Fredrik Fogstad

Jakob + Margrethe Marie Stray. Margrethe (datter av Markus Fredrik Stray og Agnes Marie Olsen) ble født 8 Jun 1886 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 22 Okt 1967, Sandefjord, Vestfold, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Markus Fredrik Stray ved Vestre Strandgate 28 På hjørnetomten nr. 28 og nabotomten nr. 30 lå kjøpmann Hans Nielsen have. Denne kjøptes 1878 i fellesskap av M. F. Stray og J. Gerrard, som overtok hver sin del av den. Stray bygde på hjørnetomten i 1879-80 en enetasjes enebolig. 1892 ble det bygget på en annen etasje. Stray flyttet da sin familieleilighet opp der, men beholdt sine kontorer nede. Resten av første etasje ble leiet ut til skipsmegler Svendsen. Noen år senere bygde Stray om sin sommervilla «Sommerlyst» ved Møllevannsveien og flyttet opp der. Stiftsprost Brochmann leiet så annen etasje i byhuset. I tredje etasje, hvor der også var noen værelser, bodde frøknene Lootz. I 1903 solgte Stray huset til sin svoger bankkasserer Thorkildsen. Og fra denne solgtes det senere til Johan G. Olsen. ----- Skipsreder Markus Fredrik Stray var født 1844, sønn av fullmektig og bankadministrator Sven Olaus Stray. Etter endt skolegang fikk han sin videre utdannelse i Tyskland og ble så ansatt i det store firma Peter Dührendahl & Co. i Oslo. Lysten til å se seg om i verden brakte ham dog atter til utlandet. Og i årene 1863-68 oppholdt han seg i Frankrike, England og Amerika. Etter farens ønske kom han 1868 tilbake til Kristiansand, hvor han begynte egen forretning i skipsrederi og assuranseagentur, som han etterhånden utvidet til en av de betydeligste i byen. Rederiet var startet 1866 på initiativ av svogeren Johan Gerrard, som hadde kjøpt den svenske barken «Veritas», og fikk sin svigerfar Sven Olaus Stray til å være reder. Gerrard førte barken og sluttet visstnok også fraktene. Rederiet utvidedes da M. F. Stray kom hjem, ved innkjøp av bark «Calisto» fra Larvik. Den var bygget hos Treschow. Etterhånden øktes tonnasjen videre, dels ved bygging og dels ved kjøp av en rekke treskuter. Barkene «Aquila», «Columba» og en ny «Veritas» bygdes på Otterverftet på Lund. «Ferm» kjøptes som nybygg. Og barkene «Helene», «Argentina» og «Saluto» ble likeledes anskaffet ved kjøp. I 1891 kontraherte M. F. Stray i Port Glasgow barken «Gratia». Denne var da byens største skip. Den førtes av Edward Stray. Senere ble det innkjøpt en rekke jernskip, inntil M. F. Stray i 1900 overlot skipsrederiet til sin sønn Sven. Senere ble det overtatt av den yngre bror Emil. M. F. Stray hadde mange tillitsverv i byen. Og han ble allerede i 1877 valgt som medlem av Sparebankens direksjon. Administrerende direktør i banken ble han i 1900, da grosserer Siqveland fratrådte. Og denne stilling innehadde han til sin død i 1912. M. F. Stray var en usedvanlig dyktig og kunnskapsrik mann, som i høy grad vant sine medborgeres tillit og aktelse.

Markus giftet seg med Agnes Marie Olsen 16 Jul 1874, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Agnes (datter av Carl Christian Olsen og Maren Elene Fjellestad) ble født 4 Jan 1856 , Nore, Buskerud, Norway; døde 17 Apr 1928, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 25 Apr 1928, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Sven Olaus Stray 1850 kjøpte handelsfullmektig Sven Olaus Stray sin svigermors tidligere hus av daværende eier H. Chr. Foss. Og om denne dyktige, eiendommelige og meget sympatiske mannen må jeg nå fortelle det jeg vet. Det viser de sjeldne karaktertrekkene hans, at han arbeidet seg framover fra en beskjeden kontoristpost og den vakre livsgjerningen hans. Og det avspeiler også de hyggelige forholdene i et godt kristiansandshjem i 1840-60-årene. Han mistet tidlig sine foreldre og kom i huset hos sin onkel, kjøpmann Johannes Nielsen. Sven Olaus hadde det godt der, men pleieforeldrene var meget sparsommelig anlagt. Da han en gang skulle gå på barneball, måtte han gå med sin kusines avlagte sko, som etter den tids mote hadde en splitt på forlæret. Tante Nielsen fant at han godt kunne gå med disse skoene, når det ble satt en rosett over splitten. Men den lille Sven følte det meget pinlig å måtte gå med pikesko. Sven Olaus ble hos Johannes Nielsen til han var over 18 år uten å bli satt til noe arbeid. Caspar Wild tilbød da å ta ham som volontør på kontoret sitt. Han fikk i noen år ikke noen lønn der. Wilds gamle klær ble sydd om til ham. Leilighetsvis fikk han likevel også noe nytt. Han spiste sammen med de andre kontoristene ved Wilds bord. De yngste av kontorfolkene måtte være på kontoret kl. 6.30 om morgenen, bære inn ved og legge i de store ovnene. Men Sven ville gjerne tidligere opp og fikk vaktmannen på verftet til kl. 4 om morgenen å trekke i en snor som han hadde bundet om håndleddet og hengt den andre enden ut gjennom vinduet. Når det så var blitt godt og varmt i værelset vekket Sven værelseskameraten sin. Sven Olaus var meget glad i blomster. Han ville en gang gjerne plante noen stiklinger, men hadde ikke en skilling til å kjøpe potter for, da han ikke hadde noen lommepenger. Han tok da mot til seg og bad Wild om å få 12 skilling. «Hva skal du med dem?» spurte Wild på sin barske og korte maner. Da Sven Olaus hadde fortalt dette, fikk han de ønskede småpengene med det tillegg at han fra nå av skulle få lønn. Sven Olaus var meget sparsommelig. Han stoppet selv strømpene sine og de store vottene han brukte når han tidlig om morgenen rodde ut til Hannevika for å fiske. Hele livet var han sparsommelig likeoverfor seg selv. Men han holdt sin eldre bror, Jacob, ved Universitetet med bøker, klær og opphold. Han var ganske henvist til seg selv hva videre utdannelse angikk. Ved selvstudium lærte han seg noe engelsk og ikke så lite tysk. Og han fikk undervisning i bokholderi av en venn, som han delte værelse med. Da han var 27 år forlovet han seg med Margrethe Marie Olsen, datter av avdøde skipper Marcus Olsen. Hun var da bare 17 år. Sven Olaus syntes det var vanskelig å få underrettet Wild om forlovelsen. Han rent gruet seg for det. Men da Wild en dag skulle på forretningsreise, og hesten allerede stod forspent i gården, tok han mot til seg, gikk inn i spisestuen og fortalte sjefen sin det. «Det var godt for deg det», sa Wild, intet annet. Og da Wild lærte hans forlovede å kjenne, hadde hun den lykke å finne stor nåde for hans øyne. Etter et par års forløp sa Wild en dag: «Jeg liker ikke lange forlovelser. Nå skal du gifte deg. Du kan bestille deg et møblement, men et ordentlig et skal det være». Lønnen ville han også sette opp. Men han avslo med mange unnskyldninger å delta i bryllupet. Et års tid etter bryllupet sitt kjøpte S.O. Stray et hus i Rådhusgaten. Det var det huset hvor Aktiebakeriet senere var. Det var mest for den store havens skyld han valgte det. I den arbeidet han tidlig og sent. Der var mange frukttrær, bærbusker, grønnsaker og blomster. Lysthuset med bord var så stort at 10 personer fikk plass rund bordet. Og der var ofte fullt av glade gjester, for Stray og frue var meget gjestfrie. Da svigermoren døde syntes Stray at han ikke hadde råd til å kjøpe huset hennes i Kristian IV gate. Det ble da solgt til en sekretær Smith. Men etter 6 års forløp ville Smith selge. Og da kjøpte Stray det. Han bygde opp uthusene der og beplantet den lille haven. Og i dette huset bodde han resten av livet sitt. Sven Olaus Stray var rørende hjemme. Var et av barna syke, så der måtte våkes, gjorde han det alltid selv for å spare sin kone. En gang våkte han 9 netter uten å være av klærne, og utførte allikevel arbeidet sitt om dagen. Han var en overordentlig hyggelig og kjærlig far for barna sine. Han kunne samle dem om seg og fortelle hele innholdet av de bøkene han hadde lest. Eventyr og sagn hadde han en masse av. Og han var en mester til å sette opp gåter og rebuser. Han hadde mange muntre og spøkefulle innfall. Når han om vinterkveldene tok et par av barna med ut på en liten spasertur, hang de i armene hans. Og det kunne da hende, at de måtte lukke øynene og så gjette hvor han førte dem hen. Han kunne da finne på å velge de eiendommeligste veier og steder - en gang således like inn i baker Grøntofts butikk. Han pyntet juletreet og - religiøs som han var - sa han alltid: «Først må vi ha litt indre jul». Så kom han med salmebøkene, sang de gamle salmene og leste evangeliet. Han gikk ofte i fropreken og holdt også en liten andakt hjemme før frokost om søndagen. Søndag ettermiddag tok han gjerne familien med på tur og ville helst dra til Vågsbygd. Fruen likte seg best på Lundsiden, men hverken han eller barna likte seg der. Likevel føyde han alltid sin kone, når hun foreslo Lund, og sa da til barna: «Vi må føye mamma. Husk at vi ikke har mere enn en mor». Han tok ofte barna med opp i Ravnedalen, som da var lite kjent. Og her gav han uttrykk for sin begeistring ved å synge fedrelandssanger. Noen ganger tok han dem også med på besøk hos syke i Østerbyen, som han trøstet med ord og gaver. Han var meget glad i å fiske og rodde tidlig om morgenen i Wilds lille sjekte ut til Hannevika eller Bragdørenna for å fiske hvitting. Dette var en stor fornøyelse for ham og den kostet jo helle ikke noe. Han var sterkt opptatt av at folk skulle sette tæring etter næring. Og det var vel denne tanken som fikk ham til å opprette pensjonsinnretningen «De gamles og efterlattes venner». Han ville at folk skulle ha noe å falle tilbake på i alderdommen sin, slik at de ikke falt andre til byrde. Han opplevde også, innen han lukket sine øyne, den glede ved nyttårstid å kunne bringe om store prosenter av de innskutte pengene, dessverre undertiden så rikelig beregnet, at han av egen kasse måtte skyte til betydelige beløp. Dette kostet ham likevel ingen overveielse uten forsåvidt han med seg selv drøftet om han hadde rett til det for sin hustrus og barnas skyld. Han hadde såvidt man vet intet mønster å bygge på da han, ennå ikke 30 år gammel, startet pensjonsselskapet sitt. Han fungerte som selskapets kasserer helt til han døde i 1869. Flere ganger skjøt han til store beløp av egne midler. Og han hadde også i testamentet betenkt pensjonsinnretningen. Han oppnådde også å få tilskudd fra andre, som kjøpmann Johannes Nielsen, grosserer Jacob Just, konsul Wild og grosserer Ole Andreas Strømme. Sven Olaus Stray støttet også flere andre av byens velgjørende innretninger med betydelige bidrag. Og det må nevnes, at «Foreningen til omsorg for eldre tjenere av kvinnekjønnet» er stiftet på hans initiativ. Stray fikk med årene meget å bestille. Han startet i 1866 det senere så store Strays rederi med innkjøp av barken «Veritas». Denne ble senere kalt «gamle Veritas» for å skille den fra en ny bark av samme navn som ble bygd i 1870-årene. Stray var i lang tid med i formannskapet, forlikelseskommisjonen og fattigkommisjonen. Og han representerte Kristiansand på stortinget 1851 og 1859-60. Han var også innvalgt i styret for den herværende avdelingen av Norges Bank. Han fikk vakkert hvitt hår innen han var 50 år. Han var ellers meget ungdommelig, men det hvite håret gav ham en viss ærverdighet. På stortinget kalte man hans sidemann fra Kristiansand, biskop von der Lippe, for: Hans Høyærverdighet. Og Stray fikk titelen: Hans Ærverdighet. Høsten 1868 fikk han et kraftig slagtilfelle, men han kom seg noenlunde snart og gjenopptok arbeidet sitt. Men kraften hans var brutt. Hodepine og tiltagende sløvhet gjorde at han snart måtte gi slipp på arbeidet sitt på kontoret. Administratorstillingen i banken beholdt han likevel, og var en tid nokså bra, men sommeren 1869 fikk han lungebetennelse, etter den et nytt slagtilfelle og døde 22/7 1869. De mange barna til S. O. Stray må jeg nevne alle sammen, da det er kjente folk med en tallrik etterslekt: 1) Markus Fredrik (1844-1912), skipsreder og bankdirektør. Gift med Agnes Marie Olsen (1856-1928) datter av sogneprest Carl Olsen. 2) Julie Marie (1845-1916), gift med skipsfører, senere skipshandler og skipsreder Johan Gerrard (1840-1919). 3) Ottilie (1847-1902), gift med skipsfører Samuel Speich (1839-1878). 4) Emilie (1848-1869), gift 1868 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen (1841-1921). Han ble senere gift med søsteren hennes. 5) Carl Emil (1850-1886), skipsfører. 6) Marie, (1852-1934), gift 1872 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen. 7) Edvard (1854-1921), skipsfører, gift med Josefine Elisabeth Gerrard (1855-1934). 8) Richard (1861-1919), bankkorrespondent, gift med Walborg Theodora Johansen, datter av O. C. Johansen på Torvet.

Svend giftet seg med Margrethe Marie Olsen 29 Apr 1839, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Margrethe (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 16 Sep 1819 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Okt 1819 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Des 1891, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Brev: Til Overlærer Emil Olsen, Oslo! Da det iaar er 75 Aar, siden Deres Fader, Pastor Carl Christian Olsen, tiltraadte sit Embede som Prest for Nore, Opdal og Dagalid, Numedal, har Barndomsvenner af dem og Medlemmer af Numedalslaget befordret hans Reisebreve i Trykken, som et lidet Minde om Pastor Olsens fortjenstfulde Virksomhed i vor hjemlandsdal, baade som Sjælesørger og som Foregangsmand i Bygden, særlig da som Gjennomfører af Storveien i Dalen. Tak ogsaa til Dem personlig for Manuskriptet til dette Skrift samt for al Støtte og Hjælo for Numedalslaget. ----- Søndag den 22de November 1891 tiltraadte min Far sin Orientreise, idet han da i Kristiansand gik om bord i Dampbaaden som næste Dags Morgen kom til Fredrikshavn, hvorfra han strax efter med Jernbanen fortsatte til Skørping Station. Her steg han af for at besøge sin Svoger Joh. Kjerulff og tilbragte et Par hyggelige Dage i Familiens Kreds. Den 26de tog han til Aarhus og herfra sendte han det første af sine Reisebreve. Disse et stilede til hans Datter, Fru Agnes Stray, men var bestemte for den hele Familie. Efter Opfordring af Numedalslagets Sekretær, Hr. D. D. Enestvedt, gjengives her det væsentligste, der kan have nogen mere almen Interesse. Læseren bedes da at modtage disse Breve med Venlighed og Velvilje som et lidet Minde om Nores første Sogneprest. Man vil visstnok med mig faa Indtrykket af, at han bevarede sine Aandsinteresser til det sidste, og fande, hvad der blev sagt efter hans Død, «at han levede, til han døde». ----- Hamburg, Adventssøndag, 29de November 1891. Fredag Aften Kl. 10 kom jeg hid efter ved Middagstid at have forladt Aarhus og tog ind i «Skandinavisk Hotel». Igaar spiste jeg til Middag hos min Ungdomsvenn Hugo Hübbem der bebor sit eget 3 Erages store og elegante Hus i den smukke…..
• Notat: https://www.nb.no/nbsok/nb/d1f245687b7640b425c035dd152cf884?lang=no
• Minneord / Nekrolog: 27 Apr 1892
• Minneord / Nekrolog: 28 Apr 1892

Carl giftet seg med Maren Elene Fjellestad 10 Nov 1840, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Maren ble født 23 Feb 1818; døde 8 Mar 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 13 Mar 1885, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: https://www.nb.no/nbsok/nb/d1f245687b7640b425c035dd152cf884?lang=no