Harald Vollan Grieg

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Norsk Biografisk Leksikon: Forlagsmann. Foreldre: Skolebestyrer Peter Lexau Grieg (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1946). Gift 1) 15.5.1923 med Sigrid Gran f. Staalesen (4.7.1896–15.8.1968), datter av grosserer Steffen Severin Staalesen (1869–1925) og Kristine Odland (1870–1944), ekteskapet oppløst desember 1960; 2) 23.12.1960 med Solveig Beda Christophersen f. Fredriksen (1918–84; se Solveig Christov). Dattersønn av Ole Vollan (1837–1907); bror av Nordahl Grieg (1902–43); fetter av Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og Leif Sverdrup (1898–1976). Harald Grieg skapte Gyldendal Norsk Forlag og gjorde det til en suksess. Han gav nytt liv til klassiske diktere, som hadde måttet utgi sine bøker i Danmark for å leve av sin diktning, og han førte både de gamle og mange nye forfattere hjem til Norge. I mange år var han en ledende skikkelse i norsk bokbransje. Grieg ble født i Bergen og vokste opp der. Hans far var en kultivert lærer, mens moren var den praktiske i familien. Han ble tidlig opptatt av bøker, og i skoletiden leste han store mengder norsk og internasjonal litteratur. I gymnassamfunnet holdt han foredrag, ble snart formann og senere teatersjef. Etter examen artium ved Bergens katedralskole 1912 reiste han til Kristiania for å studere filologi. Litteratur opptok ham mest, men han tok historie som hovedfag, med hovedoppgave om pressen i Bergen på 1700-tallet, og ble cand.philol. 1917. I studietiden sendte han teaterbrev og -anmeldelser til Morgenavisen i Bergen og ble avisens korrespondent i Kristiania. Dermed kom han i kontakt med Tidens Tegn, hvor han stadig fikk nye oppgaver. Sommeren 1917 ble han fast ansatt, og avisarbeidet gav ham mangesidig erfaring. Bl.a. var han korrespondent i Finland under borgerkrigen 1918. Etter hvert ble litteratur et sentralt område. Våren 1920 fikk han tilbud om å gå inn i ledelsen i den norske avdelingen av Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Francis Bull var allerede medlem av forlagets direksjon. Grieg ønsket en prøvetid og ble ansatt mars 1921. I februar 1922, da avdelingen ble skilt ut som et eget aksjeselskap, ble han direktør sammen med danske Chr. Kønig. Det selvstendige Gyldendal Norsk Forlag ble opprettet 1925, med Grieg som administrerende direktør. Fra 1928 ble han enedirektør. Han gikk av 1970, og virket som arbeidende styreformann 1970–72. Mange ledende norske forfattere hadde utgitt sine bøker på dansk Gyldendal, og forlaget opprettet en filial i Kristiania 1904. I Norge ble det etter hvert reist sterke krav om at denne litteraturen måtte komme på et norsk forlag. Forslag om at filialen skulle bli overtatt av Aschehoug, under William Nygaards ledelse, var flere ganger fremme, men ble aldri en realitet. Forholdet mellom Gyldendal og norsk bokbransje var i flere perioder svært spent. 1924 sa det danske forlaget seg villig til å selge filialen. Mange regnet det som håpløst å skaffe nok norsk kapital, men Grieg satset med alle mulige midler. På årets siste dag, da fristen gikk ut, var aksjekapitalen sikret. Det var en stor begivenhet at norske forfattere var kommet “hjem til Norge”. Nye, lovende forfattere kom til, og Gyldendal Norsk Forlag kunne allerede det første året presentere en solid liste på 82 bøker. En rekke store jubileumsutgaver i årene som fulgte, gav både prestisje og gode inntekter. 1928 var det hundre år siden Ibsen ble født, 1932 kunne Bjørnson feires, og 1933 Jonas Lie. Bjørnsons Samlede verker ble solgt i 70 000 sett i løpet av et år. 1928 kom Norges nationallitteratur i 12 bind, med et salg på 20 000. Ved starten hadde forlaget en restgjeld til Danmark på en snau million kroner, den skulle betales i løpet av 20 år. Beløpet ble nedbetalt på seks år. Norsk og utenlandsk skjønnlitteratur var forlagets sterkeste side, men virksomheten økte stadig. I desember 1937 startet utgivelsen av Alle Kvinners Blad, som gav solid støtte til skjønnlitteraturen. Med lave priser kunne det bli imponerende salg både på bokverk og enkeltbøker, men forlaget vek heller ikke tilbake for bøker som vanskelig kunne komme i store opplag, fra epokegjørende romanoversettelser i Den gule serie til senere års kresne serier for noveller og dramatikk. Bokserier spilte lenge en viktig rolle for Gyldendal. De omfattet både norsk og utenlandsk skjønnlitteratur, og etter hvert også faglitteratur og oppslagsverk. Mange kom som subskripsjoner i 12 bind, da kunne forlaget skape blest hver eneste måned i et helt år. Skolebøker kom til, og Gyldendal stod snart sentralt da den nye generasjon av billigbøker vokste frem i 1960-årene. Det var Grieg som kjempet frem et norsk Gyldendal, og det var han som stod i spissen da det utviklet seg til et ledende forlag i Norge, og senere til et helt konsern. Fra sitt etter hvert meget romslige kontor fulgte han all virksomhet, fra manuskript eller første kontakt med forfattere til en fengende markedsføring. Han stod som midtpunkt i en omfattende samfunnskontakt, briljerte på pressekonferanser og ledet en storstilt selskapelighet. Han var en patriarkalsk leder, i den grad ett med forlaget at hans ånd levde videre også etter at han var gått bort. Han var energisk og effektiv, viljesterk og ubønnhørlig, og stilte store krav både til seg selv og andre. Han hadde både økonomisk teft og litterær forståelse, og gjorde Thomas Carlyles ord om et forlag som en kombinasjon av børs og katedral til sine. Selv leste han mengder med manuskripter, og tok personlig standpunkt til dem. Hans sterke stilling i forlaget skaffet ham uvanlig gode økonomiske forhold. Han kombinerte fantasi og fornuft, forsiktighet og vågemot. Han motarbeidet fagorganisering, og reduserte suverent alle lønninger med 10 prosent i april 1940, da han var redd for at krigen ville lamme boksalget. Men han betalte pengene tilbake da høsten kom, og det fremdeles ble solgt bøker. Midt i sin selvsikkerhet kunne han være sårbar, forfengelig og svak for ros. Men han roste også selv. Mange så på ham med beundring, noen med ærefrykt. Grieg ønsket et forlag der forfatterne følte seg hjemme. Han var deres støtte og venn. Han fulgte Knut Hamsun både som forfatter og i mer private og personlige saker, helt til krigen skapte en dramatisk endring. Han utgav Paa gjengrodde stier (1949), men ved Hamsuns begravelse var ikke Grieg ønsket. Han støttet sine radikale forfattere, ikke minst dem som 1931 ble angrepet for å skrive umoralske bøker. Forlagets romankonkurranse dette året, der Sigurd Christiansen og Sigurd Hoel var vinnere, ble omtalt som en konkurranse i litterært svineri. Både Grieg og Francis Bull stod sammen med Agnar Mykle ved straffesaken om utgivelsen av Mykles roman Sangen om den røde rubin 1957–58. Grieg var formann i Den norske Forleggerforening 1936–60, og ble æresmedlem 1960. Han var formann i Nationaltheatrets styre 1939–62, formann i Foreningen Norden 1939–50, ordfører i foreningens råd 1958–62 og formann i Fondet for svensk-norsk samarbeid 1948–64. Ved Nationaltheatret fikk Grieg ikke bare dyrke en av sine store interesser, men også utfolde seg som administrator og selskapsmann. Det var også som styreformann der han ble arrestert 26. juni 1941, etter at en del av staben hadde fått spilleforbud av tyskerne, og de øvrige valgte å gå til streik. Han ble avsatt fra sin stilling i Gyldendal og fratatt alle sine verv. Han ble satt fri, men snart fengslet igjen, og satt først i Møllergt. 19, der han i hemmelighet begynte å skrive sine erindringer, og så på Grini, der han fikk arbeide i bokbinderiet. Han ble løslatt 17. september 1942, og oppholdt seg senere på sitt feriested i Portør (der han tidligere hadde tatt med sine konsulenter, Sigurd Hoel og Nils Lie, til kalde morgenbad og effektiv vurdering av aktuelle manuskripter) til forlaget igjen stod klar til å ta imot ham. Selv fra Grini tok Grieg del i ledelsen av forlaget. 1968 måtte han senke sitt høye aktivitetsnivå etter sitt første hjerteinfarkt, men han var med i sitt forlag like til det siste. Grieg var kommandør av St. Olavs Orden (1962), kommandør av den svenske Nordstjärneorden, kommandør av Finlands Vita Ros' orden og av den danske Dannebrogordenen, og han var tildelt Finsk frihetskors. Han utgav en rekke bøker med utgangspunkt i sitt virke. Sentralt står En forleggers erindringer. https://nbl.snl.no/Harald_Grieg

Harald giftet seg med Sigrid Staalesen 15 Mai 1923, og ble skilt 1960. Sigrid ble født 4 Jul 1896 , Haugesund, Rogaland, Norway; døde 15 Aug 1968, Oslo, Norway; ble begravet 20 Aug 1968, Vestre krematoriums nye kapell, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Nålevende
2. Peter Grieg ble født 22 Jun 1931 , Oslo, Norway; døde 24 Des 1969, Bærum, Akershus, Norway.
3. Nålevende
4. Nålevende
5. Nålevende

Harald giftet seg med Solveig Beda Fredriksen, Solveig Christov 23 Des 1960. Solveig ble født 29 Okt 1918 , Drammen, Buskerud, Norway; døde 16 Mai 1984, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Wikiwand: Peter Lexau Grieg (født 17. april 1864 i Bergen, død 18. juli 1924 i Bergen) var en norsk filolog og skoleleder. Utdanning I 1878 tok han realskoleeksamen ved Tanks realskole, og i 1883 tok han examen artium ved Bergen katedralskole. Han ble deretter student og tok graden cand.mag. Yrkesliv I 1890 ble han ansatt som lærer ved Hambros skole i hjembyen[1], og i 1899 ble han forfremmet til inspektør ved den samme skolen. I 1907 ble han ansatt som adjunkt ved Bergen katedralskole.[2] I 1913 rykket han opp til stillingen som overlærer ved katedralskolen.[1] Den 1. august 1916 ble han ansatt som rektor ved Fana kommunale middelskole, senere kalt Fana gymnas, i Fana som den gang var en egen kommune sør for Bergen. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1924. Verv Grieg var fattigverge for Bergens fattigvesen fra 1904, og var fra 1907 formann i styret for Det Sidmannske barnehjem. Fra 1916 til 1919 var han dessuten fra formann i den 9. krets av Filologenes og Realistenes Landsforening, det vil si Bergenskretsen. Fra 1916 til 1922 var han medlem av foreningens æresråd.
• Minneord / Nekrolog: 18 Jul 1924

Peter giftet seg med Helga Vollan 8 Jul 1893. Helga (datter av Ole Christian Vollan og Johanne Cathrine Tonning) ble født 26 Nov 1869 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 25 Jul 1946, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 27 Jul 1946, Solheim kapell, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Helga Grieg, f. Vollan Helga Grieg er født i Bergen i 1869. Hennes foreldre var cand. theol. og klokker Ole Vollan og Johanne Katarina Tonning. Etter å ha gjennomgått U. Pihls pikeskole i hjembyen tok hun våren 1888 guvernante-eksamen i Oslo og underviste så — dels i Bergen, dels på Østlandet — inntil hun sommeren 1893 giftet seg med sitt bysbarn cand. mag., senere skolebestyrer Peter Lexau Grieg, som døde i 1924. Hun er mor til to sønner: forlagsdirektør Harald Grieg og forfatteren Nordahl Grieg — og til to døtre: Ingeborg Grieg og Johanne Grieg Cederblad. To smertelige slag rammet fru Grieg i krigens år, da hun mistet sin yngste sønn og sin eldste datter. Helga Grieg har hele sitt liv vært et våkent, virksomt, mangesidig interessert og uvanlig morsomt menneske; selv på sine meget gamle dager er hun blant de mestytende i en hvilken som helst forsamling. I 1939 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for almennyttig virksomhet. For sine barn har hun vært en god mor og en sann kamerat, og meget i deres vesen skylder de utvilsomt henne. Det åpne, lyse og strålende, som var så karakteristisk for Nordahl Grieg, det hadde han fra henne. Og deres ukuelige optimisme og ubendige vitalitet er nok også arv fra deres mor.
• Minneord / Nekrolog: 26 Jul 1946

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Magasin / Avisoppslag: 7 Sep 1929

James giftet seg med Ingeborg Helene Rolfsen 4 Nov 1862, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Ingeborg (datter av Rasmus Brun Rolfsen og Jannikke Christensdatter Suhling Brun) ble født 9 Jul 1841 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 1 Aug 1890, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 6 Aug 1890, Johanneskirken, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Norsk Biografisk Leksikon: Teolog, skolemann, pressemann og politiker. Foreldre: Skipper og gårdbruker Christian Kolbensen (1813–46) og Maria Tollesdatter (1813–69). Gift 10.10.1864 i Fron med Johanne Kathrine (“Hanna”) Tonning (26.12.1838–28.9.1908), datter av kjøpmann, konsul Ole Martinius Tonning (1809–75) og Cornelia Floer Dass (1816–98). Svigerfar til Edvard Sverdrup (1861–1923); morfar til Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957), Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955), Harald Grieg (1894–1972), Leif Sverdrup (1898–1976) og Nordahl Grieg (1902–43). Ole Vollan var utdannet teolog, men markerte seg først og fremst som mangeårig redaktør i Vestlandsposten og en av de ledende sentrumspolitikerne i Norge i tiårene etter 1884. Vollan vokste opp i Lyngdal og ble farløs som niåring. Presten i Lyngdal, Gabriel Kielland, hjalp unggutten frem i verden, først som privatelev på prestegården og siden til en plass ved Stavanger lærde skole og examen artium 1856. Deretter studerte Vollan teologi ved universitetet i Christiania og ble cand.theol. 1861, men avla ikke praktisk-teologisk eksamen. Hans kirkelige karriere begrenset seg til stillingen som klokker ved Nykirken i Bergen fra 1867 og ved Domkirken samme sted fra 1870. I studietiden arbeidet han som lærer, og det var i skolen han fant sitt virke etter studiene, bl.a. som styrer ved Hammerfest borgerskole og Ringerikes realskole. 1867 flyttet han til Bergen og ble konstituert skoleinspektør i byen og siden konstituert skoledirektør i Bergen stift (1868–71) og igjen 1904. Han var medlem av den kongelige kommisjon som gjorde forarbeidet til folkeskolelovene av 1889. Det var som pressemann og politiker at Vollan satte størst spor etter seg. Pressekarrieren begynte allerede i studietiden, men det var Bergensposten – der han var fast medarbeider 1875–85 – og særlig Vestlandsposten i Stavanger som ble hans talerør. Han ble fast knyttet til Vestlandsposten 1881, og etter Lars Oftedals bekjennelse og avgang 1891 overtok Vollan som redaktør også i navnet, et verv han hadde til sin død. Vollan var en nær studievenn av Lars Oftedal. De delte politisk grunnsyn. Begge hørte til den lavkirkelige reformbevegelse, som siktet mot kirkelig selvstyre innenfor statskirkeordningen. Vollan kom også i nær kontakt med presten og politikeren Jakob Sverdrup (brorsønn av den senere statsminister Johan Sverdrup), som var den ledende i legmannsbevegelsen på Vestlandet; sammen utgav de Ny Luthersk Kirketidende 1877–81. Sammen med Oftedal og Sverdrup støttet Vollan den store venstrekoalisjonens oppgjør med regjeringen Selmer, men han var ikke på linje med den radikale falanksen i partiet Venstre. Vollan var en utpreget sentrumspolitiker, og etter regjeringsskiftet 1884 heiste Vestlandsposten samlingsfanen; målet var samling i sentrum av de moderate krefter i både Venstre og Høyre. Allerede før stortingsvalget 1885 brøt Vollan med Bergens Venstreforening. Splittelsen i Bergen skulle få ringvirkninger, og Vollan spilte gjennom Vestlandsposten en viktig rolle i striden, der begge fraksjonene i Venstre forsøkte å vinne regjeringen over på sin side. Splittelsen ble definitiv da Johan Sverdrup landet på de moderates side. Ved stortingsvalget 1888 var splittelsen blitt landsomfattende; de moderate stod frem som regjeringsparti og innledet valgsamarbeid med Høyre. Så lenge Johan Sverdrup var statsminister, var det regjeringen som formet partiets politikk. Regjeringens fall 1889 førte til et maktvakuum i partiet som det tok tid å overvinne. I Bergen fikk de moderate ingen stor tilslutning, og selv i makkerskap med Høyre klarte de ikke å erobre byen. Vollan måtte derfor gang på gang nøye seg med suppleantplass ved stortingsvalgene, og han fikk bare en kort gjesteopptreden på Stortinget 1906. Han var medlem av bystyret i Bergen 1883–90 og 1897–1901. I Moderate Venstre hadde Vollan stor innflytelse, både som redaktør i Vestlandsposten – et mektig instrument til å påvirke både partiets velgere og dets stortingsrepresentanter – og fra 1895 som leder av partiets hovedstyre. Avisen var særlig viktig for en bevegelse som bare hadde en rudimentær organisasjon. Vollan røktet en rekke av de funksjoner som normalt ville ha ligget til partisekretariat og sentralstyre. Partiets frontfigur utad, Jakob Sverdrup, satt i regjeringen i Kristiania, men dukket hyppig opp i Bergen når viktige partispørsmål skulle avklares. Det var også Vollan som i lys av organisasjonsoffensiven til søsterpartiet Centrum på Østlandet tok initiativet til å tømre en fastere organisasjon vestpå og en fusjon av søsterpartiene. Et planlagt fellesstyre ble aldri realisert. Og den vippeposisjonen de moderate hadde oppnådd ved valget 1894, og de gunstige utsiktene til å beholde den som blandingsministeriet til Francis Hagerup fra 1895 syntes å innvarsle, ble effektivt knust av Venstres fornyede appell til norsk nasjonalisme ved stortingsvalget 1897. Vollans posisjon ble ytterligere styrket etter at Jakob Sverdrup forlot politikken. Vollan tilhørte fløyen som ville samarbeide tettere med de konservative, og luftet tidlig synspunkter som gjør ham til en av samlingspolitikkens fedre; han gikk inn for dannelsen av et bredt sentrumsparti “af rimelige høiremænd, det nuværende moderate parti og besindigere venstremænd”. 1903 rådet han Hagerup til å danne en reell samlingsregjering og ikke en blandingsregjering, slik tilfellet hadde vært 1895. Aasmund Halvorsen Vinje, partiets fremste stortingsrepresentant, ønsket imidlertid ikke et fasttømret samlingsparti, og hans linje seiret. Ole Vollan holdt fast på sentrumslinjen til det siste, også i den såkalte “professorstriden” 1906, der han prøvde å få til et kompromiss som kunne forhindre en bitter kirkestrid. Etter utnevningen av den liberale teologen Johannes Ording kastet Vollan seg med tyngde inn i debatten om utformingen av et kirkelig reformprogram. Også på dette området var han den typiske sentrumspolitiker, med ambisjoner om å “bøie yderkanterne sammen”, men også her led hans sentrumslinje nederlag. https://nbl.snl.no/Ole_Vollan

Ole giftet seg med Johanne Cathrine Tonning 10 Okt 1864, Fron, Oppland, Norway. Johanne (datter av Ole Martin Tonning og Cornelia Floer Dass) ble født 26 Des 1838; døde 28 Sep 1908, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peter giftet seg med Wilhelmine Cathrine Fleischer 28 Feb 1832, Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway. Wilhelmine ble født 15 Sep 1814 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 12 Aug 1891, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 17 Aug 1891, Johannes prestegjeld, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Rasmus giftet seg med Jannikke Christensdatter Suhling Brun 27 Feb 1834. Jannikke ble født 11 Okt 1809 , Bergen, Hordaland, Norway; døde 2 Aug 1893, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ole giftet seg med Cornelia Floer Dass 24 Nov 1836, Borgund, Møre og Romsdal, Norway. Cornelia (datter av Isac Jørgen Coldevin Dass og Anne Cathrine Michaelsdatter Brinchmann) ble født 24 Apr 1816 , Lurøy, Nordland, Norway; døde 22 Feb 1898, Porsgrunn, Telemark, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]