Judith Maria Gerrard

Edvard giftet seg med Anna Knudine Terjesen 1908. Anna ble født 23 Sep 1886 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Okt 1886 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 1941. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575020042 Familiestilling: hm paa Besøg Sivilstand: Gift Yrke: fors. missionær Fødselsdato: 1886-09-23 Fødested: Kristiansand Trossamfunn: Uttraadt, intet s. Merknader: fors. missionær E: tilført med rød penn
• Folketelling: 1920, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073892022060 Sivilstand: Enke Yrke: Enke efter misionær Edvard Gerrard. Litt formue Fødselsdato: 1886-09-23 Fødested: Kristiansand

Notater:

Døpt:
Datter av Edvard Torjesen og Elise O. Olsen

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052887009169 Familiestilling: Familiens overhode Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1840 Fødested: Chr.sand S
• Folketelling: 1910; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575014143 Sivilstand: Gift Yrke: Skibsreder Fødselsdato: 1840-06-30 Fødested: Chr.sand Bostatus: b Sedvanlig bosted: Hægeland
• Minneord / Nekrolog: 3 Nov 1919

Johan giftet seg med Julie Marie Stray 11 Jun 1866, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Julie (datter av Svend Olaus Jacobsen Stray og Margrethe Marie Olsen) ble født 6 Des 1845 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 6 Feb 1846 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 12 Feb 1916, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 17 Feb 1916, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052887009170 Familiestilling: Hustru Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1845 Fødested: Chr.sand S
• Folketelling: 1910, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575014144 Sivilstand: Gift Fødselsdato: 1845-12-06 Fødested: Chr.sand Bostatus: b Sedvanlig bosted: Hægeland

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Folketelling: 1885, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053284003410 Yrke: Handelsborger, Lever for tiden af sine Midler Fødselsdato: 1806 Fødested: Kristianssand
• Minneord / Nekrolog: 8 Sep 1887

Notater:

Døpt:
Sønn av John Gerrard og Gunvor Susane Olsdatter

Ole giftet seg med Catharine Langfeldt 1834, Søgne, Vest-Agder, Norway. Catharine ble døpt 1 Nov 1813 , Søgne, Vest-Agder, Norway; døde 28 Apr 1883, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 4 Mai 1883, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Døpt:
Datter av Nicolaj S. Langfelt og Ingebor Johansdatter

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse i Litteratur: Sven Olaus Stray 1850 kjøpte handelsfullmektig Sven Olaus Stray sin svigermors tidligere hus av daværende eier H. Chr. Foss. Og om denne dyktige, eiendommelige og meget sympatiske mannen må jeg nå fortelle det jeg vet. Det viser de sjeldne karaktertrekkene hans, at han arbeidet seg framover fra en beskjeden kontoristpost og den vakre livsgjerningen hans. Og det avspeiler også de hyggelige forholdene i et godt kristiansandshjem i 1840-60-årene. Han mistet tidlig sine foreldre og kom i huset hos sin onkel, kjøpmann Johannes Nielsen. Sven Olaus hadde det godt der, men pleieforeldrene var meget sparsommelig anlagt. Da han en gang skulle gå på barneball, måtte han gå med sin kusines avlagte sko, som etter den tids mote hadde en splitt på forlæret. Tante Nielsen fant at han godt kunne gå med disse skoene, når det ble satt en rosett over splitten. Men den lille Sven følte det meget pinlig å måtte gå med pikesko. Sven Olaus ble hos Johannes Nielsen til han var over 18 år uten å bli satt til noe arbeid. Caspar Wild tilbød da å ta ham som volontør på kontoret sitt. Han fikk i noen år ikke noen lønn der. Wilds gamle klær ble sydd om til ham. Leilighetsvis fikk han likevel også noe nytt. Han spiste sammen med de andre kontoristene ved Wilds bord. De yngste av kontorfolkene måtte være på kontoret kl. 6.30 om morgenen, bære inn ved og legge i de store ovnene. Men Sven ville gjerne tidligere opp og fikk vaktmannen på verftet til kl. 4 om morgenen å trekke i en snor som han hadde bundet om håndleddet og hengt den andre enden ut gjennom vinduet. Når det så var blitt godt og varmt i værelset vekket Sven værelseskameraten sin. Sven Olaus var meget glad i blomster. Han ville en gang gjerne plante noen stiklinger, men hadde ikke en skilling til å kjøpe potter for, da han ikke hadde noen lommepenger. Han tok da mot til seg og bad Wild om å få 12 skilling. «Hva skal du med dem?» spurte Wild på sin barske og korte maner. Da Sven Olaus hadde fortalt dette, fikk han de ønskede småpengene med det tillegg at han fra nå av skulle få lønn. Sven Olaus var meget sparsommelig. Han stoppet selv strømpene sine og de store vottene han brukte når han tidlig om morgenen rodde ut til Hannevika for å fiske. Hele livet var han sparsommelig likeoverfor seg selv. Men han holdt sin eldre bror, Jacob, ved Universitetet med bøker, klær og opphold. Han var ganske henvist til seg selv hva videre utdannelse angikk. Ved selvstudium lærte han seg noe engelsk og ikke så lite tysk. Og han fikk undervisning i bokholderi av en venn, som han delte værelse med. Da han var 27 år forlovet han seg med Margrethe Marie Olsen, datter av avdøde skipper Marcus Olsen. Hun var da bare 17 år. Sven Olaus syntes det var vanskelig å få underrettet Wild om forlovelsen. Han rent gruet seg for det. Men da Wild en dag skulle på forretningsreise, og hesten allerede stod forspent i gården, tok han mot til seg, gikk inn i spisestuen og fortalte sjefen sin det. «Det var godt for deg det», sa Wild, intet annet. Og da Wild lærte hans forlovede å kjenne, hadde hun den lykke å finne stor nåde for hans øyne. Etter et par års forløp sa Wild en dag: «Jeg liker ikke lange forlovelser. Nå skal du gifte deg. Du kan bestille deg et møblement, men et ordentlig et skal det være». Lønnen ville han også sette opp. Men han avslo med mange unnskyldninger å delta i bryllupet. Et års tid etter bryllupet sitt kjøpte S.O. Stray et hus i Rådhusgaten. Det var det huset hvor Aktiebakeriet senere var. Det var mest for den store havens skyld han valgte det. I den arbeidet han tidlig og sent. Der var mange frukttrær, bærbusker, grønnsaker og blomster. Lysthuset med bord var så stort at 10 personer fikk plass rund bordet. Og der var ofte fullt av glade gjester, for Stray og frue var meget gjestfrie. Da svigermoren døde syntes Stray at han ikke hadde råd til å kjøpe huset hennes i Kristian IV gate. Det ble da solgt til en sekretær Smith. Men etter 6 års forløp ville Smith selge. Og da kjøpte Stray det. Han bygde opp uthusene der og beplantet den lille haven. Og i dette huset bodde han resten av livet sitt. Sven Olaus Stray var rørende hjemme. Var et av barna syke, så der måtte våkes, gjorde han det alltid selv for å spare sin kone. En gang våkte han 9 netter uten å være av klærne, og utførte allikevel arbeidet sitt om dagen. Han var en overordentlig hyggelig og kjærlig far for barna sine. Han kunne samle dem om seg og fortelle hele innholdet av de bøkene han hadde lest. Eventyr og sagn hadde han en masse av. Og han var en mester til å sette opp gåter og rebuser. Han hadde mange muntre og spøkefulle innfall. Når han om vinterkveldene tok et par av barna med ut på en liten spasertur, hang de i armene hans. Og det kunne da hende, at de måtte lukke øynene og så gjette hvor han førte dem hen. Han kunne da finne på å velge de eiendommeligste veier og steder - en gang således like inn i baker Grøntofts butikk. Han pyntet juletreet og - religiøs som han var - sa han alltid: «Først må vi ha litt indre jul». Så kom han med salmebøkene, sang de gamle salmene og leste evangeliet. Han gikk ofte i fropreken og holdt også en liten andakt hjemme før frokost om søndagen. Søndag ettermiddag tok han gjerne familien med på tur og ville helst dra til Vågsbygd. Fruen likte seg best på Lundsiden, men hverken han eller barna likte seg der. Likevel føyde han alltid sin kone, når hun foreslo Lund, og sa da til barna: «Vi må føye mamma. Husk at vi ikke har mere enn en mor». Han tok ofte barna med opp i Ravnedalen, som da var lite kjent. Og her gav han uttrykk for sin begeistring ved å synge fedrelandssanger. Noen ganger tok han dem også med på besøk hos syke i Østerbyen, som han trøstet med ord og gaver. Han var meget glad i å fiske og rodde tidlig om morgenen i Wilds lille sjekte ut til Hannevika eller Bragdørenna for å fiske hvitting. Dette var en stor fornøyelse for ham og den kostet jo helle ikke noe. Han var sterkt opptatt av at folk skulle sette tæring etter næring. Og det var vel denne tanken som fikk ham til å opprette pensjonsinnretningen «De gamles og efterlattes venner». Han ville at folk skulle ha noe å falle tilbake på i alderdommen sin, slik at de ikke falt andre til byrde. Han opplevde også, innen han lukket sine øyne, den glede ved nyttårstid å kunne bringe om store prosenter av de innskutte pengene, dessverre undertiden så rikelig beregnet, at han av egen kasse måtte skyte til betydelige beløp. Dette kostet ham likevel ingen overveielse uten forsåvidt han med seg selv drøftet om han hadde rett til det for sin hustrus og barnas skyld. Han hadde såvidt man vet intet mønster å bygge på da han, ennå ikke 30 år gammel, startet pensjonsselskapet sitt. Han fungerte som selskapets kasserer helt til han døde i 1869. Flere ganger skjøt han til store beløp av egne midler. Og han hadde også i testamentet betenkt pensjonsinnretningen. Han oppnådde også å få tilskudd fra andre, som kjøpmann Johannes Nielsen, grosserer Jacob Just, konsul Wild og grosserer Ole Andreas Strømme. Sven Olaus Stray støttet også flere andre av byens velgjørende innretninger med betydelige bidrag. Og det må nevnes, at «Foreningen til omsorg for eldre tjenere av kvinnekjønnet» er stiftet på hans initiativ. Stray fikk med årene meget å bestille. Han startet i 1866 det senere så store Strays rederi med innkjøp av barken «Veritas». Denne ble senere kalt «gamle Veritas» for å skille den fra en ny bark av samme navn som ble bygd i 1870-årene. Stray var i lang tid med i formannskapet, forlikelseskommisjonen og fattigkommisjonen. Og han representerte Kristiansand på stortinget 1851 og 1859-60. Han var også innvalgt i styret for den herværende avdelingen av Norges Bank. Han fikk vakkert hvitt hår innen han var 50 år. Han var ellers meget ungdommelig, men det hvite håret gav ham en viss ærverdighet. På stortinget kalte man hans sidemann fra Kristiansand, biskop von der Lippe, for: Hans Høyærverdighet. Og Stray fikk titelen: Hans Ærverdighet. Høsten 1868 fikk han et kraftig slagtilfelle, men han kom seg noenlunde snart og gjenopptok arbeidet sitt. Men kraften hans var brutt. Hodepine og tiltagende sløvhet gjorde at han snart måtte gi slipp på arbeidet sitt på kontoret. Administratorstillingen i banken beholdt han likevel, og var en tid nokså bra, men sommeren 1869 fikk han lungebetennelse, etter den et nytt slagtilfelle og døde 22/7 1869. De mange barna til S. O. Stray må jeg nevne alle sammen, da det er kjente folk med en tallrik etterslekt: 1) Markus Fredrik (1844-1912), skipsreder og bankdirektør. Gift med Agnes Marie Olsen (1856-1928) datter av sogneprest Carl Olsen. 2) Julie Marie (1845-1916), gift med skipsfører, senere skipshandler og skipsreder Johan Gerrard (1840-1919). 3) Ottilie (1847-1902), gift med skipsfører Samuel Speich (1839-1878). 4) Emilie (1848-1869), gift 1868 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen (1841-1921). Han ble senere gift med søsteren hennes. 5) Carl Emil (1850-1886), skipsfører. 6) Marie, (1852-1934), gift 1872 med bankkasserer Jørgen Thorkildsen. 7) Edvard (1854-1921), skipsfører, gift med Josefine Elisabeth Gerrard (1855-1934). 8) Richard (1861-1919), bankkorrespondent, gift med Walborg Theodora Johansen, datter av O. C. Johansen på Torvet.

Svend giftet seg med Margrethe Marie Olsen 29 Apr 1839, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. Margrethe (datter av Marcus Olsen og Rendel Marie Vilhelmsdatter) ble født 16 Sep 1819 , Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble døpt 10 Okt 1819 , Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; døde 21 Des 1891, Kristiansand, Vest-Agder, Norway; ble begravet 28 Des 1891, Domkirken, Kristiansand, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]