Hanna Hegermann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Modum, Buskerud, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052789006700 Sivilstand: gift Yrke: Gaardbruger og selveier Fødselsdato: 1863 Fødested: Tvedt Sogn pr Kristiansand

Johan giftet seg med Karoline Harriet Hagemann 16 Sep 1893, Tveit, Vest-Agder, Norway. Karoline (datter av Barthold Henrik Hagemann og Caroline Johanne Hagemann) ble født 8 Apr 1863 , Arendal, Aust-Agder, Norway; døde 31 Jan 1913, Asker, Akershus, Norway; ble begravet 7 Feb 1913. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Minneord / Nekrolog: 15 Mar 1909

Johan giftet seg med Bernhardine Tobine Hagemann 3 Jun 1850, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Bernhardine (datter av Otto Holmbo Hagemann og Maren Sabine Wessel Støren) ble født 23 Mar 1828 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1904, Tveit, Vest-Agder, Norway; ble begravet 24 Des 1904, Tveit gravlund, Tveit, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Hagemann, Barthold Henrik, var født dem 12/11 1823 og døde i Kristianssand den 12/6 1877. Han var søn af toldbetjent på Mos Christian Hagemann og hustru Elisabeth, f. Melberg. Han blev den 25/6 1855 gift med Caroline Johanne, datter af oberstløitnant Otto Holmbo Hagemann og hustru Maren Sabine Wessel, f. Støren. De havde 1 søn og 2 døtre. Hagemann var kadet i Kristiania fra februar 1841 til udgangen af 1845, blev surnummerær sekondleitnant i Kristianssandske brigade med anciennitet fra den 29/12 1845, deltog i den dansk-tyske krig 1849, blev r. D. o. 5/9 samme år, virkelig sekondløitnant den 9/11 samme år og blev da ansat ved 2det gevorbne kompani af Kristianssandske musketerkorps, gjorde en tid tjeneste som brigadeadjoint, blev premierløitnant den 11/1 1853 og derpå ansat ved Nedenes kompani. Han bosatte sig i Arendal den 1/6 1854, blev kaptein og divisionschef den 10/5 1860, chef for Listerske kompani den 26/9 1863, forsat til Nedenes kompani den 14/5 1864, til 1ste kompani af Nedenes bataljon den 1/1 1867, til 1ste kompani af depotafdelingen i Kristianssand den 7/2 1868, til 3die kompani af Kristianssands bataljon den 22/11 1873, r. Sv. o. 7/9 1875, forsat til 4de kompani af Nedenes bataljon d. 15/2 1877. Om Hagemanns deltagelse i krigen kan meddeles, at han efterat have meldt sig våren 1849 i det danske krigsministerium gjennemgik en kommandoskole i Kjøbenhavn, hvor kommandanten, generalløitnant Jasper Lützow Hagemann, var en fætter af hans fader. Løitnant Hagemann blev sammen med sin landsmand og gode ven, løitnant C. J. Vogt, ansat ved 7de linebataljon af 5te eller Ryes brigade. Bataljonschefen var den tidligere pladsmajor i Kjøbenhavn, major Vogt, der netop var bleven ansat som bataljonschef efter oberstløitnant Ernst. Den 4de juli førtes 1ste kompani, hvorved Hagemann stod, i både fra Fyen over til Frederits. Under transporten faldt fiendens bomber rundt om bådene, men heldigvis kun i vandet. —Endel af natten til den 5te tilbragte Hagemann på en efterglemt sofa på et forladt kvistværelse, men blev snart fordreven herfra af en bombe, der faldt ned i samme hus. Da han nat til den 6te rykkede ud af byen gjennem en trang og mørk port, så han her generalmajor Rye for sidste gang. Under fremrykningen mod Treldeskansen havde 1ste kompani teten af bataljonen. Kompanichefen, kaptein Bentzen, faldt snart, treffen i hjertet. Under stormningen af nogle palisader faldt der mange i kompaniet og Hagemann blev den eneste tilbageværende officer. Han gik modigt foran kompaniet, men var i en exalteret stemning, vendte sig ofte om og truede de af folkene, der ikke fulgte ham hurtigt nok, med at hugge dem ned. Da han var kommen tæt hen under fiendens forskansninger, faldt han overende, såret i hoften. Han forsøgte at krybe frem ved hjælp af armene, men det lykkedes ikke. Han havde tillige fået et streifskud, der havde sønderrevet hans uniform over brystet, men ikke skadet ham. Venners og fienders kugler gik over ham, medens han lå på marken og dynger af sårede og faldne hobede sig om ham foran skansen. To af hans folk tog nu, uden at han bad dem derom, og bar ham på sine geværer ned til ambulancen, hvor han blev forbunden. Derpå blev han sendt til Assens, hvor såret i længere tid bandt ham til lasarettet uden dog at efterlade noget varigt men. — 7de bataljon havde denne dag ialt 170 sårede og døde. 1876 erholdt Hagemann den danske erindringsmedalje.
• Hjemmedøpt: 20 Nov 1823, Moss, Østfold, Norway
• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210000622 Sivilstand: gift Yrke: Compagnichef Fødselsdato: 1823 Fødested: Moss
• Minneord / Nekrolog: 15 Jun 1877

Barthold giftet seg med Caroline Johanne Hagemann 25 Jun 1855, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Caroline (datter av Otto Holmbo Hagemann og Maren Sabine Wessel Støren) ble født 15 Apr 1830 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 16 Mai 1890, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 21 Mai 1890, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1875, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052210000623

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Leksikon: Diderich Hegermann (født 6. desember 1763 i Altona i Slesvig-Holsten, død 7. februar 1835) var en norsk offiser, godseier og statsråd. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Bakgrunn og yrkesliv Hegermann var født i Altona som sønn av Cay Ditlev Hegermann og Anna Esther Stuhlmann. Da han var et halvt år gammel flyttet foreldrene til Frederikshald (Halden), hvor han vokste opp. Han skrev krigsskolens historie i 1796, og var delvis ansvarlig for reorganiseringen av denne rundt århundreskiftet. Hegermann representerte Oplandske Infanterie Regement ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet og ble også medlem av konstitusjonskomitéen. Grunnsetningen om alminnelig verneplikt skal ha blitt innført på initiativ fra Hegermann. Allerede den 18. april spilte Hegermann en viktig rolle som forsamlingens president med bruk av sin dobbeltstemme. Christian Magnus Falsen hadde fremmet flere forslag, og det siste var at forsamlingen skulle heves etter vedtakelse av konstitusjon og valg av konge. Det sto 55 mot 55 stemmer. Dette var i realiteten en prøve på det senere valget av Christian Frederik som konge. Med Hegermanns dobbeltstemme til slutt fikk Falsen flertall, og styrkeforholdet ble klart til fordel for selvstendighetslinjen. Hegermann tjenestegjorde som oberst under svenskenes angrep på Norge i 1814. Han ledet forsvaret ved Langnes skanse, en av de få vellykkede norske militære operasjonene under felttoget, og sikret derved at den norske hæren kunne ta seg relativt intakt over Glomma. Hegermann har derfor en god del av æren for at kong Christian Frederik unngikk betingelsesløs kapitulasjon ved Mossekonvensjonen. I 1814 bodde Hegermann som skolesjef i den gamle Krigsskolen, i krysset Tollbugata og Dronningens gate. I 1841 fikk tidligere elever og kolleger reist en granittobelisk i forhagen til skolen til minne om sin tidligere sjef. Hegermann ble utnevnt i 1815 til statsråd for hær og flåte, et embete han flere ganger forsøkte å bli løst fra. Først i 1817 ble han innvilget avskjed i nåde. Boen Gård I 1815 giftet Hegermann seg med Hanna Susanne Christiane Isachsen, enke etter handelsmannen Daniel Isaachsen som bygde lystgården Boen Gård i Tveit.[5] Han kjøpte ut arvingene etter Isaachsen og stedet var i familien Hegermanns eie frem til 1939. Hegermann var innehaver av Dannebrogordenen og ble i 1817 tildelt storkorset av Sverdordenen. Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Diderich_Hegermann

Notater:

Fødsel:
Altona var dansk på denne tiden og ble grunnlagt som en fiskerlandsby i 1535. I 1640 ble den lagt under den danske krone. I 1664 hadde den vokst til å få byrettigheter av Frederik III. Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer for kongedømmet Danmark.
Under den Store nordiske krigen, i 1713, ble byen brent ned av svenskene under ledelse av Magnus Stenbock, dette til tross for at bybeboerne var villige til å betale brannskatt og kontribusjon uten militær begrunnelse. Handlingen ble av den grunn bedømt som en krigsforbrytelse etter datidens sedvane. Stenbock ga etter for den pommerske generalguvernøren Mauritz Velligkö som forlangte ødeleggelse som hevn for at danskene skulle ha brent ned byen Stade.
Det var en rekke kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som Første slesvigske krig (1848-1851) og Andre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark og Danmark måtte etablere en ny havneby, Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.
Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter Den østerriksk-preussiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein.
I 1937 ble byen som følge av Loven om Stor-Hamburg slått sammen med Hamburg.

Diderich + Hanne Susanne Christiane Nideros. Hanne ble født 30 Jun 1779 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 5 Nov 1858, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 10 Nov 1858, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Kort Biografi: Han ble offiser i 1787, senere eksersermajor i Kristiansand, og i 1828 oberstløytnant. Han var ridder av Sverdordenen. Tok abskjed i 1854

Otto giftet seg med Maren Sabine Wessel Støren 19 Sep 1823, Lyngdal, Vest-Agder, Norway. Maren (datter av Nicolai Støren og Anne Margrethe Wessel) ble født 31 Jan 1794 , Sunndal, Møre og Romsdal, Norway; døde 30 Sep 1871. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christian giftet seg med Elisabeth Melberg 2 Jun 1823, Moss, Østfold, Norway. Elisabeth ble født 10 Jan 1792 , Moss, Østfold, Norway . [Gruppeskjema] [Familiediagram]