Berte Olsdatter Veisdal

Berte giftet seg med Hans Ånensen 3 Feb 1786. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; 25.13.6. Ole Olsen Veisdal Født ca. 1721, 26 år gammel 1747. Trolig sønn av Brynhild Rolfsdatter Skailand og Ole Olsen Glendrange i Nes sogn (Flekkefjord). Det var antakelig Oles far, «gamle Ole Veysdal», som ble begravet ved Hidra kirke i 1764, 81 år gammel (dvs. f. 1683). Gift 28.12.1747 med enka etter ovennevnte Jakob Stålesen Veisdal: Johanne Jakobsdatter Veisdal, født 1718, begravet 1.3.1800, 82 år gammel. Datter av ovennevnte Astrid Jakobsdatter Langeland og Jakob Akselsen Veisdal. Barn: 1. Jakob, døpt 1.1.1749, født på Veisdal, begravet 4.3.1753. 2. Ole, døpt 10.10.1751, født på Veisdal, begravet 28.12.1751. 3. Jakob, døpt 7.1.1753, født på Veisdal. Antakelig død som barn. 4. Berte, døpt 17.3.1754, død 4.5.1816. Gift 3.2.1786 m. enkemann Hans Ånensen på Husøyna i Rasvåg under Våge, senere under nedre Veisdal. Se under bnr. 18 og under gnr. 2, husmannsplasser på Husøy i Rasvåg. 5. Ole, døpt 20.3.1757, født på Veisdal. Konfirmert 1773 i Hidra. 6. Aksel, døpt 4.11.1759, født på Veisdal, begravet 27.5.1806. Gift 1. gang med Gunhild Larsdatter Veisdal. Gift 2. gang 26.2.1803 med Olene Pedersdatter Hestad. Se nedenfor. 7. Jakob, døpt 29.9.1762, født på Veisdal. Ole Olsen Veisdal hadde en bror, Erik Olsen, som bodde i Flekkefjord. Ole lånte 50 rd av ham ifølge pantebrev dat. 23.2., tl. 1.7.1756. Som pant satte han 4 1/5 engelsk jordedgods i nedre Veisdal. Pantebrevet ble avlyst ved kvittering dat. 16.10.1764, tl. 19.10.1765. Ole Olsen lånte deretter 60 rd av Didrik Sørensen Våge med pant i 1/2 hud jordegods i Veisdal. Pantebrevet ble dat. 16.10.1764, tl. 19.10.1765. Ole hadde da innløst 1 4/5 engelsk som svigerinnen Jamine Jakobsdatter, gift med Fredrik Kiddelsen Feda, hadde arvet etter foreldrene. Pantebrevet ble avlyst som innfridd ifølge kvittering tl. 23.6.1786. Som tidligere nevnt tok Ole konas mor, Astrid Jakobsdatter, i folge. Folgekontrakten ble dat. og tl. 25.6.1771. For folget skulle han overta 2 engelsk av hennes 6 engelsk jordegods i Veisdal. I tillegg skulle han leie de øvrige 4 engelsk mot en årlig leiesum på 2 rd. Han forpliktet seg også til å betale de påhvilende skatter og avgifter av jordegodset. Ole Olsen Veisdal var lagrettemann ved en ekstrarett i Rasvåg 16.12.1778. Saken gjaldt skipet «Mercurius» fra Amsterdam, som hadde kommet inn til Hidra med sjøskade. Ole Olsen og Johanne Jakobsdatter satte seg i folge til sønnen Aksel Olsen ved folgekontrakt dat. 18.6., tl. 9.10.1788. Aksel skulle årlig skaffe sine foreldre 4 tønner hevertkorn, 1 fjerding rug, 1 fjerding malt og 1 1/2 pund tobakk. Han skulle også yte fôr til «halvanden kiørs føde» samt til tre sauer.

Ole giftet seg med Johanne Jakobsdatter Veisdal 28 Des 1747, Hidra, Vest-Agder, Norway. Johanne (datter av Jakob Akselsen Veisdal og Astrid Jakobsdatter Langeland) ble født ca. 1718 , Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; døde Feb 1800, Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; ble begravet 1 Mar 1800, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; 25.13.5. Jakob Stålesen Veisdal Skifte 14.10.1745. Sønn av Signe Asbjørnsdatter Hestad og Ståle Jakobsen Rasvåg under Hummerås. Se under gnr. 26, bnr. 129. Ståle Jakobsen var for øvrig sønn av ovennevnte Jakob Svenningsen Veisdal. Jakob Stålesen var dermed søskenbarn til konas far, Jakob Akselsen Veisdal. Gift 1.1.1743 med Johanne Jakobsdatter Veisdal, født ca. 1718, begravet. 1.3.1800, 82 år gammel. Datter av ovennevnte Astrid Jakobsdatter Langeland og Jakob Akselsen Veisdal. Som enke ble hun gift igjen med Ole Olsen Veisdal, nedenfor. Barn: 1. Sara, døpt 10.11.1743, født på Veisdal, død 23.12.1815. Gift 28.12.1771 med Lars Markussen Dåtland. Se under gnr. 43, bnr. 4. Ved skiftet etter Jakob Stålesen i 1745 ble det opplyst at boet eide et nyoppført våningshus på nedre Veisdal. Huset besto av ei firnavet stue med et hosliggende trenavet kjøkken uten gulv. Kjøkkenet hadde heller ikke loftsgulv eller bordkledning. Det var imidlertid oppmurt en skorstein der. Det var også satt inn fire vinduer i huset. Det ble taksert til 26 rd. Enkas foreldre hadde, som nevnt ovenfor, eiet 1 hud (12 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Av dette hadde enka og hennes avdøde mann overtatt 4 1/5 engelsk ved arv og innløsning. De brukte dessuten 1 4/5 engelsk som enkas søster Jamine Jakobsdatter hadde arvet etter faren og avdøde søsken. De øvrige 6 engelsk jordegods var det enkas mor som fortsatt brukte. Av løsøre nevnes blant annet følgende: et speil i sort ramme. Av gull nevnes et par skjorteknapper taksert til 5 rd og et par ermeknapper taksert til 3 rd 2 ort. Av sølv nevnes 38 knapper og 24 mindre knapper, tolv par sølv-maljer med snørebånd, et par bukseknapper og et par skospenner. Av gangklær nevnes en sort «kioele» (kjortel) av klede, en sort vest av kalemank, et par sorte bukser av klede, ei hvit og blåstripete undertrøye av kalemank, en sort hatt, en sort ullen kjole av damask, et grønt «roskes» skjørt, et rødt skjørt av kirsey, ei blå ullen trøye av damask, ei hvit, rød og blåstripete trøye av kalemank, ei hvit «gienggangstrøye», ei hvit og grønn «blommed» ullen undertrøye av damask, samt ei hvit og gulblomstret undertrøye av damask. Av sengeklær nevnes ei hvit og blåstripete hodepute, ei hvit og blåstripete ullen dyne, et «brogdevefvet» sengeklede, en hvit kvitel, et hvitt og rød «blommet» dekken og en hvit kvitel. Av bøker nevnes Brochmanns huspostill, en bibel og en annen huspostill. Av husdyr nevnes tre kyr, seks sauer, fire lam, to geiter, ei unggeit, et «giedkied» (kje) og et «galtesvin» på ett år. 25.13.6. Ole Olsen Veisdal Født ca. 1721, 26 år gammel 1747. Trolig sønn av Brynhild Rolfsdatter Skailand og Ole Olsen Glendrange i Nes sogn (Flekkefjord). Det var antakelig Oles far, «gamle Ole Veysdal», som ble begravet ved Hidra kirke i 1764, 81 år gammel (dvs. f. 1683). Gift 28.12.1747 med enka etter ovennevnte Jakob Stålesen Veisdal: Johanne Jakobsdatter Veisdal, født 1718, begravet 1.3.1800, 82 år gammel. Datter av ovennevnte Astrid Jakobsdatter Langeland og Jakob Akselsen Veisdal. Barn: 1. Jakob, døpt 1.1.1749, født på Veisdal, begravet 4.3.1753. 2. Ole, døpt 10.10.1751, født på Veisdal, begravet 28.12.1751. 3. Jakob, døpt 7.1.1753, født på Veisdal. Antakelig død som barn. 4. Berte, døpt 17.3.1754, død 4.5.1816. Gift 3.2.1786 m. enkemann Hans Ånensen på Husøyna i Rasvåg under Våge, senere under nedre Veisdal. Se under bnr. 18 og under gnr. 2, husmannsplasser på Husøy i Rasvåg. 5. Ole, døpt 20.3.1757, født på Veisdal. Konfirmert 1773 i Hidra. 6. Aksel, døpt 4.11.1759, født på Veisdal, begravet 27.5.1806. Gift 1. gang med Gunhild Larsdatter Veisdal. Gift 2. gang 26.2.1803 med Olene Pedersdatter Hestad. Se nedenfor. 7. Jakob, døpt 29.9.1762, født på Veisdal. Ole Olsen Veisdal hadde en bror, Erik Olsen, som bodde i Flekkefjord. Ole lånte 50 rd av ham ifølge pantebrev dat. 23.2., tl. 1.7.1756. Som pant satte han 4 1/5 engelsk jordedgods i nedre Veisdal. Pantebrevet ble avlyst ved kvittering dat. 16.10.1764, tl. 19.10.1765. Ole Olsen lånte deretter 60 rd av Didrik Sørensen Våge med pant i 1/2 hud jordegods i Veisdal. Pantebrevet ble dat. 16.10.1764, tl. 19.10.1765. Ole hadde da innløst 1 4/5 engelsk som svigerinnen Jamine Jakobsdatter, gift med Fredrik Kiddelsen Feda, hadde arvet etter foreldrene. Pantebrevet ble avlyst som innfridd ifølge kvittering tl. 23.6.1786. Som tidligere nevnt tok Ole konas mor, Astrid Jakobsdatter, i folge. Folgekontrakten ble dat. og tl. 25.6.1771. For folget skulle han overta 2 engelsk av hennes 6 engelsk jordegods i Veisdal. I tillegg skulle han leie de øvrige 4 engelsk mot en årlig leiesum på 2 rd. Han forpliktet seg også til å betale de påhvilende skatter og avgifter av jordegodset. Ole Olsen Veisdal var lagrettemann ved en ekstrarett i Rasvåg 16.12.1778. Saken gjaldt skipet «Mercurius» fra Amsterdam, som hadde kommet inn til Hidra med sjøskade. Ole Olsen og Johanne Jakobsdatter satte seg i folge til sønnen Aksel Olsen ved folgekontrakt dat. 18.6., tl. 9.10.1788. Aksel skulle årlig skaffe sine foreldre 4 tønner hevertkorn, 1 fjerding rug, 1 fjerding malt og 1 1/2 pund tobakk. Han skulle også yte fôr til «halvanden kiørs føde» samt til tre sauer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; 25.13.4. Jakob Akselsen Veisdal Født 1700, 6 år ifølge sjølegdrullen 1706, begravet 14.1.1731. Skifte 6.12.1730 og 19.12.1731. Sønn av ovennevnte Gjertrud Ånensdatter og Aksel Jakobsen Veisdal. Gift med Astrid Jakobsdatter Langeland, født 1691, begravet 2.3.1782, 91 år gammel. Datter av Johanne Hansdatter og Jakob Andersen Langeland. Se under gnr. 28, bnr. 2. Barn: 1. Johanne, født 1718, begravet 1.3.1800. Gift 1. gang 1.1.1743 med Jakob Stålesen Veisdal. Gift 2. gang 28.12.1747 med Ole Olsen Veisdal. Se nedenfor. 2. Aksel, f. 1723, 7 år gammel 1730. Skifte 31.1.1742. Ugift. 3. Gjertrud, skifte 31.1.1742. Ugift. 4. Jakob, føft 1729. Død før 1742. 5. Jamine, døpt 9.12.1730. Gift 15.3.1764 med Fredrik Kiddelsen øvre Feda fra Feda sogn (Kvinesdal). Ved avkall dat. og tl. 16.10.1764 bekreftet Fredrik Kiddelsen på vegne av kona at hun hadde fått utbetalt arven etter faren som døde ,for 34 år siden og broren Aksel som døde for 23 år siden, totalt 46 rd. Jakob mistet faren i ung alder. Mora ble gift på ny til Reppen i Nes (Flekkefjord) da Jakob var omkring ti år gammel. Ifølge den militære manntallsrullen 1718 bodde han hos søskenbarnet Jakob Rolfsen på nedre Veisdal (bnr. 2). Ifølge pantebrev dat. 4.11.1724, tl. 1.3.1725 lånte Jakob 80 rd av Kasper Pedersen Bukstad mot pant i 1 hud jordegods i nedre Veisdal. Jakob Akselsen var en av fire menn fra Hidra sogn som utferdiget likningen over ekstraskatt av strandsittere og husmenn i 1726. Jakob fikk skjøte på 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal dat. 20.6., tl. 27.6.1729. Jakob døde omkring 30 år gammel. Ved skiftet i 1730 nevnes blant annet følgende løsøre: to dusin sølvknapper festet i ei ullskjorte, tolv par sølvmaljer med snørebånd, et par sølvspenner og en dobbelt sølvhalsknapp. Av messing nevnes en gammel lysestake. Av jern nevnes blant annet en kakkelovn i stua taksert til 5 rd 2 ort, en del gryter, to skorer, åtte ljåer, to spader, to sigder og ei ildtang. Av treverk nevnes blant annet to bryggerkar, et standkar, en stor og fem mindre standtønner, to ølanker, to halvanker, ei kinne, tre ambere, en åtteærings båt med seil taksert til 6 rd, samt en seksærings båt med seil taksert til 2 rd 3 ort 4 sk. Av fiskeredskap nevnes sju makrellgarn. Av sengeklær nevnes ei hvit og blåstripete hodepute, et par strielaken og et sengeklede. Det var også en gammel bordduk av strie. Avdødes gangklær var ei brun trøye av klede med et par bukser, ei gammel mørkebrun trøye av klede med bukser, ei blå ullen skjorte av kirsey og en gammel hatt. Enkas gangklær var et sort skjørt av sars, ei sort trøye av sars, et grønt «raskis skiørt», et «brandgullfarvet» vadmelsskjørt, ei rød undertrøye av stemanet, ei gammel trøye av kartun og et rødt snøreliv. Av husdyr nevnes fem kyr, ei kvige, seks sauer, fire lam, tre geiter og en unggeit. Boet eide også ei utekvern med redskap taksert til 4 rd. Av jordegods eide boet 10 1/2 engelsk i nedre Veisdal som Jakob Ak-selsen dels hadde arvet, dels innløst av sine medarvinger. Enka hadde ingen bevis å fremvise for hjemmelen til dette jordegodset. Avdøde hadde som tidligere nevnt kjøpt 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal, og skjøtet på det jordegodset var nå levert til tinglysning. Kasper Pedersen Bukstad fremkom med et pantebrev dat. 4.11.1724 der Jakob Akselsen hadde lånt penger av ham mot pant i 1 hud (12 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Av det lånte beløpet hadde avdøde hvert år betalt 10 rd, samt renter for årene 1726-30. Det restet 30 rd av pantebeløpet. Hver engelsk jordegods ble taksert til 10 rd, så Kasper Bukstad fikk utlagt 3 engelsk jordegods som sikkerhet for gjelden. Enka beklaget seg over at hun var «megit svag af hendis nyelig ilagte Barselseng». Hun bad om at skiftebehandlingen ble utsatt inntil hun kunne fremvise brev på jordegodset. Av bort-skyldig gjeld nevnes bl.a. 2 rd til sogneprest Christen Bloch, samt 1 ort til sognedegnen «for Testamentet [liktalen] at skrive». Den 19.12.1731 ble skiftet tatt opp igjen til slutning. Det ble fremvist kvitteringer og bevis på at boet eide totalt 1 hud jordegods i nedre Veisdal. Brutto formue i løsøre var 58 rd 2 ort 2 sk, netto 42 rd 2 ort 12 sk. Som nevnt ovenfor hadde Jakob Akselsen og mora Gjertrud Ånensdatter hatt en årelang strid om Gjertruds folgeforpliktelser. Gjertrud innstevnet Jakobs enke Astrid Jakobsdatter til tinget 15.10.1732. Også denne gang gjaldt det folgekontrakten som Gjertud hadde inngått med sønnen Jakob den 26.6.1727. Gjertrud forklarte at hun og hennes nåværende mann var bosatt i Nes sogn. Hun hadde ikke hatt kjennskap til tidspunktet da skiftebehandlingen etter Jakob ble sluttet. Av den grunn hadde hun ikke fått anledning til å fremme kravet om folget ved skiftebehandlingen. Den saksøkte enka Astrid Jakobs-datter fremviste skiftet etter mannen. Lensmannen «erindrede sig at Citantjndens mand Peder Reppen var hos Astri Jacobsdatter mellem Registrering og Endelig schifte, men icke paa forretningerne». Dom i saken falt 17.10. Retten kunne ikke endre folgekontrakten som Gjertrud Ånensdatter hadde inngått med den avdøde sønnen. Gjertrud ble derfor tilkjent den mengde korn som hun ifølge kontrakten hadde krav på, 1/2 tønne årlig. Ved skiftet etter svigersønnen Jakob Stålesen i 1745 ble det opplyst at Astrid Jakobsdatter fortsatt brukte 1/2 hud (6 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Astrid satte seg i folge til datteren Johanne og svigersønnen Ole Olsen ifølge folgekontrakt dat. og tl. 25.6.1771. Ole Olsen skulle få overta 2 av hennes 6 engelsk jordegods mot å yte folget. I tillegg skulle han leie de øvrige 4 engelsk av Astrid mot en årlig leie på 2 rd.

Jakob + Astrid Jakobsdatter Langeland. Astrid ble født 1691; ble begravet 2 Mar 1782, Hidra, Vest-Agder, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bygdebok: Nedre Veisdal, Hidra, Vest-Agder, Norway; 25.13.4. Jakob Akselsen Veisdal Født 1700, 6 år ifølge sjølegdrullen 1706, begravet 14.1.1731. Skifte 6.12.1730 og 19.12.1731. Sønn av ovennevnte Gjertrud Ånensdatter og Aksel Jakobsen Veisdal. Gift med Astrid Jakobsdatter Langeland, født 1691, begravet 2.3.1782, 91 år gammel. Datter av Johanne Hansdatter og Jakob Andersen Langeland. Se under gnr. 28, bnr. 2. Barn: 1. Johanne, født 1718, begravet 1.3.1800. Gift 1. gang 1.1.1743 med Jakob Stålesen Veisdal. Gift 2. gang 28.12.1747 med Ole Olsen Veisdal. Se nedenfor. 2. Aksel, f. 1723, 7 år gammel 1730. Skifte 31.1.1742. Ugift. 3. Gjertrud, skifte 31.1.1742. Ugift. 4. Jakob, føft 1729. Død før 1742. 5. Jamine, døpt 9.12.1730. Gift 15.3.1764 med Fredrik Kiddelsen øvre Feda fra Feda sogn (Kvinesdal). Ved avkall dat. og tl. 16.10.1764 bekreftet Fredrik Kiddelsen på vegne av kona at hun hadde fått utbetalt arven etter faren som døde ,for 34 år siden og broren Aksel som døde for 23 år siden, totalt 46 rd. Jakob mistet faren i ung alder. Mora ble gift på ny til Reppen i Nes (Flekkefjord) da Jakob var omkring ti år gammel. Ifølge den militære manntallsrullen 1718 bodde han hos søskenbarnet Jakob Rolfsen på nedre Veisdal (bnr. 2). Ifølge pantebrev dat. 4.11.1724, tl. 1.3.1725 lånte Jakob 80 rd av Kasper Pedersen Bukstad mot pant i 1 hud jordegods i nedre Veisdal. Jakob Akselsen var en av fire menn fra Hidra sogn som utferdiget likningen over ekstraskatt av strandsittere og husmenn i 1726. Jakob fikk skjøte på 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal dat. 20.6., tl. 27.6.1729. Jakob døde omkring 30 år gammel. Ved skiftet i 1730 nevnes blant annet følgende løsøre: to dusin sølvknapper festet i ei ullskjorte, tolv par sølvmaljer med snørebånd, et par sølvspenner og en dobbelt sølvhalsknapp. Av messing nevnes en gammel lysestake. Av jern nevnes blant annet en kakkelovn i stua taksert til 5 rd 2 ort, en del gryter, to skorer, åtte ljåer, to spader, to sigder og ei ildtang. Av treverk nevnes blant annet to bryggerkar, et standkar, en stor og fem mindre standtønner, to ølanker, to halvanker, ei kinne, tre ambere, en åtteærings båt med seil taksert til 6 rd, samt en seksærings båt med seil taksert til 2 rd 3 ort 4 sk. Av fiskeredskap nevnes sju makrellgarn. Av sengeklær nevnes ei hvit og blåstripete hodepute, et par strielaken og et sengeklede. Det var også en gammel bordduk av strie. Avdødes gangklær var ei brun trøye av klede med et par bukser, ei gammel mørkebrun trøye av klede med bukser, ei blå ullen skjorte av kirsey og en gammel hatt. Enkas gangklær var et sort skjørt av sars, ei sort trøye av sars, et grønt «raskis skiørt», et «brandgullfarvet» vadmelsskjørt, ei rød undertrøye av stemanet, ei gammel trøye av kartun og et rødt snøreliv. Av husdyr nevnes fem kyr, ei kvige, seks sauer, fire lam, tre geiter og en unggeit. Boet eide også ei utekvern med redskap taksert til 4 rd. Av jordegods eide boet 10 1/2 engelsk i nedre Veisdal som Jakob Ak-selsen dels hadde arvet, dels innløst av sine medarvinger. Enka hadde ingen bevis å fremvise for hjemmelen til dette jordegodset. Avdøde hadde som tidligere nevnt kjøpt 1 1/2 engelsk av Hidra kirkes jordegods i nedre Veisdal, og skjøtet på det jordegodset var nå levert til tinglysning. Kasper Pedersen Bukstad fremkom med et pantebrev dat. 4.11.1724 der Jakob Akselsen hadde lånt penger av ham mot pant i 1 hud (12 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Av det lånte beløpet hadde avdøde hvert år betalt 10 rd, samt renter for årene 1726-30. Det restet 30 rd av pantebeløpet. Hver engelsk jordegods ble taksert til 10 rd, så Kasper Bukstad fikk utlagt 3 engelsk jordegods som sikkerhet for gjelden. Enka beklaget seg over at hun var «megit svag af hendis nyelig ilagte Barselseng». Hun bad om at skiftebehandlingen ble utsatt inntil hun kunne fremvise brev på jordegodset. Av bort-skyldig gjeld nevnes bl.a. 2 rd til sogneprest Christen Bloch, samt 1 ort til sognedegnen «for Testamentet [liktalen] at skrive». Den 19.12.1731 ble skiftet tatt opp igjen til slutning. Det ble fremvist kvitteringer og bevis på at boet eide totalt 1 hud jordegods i nedre Veisdal. Brutto formue i løsøre var 58 rd 2 ort 2 sk, netto 42 rd 2 ort 12 sk. Som nevnt ovenfor hadde Jakob Akselsen og mora Gjertrud Ånensdatter hatt en årelang strid om Gjertruds folgeforpliktelser. Gjertrud innstevnet Jakobs enke Astrid Jakobsdatter til tinget 15.10.1732. Også denne gang gjaldt det folgekontrakten som Gjertud hadde inngått med sønnen Jakob den 26.6.1727. Gjertrud forklarte at hun og hennes nåværende mann var bosatt i Nes sogn. Hun hadde ikke hatt kjennskap til tidspunktet da skiftebehandlingen etter Jakob ble sluttet. Av den grunn hadde hun ikke fått anledning til å fremme kravet om folget ved skiftebehandlingen. Den saksøkte enka Astrid Jakobs-datter fremviste skiftet etter mannen. Lensmannen «erindrede sig at Citantjndens mand Peder Reppen var hos Astri Jacobsdatter mellem Registrering og Endelig schifte, men icke paa forretningerne». Dom i saken falt 17.10. Retten kunne ikke endre folgekontrakten som Gjertrud Ånensdatter hadde inngått med den avdøde sønnen. Gjertrud ble derfor tilkjent den mengde korn som hun ifølge kontrakten hadde krav på, 1/2 tønne årlig. Ved skiftet etter svigersønnen Jakob Stålesen i 1745 ble det opplyst at Astrid Jakobsdatter fortsatt brukte 1/2 hud (6 engelsk) jordegods i nedre Veisdal. Astrid satte seg i folge til datteren Johanne og svigersønnen Ole Olsen ifølge folgekontrakt dat. og tl. 25.6.1771. Ole Olsen skulle få overta 2 av hennes 6 engelsk jordegods mot å yte folget. I tillegg skulle han leie de øvrige 4 engelsk av Astrid mot en årlig leie på 2 rd.