell samlingsregjering og ikke en blandingsregjering, slik tilfellet hadde vært 1895. Aasmund Halvorsen Vinje, partiets fremste stortingsrepresentant, ønsket imidlertid ikke et fasttømret samlingsparti, og hans linje seiret. Ole Vollan holdt fast på sentrumslinjen til det siste, også i den såkalte “professorstriden” 1906, der han prøvde å få til et kompromiss som kunne forhindre en bitter kirkestrid. Etter utnevningen av den liberale teologen Johannes Ording kastet Vollan seg med tyngde inn i debatten om utformingen av et kirkelig reformprogram. Også på dette området var han den typiske sentrumspolitiker, med ambisjoner om å “bøie yderkanterne sammen”, men også her led hans sentrumslinje nederlag. https://nbl.snl.no/Ole_Vollan

Ole giftet seg med Johanne Cathrine Tonning 10 Okt 1864, Fron, Oppland, Norway. Johanne (datter av Ole Martin Tonning og Cornelia Floer Dass) ble født 26 Des 1838; døde 28 Sep 1908, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Cornelia Floer Dass 24 Nov 1836, Borgund, Møre og Romsdal, Norway. Cornelia (datter av Isac Jørgen Coldevin Dass og Anne Cathrine Michaelsdatter Brinchmann) ble født 24 Apr 1816 , Lurøy, Nordland, Norway; døde 22 Feb 1898, Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Isac giftet seg med Anne Cathrine Michaelsdatter Brinchmann 9 Nov 1815, Nesna, Nordland, Norway. Anne (datter av Michael Stub Brinchmann og Johanne Andrea Henningsdatter Floer) ble døpt 29 Jun 1794 , Røros, Sør-Trøndelag, Norway; døde 14 Des 1849, Lurøy, Nordland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]