Sverre Olaf Thorkildsen

Sverre giftet seg med Ragnhild Fredrikke Lorck 15 Feb 1908. Ragnhild ble født 12 Des 1880 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 7 Okt 1957, Oslo, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Inger Marie Thorkildsen ble født 28 Apr 1909 , Oslo, Norway; døde 17 Jan 2001, Oslo, Norway; ble begravet 26 Jan 2001, Vestre krematorium, nye kapell, Oslo, Norway.
2. Ragnhild Thorkildsen ble født 19 Mai 1910 , Oslo, Norway; døde 30 Nov 1974, Bærum, Akershus, Norway.
3. Jørgen Christian Glæde Thorkildsen ble født 29 Nov 1911.
4. Ruth Thorkildsen ble født 1 Mar 1914; døde 29 Des 2001.
5. Jørgen Christian Glæde Thorkildsen ble født 29 Okt 1918 , Trondheim, Sør-Trøndelag, Norway; døde 3 Nov 2015, Oslo, Norway.

Jørgen giftet seg med Marie Stray 6 Jun 1872, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Marie (datter av Svend Olaus Jacobsen Stray og Margrethe Marie Olsen) ble født 13 Des 1852 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Apr 1853 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 22 Jan 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 26 Jan 1935, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Sven Olaus Stray 1850 kjøpte handelsfullmektig Sven Olaus Stray sin svigermors tidligere hus av daværende eier H. Chr. Foss. Og om denne dyktige, eiendommelige og meget sympatiske mannen må jeg nå fortelle det jeg vet. Det viser de sjeldne karaktertrekkene hans, at han arbeidet seg framover fra en beskjeden kontoristpost og den vakre livsgjerningen hans. Og det avspeiler også de hyggelige forholdene i et godt kristiansandshjem i 1840-60-årene. Han mistet tidlig sine foreldre og kom i huset hos sin onkel, kjøpmann Johannes Nielsen. Sven Olaus hadde det godt der, men pleieforeldrene var meget sparsommelig anlagt. Da han en gang skulle gå på barneball, måtte han gå med sin kusines avlagte sko, som etter den tids mote hadde en splitt på forlæret. Tante Nielsen fant at han godt kunne gå med disse skoene, når det ble satt en rosett over splitten. Men den lille Sven følte det meget pinlig å måtte gå med pikesko. Sven Olaus ble hos Johannes Nielsen til han var over 18 år uten å bli satt til noe arbeid. Caspar Wild tilbød da å ta ham som volontør på kontoret sitt. Han fikk i noen år ikke noen lønn der. Wilds gamle klær ble sydd om til ham. Leilighetsvis fikk han likevel også noe nytt. Han spiste sammen med de andre kontoristene ved Wilds bord. De yngste av kontorfolkene måtte være på kontoret kl. 6.30 om morgenen, bære inn ved og legge i de store ovnene. Men Sven ville gjerne tidligere opp og fikk vaktmannen på verftet til kl. 4 om morgenen å trekke i en snor som han hadde bundet om håndleddet og hengt den andre enden ut gjennom vinduet. Når det så var blitt godt og varmt i værelset vekket Sven værelseskameraten sin. Sven Olaus var meget glad i blomster. Han ville en gang gjerne plante noen stiklinger, men hadde ikke en skilling til å kjøpe potter for, da han ikke hadde noen lommepenger. Han tok da mot til seg og bad Wild om å få 12 skilling. «Hva skal du med dem?» spurte Wild på sin barske og korte maner. Da Sven Olaus hadde fortalt dette, fikk han de ønskede småpengene med det tillegg at han fra nå av skulle få lønn. Sven Olaus var meget sparsommelig. Han stoppet selv strømpene sine og de store vottene han brukte når han tidlig om morgenen rodde ut til Hannevika for å fiske. Hele livet var han sparsommelig likeoverfor seg selv. Men han holdt sin eldre bror, Jacob, ved Universitetet med bøker, klær og opphold. Han var ganske henvist til seg selv hva videre utdannelse angikk. Ved selvstudium lærte han seg noe engelsk og ikke så lite tysk. Og han fikk undervisning i bokholderi av en venn, som han delte værelse med. Da han var 27 år forlovet han seg med Margrethe Marie Olsen, datter av avdøde skipper Marcus Olsen. Hun var da bare 17 år. Sven Olaus syntes det var vanskelig å få underrettet Wild om forlovelsen. Han rent gruet seg for det. Men da Wild en dag skulle på forretningsreise, og hesten allerede stod forspent i gården, tok han mot til seg, gikk inn i spisestuen og fortalte sjefen sin det. «Det var godt for deg det», sa Wild, intet annet. Og da Wild lærte hans forlovede å kjenne, hadde hun den lykke å finne stor nåde for hans øyne. Etter et par års forløp sa Wild en dag: «Jeg liker ikke lange forlovelser. Nå skal du gifte deg. Du kan bestille deg et møblement, men et ordentlig et skal det være». Lønnen ville han også sette opp. Men han avslo med mange unnskyldninger å delta i bryllupet. Et års tid etter bryllupet sitt kjøpte S.O. Stray et hus i Rådhusgaten. Det var det huset hvor Aktiebakeriet senere var. Det var mest for den store havens skyld han valgte det. I den arbeidet han tidlig og sent. Der var mange frukttrær, bærbusker, grønnsaker og blomster. Lysthuset med bord var så stort at 10 personer fikk plass rund bordet. Og der var ofte fullt av glade gjester, for Stray og frue var meget gjestfrie. Da svigermoren døde syntes Stray at han ikke hadde råd til å kjøpe huset hennes i Kristian IV gate. Det ble da solgt til en sekretær Smith. Men etter 6 års forløp ville Smith selge. Og da kjøpte Stray det. Han bygde opp uthusene der og beplantet den lille haven. Og i dette huset bodde han resten av livet sitt. Sven Olaus Stray var rørende hjemme. Var et av barna syke, så der måtte våkes, gjorde han det alltid selv for å spare sin kone. En gang våkte han 9 netter uten å være av klærne, og utførte allikevel arbeidet sitt om dagen. Han var en overordentlig hyggelig og kjærlig far for barna sine. Han kunne samle dem om seg og fortelle hele innholdet av de bøkene han hadde lest. Eventyr og sagn hadde han en masse av. Og han var en mester til å sette opp gåter og rebuser. Han hadde mange muntre og spøkefulle innfall. Når han om vinterkveldene tok et par av barna med ut på en liten spasertur, hang de i armene hans. Og det kunne da hende, at de måtte lukke øynene og så gjette hvor han førte dem hen. Han kunne da finne på å velge de eiendommeligste veier og steder - en gang således like inn i baker Grøntofts butikk. Han pyntet juletreet og - religiøs som han var - sa han alltid: «Først må vi ha litt indre jul». Så kom han med salmebøkene, sang de gamle salmene og leste evangeliet. Han gikk ofte i fropreken og holdt også en liten andakt hjemme før frokost om søndagen. Søndag ettermiddag tok han gjerne familien med på tur og ville helst dra til Vågsbygd. Fruen likte seg best på Lundsiden, men hverken han eller barna likte seg der. Likevel føyde han alltid sin kone, når hun foreslo Lund, og sa da til barna: «Vi må føye mamma. Husk at vi ikke har mere enn en mor». Han tok ofte barna med opp i Ravnedalen, som da var lite kjent. Og her gav han uttrykk for sin begeistring ved å synge fedrelandssanger. Noen ganger tok han dem også med på besøk hos syke i Østerbyen, som han trøstet med ord og gaver. Han var meget glad i å fiske og rodde tidlig om morgenen i Wilds lille sjekte ut til Hannevika eller Bragdørenna for å fiske hvitting. Dette var en stor fornøyelse for ham og den kostet jo helle ikke noe. Han var sterkt opptatt av at folk skulle sette tæring etter næring. Og det var vel denne tanken som fikk ham til å opprette pensjonsinnretningen «De gamles og efterlattes venner». Han ville at folk skulle ha noe å falle tilbake på i alderdommen sin, slik at de ikke falt andre til byrde. Han opplevde også, innen han lukket sine øyne, den glede ved nyttårstid å kunne bringe om store prosenter av de innskutte pengene, dessverre undertiden så rikelig beregnet, at han av egen kasse måtte skyte til betydelige beløp. Dette kostet ham likevel ingen overveielse uten forsåvidt han med seg selv drøftet om han hadde rett til det for sin hustrus og barnas skyld. Han hadde såvidt man vet intet mønster å bygge på da han, ennå ikke 30 år gammel, startet pensjonsselskapet sitt. Han fungerte som selskapets kasserer helt til han døde i 1869. Flere ganger skjøt han til store beløp av egne midler. Og han hadde også i testamentet betenkt pensjonsinnretningen. Han oppnådde også å få tilskudd fra andre, som kjøpmann Johannes Nielsen, grosserer Jacob Just, konsul Wild og grosserer Ole Andreas Strømme. Sven Olaus Stray støttet også flere andre av byens velgjørende innretninger med betydelige bidrag. Og det må nevnes, at «Foreningen til omsorg for eldre tjenere av kvinnekjønnet» er stiftet på hans initiativ. Stray fikk med årene meget å bestille. Han startet i 1866 det senere så store Strays rederi med innkjøp av barken «Veritas». Denne ble senere kalt «gamle Veritas» for å skille den fra en ny bark av samme navn som ble bygd i 1870-årene. Stray var i lang tid med i formannskapet, forlikelseskommisjonen og fattigkommisjonen. Og han representerte Kristiansand på stortinget 1851 og 1859-60. Han var også innvalgt i styret for den herværende avdelingen av Norges Bank. Han fikk vakkert hvitt hår innen han var 50 år. Han var ellers meget ungdommelig, men det hvite håret gav ham en viss ærverdighet. På stortinget kalte man hans sidemann fra Kristiansand, biskop von der Lippe, for: Hans Høyærverdighet. Og Stray fikk titelen: Hans Ærverdighet. Høsten 1868 fikk han et kraftig slagtilfelle, men han kom seg noenlunde snart og gjenopptok arbeidet sitt. Men kraften hans var brutt. Hodepine og tiltagende sløvhet gjorde at han snart måtte gi slipp på arbeidet sitt på kontoret. Administratorstillingen i banken beholdt han likevel, og var en tid nokså bra, men sommeren 1869 fikk han lungebetennelse, etter den et nytt slagtilfelle og døde 22/7 1869. De mange barna til S. O. Stray må jeg nevne alle sammen, da det er kjente folk med en tallrik etterslekt: 1) Markus Fredrik (1844-1912), skipsreder og bankdirektør. Gift med Agnes Marie Olsen (1856-1928) datter av sogneprest Carl Olsen. 2) Julie Marie (1845-1916), gift med skipsfører, senere skipshandler og skipsreder Johan Gerrard (1840-1919). 3) Ottilie (1847-1902), gift med skipsfører Samuel Speich (1839-1878). 4) Emilie (1848-1869), gift 1868 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen (1841-1921). Han ble senere gift med søsteren hennes. 5) Carl Emil (1850-1886), skipsfører. 6) Marie, (1852-1934), gift 1872 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen. 7) Edvard (1854-1921), skipsfører, gift med Josefine Elisabeth Gerrard (1855-1934). 8) Richard (1861-1919), bankkorrespondent, gift med Walborg Theodora Johansen, datter av O. C. Johansen på Torvet.

Svend giftet seg med Margrethe Marie Olsen 29 Apr 1839, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Margrethe (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 16 Sep 1819 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Okt 1819 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Des 1891, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Gullsmed Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate nr. 13. Dette huset hørte sammen med nr. 15 helt til 1841. Der var en våning her allerede før 1734, og et nytt hus ble bygd opp igjen straks etter. Men vi har ikke noe særlig å fortelle fra disse lengst forsvunne år. Det eneste måtte være at eiendommen i 1752-60 ble eid av Anders Sørensen Reetz. Familien Reetz hadde i 1700-årene og utover en tid i 1800-årene flere representanter her i byen. Nå er der visst ingen igjen av dette navnet. Men der er nok etterkommere av slekten, da der var slektskapsforbindelse mellom denne og familien Thorngaard. Og Mette Marie Reetz, enken etter skipsfører Ole Marcussen Olsen, levde helt til 1873. Fra 1760-årene til 1795 ble huset eid av Svend Johnsen Heyrefos og gikk så over til svigersønnen hans, gullsmed og kjøpmann Jacob Olsen Stray. Og med ham stifter vi bekjentskap med de eldste leddene av den tallrike Stray-slekten her i byen. Faren hans, Ole Ulfsen Stray, var eier av den øverste gården på Ytre Strai, men flyttet ned til byen hvor han døde i 1773. Det var gjerne tilfelle at der var store barneflokker innen denne slekten. Ole Ulfsen hadde 12 barn. Og et av dem var Jacob Olsen Stray i Henrik Wergelands gate. Han var født 1760 og døde 1815. Han var både gullsmed, kjøpmann og kemner og var en av byens eligerte menn (magistratene rådgivere i tiden før formannskapsloven). Han var en meget aktet og kjent mann. Ja, så kjent var han, at man en tid kalte dette kvartalet av gaten for «Gullsmed Strays gate». En nylig innflyttet buntmaker averterte for eksempel i 1808 at han bodde i Gullsmed Strays gate i huset nr. 530. (Svarende til nåværende Henrik Wergelands gate nr. 30). Stray var gift to ganger. Først med Karen Svendsdatter Heyrefos og så med Ingeborg Jensdatter Glæde. I disse to ekteskapene hadde han til sammen 14 barn. Av barna i første ekteskap må jeg nevne sønnen Ole Jacobsen Stray som var skipsfører, kjøpmann og vert i Borgerklubben, og datteren Gunhild som ble gift med skipsfører Henrich Christopher Eckleff Natvig. Og blant barna i annet ekteskap var den kjente fullmektig og bankadministrator Svend Olaus Stray som stiftet «De Gamles og Efterladtes Venner». Eiendommen i Henrik Wergelands gate var i Strays tid ganske stor. Våningen var toetasjes med krambod og mange værelser. Og der var fullt opp av uthus. Etter at han døde i 1815 overtok sønnen Ole Jacobsen Stray huset og hadde det til 1828. Jeg vil fortelle utførlig om ham når vi tar den historiske spaserturen vår i Dronningens gate.
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; Folketellingen 1801 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333004829 Yrke: Guldsmed og handelsmand

Jacob giftet seg med Ingeborg Jensdatter Glæde 29 Aug 1806, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Ingeborg (datter av Jens Glæde og Aasille Thorufsdatter) ble født 13 Feb 1774 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 18 Feb 1774 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 6 Feb 1814, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 11 Feb 1814, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: 1807 sees Skipper Marcus Olsen at ha eiet i Fjeldgaden paa nordre side at hus No. 615 paa 1 etage, 2 værelser med 4 fag vinduer, værdi 100 Rd. Dette var i 1812 nedrevet og istedet opført et nyt 2 etages vaaningshus med 7 værelser og 20 vinduer, til værdi 1000Rd. og i gaarden et 2 etages uthus, værd 200Rd. Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333005332 Sivilstand: Ugivt Yrke: Styrmand

Marcus giftet seg med Rendel Marie Vilhelmsdatter 3 Aug 1802, Oddernes, Vest-Agder, Norway. Rendel (datter av Villum Davidsen Justnes og Mette Christine Samuelsdatter Vige) ble født 1 Sep 1781 , Vige, Oddernes, Vest-Agder, Norway; ble døpt 9 Sep 1781 , Oddernes, Vest-Agder, Norway; døde 27 Mar 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 3 Apr 1844, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse av familie: Bedstefar Marcus Olsen maa ha været en meget vakker mand efter det pastelbillede vi har av ham. Mens han i krigens tid laa i Bordeaux uten at turde seile ut av frykt for engelskmanden, kom keiser Naoleon til byen. Der blev til hans ære holdt en banket, hvori bedstefar deltok og fik som de andre gjester et billede av keiseren til erindring; det er nu i M. Chr. Strays eie. Engang skal bedstefar i den engelske kanal ha reddet en dame, der satte i ballon over kanalen og nær var omkommet. I 1825 seilet han med sin stup, "Berte Severine" fra Leith om høsten; skibet forliste med mand og mus. Boet var fallit (se Kr. sands skifteprotokol nr. 16, pg. 343-4), idet der viste sig en deficit av 451 Spd, en tapt proces bidrog ikke litet hertil. Bedstemor sat igjen med 4 uforsørgede barn, hvorav dog det ældste, Wilhelm, døde allerede aaret efter. Men hun var en flink, energisk kvinde; ved en liten handel og ved bagst slog hun sig igjennom. Min far uttalte ved sin ordination, at næst Gad skyldte han hende, at han nu blev viet til prest. En god medhjælper hadde hun i sin svigerinde "faster Inger Margrethe", der skal ha været et sjeldent fermt menneske. Da jeg i 1867 var i Flensburg og min vert hørte, jeg var fra Kristianssand, sendte han bud efter "den norske kone", som var almindelig kjendt og avholdt der, fordi hun hadde saa omsorgsfuldt pleiet de saarede i krigen 1864. Det viste sig at, hun hadde tjent hos bedstemor og kjendte den daværende generation av familien bedre end jeg.
• Beskrivelse i Litteratur: Marcus Olsen i Kristian IV gate nr. 1 På tomten nr. 1 bygde los Jørgen Svendsen Lam etter brannen 1734 opp et lite enetasjes hus, som han hadde til ut i 1750-årene. Etter at søstersønnen hans, Simen Madsen Buch, hadde hatt det i noen få år, gikk det i 1760 ved dom over til rådmann Jørgen Nielsen Moe, som leide det ut. Fra 1763 til 1789 ble det så eid av Tarald Erichsen Leire. I 1789 fikk Erich Taraldsen Leire auksjonsskjøte på huset etter faren Tarald Leire. I 1801 eide Birthe Cathrine salig Erich Taraldsen Leire huset. Hun solgte det i 1803 til skipper Marcus Olsen. Han rev i 1812 ned det gamle, lille huset og bygde istedet et toetasjes med 7 værelser, som formodentlig var det samme som stod der til det for noen år siden ble bygd et murhus til hotell på tomten. Marcus Olsen var født i 1777, sønn av sjømann Ole Marcussen Haven oppe i Persillestredet. Marcus Olsen var en kjekk og kvikk mann. Han førte i mange år skip for madame Heyerdahl. Det var utelukkende henne — ikke postmesteren — som skipperne hadde å forhandle med. I krigens tid deltok han engang i en bankett i Bordaux, hvor keiser Napoleon var tilstede. Og han fikk som alle de andre gjestene et bilde av keiseren. Dette bildet var senere i skipsreder Marcus Strays besittelse. 1825 seilte Marcus Olsen om høsten fra Leith med Jens Hamres slupp «Berte Severine». Skipet forliste på denne turen med mann og mus. Marcus Olsen ble derfor ingen gammel mann. Der er bevart et pastellbilde av ham. Og etter dette må han ha vært en meget vakker kar. Marcus Olsen gikk som ung på styrmannsskole i Vige. Og her traff han hun som ble hustruen hans, Rennel Marie Davidsen. Hun var datter av Vilhelm Davidsen Justnes og Mette Samuelsdatter Vige. Hun levde fra 1781 til 1844. Hun var uforferdet og arbeidsom. Og der var også noe godt barnslig og umiddelbart over henne. Dette er karaktertrekk som kan spores hos flere av hennes etterkommere. Under krigen, da engelskmennene truet med å bombardere Kristiansand, reiste hun med barna opp til Hamresanden, mens verdisakene ble gravd ned i haven. Etter at mannen var gått bort på sjøen i 1825, tok hun uforknytt på å klare gjelden og forsørge barna, tre av dem var ennå ukonfirmerte. Jeg kan her fortelle at hennes eldste datter ble gift i 18 års alderen, og at hun og moren hadde barn av samme alder. Enkefru Rennel Marie Olsen leide ut værelsene ovenpå i huset sitt og begynte en liten handel i stuen nede. Hun bakte brød, hvetekaker og kavringer. Hun fikk hjelp av kjøpmann Edvard Dahl til avdrag på gjelden, så hun kunne bli sittende med huset. Den ene sønnen, Carl, fikk studere. Han var musikalsk. Og i stuen hjemme kom ofte vennene hans med notestolene sine for å musisere . Av Marcus Olsen og Rennel Marie Davidsens barn må jeg nevne følgende, som er av interesse for byens historie. Et par av dem har en tallrik etterslekt i det nåværende Kristiansand. 1) Karen Dorothea (1803-1889), gift med handelsfullmektig Christian Hansen (1791-1860). 2) Ole, skipper, født 1804, død på sjøen 1843. Gift med Mette Marie Retz (1798-1873) av den gamle kristiansandsfamilien Retz. 3) Carl Christian, prest, født 1815, død i Jerusalem 1892. Gift med Maren Elene Fjellestad (1818-1885). Hun var datter av kjøpmann Osmund Fjellestad i Rådhusgaten. 4) Margrethe Marie (1819-1891), gift med Sven Olaus Stray, handelsfullmektig, bankadministrator og stortingsmann, (1809-1869).
• Folketelling: 1801, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058333000444 Sivilstand: Ugivt Yrke: Tienestefolk Bosted: Østerbyen Tangen

Notater:

Gift:
Ungkarl og Styrmand Marcus Olsen Chrsand og pigen Renild Marie Wellemsdr Wige